Hvor er det godt ved Herrens hjerte

Publisert av
Svar

Hvor er det godt ved Herrens hjerte.

Salmen er skrevet av den tyske kammerherren og salmedikteren Ulrich Bogislaus von Bonin i 1724. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 562 med seks strofer og i Dansk Salmebog (DS) som nummer 43 med fem strofer. Den ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734 og til nynorsk av Elias Blix. Salmen står i LR plassert under ”15. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Hvor er det godt ved Herrens hjerte
Å hvile trygg i barnlig tro
Og glemme der sin nød og smerte
Og kjenne der Guds søte ro!
Hvi vil du deg med frykt besvære?
Alene Gud din sorg kan bære,
Hans trofasthet omskiftes ei;
I morgen som i dag den samme
Han aldri gjør din tro til skamme,
Men fører deg den rette vei.

Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 437 med syv strofer. Her er tittelen på salmen Kor godt det er i Jesu armar. Vi finner også her salmen plassert under ”15. søndag etter treeining.” Salmen er skrevet over evangelieteksten fra bergprekenen slik vi finner den i Matt 6, 24-34. Teksten er en gjendikting etter den tyske salmen med Brorson som mellommann, forteller BlixBlog: ”Men det er inga overrasking, dette kunne godt vore ein brorsonsk originaltekst. Mellom den sundagsskolesentimentale opninga og slutten får vi ei preike over naturens evangelium, som kan minne om Upp alle ting, som Gud hev gjort, men som ikkje når dei same høgdene.”

Vi siterer strofen på nynorsk (NyS):

Kor godt det er i Jesu armar
Som barn på fang å sovna inn
Og fri frå alt som hjarta harmar,
Ved nåden verma hug og sinn!
Kvi vil du so deg otte gjera?
Gud kan di sorg åleine bera:
Han er i morgon som i dag.
Han som so tru deg heve vore
Og ved sitt blod deg kjærleik svore,
Eig enn det same hjartelag.

Det er litt forskjell på de to salmeversjonene. Vi ser det klarest om vi også tar med den danske utgaven av strofen. Første halvdel av strofe en på nynorsk ligger nærmest opp til dansk, mens andre halvdelen har mer felles med salmen på bokmål.

Vi siterer strofe en på dansk (DS):

Hvor er det godt i Jesu arme
som skødebarn at sove ind
og ved hans nådes bryst sig varme
med et fra sorg befriet sind!
Hvad vil du dig med frygt besvære?
Gud kan din sorg alene bære,
hans trofasthed omskiftes ej,
han er dig altid tro forblevet
og har sig med sit blod forskrevet
at føre dig den rette vej.

Det er mindre avvik i strofe to enn i strofe en i forhold til den danske versjonen av salmen. Her er første delen av strofen så å si identisk. Det er bare rent språklige forskjeller. Men også i sak kan vi klart se av andre delen at det er samme salmen vi har for oss. Vi finner ikke så store forskjeller på den norske og danske utgaven av salmen.

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor dårlig som, en hedning fare
I alle jammers torner inn!
Du kunne deg den møye spare
Og favne Jesus i ditt sinn!
Da skulle sorgen selv seg glemme,
Og du en liflig ro fornemme,
Ved synet av den kjærlighet
Som han til deg har evig båret,
Som inntil nu er ubeskåret
Og varer ved i evighet.

Det er menneskelig å ha bekymringer. Vi gruer oss for mange ting. Men Jesus vet om oss. Han kjenner våre behov og vet om våre skrøpeligheter. Jesus gir oss håp og oppmuntring for han vet at vi er støv. Likevel kommer ordet til oss både med trøst og formaning: ”Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?” (Matt 6, 24-25)

Vi siterer strofe tre (LR):

Hvi vil du gremme deg for livet
Og hva der hører livet til?
Gud, som deg har det første givet,
Deg og det annet give vil.
Han som deg himmelbrødet rekker
Og deg med Jesu purpur dekker
Til salighet i hjertets tro,
Han som på legemet vil tenke,
Så du deg derfor ei skal krenke,
Men lade det på Gud bero.

