Kategoriarkiv: Salmebloggeren

Det skal komme en dag

Publisert av

Det skal komme en dag.

Sangen Det skal komme en dag er en gammel sang som mange er glad i. Vi finner den på nettet og sangen er sitert på en rekke chattesider og også i mange menighetsblad. Dette er tydeligvis en sang som både griper og engasjerer mange folk rundt om i landet. Sangen er oversatt til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2016.

Vi siterer strofe en (LeH):

Det skal koma ein dag,
da all smerte vil bli gløymt.
Inga toresky meir,
inga tårer der me ser.
Alt er fred og evig vår,
i det land der gleda rår.
For ein underfull dag det vil bli.

Teksten er skrevet av den amerikanske sangforfatteren og gospelsangeren Jim Hill. Den ble oversatt til norsk av Kjell Andersen med tittelen Det skal komme en dag. Sangen med koret Hvilken underfull dag ble ellers spilt inn i Norge av Kjell og Odd i 1960 og den finnes også på en DVD av Bill Gaither fra 2003.

Vi siterer koret (LeH):

For ein dag det skal bli,
når eg min Jesus skal sjå.
Når for hans fot eg knelar ned,
som ein gong døyde i min stad.
Når han tek meg ved sin hand,
og leiar meg til løftets land.
For ein underfull dag det vil bli.

Jim Hill forteller at han skrev sangen til sin syke svigermor. På den tiden hadde han ikke vært kristen så veldig lenge. Men en dag han reiste hjem fra arbeid, spurte han Gud hvorfor dette måtte skje med hans kones mor. Og så begynte ordene å fylle tankene hans, men han hadde ikke noe å skrive de ned på. Da han kom hjem og gikk ut av bilen, fant han et gammelt stykke med papp. Han plukket det opp og skrev ned teksten til What A Day That Will Be. Den første personen som Jim Hill sang den for, var til hans hjertesyke svigermor. Siden da har hymnen vært til oppmuntring for utallige mange mennesker.

Vi siterer strofe to (LeH):

Slutt er sorg og besvær,
inga bør boren der.
Ikkje sjukdom og naud,
ingen skiljas skal ved død.
Og for evig skal me bu,
hos han som bygde frelsas bru.
For ein underfull dag det vil bli.

Også på norsk jord finner vi vitnesbyrd om hvordan sangen har vært til trøst og velsignelse for mange. En familie forteller om at de hadde mistet sønnen i en bilulykke. Senere den våren, fikk de høre sangen Det skal komme en dag. De fikk den tilsendt på en video. Familien fikk sangen til oppmuntring i en vanskelig tid. Det skulle vise seg å bli til stor velsignelse og glede for familien. De kom til å kjøpe flere videoer og DVD-er med sanger etter hvert. Og denne sangen og musikken med et kristent innhold ga familien mye og lettet sorgen og savnet i mange av de påfølgende årene. Det er ikke over med dette livet. En dag er det gamle borte. ALt er blitt nytt.

Vi siterer strofe tre (LeH):

For den heilage Gud,
knelar Lammets vakre brur.
Utan lyte og plett,
i si rettferd er ho kledd.
Djupt i gløymsla sitt hav,
deira synder fekk si grav.
Er din synd sletta ut kjære ven.

Kilder:

Hymns with a Message
Menighetsblad for Kvinesdal

Nærmere deg min Gud

Publisert av
Svar

Nærmere deg, min Gud.

Dette er en kjent salme skrevet av Sarah Adams i 1840. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 468 med fem strofer. Salmen står plassert under temaet «Trengsel og trøst». På engelsk heter salmen Nearer, my God, to Thee og den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1876 og av Gustav Jensen i 1915.

Vi siterer den første strofen (NoS):

Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg,
om det et kors enn er
som løfter meg!
Synes meg veien trang,
er det dog all min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Det er en salme som trolig kan synges av alle. Dehlin kaller salmen for «bønnesalmen som forener». Det er en salme som ofte benyttes i begravelser, men den kan like godt stå som et monument og motto over vårt liv. Jeg vil høre Gud til i alle livets situasjoner: «Synes meg veien trang / er det dog all min sang / Nærmere deg, min Gud / nærmere deg!» Sangen kan løfte sinnet og gjøre vandringen lettere når jeg møter motganger i livet. Men det er kanskje lett å glemme at Herren også legger byrder på oss som vi må bære. Livet i Gud er ikke bare lovsang hele tiden. Jesus taler klart om at vi må ta vårt kors opp og følge ham. Det er bakgrunnen for første del av strofen: «Nærmere deg, min Gud / nærmere deg / om det et kors enn er / som løfter meg!»

