Uverdig er jeg Herre

Uverdig er jeg, Herre.

Salmen er skrevet av presten og salmedikteren Wilhelm Andreas Wexels i 1840. Vi finner den Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 626 med tre strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen med samme tittel som nummer 691 med tre strofer. Melodien er Strassburg fra 1539 eller Genève 1542.

Vi siterer strofe en (NoS):

Uverdig er jeg, Herre,
til all din miskunnhet,
fortjente ei å være
som barn blant dine med.
Jeg står så langt tilbake
i barnlig lydighet
og må nå frukten smake
i sår samvittighet.

Salmelid skriver at dette er «en salme til helliggjørelse og fornyelse», mens Aadland karakteriserer salmen som «en av våre vakreste skriftesalmer». Wilhelm Andreas Wexels er ellers representert med hele åtte originale og fire oversatte salmer i Norsk Salmebok (1985). I tillegg finner vi den vakre misjonssalmen Å tenk når engang samles skal gjengitt både på bokmål og på nynorsk. Han er således en ganske betydelig bidragsyter av salmer til salmebøkene våre selv om han kanskje for ettertiden er like mye kjent for salmebokarbeidet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg er så ganske ringe,
så arm i sjel og sinn,
jeg kan deg intet bringe
til gave, Herre min;
jeg eier kun et hjerte
hvis hele håp er du,
det brast i savn og smerte,
kom du meg ei i hu.

Salmen står plassert under temaet ”Skriftemål” i begge salmebøkene. Selv om den Norske Kirke ikke har noen skriftestol som i den katolske kirken, minner likevel salmen oss om at vi er syndere som trenger å få lette våre byrder. Fra tid til annen kan det derfor være godt også for lutherske kristne å ha noen å gå til med myndighet til å si fra Gud at våre synder for Jesu skyld er tilgitt. Da kan vi få kraft til å gå ut i hverdagen igjen og tjene Herren med glede.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Min Gud, jeg gjerne ville
av hjertet elske deg;
du kjærlighetens kilde,
forny ditt liv i meg!
Jeg kan deg aldri give
den takk jeg skylder deg,
men kan jeg tro deg blive,
har lys jeg på min veg.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 411
P. E. Rynning (1967), s . 287
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1132 – 1136

Wilhelm Andreas Wexels på Den frie norske salmesiden

Hvert et lys i livets natt

Hvert et lys i livets natt.

Salmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels i 1840. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 370 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 393 med tre strofer. Norsk Salmebok (2013) har salmen som nummer 373 under ”Lovsang, takk og tilbedelse”, mens Landstad hadde plassert den under ”4. søndag etter påske”. Melodien er ved Jean Baptiste Lully fra 1661.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvert et lys i livets natt,
hver en trøst i livets smerte,
hver en glede i vårt hjerte,
hver en sjels og legems skatt,
alt hva skjønt vårt øye skuer,
alt hva herlig ånden vet,
alt hva mildt i hjertet luer,
skapte, Gud, din kjærlighet.

Wexels er kanskje mest kjent for sine misjonssalmer. Vi skal her bare nevne salmene Herre vår Gud med det ømmeste hjerte og Å tenk når engang samles skal. Men det er mange flere. Wexels har 9 originale salmer i Landstads reviderte salmebok og 8 salmer i Nynorsk Salmbok og i Norsk Salmebok (1985). I Norsk Salmebok (2013) er antallet redusert til 4 salmer i tillegg til 3 oversatte. Men selv om salmen Hvert et lys i livets natt kanskje ikke blir regnet med blant de aller beste av Wexels salmer, vil vi likevel hevde at dette poetisk sett er den vakreste av alle. Det er en salme om alt det skjønne i Guds skaperverk. Guds kjærlighet og velsignelse går som en rød tråd gjennom hele salmen og munner ut i gaven over alle gaver, Guds frelse gjennom Jesus Kristus. ”Jeg er verdens lys,” sier Jesus.”Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” (Joh 8, 12).

Vi siterer strofe to (NoS):

Den er alt det godes rot,
den er alt det sannes kilde,
hvor dens strømmer, klare, milde,
bringer liv og helsebot,
gjennomrisler livet stille,
gjør det rent og rikt og smukt,
og lar himlens stråler spille
på dets blomst til salig frukt.