Mens strofe 1-3 nærmest taler om Guds omsorg i generelle former, finner vi i strofe 4-5 til dels gjengivelse av den bibelske teksten. Se på fuglene under himmelen (str 4) og liljene på marken (str 5). Gud har omsorg for sitt skaperverk: ”Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller ‘Hva skal vi drikke?’ eller ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” (Matt 6, 26-34)

Vi siterer strofe fire (LR):

Derom hver skapning til oss taler,
Den være liten eller stor;
De i Guds allmakts rike maler
For oss hans forsyns klare spor.
Den lille fugl vår Herre nærer,
Seg aldri over trang besværer,
Men kvitrer lystig om sitt bo,
Gjør mark og skog til paradiser
Og mer enn vi vår Herre priser,
Å skam for oss vår svake tro!

Ulrich Bogislaus von Bonin ble født i Kartzin nær Köslin i Østpommern i Preussen 28. september 1682. Han var sønn av en kaptein og kammerråd. Da han var 10 år gammel, mistet Bonin sin mor, Magdalene Freiin von Putkammer. Åtte år seinere, i 1700, døde hans far. Slektningene til Bonin planla mot hans vilje en militær karriere for ham. Han tjenestegjorde først i Dönhoff regiment og i 1704 ble han flagget-bærer. Han deltok i fire kampanjer og lærte i løpet av denne tiden til å be. Han ble en hengiven kristen. Troen ble styrket ved at han leste bøker som en from student ga til ham. Spesielt fikk August Hermann Francke verker og John Bunyan’s Pilegrimsrieise mye å si for ham.

Vi siterer strofe fem (LR):

Se markens lilje i dens smykke,
Hvor deilig den er kledd av Gud,
Så Salomon i all sin lykke
Og kongeprakt var ei så prud!
Kan Gud et gress så høyt begave,
Hva skal da du, min sjel, vel have
For prydelse og herlighet,
Som har den beste skjønnhet arvet
Og er av blodet purpurfarvet
Som rant av Jesu vunder ned?

Til tross for innvendinger fra hans slektninger forlot Ulrich Bogislaus von Bonin hæren i 1710 og reiste til Halle hvor han viet seg til studier av gresk og hebraisk. Han ønsket å studere teologi. Men kom ikke til å fullføre sine studier. Bonin ble kjent med grev Reuss zu Köstritz og han rådet ham til ikke å fortsette sine teologiske studier. Høsten 1711 ble Bonin hofflærer i huset til Russ i Ebersdorf. Han underviste den unge grev Henrik av Ebersdorf og hans søstre Benigna Maria og Erdmuth Dorothea. I 1715 sluttet han seg til ham ved Universitetet i Halle og deltok i 1719 på en vitenskapelig reise til Nederland og Frankrike. Erdmuth Dorothea ble i 1722 gift med grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf. Salmen er skrevet i forbindelse med dennes kirkegang 17. september 1724. Etter at greven overtok regjeringen, ble Bonin ansatt som rådgiver ved hans hoff. Ulrich Bogislaus Bonin døde i Ebersdorf i Tyskland 9. januar 1752, 70 år gammel. Vi har to salmer etter ham på norsk.

Vi siterer strofe seks (LR):

Så hvil, min sjel, foruten plage
Kun stille i din Jesu skød!
Den glede intet fra deg tage,
Men gled deg dermed til din død,
At Gud i Kristus barn deg kalte
Og alle dine tårer talte,
Har avmålt all din gang og vei.
Og la deg det dog engang sige:
Din Gud han kan deg aldri svike,
Nei, Gud alene sviker ei!

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 276 og 963

Bonin på Danske Salmebog Online
Ulrich Bogislaus von Bonin på Wikipedia

Vær trøstig mitt hjerte og sørg ikke mer

Publisert av
Svar

Vær trøstig mitt hjerte og sørg ikke mer.

Salmen er skrevet av ukjent tysk forfatter i 1711 og oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 473 med seks strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 465 med fem strofer. Originalen har seks strofer, men vi finner den på Danske Salmebog Online som Vær trøstig, mit hjerte, bedrøv dig ej mer med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vær trøstig, mitt hjerte, og sørg ikke mer,
men vit at ditt beste i alle ting skjer!
Vil Gud det forordne,
la lyne og tordne,
så kommer dog solen omsider igien;
vær derfor frimodig, kast sorgene hen!