Vi siterer strofe to (NoS):

Vandrer jeg viden om,
solen går ned,
mørkt blir det, kun en sten
å hvile ved.
I nattens dyp til meg
finner du, Gud, din vei.
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Salmen bygger på et avsnitt fra 1. Mos 28, 10-19 i Bibelen. Jakob var på flukt fra sin bror Esau. Forkledd som Esau hadde han lurt Isak og blitt velsignet av faren i stedet for Esau. Da dette gikk opp for Esau, ble han naturlig nok sint. Esau var eldst og Jakob hadde tatt førstefødselsretten fra ham. Nå måtte Jakob flykte for Esau ville drepe ham. Faren sendte Jakob til Mesopotamia for at han kunne finne seg en kone der. Isak likte ikke «de kanaaneiske kvinnene», står det. Han kom i tjeneste hos slektningen sin, Laban, som også var en luring. Hos ham måtte Jakob først gå syv år i tjeneste for Lea og så syv nye år for Rakel som han egentlig ville ha. På veien hit er det at han slår leir ved byen Lus. Hans eneste hodepute var en sten. Men det er her at Gud møter ham i en drøm.

Strofe tre går slik (NoS):

Stigen jeg skuer reist
mot himlen opp.
Englene ferdes der
til høyest topp.
Nåde er all din vei,
oppad den fører meg,
nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Vi siterer fra 1. Mos 28, 10-19:

«Jakob drog fra Be’er-Sjeba og gav seg på veien til Karan. Da solen var gått ned, kom han til et sted hvor han slo seg til for natten. Han tok en av steinene der på stedet, la den bak hodet og la seg til å sove. Da hadde Jakob en drøm. Han så en stige som var reist på jorden og nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den. Da stod Herren foran ham og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger i, vil jeg gi deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovt deg.» Da Jakob våknet av søvnen, sa han: «Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke!» Da ble han grepet av frykt og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Her er Guds hus, her er himmelens port.» Morgenen etter stod Jakob tidlig opp. Han tok den steinen han hadde hatt bak hodet, reiste den som en minnestein og helte olje over den. Han gav stedet navnet Betel. Før hette byen Lus.»

I drømmen så Jakob en stige som var reist opp mot himmelen. Englene gikk opp og ned på denne stigen. Det er en drøm om velsignelse. Og mange har også blitt velsignet av salmen som bygger på denne beretningen i Bibelen. Det er sagt at salmen Nearer, My God, to Thee er den største hymnen som noen gang er skrevet av en kvinne.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Derfor med våkent sinn,
fullt av din pris,
bygger et Betel jeg
på Jakobs vis.
Alter blir stenen meg,
pilgrimen takker deg:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Salmen er kjent som Titanic-salmen. Nearer my God, to Thee ble spilt på dekket av Titanic 15. april 1912 før skipet gikk under. Det blir fortalt at lederen for skipsbandet hadde et ønske for sin egen begravelse. Han ville at de skulle spille salmen Nærmere deg, min Gud. Wallace Hartley gikk ned med skipet i likhet med samtlige av musikerne om bord. En av dem ble funnet død med fiolinen sin i hånden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Evige Gud, til deg
lengter min sjel.
Herre, du alltid er
min lodd og del.
Tung eller lett min gang,
alltid det blir min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Dette er siste strofen i salmen skrevet av den engelske poeten og salmedikteren Sarah F. Adams. Hun ble født i Essex i England 22. februar 1805 og døde i Middelsex, England, 14. august 1848, bare 43 år gammel. Hun var datter av den engelske journalisten og politikeren Benjamin Flower. Hun giftet seg i 1834 med William Bridges Adams og hennes fulle navn er Sarah Fuller Flower Adams. Sarah drømte om å bli skuespiller, men dårlig helse satte en stopper for videre karriere. I stedet begynte hun å skrive og hennes arbeider omfatter, i tillegg til en rekke artikler i magasiner, et verk om de tidligste kristne martyrer. Det finnes i alt tretten salmer etter henne. Sarah Adams døde av tuberkulose etter å ha pleiet sin eldre søster Eliza, som døde av samme sykdom.

Vi siterer strofe seks (engelsk):

There in my Father’s home,
safe and at rest,
There in my Savior’s love,
perfectly blest;
Age after age to be,
nearer my God to Thee.
Nearer, my God, to Thee,
Nearer to Thee!

Flere har kritisert Sarah Adams for at hun ikke skriver om frelsen i Kristus. Men det er nok mange andre salmer som også vektlegger den første trosartikkelen. Det er likevel liten tvil om at dette er en salme som griper mange. Den blir på en måte både en salme om livet og om døden. Gud er uendelig fjern i sin guddommelighet. Men på grunn av Jesu soning av våre synder, er han oss nær i sin nåde og omsorg. Det har også Edvard H. Bickersteth fått frem i strofe seks som er skrevet senere og som ofte siteres på engelsk. Verset er bearbeidet og delvis fritt oversatt fra engelsk av Salmebloggeren (LeH) i 2008.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Der i min Faders favn,
trygt jeg får bo.
Der i min Frelsers navn,
kjøpt med hans blod.
Synger en evig sang,
toner med himmelsk klang.
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Harald S. Dehlin (1960), s. 77-82
Tobias Salmelid (1997), s. 9 og s. 298
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 8, 11, bd 2, sp 545-546

Sarah Fuller Flower Adams på Wikipedia
Sarah Fuller Flower Adams på Cyberhymnal

Salig er det folk som vet hva jubel er

Publisert av

Salig er det folk som vet hva jubel er.