Egentlig minner salmen litt om Grundtvigs mektige salme Kjærlighet er lysets kilde. Han synger både om lysets kilde / lysets glans og om livets rot / livets krone. Slektskapet er der, men Grundtvigs salme er skrevet i 1853. Wexels salme er således eldre. Men det er Grundtvigs salme som er blitt stående som den store kjærlighetssalmen. Begge deler de synet på det vakre i tilværelsen her og nå. Gud møter oss med paradiset allerede på jorden da han strakte ut sine frelsesarmer i Jesu død for vår synder. Salmen er noe modernisert på norsk. Dansk Salmebog har den i original.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, du kjærlighetens Gud,
lovet være du og priset,
du som skaper paradiset
nytt for oss ved nåden bud!
Også meg, den store synder,
frelste du i Jesu navn,
og mitt liv, mitt alt jeg finner
i din trygge faderfavn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 119-120
John Stene (1933), s. 98-106
Stig Wernø Holter (2012), bd 2, s. 124-127

Salmen på Den Danske Salmebog Online

Herrre vår Gud med det ømmeste hjerte

Herre vår Gud med det ømmeste hjerte.

Salmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels 1846 til NLM’s generalforsamling i Kristiania. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 679 med tre strofer. Salmen står plassert under “Vigsling til kirkelig tjeneste” og benyttes alltid under innvielse av nye misjonærer i NLM.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre vår Gud med det ømmeste hjerte,
Herre vår Gud med den sterkeste makt!
Du som så titt oss i gjerningen lærte
hva du med sanndrue lepper har sagt,
at når vi ber deg, da får vi og finner,
at når vi banker, da åpnes din dør.
Nå ved ditt ord vi i troen deg binder:
Nådig vår bønn og begjæringer hør!

Wilhelm Andreas Wexels vokste opp i rasjonalismens tid, men ble ikke påvirket i særlig grad av den. I 1820-årene samarbeidet han med Niels Johannes Holm og brødremenigheten, men det var Grundtvig som var hans største inspirasjon innen kristendommen. Wexels var ellers den første som gav ut et teologisk tidsskrift i Norge: «Tidsskrift for Kirkekrønike og christelig Theologie» (1833 – 1839). I perioden 1849-51 underviste han på Praktisk-teologisk Seminar. Og i 1843 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim. Det ble stiftet et legat i hans navn i 1857.

Vi siterer strofe to (NoS):

For dine vitner som budskap skal bære
rundt i all verden om frelsen fra deg,
prise ditt navn og opphøye din ære,
følge ditt kall på den trangeste vei,
Herre, vi ber deg: Vær hos dem i nøden,
rust dem med styrke og visdom og mot!
Herre, bevar dem i troskap til døden,
om du enn krevde til sist deres blod!

Som prest og forfatter formidlet Wexels Grundtvigs tanker. Han hadde en sterk tro på gudsbildet og det gode i mennesket. Protestene mot «Den omarbeidede forklaringen» var store, særlig blant lekfolk. I 1843 utgav han, sammen med professor C. N. Keyser og lektor Jens M. P. Kaurin, en omarbeidet utgave av Pontoppidans forklaring. Folk reagerte sterkt på at han i den åpnet for en omvendelse etter døden. Dette ble begynnelsen til en bitter strid i norsk kristenliv. Wilhelm Andreas Wexels døde i Kristiania 14. mai 1866. Hans salmer er er imdlertid blitt stående sterkt også for ettertiden

Vi siterer strofe tre (NoS):

Herligst lønn for de hårdeste timer,
dyreste bot for de bitreste savn,
når det der ute fra kirketårn kimer
festlig til bønn i ditt hellige navn!
Herre, oppfyll dine tjeneres lengsel:
Korset å skue hvor avguden stod,
sjeler å skue som, løste av fengsel,
kneler, o Frelser, med takk for din fot.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. Blom Svendsen (1959), s. 68-69, 169
Tobias Salmelid (1997), s. 431-432
John Stene (1933), s. 98-106
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1132-1137

Wilhelm Wexels på Wikipedia
Wilhelm Wexels på HymnTime

Å tenk når engang samles skal

Å tenk når engang samles skal.

Salmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 508 med fire strofer. Salmen synges både til begravelse og i kirken under Allehelgensgudstjenesten. Og denne salmen er kjent fra utallige kristelige møter og generalforsamlinger som en høytidelig avslutningssang. Den  minner oss både om misjonens Herre og det evige håp hjemme hos Gud hvor frelste fra alle tunger og folkeslag en gang skal samles. Melodien er ved Nikolaus Herman fra 1554.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, tenk når engang samles skal
de frelstes menighet
av alle folkeslekters tall
/: i himlens herlighet! : /

Wilhelm Andreas Wexels er en stor forkynner og betydelig salmedikter. Men hans innsats kommer ofte i skyggen av Magnus Brostrup Landstad. Wexels håpte på at hans Christelige Psalmer skulle bli innført som kirkesalmebok i Norge, men det er som kjent Landstad som fikk oppdraget med å lage den første norske salmeboken.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, tenk når Herrens vitnehær,
hans tjenere på jord,
de millioner møter der
/: som hørte deres ord! : /

Det er nok mer de nasjonale strømninger i tiden enn Wexels grundtvigianske kristendomssyn som var hovedgrunnen til at hans salmebok ikke slo igjennom. Men Landstad tok med 2 av hans salmer og 3 av hans oversettelser i sin salmebok. I Landstads reviderte salmebok er Wexels representert med 9 originale salmer. Norsk Salmebok har 8 salmer av ham. I Nynorsk Salmebok finner vi også 8 salmer av Wexels, men bare 2 av dem er oversatt til nynorsk. De andre salmene finner vi i tillegget.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, tenk dog hvilken jubellyd,
en strøm av kjærlighet!
Tenk hvilken takk og pris og fryd
/: og salighet og fred! : /

Salmene Tenk når engang den tåke er forsvunnet og Å tenk når engang samles skal blir regnet som de to beste av hans salmer.  Den siste av disse  ble skrevet til Det norske misjonsselskaps første generalforsamling i Kristiania i 1846. Salmen Å tenk når engang samles skal er en av de aller første misjonssalmene som er skrevet på norsk.

Vi siterer strofe fire (NoS):

O Gud, hvor er din nåde stor!
Oss alle til deg drag,
at vi må stå blant frelstes kor
/: på denne høytidsdag! : /

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 431-432
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1132-1136

Så vide om land

Så vide om land som sol mon gå.

Salmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels i 1845. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 332 med syv strofer. Salmen var også publisert i en rekke eldre sangbøker. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 597 med syv strofer under temaet “Omvendelse”. Her er tittelen Så vide om land, som sol monne gå.

Vi siterer strofe en (NoS):

Så vide om land som sol mon gå,
ei menneskesjel er å finne,
som Herrens nåde ei vet å nå
nå hjertet ham gjerne vil vinne.

Wilhelm Andreas Wexels er kjent både som prest, salmebokutgiver, salmedikter, forfatter og som en dyktig forkynner. Han har skrevet flere store salmer som hører med blant de fineste juvelene som vår kirke eier. Mest kjent er han kanskje for salmene Å tenk når engang samles skal, Tenk når engang den tåke er forsvunnet og Herre vår Gud med det ømmeste hjerte.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han ser hver en lengsel i sjelens grunn
som etter det evige higer,
han hører hvert sukk som i nattens stund
fra dypet til himmelen stiger.

Wexels var en bønnens mann. Det ser vi også i denne salmen. Selv om det kan være mørkt omkring oss, så vet Gud om hvor vi er. Og Gud hører vår bønn selv om den ikke alltid er så klart formulert. Han vet om og ser hver en lengsel og hvert et sukk som i nattens dype mørke stiger opp til hans evige lyse himmel og roper om hjelp. Gud kjenner oss bedre enn vi selv og vet hva som tjener oss best selv om det noen ganger kan drøye med svar.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han tenner sitt lys på den villsomme vei,
hans stjerne for ånden opprinner,
den stråler og vinker og stanser ei
før hjertet sin Frelser finner.

Her kan vi se hvor eminent en sjelesørger Wilhelm Andreas Wexels egentlig er. Han kjenner til den troendes kamp, men han vet også hvor trøsten er å finne. Spesielt har trolig salmens siste strofe vært til hjelp og oppmuntring for mange: “Og finner du ham, da finner du alt / hva hjertet kan evig begjære / da reiser seg atter hvert håp som falt / og blekner så aldri mere.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og var du enn skjult i den mørkeste vrå,
og kjente du ingen på jorden,
og var du blant dem som i sorg måtte gå,
den aller elendigste vorden.