I Landstads reviderte salmebok stod salmen som nummer 483 med seks strofer. Tittelen her var Vær trøstig, mitt hjerte, og bedrøv dig ei mer. Salmen var plassert under ”3. søndag etter trefoldighet” akkurat som i Landstads Kirkesalmebog. I Norsk Salmebok derimot finner vi salmen under temaet ”Trengsel og trøst.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Vi vinner jo intet med sukk og med sorg,
å gi seg tilfreds er den tryggeste borg;
og så la seg nøye
som Gud vil det føye,
det virker på jorden som himmelen selv.
Hva Herren vil gjøre, han gjør til vårt vel.

Når det gjelder den tyske teksten har det vært gjettet på to forskjellige salmer. Den ene er Mein Hertz’, sei zufrieden, betrübe dich nicht. En har anført at Christoph Gensch von Breitenau kanskje kunne være forfatteren av denne salmen, men Skaar hevder at dette er umulig. Bakgrunnen er at Gensch har skrevet en salme med nesten samme ordlyd, Mein Hertze, sey zufrieden. Denne siste har bare det til felles med vår salme at den ”oppmuntrer til tålmodighet”, skriver han videre. Arkiv for dansk litteratur oppgir imidlertid Christoph Gensch som forfatter av salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår kristne frimodighet deri består:
Å være tilfreds selv når motgangen rår.
I medgang og glede
er mange nok rede
og taler om ”alltid frimodig i Gud!”
Vær også frimodig når gleden går ut!

Christoph Gensch von Breitenau ble født i Naumberg i Tyskland i 12. august 1638. Han er kjent både som statsmann, politisk forfatter og som salmedikter. I 1674 utga Christoph Gensch en salmebok som fikk tittelen Plöner Gesangbuch. Den inneholdt 442 salmer hvorav 26 var ved Christoph Gensch selv. Den er kjent som den første plönske salmeboken. Han kom i 1678 i tjeneste hos Frederik IV. Christoph Gensch var statsminister og senere geheimeråd. Han ble adlet i 1689. Gensch døde i Lübeck 11. januar 1732, 93 år gammel. Han har skrevet salmen Vater, laß mich Gnade finden. Gensch er ellers representert i Evangelisches Gesangbuch med pasjonssalmen Herr Jesu, deine Angst und Pein.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud, hjelp oss å finne frimodighets borg,
så kaster vi glade på Herren vår sorg!
Med klynk og med klager
vi ikke behager
vår Gud, men vi skader vår sunnhet, vår sjel.
Sett lit til din Herre, og fred blir din del!

Den danske biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson skulle være godt kjent av de fleste. Han ble født i Randerup i 1694. Fra 1741 og frem til sin død i 1764 var han biskop i Ribe. Broson er spesielt kjent for å ha skrevet julesangene I denne søte juletid, Mitt hjerte alltid vanker, Her kommer dine arme små og Den yndigste rose er funnet. Vår salme ble publisert i Nogle Psalmer om Troens Frugt i 1734. Slik er teksten til den opprinnelige siste strofen på dansk: ”Vel! jeg er i JEsu fornøyet og froe / I trængsel og glæde hand bliver min roe / Hvad ham kun behager / Jeg gierne avtager / Hand veed hvad mig tiener, og søger min fred / Thi er jeg frimodig, og bliver derved.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Til Jesus alene jeg setter min tro,
i trengsel og glede vil han gi meg ro;
hva Herren behager,
jeg tar uten klager,
han vet hva meg tjener, han søker mitt gavn!
Så er jeg frimodig i Frelserens navn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 421
Lars Aanestad (1965), bd2, sp. 1164-1165

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online

Nå har jeg funnet

Publisert av
Svar

Nå har jeg funnet det jeg grunner på.