Sangen ble skrevet av Allan Törnberg sommeren 1932 og er en av de aller første sangene han har skrevet. Vi finner sangen i 1986 års psalmbok som nummer 668 og den er en av Allan Törnbergs mest sunge salmer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Salig er det folk som vet ha jubel er,
og som har alle kilder i sin Gud.
De har alt fått en forsmak utav himlen her,
Og fra den skaren høres lovsangsbud.

Sangen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011. Men salmen står også sitert på svensk på nettsiden livskallan. Den er ellers oversatt til tysk som Wohl dem Volk, das hier von Herzen jauchzen kann.

Vi siterer refrenget (LeH):

Guds barn de har det salig allerede her
Men enda bedre skal det vel bli der
For hva vi smakte her
En dråpe bare er
Av saligheten over der.

Tittelen på salmen finner vi igjen i Salmenes Bok i Bibelen: «Salig er det folket som kan rope av jubel. De vandrer i lyset fra ditt ansikt, Herre. Hele dagen jubler de over ditt navn, de triumferer ved din rettferd. Du er deres styrke og prakt, ved din godvilje får vi kraft. Vårt skjold tilhører Herren, vår konge tilhører Israels Hellige«. (Salme 89, 16-19). I eldre utgaver av Bibelen på norsk finner vi Salme 89, 16 gjengitt slik: «Salig er det folk som kjenner hyllingsropet og vandrer i ditt åsyns lys, Herre» (1978) og «Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.

Vi siterer strofe to (LeH):

Verdens gledeskilder ofte her går tom
De er tomhet, mørke og bedrag
Ved frelsesfrydens kilder er det alltid rom
De flømmer like herlig dag for dag.

Allan Törnberg forteller selv om hvordan sangen ble til. Et par år etter at han ble frelst kom han tilbake til Borås hvor han hadde jobbet som bankmann. Mens han sto og ventet på en annen predikant, blir plutselig hans hjerte fylt av sang. En melodi tar form og etter hvert kommer det også en tekst. Han har ikke med seg noe papir, men skriver sangen ned på baksiden av en konvolutt. Og da han kommer hjem, setter han seg ved flygelet og fullfører sangen. Den ble sunget på pinsemenighetens møte allerede samme kveld og mange ble grepet av det enkle, men glade budskapet i denne sangen. ”Det er min frelste sjels lovsang til Gud for hans uforskyldte nåde mot mitt liv”, beretter Allan Törnberg selv i artikkelen Från mörker till ljus.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Vi har funnet det som verden ei er gitt
Det synger i vårt bryst halleluja
Du spør, min kjære venn, om dette kan bli ditt
Da svarer jeg med fryd på Golgata.

Kilder:

Bibelen

Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (I965), bd. 2, sp. 1077-1078

Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia

Å nåde underfull og stor

Publisert av
2

Å nåde underfull og stor.

Salmen Å nåde underfull og stor ble skrevet av den engelske presten og sangforfatteren John Newton i 1779. Den heter egentlig Amazing Grace og er en av de mest populære engelske hymnene vi har. Amazing Grace er også kjent på norsk som Kom, kom og hør et gledens ord og på svensk som Oändlig nåd mig Herren gav. På tysk har salmen Amazing Grace tittelen O Gnade Gottes, wunderbar. Vi finner ellers salmen på nynorsk og engelsk i Norsk Salmebok fra 2013 som nummer 342 med seks strofer. Vers 1-2 og 4 er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2015 på bakgrunn av nynorskversjonen fra 1966.

Vi siterer strofe en (NoS):

Amazing grace! How sweet the sound
that saved a wretch like me!
I once was lost, but now I’am found,
was blind, but now I see.

Under de svartes frihetskamp i 1960-årene var salmen sentral og den synges ofte i baptistkirker i USA. Det er også laget en film med bakgrunn i denne salmen. Trolig er anvendelsen av salmen Amazing Grace større enn det vi har oversikt over her. Men den kan synges som en religiøs hymne både i begravelser, julegudstjenester og i økumeniske sammenhenger. Teksten er oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim og til svensk av Anders Frostenson.

Vi siterer strofe to (NoS):

Twas grace that taught my heart to fear,
and grace my fears relieved.
How precious did that grace appear
the hour I first believed!

Den engelske originalen er noe mer dramatisk i uttrykket enn vår norske oversettelse. Trygve Bjerkrheim har gjort salmen mer generell og sangbar for den store hop av frelste sjeler som kanskje ikke har lidd skipbrudd på livet sitt på samme måten som John Newton. Sangeren beskriver vel seg selv nærmest som et dypt ulykkelig menneske.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Through many dangers, toils and snares,
I have already come;
This grace has brought me safe thus far,
and grace will lead me home.

Salmen bygger blant annet på Bibelordet fra Joh 9, 25: ”Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men én ting vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.” Hele kapittel 9 hos Johannes handler om den blindfødte. Det er sjelden en underberetning i Bibelen får så stor plass. Mannen var blind ifra fødselen og livberget seg ved tigging. En dag møtte disiplene denne mannen og de sa til Jesus: ”Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind? Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.” (Joh 9, 2 – 3).

Vi siterer strofe fire (NoS):

The Lord has promised good to me:
His word my hope secures.
He will my shield and portion be
as long as life endures.