Vi finner også klare bibelske paralleller mellom Salme 72 i Bibelen og teksten i salmen Så vide om land som sol mon gå. Vi leser fra Salme 72, 5: ”La ham leve fra slekt til slekt, så lenge sol og måne er til!” Og slutten av salmen er slik: ”La navnet hans bestå til evig tid, skyte friske skudd så lenge solen er til! De skal velsigne seg ved ham, alle folk skal prise ham salig. Velsignet er Herren, Israels Gud, han som gjør under, bare han, og velsignet er hans herlige navn til evig tid! Hele jorden skal fylles med hans herlighet. Amen! Ja, amen! Bønnene av David, Isais sønn, er til ende.” (Salme 72, 17-20). Isac Watts kjente misjonssalme Jesus shall reign where’er the sun, som i Smemo sin oversettelse lyder Jesus skal rå så vidt som sol, er for øvrig skrevet direkte over Salme 72 i Bibelen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og tårnet seg synder som fjell i sky,
og sortnet enn alt for ditt øye,
og kjentes hvert minne så tungt som bly,
og så du kun lyn i det høye.

Også Salme 139, som vi siterer etter 1978 utgaven av Bibelen, forteller at Gud kjenner oss og vet om oss i alle situasjoner: ”Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt borte fra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der. Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast. Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt», så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset. For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.” (Salme 139, 1-14).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Å, higer din sjel mot sannhets Gud,
og kaller på ham du der inne,
så vet han vei for sitt nådebud,
din Frelser du visst skal finne.

Wilhelm Andreas Wexels var en stor forkynner og salmedikter. I omfang har han ikke skrevet så mye, men mange av salmene hans er kjennetegnet ved dyp åndelig fromhet, varm nestekjærlighet og ekte kristen himmellengsel. Det har vært hevdet at vår store nasjonale salmedikter og kirkeminister i Sverderup-regjeringen, Elias Blix, ofte gikk og hørte Wilhelm Andreas Wexels preke i Vor Frelsers kirke i Kristiania. Det er nok ikke helt riktig. Men han uttaler seg svært positivt om ham. ”Jeg har hørt de fleste prester her i Kristiania og etter min mening er stiftsprost P. A. Jensen den mest veltalende, men W. A. Wexels både den lærdeste og hjerteligste”, skriver Anders Aschim. Det var nok heller glissent i kirkebenken i Wexels første år som prest. Men da de store vekkelsene i midten av 1800-tallet også nådde hovedstaden, talte Wexels nesten for fullsatt kirke hver eneste søndag. Og selv om Wexels verken ble prost eller biskop var han lenge den dominerende kraften i hovedstadens kirkeliv. Wexels var en av de første som diktet en norsk misjonssalme og han var for øvrig også den første som gav ut et teologisk tidsskrift i Norge.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Og finner du ham, da finner du alt
hva hjertet kan evig begjære,
da reiser seg atter hvert håp som falt,
og blekner så aldri mere.

Kilder:

Bibelen (2011)
Bibelen (1978)

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 388
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1132-1136

Hva kan veie opp den glede

Hva kan veie opp den glede.

Denne kjente bønnesalmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels i 1890. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 382 med to strofer. Her står salmen plassert under «Bønn og forbønn». I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen som nummer 398 med fire strofer og i denne salmeboken er salmen plassert under «5. søndag etter påske». Melodien er en gammel tone etter Louis Bourgeois fra 1551.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hva kan veie opp den glede
som jeg i mitt hjerte får
når jeg frem for Gud kan trede
og jeg for hans åsyn står,
når jeg åpner sinn og sjel,
taler om mitt ve og vel,
klager for ham tvil og trengsel,
legger frem for ham min lengsel!

En av de gamle evangelitekstene for 5. søndag etter påske er hentet fra Johannesevangeliet og den taler nettopp om bønn: «På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så deres glede kan være fullkommen. Det jeg nå har sagt til dere, er gåtefull tale. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale til dere i gåter, men åpent forkynne dere om Faderen. Den dagen skal dere be i mitt navn. Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere; for han selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen.» (Joh 16, 23-28).

Vi siterer strofe to (LR):

Å, når hjertet rett kan bede
Til sin Gud av dypest grunn,
Det er visselig her nede
Livets aller beste stund;
Intet ligne kan den trøst
Som nedlegges i mitt bryst
Når min ånd i bønn kan stige
Opp til Gud i himmerike.