Salmen er skrevet av Johann Andreas Rothe i 1722. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 455 med åtte strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 483 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på ti strofer. NoS har salmen plassert under rubrikken ”Trygghet og glede” mens LR har plassert den under ”Trefoldighets søndag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå har jeg funnet det jeg grunner
mitt salighetens anker på;
den grunn er Jesu død og vunder,
hvor den før verdens grunnvoll lå.
Det er en grunn som evig står,
når jord og himmel selv forgår.

Johann Andreas Rothe ble født i Lizza ved Görlitz i Tyskland 12. mai 1688. Hans far var sogneprest Aegidius Rothe og Johann Andreas fikk seg en meget god utdannelse. Etter at han hadde tatt studenteksamen i Breslau i 1708, begynte Rothe å studere teologi ved Universitetet i Leipzig. Han avla eksamen allerede i 1711 og ble først medhjelper ved Trefoldighedskirken i Görlitz og fra 1718 huslærer hos familen Herr von Schweinitz i Leuba, noen få mil sør for Görlitz.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det er Guds nådes ly og varme,
som overstiger all forstand;
det er hans nådes åpne armer,
som alle hjelpe vil og kan;
hans lengsel etter alle står,
skjønt mange aldri til ham går.

Etter et par år som huslærerer ble Johann Andreas Rothe kjent med grev Zinzendorf. Det gikk imidlertid en god stund før Rothe ble ordinert og fikk seg embete i Berthelsdorf. Men Rothe ble snart kjent som en dyktig predikant og i 1724 måtte kirken utvides til dobbelt størrelse for å romme Rothes tilhørere. Det utviklet seg til et varmt vennskap mellom Rothe og Zinzendorf. De samarbeidet i 15 år. Men forskjell i kirkesyn og konfesjonelle spørsmål, førte til at Rothe i 1737 brøt med ham, og nedla sitt embete. Han ble sogneprest i Hermsdorf ved Görlitz i 1737 og fra 1742 i Thommendorf i Oberlausitz. Det var også her han døde 6. juli 1758, 70 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å avgrunns dyp, som alle synder
har slukt ved Jesu Kristi død,
som oss til daglig bot tilskynder,
og byr oss nåde i vår nød!
Her roper Jesu blod og sved:
Barmhjertighet, barmhjertighet!

Lenge var det noe usikkert hvem som egentlig hadde skrevet salmen Nå har jeg funnet det jeg grunner på. Noen mente at forfatteren var grev Zinzendorf i Herrnhut. Men da ikke alle gikk god for hans kristensyn, gikk det en stund før salmen kom med i de tyske salmebøkene. Ikke før Rothe selv satte sitt navn under salmen, ble den etter hvert godkjent. Vi finner ellers salmen hos oss både i Pontoppidan, Guldberg, Harpen, Lammers, Hauge, Wexels og Landstads salmebøker.

Vi siterer strofe fire (NoS):

I dette dyp jeg vil meg senke
og drukne all min nød og ve;
når mine synder vil meg krenke,
da vil jeg til Guds hjerte se.
Der ser jeg i en avgrunn ned
av grenseløs barmhjertighet.

Salmen er blitt kalt for ”høysangen om den guddommelige barmhjertighet”. Strofe tre skildrer avgrunnens dyp. Dette ble av oldkirken fortolket allegorisk som at ”den menneskelige synds avgrunn roper på den guddommelige barmhjertighets avgrunn.” (Aanestad) Vi finner avsnittet i Salme 42,8: ”Havdyp roper på havdyp”. Her hadde den gamle latinske Bibelen at ”avgrunn roper på avgrunn”. Det er i dette barmhjertighets dyp Rothe vil senke seg ned: ”Der ser jeg i en avgrunn ned / av grenseløs barmhjertighet”.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Skal jeg på allting skade lide
som liv og sjel fornøye kan,
og ingen ting av gleder vite
i korstes byrdefulle stand,
om jeg av ingen redning vet,
dog har jeg Guds barmhjertighet.