Det vanlige synet på den tiden, var en sykdom hadde sin bakgrunn i synd. Naturlig nok ble det en ekstra byrde å bære både for den syke gutten og foreldrene hans. Sykdommen var altså en straff for synd. Men Jesus avviser denne teorien. Verken gutten eller foreldrene har gjort noe galt som Gud straffer med blindhet. Det er nok våre kår her på denne jorden. Sykdom hører livet til. Men den blinde fikk møte Jesus. Nå kunne han plutselig se og han ble frelst. Derfor taler hele kapittel 9 om helbredelsen, frelsen og saligheten. Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham, sier Jesus. Men det må åpenbares. Ut fra syndens menneske er vi åndelig blinde.

Vi siterer strofe fem (NoS):

And when this flesh and heart shall fail,
and mortal life shall cease,
I shall possess within the veil
a life of joy and peace.

Likesom den blinde mannen en dag kom til Jesus og ble frelst, slik møtte også John Newton Jesus en dag. Livet hans ble aldri det samme etter dette. Newton hadde vært sjøkaptein og slavehandler. Han hadde gjort store forretninger på menneskehandel. Moren døde i tuberkulose da gutten var seks år gammel og faren tok med seg gutten til sjøs da han var elleve år gammel. Faren hadde planlagt at John Newton skulle overta som slavedriver på en sukkerplantasje i Jamaica. Det ble ikke noe av. Men for å gjøre en lang historie kort. Han ble til slutt en tjener av en slavedriver i Sierra Leone. Tidlig på året 1748 ble han funnet av en sjøkaptein og reddet.

Vi siterer strofe seks (NoS):

When we’ve been there ten thousand years,
bright shining as the sun,
we’ve no less days to sing God’s praise
than when we first begun.

Men reisen tilbake til England bød på problemer. Han gikk om bord på slavehandelsfartøyet Greyhound, men skipet kom ut i en voldsom storm. Newton våknet midt på natten og skipet tok allerede inn vann. Han ropte til Gud om nåde og leste Fadervår. Begivenheten er senere markert som begynnelsen på et nytt liv. Newton feiret alltid dagen 21. mars og den markerte også at han sluttet med verdslig liv, gambling og drikking. Han glemte nok ikke dette så lett.

Vi siterer strofe en på norsk (LeH):

Å nåde underfull og stor
som fant meg i min synd.
Jeg fattig var, men ved Guds ord
eg ser som før var blind.

Allerede før Newton kom hjem til England begynte han å lese Bibelen og annen religiøs litteratur. Skipet måtte settes i stand etter ødeleggelsene, men selv var John Newton reddet. Livet hans ble som en symbolsk seilas gjennom storm og brenninger. Gud hadde ført ham vel gjennom mange farer, slit og snarer. Nåden hadde ført ham trygt frem så langt og Gud ville også lede ham hjem.

Vi siterer strofe to på norsk (LeH):

Guds nåde tok den angsten bort
som synden hadde skapt.
Hvor det var godt, hvor det var stort
for meg som var fortapt.

Men det ble nok ikke så lett helt å bryte med det gamle livet. Newton fortsatte med slavehandelen. Men han fikk også oppleve mye sykdom. To ganger ble han sterkt angrepet av voldsom feber og alvorlig sykdom og i 1754 ser det ut som han helt overgir seg i Herrens hånd. Denne kapitulasjonen beskriver han senere som sin virkelige omvendelse. Newton angrer sine synder og oppgir sitt gamle arbeid som slavehandler. Han studerer til prest og 17. juni 1764 blir han ordinert til anglikansk prest. John Newton er kjent for å ha skrevet en rekke salmer, men Amazing Grace er vel den han er mest kjent for siden den delvis også er selvbiografisk. John Newton døde 21. desember 1807, 82 år gammel.

Vi siterer strofe tre på norsk (LeH):

Jeg glemmer aldri første gang
da jeg fikk vende om.
Da brøt den frem, den nye sang
da jeg til troen kom.

Kilder:

Bibelen (2011)

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (2013)

John Newton: Amazing Grace
Engelsk Wikipedia: Amzing Grace
Tysk Wikipedia: Amazing Grace
Svensk Wikipedia: Amazing Grace
Cyberhymnal: John Newton

Jeg er i Herrens hender

Sitat

Publisert av
Svar

Eg er i Herrens hender.

Salmen er skrevet av presten Erling Tobiassen i 1932 og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 497. Tittelen på bokmålssalmen er Jeg er i Herrens hender. Den hører med blant våre mest kjente og kjære bedehussanger og er representert både i Sangboken (1962) og i Sangboken (1983). Salmen er på fire strofer, men er fremdeles beskyttet for sitat på bokmål. Salmeteksten ble fritt oversatt og bearbeidet fra bokmål til nynorsk av Salmebloggeren i 2012. Teksten ble videre revidert i 2018 og 2019.

Vi siterer strofe en (LeH):

Eg er i Herrens hender
når morgonsola renn.
Til Gud mi bøn eg vender
ditt ord du til meg send.
Kva eg i dag må bera
av angest og av sorg
eg under alt får vera
i nådens trygge borg.