Også evangelieteksten for 5. søndag etter påske etter tredje tekstrekke har bønn som tema. Vi trenger ikke bruke mange ord når vi ber og vi skal heller ikke be for at andre skal se det. Og så får vi et eksempel på en rett bønn direkte fra Jesus selv, Fader Vår eller også Herrens Bønn, som den kalles: «Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.» (Joh 6, 5-13).

Vi siterer strofe tre (NoS str 2):

Da kan jeg i takk fornemme:
Herren er meg ganske nær,
hører faderlig min stemme
og i nåde til meg ser;
tar så kjærlig mot min bønn,
fatter godt mitt sukk i lønn,
legger til min svake stammen
for min Frelsers skyld sitt amen.

Wexels har ikke skrevet så veldig mange salmer. Han regnes heller ikke med blant våre aller største salmediktere. Men han har skrevet noen ganske få som uten tvil er juveler i vår salmeskatt. Det er særlig hans misjonssalmer som har gjort hans navn kjent som salmeforfatter. Men det finnes noen unntak. Han skriver også vakkert om bønnen, skiftemålet og om den evige salighet. Og Adland uttrykker det slik: «Det mest levedyktige i hans diktning er preget av inderlighet og ydmyk fromhet. Det forteller om fortrolig omgang med Gud i bønnen og om gleden ved å eie Guds ord til trøst og lys på livsveien.»

Vi siterer strofe fire (LR):

Hvorfor er du, o mitt hjerte,
Titt så lunken da til bønn,
Roper, tross din nød og smerte,
Sjelden rett til Gud i lønn?
Hellig Ånd, o Herre søt!
Varm meg med din nådes glød,
Så min bønn kan daglig stige
Opp til Gud i himmerike.

Kilder:

Bibelen (1978)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 180
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1132-1136

W. A. Wexels på Wikpedia

Tenk når engang den tåke er forsvunnet

Tenk når engang den tåke er forsvunnet.

Salmen er skrevet av W. A. Wexels i 1841. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 855 med syv strofer. Melodien er ved Mathilda Gyllenhaal fra 1833.

Vi siterer strofe en (NoS):

Tenk når engang den tåke er forsvunnet
som her seg senker over livet ned,
når dagen evig klar er der opprunnet,
og lys omstråler meg med himmelsk fred!

I dag står salmen oppført med Tenk når en gang den tåke er forsvunnet som tittel. Men egentlig var overskriften Den blide tanke. Tittelen er hentet fra siste strofen i salmen som vi skal kommentere senere. Strofe to avviker ellers litt fra originalen i nyere norsk språkdrakt. De to siste verselinjene lyder da slik: «Tenk når jeg da får se Guds handlemåte / når jeg hans skjulte vei skal klart forstå!»

Vi siterer strofe to (NoS):

Tenk når engang er løst hver jordisk gåte,
besvart hvert «hvorfor» som jeg grunnet på!
Tenk når jeg da får se Guds handlemåte,
når jeg hans skjulte vei skal klart forstå!

Det er kun her strofe to i hele salmen at vi finner Gud nevnt. Han er ikke omtalt direkte andre steder i salmen. Jeg synes ikke oversetterne har fått frem helt riktig budskap når «Herrens vei» ble byttet ut med «Guds handlemåte». Vi finner yttrykket Herrens vei mange steder i Bibelen både i Det Gamle- og Det Nye Testamentet. «De skal synge om Herrens veier, for Herrens herlighet er stor.» Salme 138, 5. Her skriver salmisten om Guds gjerninger. De er gjenstand for sang og lovprisning. I Rom 11, 33 ser vi også at hans veier er vanskelige å forstå med tanken. «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!» Dette harmonerer godt med de to første verselinjene i den norske teksten: Tenk når engang er løst hver jordisk gåte / besvart hvert «hvorfor» som jeg grunnet på!» Moderne utgaver har mistet denne tilknytningen til bibelordet her og det er litt synd.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Tenk når engang hver hjertesorg er slukket,
hvert sår er legt, og stillet alle savn,
hver smertes-tåre tørret av, når sukket
er gjemt og glemt i kjærlighetens favn!