Tittelen på engelsk er Now I have found the ground wherein, mens den tyske origianlteklsten er Ich habe nun den Grund gefunden. Salmen ble oversatt til engelsk av John Wesley i 1740. Den svenske teksten er Jag nu den säkra grunden vunnet, mens den på dansk heter Nu har jeg fundet det, jeg grunder. Salmen ble oversatt dansk av Hans Adolph Brorson i 1735 og til svensk av Carl David af Wirsén i 1889. På nynorsk heter salmen som No har eg funne ankergrunnen. Den ble oversatt av Anders Hovden i 1918. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 350 med ti strofer.

Vi siterer strofe seks på nynorsk (NyS, str 10):

På denne grunn eg fast vil byggja
Den tid eg er på jordi her,
Det vera skal mi tru, mi tryggja
So lenge hjarta i meg slær.
Snart syng eg glad i englekor:
Guds miskunn, å, kor du er stor!

Johann Andreas Rothe er kjent for å ha utgitt den såkalte Eberdorf-utgaven av Bibelen sammen med grev Zinzendorf og for å ha vært medforfatter av den første Zinzendorf-salmeboken. Vi har ellers 40 salmer av ham. Men salmen som uten tvil har levd lengst etter Rothe er Nå har jeg funnet det, jeg grunner. På seilene til skipet «Schnau» finner vi inskripsjonen «Ich habe nun den Grund gefunden, der meinen Anker ewig hält». De to første verselinjene fra strofe en gjenfinnes også på en ny gravsten som ble reist til minne over Johann Andreas Rothe : ”Nå har jeg funnet det jeg grunner / mitt salighetens anker på”.

Vi siterer strofe seks på bokmål (NoS):

På denne grunn jeg fast vil være
så lenge jeg på jorden går,
det vil jeg tenke, tale, lære
så lenge hjertet i meg slår;
snart synger jeg i englekor:
Barmhjertighet, hvor du er stor!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

P. E. Rynning (1967), s. 206 og 355
Tobias Salmelid (1997), s. 299 og 335-336
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 533-534 og sp. 767-769
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 60

Johann Andreas Rothe på Danske Salmebog Online
Johann Andreas Rothe på Wikipedia
Johann Andreas Rothe på CyberHymnal/NetHymnal

Jesus kalles syndres venn

Publisert av
Svar

Jesus kalles syndres venn.

Salmen er skrevet av Erdmann Neumeister i 1719. Vi finner Jesus kalles syndres venn i Sangboken (SaB) som nummer 121 med fem strofer. Salmen ble oversatt til norsk i 1889 og den opprinnelige tyske teksten er Jesus nimmt die Sünder an. Originalen har åtte strofer med seks verselinjer i hver, uten refreng. Den norske teksten bygger på den engelske oversettelsen til prestedatteren Emma Frances Bevan fra 1858. Tittelen på salmen hennes var Sinners Jesus will receive. Salmen ble videre bearbeidet av den amerikanske sangforfatteren D. W. Whittle og det er han som har lagt til koret.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus kalles syndres venn,
Derfor kom nå til ham hen!
Ta imot hans nådebud,
Han vil ingen støte ut!

Salmedikteren og presten Erdmann Neumeister ble født i Uechteritz nær Weissenfels i Tyskland 12. mai 1671. Han begynte som prest i 1696 og ble snart kjent som en veltalende predikant og forsvarer av konservativ lutherdom. Neumeister har ellers gjort seg bemerket som opphavsmannen til kirkekantaten. Erdmann Neumeister skrev salmen Jesus nimmt die Sünder an som en avslutning til en preken over lignelsen om det tapte får i Luk 15. Han døde i Hamburg 18. august 1756, 85 år gammel.

Vi siterer refrenget (SaB):

Syng det om, ja om igjen:
Jesus elsker synderen!
Bring det budskap til dem hen:
Jesus han er syndres venn!

Vi finner bare to salmer av Neumeister på norsk i dag. Det er Alltid vil jeg glad bekjenne og Jesus kalles syndres venn. I tillegg hadde Harpen (1829) O Christe, Guds eenbaarne Søn og Wexels Psalmebog (1849) Nu træt af Jordens Møie av ham. Men han var ikke representert med noen salme hos Landstad. Neumeister var derimot en stor salmedikter i sin samtid og hans salmer er trolig undervurdert i dag.