Det er en enkel og stilren salme som følger et klassisk mønster for oppbygning og metrikk. Temaet er Guds omsorg og det understrekes med verselinjen «Eg er i Herrens hender» som gjentas i alle de fire strofene. I den første strofen er det morgenen som står i fokus. Kraften til vandringen gjennom dagen henter han gjennom bønnen og Guds Ord. Ingen vet hva dagen bringer med seg, men når alt er lagt i Herrens hånd, er salmisten trygg.

Erling Tobiassen er født i Kristiansand i 1893 og tok sin teologiske embetseksamen 1918. Sitt første virke fikk han som sekretær i Norges Kristelige Studentbevegelse fra 1919-1922. Norske Studenters Kristelige Forbund ble stiftet allerede i 1899 som en sammenslutning av fem kristelige eller misjonsrelaterte studentorganisasjoner. Men i 1909 ble Norges Kristelige Studentbevegelse stiftet som en overbyggende nasjonal organisasjon.

Vi siterer strofe to (LeH):

Eg er i Herrens hender
kva enn som med meg skjer,
når hjarta uro kjenner
og augo vonfullt ler.
Om enn eg ofte vandrar
på mørk og vanskleg veg,
frå himlens høge salar
hans auga fylgjer meg.

Organisasjonen ble splittet i 1924 da studenter som tilhørte en mer dogmatisk konservativ retning dannet Norges Kristelige Student- og Gymnasiastlag. Organisasjonen har hovedkontor i Oslo, og er bygget opp med lokallag på universitets- og høyskolesteder over hele landet. NSF er organisert som medlem av World Student Christian Federation.

I årene fra 1923 til 1936 var Erling Tobiassen sokneprest i Ådal og det er i det første året her at salmen trolig ble skrevet. Etter sitt sogneprestembete i Ådal, ble Tobiassen residerende kapellan i Tønsberg frem til 1946, da han tok over som residerende kapellan i Frogner menighet. I 1952 ble han utnevnt til Domprost i Tønsberg.

Hovedbudskapet i salmen er at Herren går med i alle dager. Når Guds ansikt blir skjult, betyr det ikke at den troende er forlatt av Gud. Det er i vårt hjerte at det skifter. «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge», leser vi i Jak 1, 17. (Bibelen 1930).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Eg er i Herrens hender
når sol går ned i vest.
Gud nådelys meg sender
han vera vil min gjest.
Når eg om natt må fara
han styra vil mitt steg
Guds allmakt vil meg vara
i mørkret visa veg.

Flytter vi oss til den tredje strofen, ser vi at når solen går ned og dagen dør i vest, så er Gud også med når det går mot kveld. Ingen dager er jeg alene. Gud møter meg med sitt ord hver morgen og når jeg har bedt min kveldsbønn, setter han også i originalen englevakt ved mitt leie. Vi lærte det som barn, men vi skal også få tro det som voksne. Gud beskytter den troende med engler. (Hebr. 1, 14).

I senere tid ser vi at også H.K.H. kronprinsesse Mette Marit har funnet trøst og oppmuntring i denne salmen. Den ble sunget under hennes fars begravelse og selv bruker hun salmen bevisst når hun er ute og reiser. Om salmen uttaler hun følgende: «Det er en salme å hvile i. Den er ofte med når jeg er ute og reiser med fly og jeg trenger og roe meg.»

Vi siterer strofe fire (LeH):

Eg er i Herrens hender,
når siste bod meg når,
og ljoset stille brenner,
frå han eg helsing får.
Din stav gjev kraft i tide,
og kjem med trøyst i sinn,
og gløymt er all mi kvide,
på veg til himlen inn.

Siste og fjerde strofen handler om livskvelden. Det er ikke få salmer som gjør nettopp det. Målet for vandringen på denne jorden, er Guds evige rike. Det fortelles at sangen ble skrevet ut fra en setning ved en dødsseng. Erling Tobiassen sin svigerfar var syk og lå for døden. På en av de siste dagene før han døde hadde han sagt følgende: «Jeg er i Herrens hender». Dagen før begravelsen satte Erling Tobiassen seg ned og skrev denne salmen som trolig har vært til trøst og hjelp for mange. Salmen Jeg er i Herrens hender er også oversatt til dansk i 1989 og finnes representert i Dansk Salmebog. Den er ellers oversatt til svensk med tittelen Jag är i Herrens händer og til sørsamisk som Jupmelen gieten nuelesne (NoS 2013).

Kilder:

Bibelen (1930)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1062-1063

Salmen på YouTube

Low in the grave he lay

Publisert av
Svar

Jesus i graven lå.

Dette er en sang som var meget populær før i tiden. Dessverre finner vi den ikke i våre norske sangbøker lengre. Men Aanestad oppgir den med denne tittelen på norsk. Den er trolig kommet til Norge fra Danmark. Vi finner den i danske Hjemlandstoner som nummer 209 med tre strofer. Sangen er delvis oversatt og gjendiktet fra dansk og engelsk (koret) til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2014.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jesus i graven lå,
Jesus, min Frelser.
Dagen han ventet på,
Jesus, min Herre.