Salmen har en heller trist bakgrunn. Det er tanken på døden og de mange ubesvarte spørsmål som danner rammen for denne Wexels-sangen. Han skriver selv i sin korte biografi at de var mange barn, men de fleste levde ikke opp. De døde i sin tidlige barndom. De som vokste opp, var to jenter og to gutter. Wilhelm Andreas Wexels var nest yngst i barneflokken. Moren døde tidlig, allerede i 1809, da Wexels var 12 år gammel. Faren tok etter dette med seg de to døtrene og flyttet til Norge. Wilhelm og hans ti år eldre bror ble igjen i København for å gjøre ferdig skolen. Men sent på høsten i 1812 dør også broren og Wilhelm står ensom tilbake. «Tapet av broren førte ham inn i en nesten sykelig kretsing om liv og død», skriver Egil Elseth i sin bok om W. A. Wexels. Men i salmen Tenk når engang den tåke er forsvunnet har det tristeste triste for en stund sluppet taket.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Tenk når engang med utildekket øye
jeg ham skal se som her jeg trodde på!
Tenk når jeg der mitt kne for ham skal bøye,
når jeg med takk skal for hans ansikt stå!

Går vi nesten 30 år frem i tiden, finner vi Wexels igjen alene i Norge. Wilhelm Andreas Wexels var prest ved Vor Frelsers kirke i Oslo. Han sitter igjen med to voksne sønner og selv er han blitt enkemann. Wexels første barn døde etter tre måneder og knappe to uker etter dette døde også hans far. Av Wexels barn var det bare to sønner som vokste opp. Et fjerde barn var dødfødt. Ikke lenge etter at dette barnet ble født, døde også Wexels kjære hustru, Hedevig Elisabeth. Hun ble bare 29 år gammel og døde i tuberkulose. Ti år lengre frem i tid, i desember 1840, får Wexels høre at hans yngste søster Fredrikke Wilhelmine har mistet sin mann. Gammel sorg veller igjen inn over Wexels. Men denne gang skriver Wexels seg ut av sorgen. Han hadde besøkt søsteren sin i prestegården på Ringsaker og de har nok snakket mye om det som har skjedd og hvor brutal døden er.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Tenk når engang jeg uten synd skal leve,
hver tanke ren, hver gjerning uten brist,
når aldri jeg behøver mer å beve
for muligheten av en syndig lyst!

Salmen Tenk når engang den tåke er forsvunnet er også oversatt til svensk. Salmen ble først publisert i skriftet «Religiøse Digte» i 1845. Senere ble den oversatt av Carl Olof Rosenius med tittelen Tänk när en gång den dimma är försvunnen, så av Elin Silén i 1920 og i bearbeidet form av Anders Frostenson i 1980. Den svenske Wikipedia skriver videre at sangen opprinnelig har «tolv 4-linjede vers», men den siste opplysningen tror jeg må være feil. Egil Elseth siterer bare 8 strofer av denne salmen i original fra Religiøse Digte, 1845.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Tenk når engang i himlens gylne saler
jeg med den venn som jeg på jorden fant,
i lyset om et evig liv skal tale,
og om det liv som lik en drøm forsvant!

Salmen røper litt av hva Wexels og søsteren har snakket om. Wexels var nok både hennes bror og sjelesørger. Som prest visste han godt hvor skoen trykket. Og her finnes det heller ikke noen lettvinte bortforklaringer. Døden er alltid brutal og sorgen hører livet til. Men en gang skal alle hvorfor bli besvart. En gang skal jeg få møte vennen Jesus som jeg fikk kjær allerede her på denne jorden. Da skal jeg få snakke ut med ham om livet som så fort forsvant. «Forjettelsen ligger gjemt i det syvfoldige «engang» som bryter tidens trange ramme og minner mennesket om at det er skapt for en evighet,» skriver Egil Elseth. Det skal visstnok være melodien til den svenske dikter Carl Wilhelm Böttigers dikt «Tänk någon gång, när du en blomma plockar» som skal ha gitt form og struktur til Wexels salme (Elseth). Og det er virkningsfullt. Wexels har beholdt den personlige formen fra Böttiger og solidariserer seg dermed med den sørgende.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Tal denne trøst, o Frelser, til mitt hjerte
når lang og tung meg synes veien hjem.
Din trøst skal dempe hver en bitter smerte
og lokke smilet gjennom tårer frem!