Vi siterer strofe to (SaB):

Kom til ham, du hvile får,
Fred han gir som ei forgår!
I sitt ord han kaller deg,
Sier: Kom nå hit til meg!

Erdmann Neumeisters betydning for musikkhistorien ligger i hans kirkekantatetekster. Men han var også en teoretiker og holdt blant annet foredrag om poesi ved Universitetet i Leipzig i 1695. Neumeister var prest, først i kortere perioder i mindre stillinger i Sachsen og Schlesien, og til slutt i 40 år, fra 1715, ved Jacobikirche i Hamburg.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Kjære sjel, frimodig vær,
Kom til Jesus som du er!
Han deg renser i sitt blod
Som for deg han flyte lot.

Erdmann Neumeister var sønn av en lærer. Han fikk et stipend fra 1686 til 1691 og tok statens fagskole i Pforta. Deretter studerte han teologi, litteratur og poesi i Leipzig og ble uteksaminert med doktorgrad i 1695. Neumeister underviste så i kunst og poesi før han i 1696 ble prest i Bad Bibra og fra 1697 i Eckartsberga i Thüringen. Neumeister virket som predikant ved hoffet i Weißenfels fra 1704 og fra 1706 som superintendent i Sorau. I 1715 ble han utnevnt til seniorpastor i St. Jacob-kirken i Hamburg. Denne stillingen beholdt han til sin død i 1756.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Korsets ord min sjel gav fred,
Sendte lys i hjertet ned,
Jesus tok min skyld på seg,
All min synd han tilgav meg.

Neumeister ble kjent som en av de ledende predikanter i sin tid. Han var nidkjær for den ortodokse lutherske lære og fra prekestolen og gjennom pressen gikk han kraftig imot tidens rådende religiøse syn og forskjellige faser av religiøs praksis. Allerede som skoleelev begynte han å skrive salmer og Neumeister rangeres høyt som salmedikter. Alt i alt skrev han over 650 salmer. Mange av hans beste produksjoner bevitner hans rike kristne erfaringer og oppriktige studier av Skriften. Neumeisters salmer er preget av enkle og slående uttrykk og av ivrig poetisk følelse.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Frelst jeg er, ja pris skje Gud!
Jeg er Jesu Kristi brud!
Nå jeg synger: Jeg meg vet
Jesus kun til salighet.

Kilder:

Sangboken (1962)

Oscar Lövgren (1964), sp. 446
P. E. Rynning (1967), s. 352
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1097
Anne Karin Aasmundtveit (1995), s. 56

Erdmann Neumeister på Wikipedia
Erdmann Neumeister på CyberHymnal

Just som jeg er

Publisert av
Svar

Just som jeg er ei med et strå.

Sangen er skrevet av den engelske sangforfatteren Charlotte Elliott i 1835. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 208 med fem strofer. Sangen er en av våre mest kjente oppbyggelsessanger og den står plassert under temaet ”Forsoning og rettferdiggjørelse”. Opprinnelig var sangen på seks strofer. Den ble første gang oversatt til norsk i 1876.

Vi siterer strofe en (SaB):

Just som jeg er – ei med et strå
Av egen grunn å bygge på,
Jeg uforskyldt må nåde få
Og kommer, o Guds Lam, til deg.

Charlotte Elliott ble født Clapham i England 18. mars 1789. De første 32 årene av sitt liv bodde hun her. Etter at Charlotte ble syk i 1821, flyttet familien to år senere til Brighton. Charlotte Elliott ble invalid rundt 30-årsalderen og måtte etter dette slite med dårlig helse livet ut. Men på tross av sitt handikap, levde Charlotte Elliott et gudhengivent liv. Hun er kjent for å ha skrevet rundt 150 hymner eller åndelige sanger. Charlotte Elliott døde i Brighton i England 22. september 1871, 82 år gammel.

Vi siterer strof en (engelsk):

Just as I am, without one plea,
But that Thy blood was shed for me,
And that Thou bid’st me come to Thee,
O Lamb of God, I come! I come!