Sangen er skrevet av den amerikanske baptistpresten Robert Lowry, trolig i 1874. Den engelske tittelen er Low in the grave He lay. Melodien er også ved Robert Lowry samme år. Den har fått tittelen Christ Arose. Teksten på engelsk går slik: «Low in the grave He lay / Jesus, my Savior / Waiting the coming day / Jesus, my Lord!»

Vi siterer strofe to (LeH):

Segl var for graven satt,
Jesus, min Frelser.
Vakt både dag og natt,
Jesus, min Herre.

Robert Lowry har skrevet en rekke tekster og satt melodi til mange av dem selv. Mange av sangene til Robert Lowry er enkle, men trossterke. Flere av dem er skrevet spesielt for barn. Sangen Jesus i graven lå er for øvrig også oversatt til tysk og russisk.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Døden beseiret han,
Jesus, min Frelser.
Intet ham binde kan,
Jesus, min Herre.

Sangen har også et refreng som på engelsk går slik: «Up from the grave He arose / With a mighty triumph o’er His foes / He arose a Victor from the dark domain / And He lives forever, with His saints to reign / He arose! He arose / Hallelujah! Christ arose!»

Vi siterer koret (LeH):

Men Jesus fra grav sto opp,
ingen kraft kunne holde hans kropp.
Han sto opp og beseiret all mørkets makt,
og han lever for alltid, styrer med prakt.
Han sto opp! Han sto opp!
Halleluja! Han sto opp!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Tobias Salmelid (1997), s. 258
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 287-288

Robert Lowry på Wikipedia
Robert Lowry på CyberHymnal

Salmen på engelsk

Langt bortom himlens skyer

Publisert av
Svar

Langt bortom himlens skyer.

Dette er en kjent salme skrevet av Augusta Charlotta Lönborg i 1895. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 386 og i Sangboken som nummer 583. På svensk heter salmen Långt bortom rymder vida. Augusta Charlotta Lönborg har skrevet en rekke sanger som hun publiserte i søndagsskolebladet Barnavännen. Langt bortom rømd som blånar hører til hennes aller mest kjente salmer. Salmen er oversatt til nynorsk av Nils Lavik i 1939 og til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Langt bortom himlens skyer,
lengre enn soler går,
høyre enn stjerner tindrer,
den bedenes sukker når!
Ånden fra denne verden
løfter sitt vingepar,
banker på himmelporten
og søker sitt hjem, sin far.

Salmen handler om bønn og bygger blant annet på Jesus ord i Matt 7, 7-8: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.» Det knyttes sterke løfter til en bønn i Jesus navn: Be så skal dere få. Og så sammenligner Jesus bønnen med en sønn som ber om brød: «Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!«. I salmen er bønnens makt knyttet sammen med vakre naturskildringer: «Langt bortom himlens skyer / lengre enn soler går / høyre enn stjerner tindrer / den bedenes sukker når!»

Vi siterer strofe to (LeH):

Trang er all verden vide,
hjelpløs hver jordisk venn.
Sjelen har ro og feste
alene i himmelen.
Mørkeste natt skal lysne,
bitreste kval få ro,
lær du deg blott å vandre
på bønnenes himmelbro.

Augusta Charlotta Lönborg skriver om det som virkelig har verdi her i livet. Den barnlige bønnen når helt til himmelens port. Avstand og tid betyr ikke noe. Det er makt i de foldede hender, synger vi i en annen sang om bønn. Vi er rike som har en far å gå til hvor sjelen vår kan finne ro og feste: «Anden från stoftets världar / lyfter sitt vingepar / klappar på himlaporten / och söker sitt hem, sin Far», heter i den svenske teksten.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Ringeste barn som beder
lever i Gud så trygt,
makter langt mer enn kjemper
som sterkeste borg har bygt.
Måtte vi aldri glemme,
hvor vi i verden går,
at til Guds eget hjerte
den bedenes sukker når.

Kilder:

Bibelen (2011)

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 265
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 314-315
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 98

Augusta Charlotta Lönborg på Wikipedia

Langt bortom rømd som blånar
Långt bortom rymder vida

Bare et skritt til Jesus

Publisert av
Svar

Bare et skritt til Jesus.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1873 og melodien er ved W. Howard Doane fra 1873. Vi finner sangen i Frelsesarmeens sangbok (FaS) fra 1948 som nummer 4 med tre strofer. Det er ikke angitt noe navn på oversetter. Originalen har ellers fire strofer og den engelske tittelen er Only a step to Jesus. Salmebloggeren (LeH) har oversatt siste strofen til norsk i 2012.

Vi siterer strofe en (FaS):

Bare et skritt til Jesus,
Å, hvorfor venter du?
Kom og bekjenn din brøde,
Han frelse vil just nu.

Ira D. Sankey skriver litt om denne sangen. Redaktøren av et religiøst tidsskrift sendte ham følgende historie som hendte da han holdt møter i en liten by: «En kveld var en av landets mer fremtredende menn i byen. Han var selv ikke noen kristen. Men etter å ha hørt den vakre sangen, gikk han inn på møtet noen minutter for å lytte til en eller to sanger. Han hørte bare én sang og så gikk han igjen, men denne sangen fulgte ham. Det var Only a step to Jesus. Then why not take it now? Ordene ble hos ham og ble gjentatt igjen og igjen. De kom tilbake til ham neste dag, og vekket ham opp. Til slutt førte det også til omvendelse og en lykkelig overgivelse. Mange gråt da han delte sin erfaring med kirken.» (Sankey, s. 212).