Salmen ble til i sorgens tid. Men den har en blid tanke og den kommer i siste strofen. Denne tanken kommer nok fra Herren selv, men det er ikke sagt rett ut. Vi får en slags mystikk hvor det usigelige likevel blir sagt at når veien blir lang og vanskelig, skal Jesus gå med oss og dempe hver en bitter smerte. Han skal lokke smilet gjennom tårer frem.

Slik finner vi strofe syv i Religøse Digte fra 1845.

Du blide Tanke! tal du i mit Hjerte,
Hvergang mig Veien tykkes lang og slem!
Du sødt skal dæmpe hver en bitter Smerte,
Og lokke Smilet gjennem Tanken frem.

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1953)

Egil Elseth: Wilhelm Andreas Wexels (1999)

Salmen på Wikipedia

Kom hit til meg du trette sjel

Kom hen til meg du trette sjel.

Salmen er trolig skrevet av en ukjent norsk eller dansk forfatter rundt 1800-tallet. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 655 og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 577. I begge salmebøkene er den sitert med tre strofer og plassert under 26. søndag etter trefoldighet.

Vi siterer strofe en etter LR:

Kom hen til mig, du trette sjel,
Jeg er den gode hyrde!
Så sant du vil ditt eget vel,
Så kom med all din byrde!
Kom, legg den hos mig ned
Og ta så i dens sted
Mitt åk, og visdom lær;
Ti jeg sakmodig er
Og ydmyk rett av hjerte!

Rynning har oppgitt en mulig forfatter. Han skriver at vi finner salmen publisert i W. A. Wexels Christelige Betragtninger som kom ut i 1833, men at forfatterskapet må regnes for å være usikkert. Landstad har ikke oppgitt noe navn under salmen, men salmen skal finnes i Hjorts Samling Salmer, utgitt i København i 1842. Salmen er formet som en samtale mellom Jesus (str 1-2) og sjelen (str 3).

Vi siterer strofe to etter LR:

Hos mig du fred og hvile får,
Hos mig er kraft og stryke,
Med lægedom for alle sår,
Og lys i verdens mørke.
O sjel, så tro mig blott:
Mitt åk det er så godt,
Min byrde er så lett,
Akk kom hvis du er trett!
Du skal det aldri angre.

Salmen bygger på Matt 11, 28-30: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett.» Dette er også utdrag fra en av de gamle evangelietekstene for 26. søndag etter trefoldighet.

Vi siterer strofe to etter LK:

Hos mig er Fred og Hvile sød,
Hos mig er Kraft og Stryke,
Hos mig er Lægedom i Nød,
Hos mig er Lys i Mørke;
O, Sjæl, o, tro mig blot:
Mitt Aag det er saa godt,
Min Byrde er saa let,
Ak kom, hvis du er træt!
Du skal det aldrig angre.

Wilhelm Andreas Wexels ble født i København i 1797. Han var en norsk-dansk prest, salmedikter og salmebokutgiver. Hans kristendomssyn er sterkt preget av Grundtvig. Wexels håpte på at hans Christelige Psalmer skulle bli innført som kirkesalmebok i Norge, men det er som kjent Landstad som fikk oppdraget med å lage den første norske salmeboken. Landstad tok med 2 av hans salmer og 3 av hans oversettelser i sin salmebok. I Landstads reviderte salmebok er Wexels representert med 8 originale salmer. Norsk Salmebok har også 8 salmer av ham. I Nynorsk Salmebok finner vi 8 salmer av Wexels, men bare 2 av dem er oversatt til nynorsk. De andre salmene finner vi i tillegget. Wexels døde 14 .mai 1866. Hans siste ord var disse: «Troen og Fadervår, det må vi holde oss til».

Vi siterer strofe tre:

O Herre Krist, jeg kommer her,
Av dig jeg nu vil lære,
Min syndebryrde ikke mer
Jeg makter nu å bære.
Jeg høre vil din røst,
Gi du mig ro og trøst,
Og la mig kjenne rett
Din byrde, den er lett,
Ditt åk er gagn og glede!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

H. Blom Svendsen (1935), s. 279-280
H. Blom Svendsen (1959), s. 68-69, 169
Ivar Holsvik (1950), s. 94-99
P. E. Rynning (1954), bd. 2, s. 35, 66-82
P. E. Rynning (1967), s. 361
Tobias Salmelid (1997), s. 431-432

Wilhelm Wexels på Wikipedia