I sin tidlige ungdom hadde Charlotte Elliott skrevet humoristiske dikt. Hun hadde også en vakker stemme og hadde sunget i kor. Men etter at hun ble syk, ble det slutt på dette. I Londom møtte hun imidlertid i 1822 den sveitsiske pastoren Cesar Malan. Han håpte at han kunne være henne til hjelp.

Vi siterer strofe to (SaB):

Just som jeg er – så syk og trett,
I synd og skam, i vånde stedt,
La blodet rense bort hver plett!
Jeg kommer, o Guds Lam, til deg.

Ved kveldsbordet spurte han Charlotte om hun var en kristen. Hun ble fornærmet og sa til ham at hun helst ikke ville uttale seg om det spørsmålet. Men da hun traff Malan igjen hos sine venner tre uker senere, overga hun seg til Gud. I førti år skrev de sammen og utvekslet erfaringer i livet med Gud. Hele hjerteinnstillingen ble forvandlet den dagen hun traff Cesar Malan. Hennes kjæreste vers finner vi i Joh 6, 37: ”Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Just som jeg er – så svak og arm,
Med sorg i sinn og tvil i barm,
Å, frels meg ved din sterke arm!
Jeg kommer, o Guds Lam, til deg.

Broren Henry som var prest, skulle samle inn penger til en skole for fattige barn i menigheten. Men Charlotte led av en alvorlig sykdom og var blitt ufør. Hun bodde i huset til Henry Elliott, men var lenket til sykesengen. Hennes bror og andre medlemmer av familien var invitert til en basar for å skaffe penger til å bygge et college i Brighton for døtrene til fattige prester. Men på grunn av sin dårlige helse kunne Charlotte ikke gå. I stedet måtte hun holde sengen. Charlotte var preget av av tvil og mismot. Hun var ulykkelig fordi hun var hjelpeløs og ikke kunne gjøre noe. Charlotte fikk ikke sove og ba inntregende til Gud. Så fikk hun ordene til sangen som er blitt kjent over hele den kristne verden: Just som jeg er – ei med et strå. Kopier av salmen ble senere solgt i tusentall. Inntektene ble gitt til veldedighet. Charlotte trodde hun ikke kunne hjelpe. Men hennes dikt ble trykt og spredt over hele England. Det ble solgt til inntekt for St. Margareth’s Hall i Brighton. Bibelordet Den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort sto trykt øverst, og så fulgte Charlottes dikt, som senere er blitt en av de mest berømte kristne innbydelsessangene i historien. Evangelisten Billy Graham brukte sangen i slutten av møtene som en invitasjon til å overgi seg til Gud. Denne kjente gospelsalmen er blitt brukt av Gud i evangeliske kampanjer over hele verden, ikke bare på engelsk, men også på mange andre språk.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Just som jeg er – så fattig, blind,
Så hjelpeløs, så tung i sinn,
Å, ta meg til ditt hjerte inn!
Jeg kommer, o Guds Lam, til deg.

På norsk finner vi to sanger av Charlotte Elliott. Det er Just som jeg er – ei med et strå og O Fader, på min pilgrimsveg. ”Hennes sykerom var hennes arbeidsrom. Alt det hun skrev ble til i stor legemlig skrøpelighet”, skriver Aanestad. Men Charlotte Elliotts vers er preget av varm ømhet og klagende enkelhet. Hun skriver med en dyp hengivenhet til sin Frelser og sangene er ellers kjennetegnet ved en perfekt rytme. For dem som lider av sorg og sykdom, har få andre sunget seg så dypt inn i hjerte og sinn som Charlotte Elliott.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Just som jeg er, – dog nå jeg tror
Hva du har lovet i ditt Ord.
Jeg tror, jeg tror ditt løftesord
Og kommer, o Guds Lam, til deg.

Etter hennes død ble det funnet over 1.000 brev fra forskjellige mennesker som Charlotte Elliott hadde hjulpet gjennom sin sang. Blant dem er også eneste datter av den berømte engelske dikteren William Wordsworth. Mannen til Dora leste sangen for henne hver dag i de to månedene hun lå syk og strevde med døden. Just som jeg er – ei med et strå var hennes åndelige hjelp og daglige bønn ved avslutningen av hennes liv. Sangen er ellers videre bearbeidet på norsk i 1929 av Bernhard Fjærestrand og vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FA) som nummer 98 med seks strofer.