Vi siterer koret (FaS):

Bare et skritt, bare et skritt,
Kom, han venter nu.
Kom og bekjenn din brøde,
Og du velsignet bliver,
Fritt han deg frelse giver,-
Å hvorfor venter du?

Vi vet ikke om mange som har gjørt noen dyptgående analyse av sangene til Fanny Crosby. Kanskje virker det store antallet sanger litt avskrekkende på mange. Det kan også være at noen synes det er litt urettferdig å vurdere en som er blind opp mot andre seende kristne forfattere. Men noen synspunkter finner vi i de forskjellige kildene. Fred Sanders skriver i artikkelen Fanny Crosby: Beheld the Wondrous Love om fem kjennetegn eller tema ved Fanny Crosbys diktning. Nesten alle sangene hennes handler om et av disse tema: Frelsen, innvielsen, tjenesten, himmelen og sangen.

Vi siterer strofe to (FaS):

Bare et skritt til Jesus,
Blott tro, og du får liv.
Nådig han alt tilgiver,
Ditt hjerte nu ham giv!

Det må være overgivelsen eller innvielsen (consecration) som danner bakgrunnen for denne sangen. Hvordan sangen ble til, vet vi ikke. Men det er noe viktig som ligger Fanny Crosbys hjerte og som hun må å få sagt i denne sangen. Ta imot Jesus som din frelser. Det er Only a step to Jesus. Then why not take it now: ”Bare et skritt til Jesus / Blott tro, og du får liv / Nådig han alt tilgiver / Ditt hjerte nu ham giv!”

Vi siterer strofe tre (FaS):

Bare et skritt til Jesus,
Et skritt til nådens grunn.
Det liv eller død nu gjelder –
Og nu er valgtes stund.

Overgivelsen er vel egentlig meningsløs uten noen frelse. Skal jeg ha noen å gå til, så må det være til Jesus. Det er her jeg finner nådens grunn. Derfor kan jeg glad legge mitt liv i Herrens hånd: “Only a step to Jesus / O why not come and say / Gladly to Thee my Savior / I give myself away”.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Bare et skritt til Jesus,
Hvorfor ei kom og si,
Glad jeg til deg min Frelser,
Livet vil overgi.

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 25-26
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 176a

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på HymnTime
Only a step to Jesus
Ira D. Sankey om sangen

Vel brister sølvsnoren en gang

Publisert av

Vel brister sølvsnoren en gang.

Sangen er skrevet av den amerikanske salmedikteren Fanny Crosby i 1891. Den ble oversatt til dansk av presten Olfert Herman Ricard, som levde fra 1872-1929, men det er ikke oppgitt noe årstall. Vi finner ellers sangen i Hjemlandstoner (HjT) som nummer 600 med fire strofer og refreng. Sangen er delvis oversatt og fritt gjendiktet til norsk av Salembloggeren (LeH) i 2013. Den danske versjonen heter «Sølvsnoren brister dog engang». Originaltittelen er ellers «Some day the silver cord will break». På engelsk kalles også salmen for «Saved by grace» etter koret.

Vi siterer strofe en (LeH):

Vel brister sølvsnoren en gang,
det stille blir i denne dal.
En morgen ny blir full av sang,
jeg våkner opp i himlens sal.

Denne sangen var egentlig ikke skrevet med tanke på publikasjon. Fanny Crosby kalte den for My Soul’s Poem. Sangen ble offentliggjort ved et lite uhell. Evangelisten Dwight Moody ba henne under et møte om hun kunne komme med et personlig vitnesbyrd til forsamlingen. Litt motvillig reiste hun seg til slutt opp. Hun ønsket ikke noen oppmerksomhet rundt hennes person, og det var på nære nippet til at hun trakk seg. Men til slutt kom hun frem med sitt ærend. Hun hadde en sang som hun brukte å repeterer for seg selv når hun hadde det vanskelig. Den ga trøst til hennes hjerte.

Vi siterer koret (LeH):

Da skal jeg frelst fra synd og ve,
min kjære Jesu ansikt se.
Da skal jeg frelst fra synd og ve,
min kjære Jesu ansikt se.

«Some day the silver cord will break» er en av de aller første sangene jeg skrev om på bloggen min. Den ble lagt ut i januar 2007. Lite visste jeg da om jeg jeg kom til å arbeide med dette hver dag i over 10 år. Vi tar med litt av kommentaren til strofe en: ”Mange av oss sliter nok med livets siste fiende. Det er kanskje ikke døden som skremmer mest, men smerten. Likevel gir Bibelen oss rett i at døden er en fiende. Men Jesus har også overvunnet døden. Det kan gi oss trøst når livets siste time kommer. Når sølvsnoren brister, opphører vår jordiske sang. Men hvilken glede når jeg våkner opp i den himmeske Konges palass. Da skal jeg se ham ansikt til ansikt og si til ham – frelst av nåde.”

Vi siterer strofe to (LeH):

En gang forsvinner dette telt,
om snart det skjer, det vet jeg ei.
Men sikkert er: Mitt hjertes helt,
i himlen har en plass til meg.

Fanny Crosby har egentlig hentet uttrykket The Silver Cord fra Bibelen. Vi siterer fra Pred 12, 6 – 7: ”Tenk på din skaper før sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden, og hjulet knekker og faller i brønnen, før støvet vender tilbake til jorden, og ånden går til Gud, som gav den.” Og i 1930 utgaven av Bibelen finner vi også sølvsnoren og gullskålen: ”…før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker, og krukken brytes sønder ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen, og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.” (Pred 12, 6-7).

Vi siterer strofe tre (LeH):

En gang når dagen går mot hell,
og solen rød den går til ro.
Min kjære Herre sier: Vel,
gå inn og hvil, du var meg tro!

Det kommer altså en dag da mennesket vender tilbake til jorden. Av jord er du kommet, til jord skal du bli. Men den som har funnet fred med Gud før dette jordelivet tar slutt, har ikke noe å frykte. Hvilken dag det skal bli når vi endelig når den himmelske strand. Da går vi inn til den evige hvile hos Gud. Eller som det heter i sangkoret: ”Da skal jeg frelst fra synd og ve / ansigt til ansigt Jesus se.”

Vi siterer strofe fire (LeH):

En gang – og ei jeg hviler før,
men våker tro ved lampens skinn.
Vil selv han åpne lysets dør,
da skal jeg løpe til ham inn.

Kilder:

Bibelen (flere utgaver)
Hjemlandstoner (1989)

Salmen på CyberHymnal

O hjertekjære Jesus Krist

Publisert av

O hjertekjære Jesus Krist.

Salmen er skrevet av den danske biskopen og salmedikteren Hans Poulsen Resen omkring 1640. Vi finner den i den danske salmeboken som nummer 204 med fem strofer. Den ble bearbeidet av Søren Jonæsøn 1693 og vi siterer salmen i en noe fornorsket versjon av Salmebloggeren (LeH) fra 2013. Melodien er ved Valentin Schumann fra 1539.

Vi siterer strofe en (LeH):

O hjertekjære Jesus Krist,
som frelste oss fra Satans list,
du som et fromt, uskyldig lam
led hjertets angst og verdens skam
og endelig ved korsets død
forløste meg fra evig nød!

Hans Poulsen Resen ble født i Resen ved Struer i nordvestlige Jylland 2. februar 1561. Han ble student i Viborg i 1581 og studerte først et par på Universitetet i København og deretter flere år ved utenlandske universiteter i Tyskland og Italia. Han avla magistergraden i Rostock og ble professor i filosofi ved Universitetet i København i 1591 og professor i teologi i 1597. Hans Poulsen Resen var biskop på Sjælland fra 1615-1638. Han døde 14. september 1638 og ligger begravet ved Vor Frue kirke i København.

Vi siterer strofe to (LeH):

La søteste Immanuel,
din død ei spilles på min sjel;
din dødskamp og ditt blodig sved
la komme meg til salighet;
og la ditt fengsels hårde bånd
fri meg av mine fienders hånd.

Hans Poulsen Resen har diktet eller oversatt omkring 15 salmer. På norsk finner vi salmene O kjære Herre Jesus Krist som blir regnet som Resens beste salme. I tillegg har vi en bearbeidet salme fra 1632 etter Johann Walters original fra 1552. Det er salmen Min største hjertens glede. Vi finner denne salmen i Norsk Salmebok som nummer 842 med syv strofer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

La meg betenke all min tid
din død og takke deg med flid,
din dom og straff husvale meg,
at du meg frelste nådelig
fra synd, nød, død og Satan med
til himmerikes herlighet!

Det største arbeidet som Hans Poulsen Resen har uført er trolig en dansk oversettelse av Bibelen fra 1607. Den er kjent som den første oversettelsen direkte etter grunnspråkene på gresk og hebraisk. Selv om språket i denne oversettelsen var noe tungt i sin ordrette gjengivelse av originaltekstene, dannet den likevel i nesten 300 år grunnlaget for den dansk-norske bibeloversettelsen.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Og når den time kommer da,
at sjelen skilles skal herfra,
da stå meg bi, o Jesus Krist,
og vokt meg vel fra Satans list,
at han med vold og alt sitt svik
ei noe skal formå mot meg!

Hans Poulsen Resen er også kjent som en stor teolog. Han har en betydelig karriere på Universitetet i København både som professor, dekanus og rektor og han har utøvet en vesentlig lærefunksjon i den danske kirken som biskop. Mest kjent er hans kamp mot kalvinismen som han betraktet som rasjonalisme og hans reformasjon av latinundervisningen, samt en nyutgivelse av Luthers katekisme.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Jeg er din eiendom og arv,
du kjenner best min trang og tarv,
du har jo kjøpt meg med ditt blod,
som du på korset flyte lot;
derfor vil du ei slippe meg,
all min fortrøstning står til deg.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 737-738

Hans Poulsen Resen på Wikipedia
Hans Poulsen Resen på store norske
Hans Poulsen Resen på Danske Salmebog Online