Vi siterer strofe seks (engelsk):

Just as I am, Thy love unknown
Has broken every barrier down;
Now, to be Thine, yea, Thine alone,
O Lamb of God, I come, I come!

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1962)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 128-129
Tobias Salmelid (1997), s. 99 og s. 216-217
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 537-538, 1126-1127

Charlotte Elliott på Wikipedia
Charlotte Elliott på NetHymnal

Min Herre har kalt meg

Status

Svar

Min Herre har kalt meg, og glad vil jeg gå.

Salmen er skrevet av Sigvald Skavlan i 1893. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 682 med seks strofer. Salmen står plassert under temaet ”Vigsling til kirkelig tjeneste”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min Herre har kalt meg, og glad vil jeg gå.
Jeg takker for tjenesten han lot meg få.
Han førte meg bort fra min selvvalgte vei.
Jeg priser deg, Jesus, som bandt meg til deg!

Presten og salmedikteren Sigvald Skavlan ble født på Stranda på Sunnmøre 27. desember 1839. Han ble student ved Bergen Katedralskole i 1858 og avla teologisk embetseksamen i Kristiania (Oslo) i 1864. Sigvald Skavlan var så sjømannsprest i Antwerpen fra 1864-1869. Og i 1869 ble han tilsatt som lærer ved døveinstituttet i Trondheim. Han var forstander ved samme sted fra 1872.

Vi siterer strofe to (NoS):

Din nåde er stor, du var god mot meg Gud.
Den synd jeg bekjente, den slettet du ut.
Så la meg få vitne om alt du meg gav,
din kjærlighets fylde fra vugge til grav.

Fra 1877 var Skavlan sogneprest på Askøy. I 1888 ble han utnevnt til residerende kapellan i Vår Frue Kirke i Trondheim og i 1894 til sogneprest i samme kirke. Sigvald Skavlan var også engasjert i kristent ungdomsarbeid og han stiftet i 1874 Trondhjems ynglingeforening.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, gi meg det stille og ofrende sinn:
Å bortviske tåren av sørgende kinn,
å tale ditt trøstende ord til en trett,
å virke og be for de fattiges rett!

En finner ofte Sigvald Skavlan omtalt som ”de døves mann” og han regnes som en av banebryterne innen moderne døvearbeid i Norge. I tillegg til omfattende studier, skrev Skavlan også mye om døvesaken.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Fra lathet og hovmod meg, Herre, befri,
fra usaltet tale, fra tomt hykleri,
fra urenhets stier, fra mismot og frykt,
å Herre, gå med meg, da vander jeg trygt!

Sigvald Skavlan har gitt ut flere salmesamlinger. I 1885 kom samlingen Korsets Sange, mens Stav og harpe ble utgitt posthumt i 1913. Han har også skrevet en rekke leilighetsdikt og kantater. I året 1911 tok Sigvald Skavlan avskjed fra sitt embete som sogneprest i Trondheim. Han døde året etter, i Kristiania, 4. november 1912.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Så vil jeg deg tjene så langt jeg formår,
til skjelvende hender, til grånende hår,
Er synden meg besk, faller veien meg tung,
da styrk meg, så sjelen lik ørnen blir ung!

”Selv om Sigvald Skavlan i sin tid markerte seg sterkt både som prest og som skoleforstander, er han i ettertid mest kjent for sine salmer og kantater, hvorav flere er å regne som klassikere”, skriver Store Norske Leksikon om ham. Vi finner tre av hans salmer i Norsk Salmebok, mens Landstads reviderte salmebok har med fem salmer av ham. Det er Min lodd falt mig liflig, han aktet mig tro, langfredagssalmen Jeg kysser din hender, misjonssalmen O gyd din Ånd over alt det kjød, den kjente salmen Å, fikk jeg kun være den minste kvist, samt Der lyser kors i Nordens flagg. I Norsk Salmeleksikon finner vi titlene på seks salmer av Sigvald Skavlan. En av disse er en oversettelse fra bokmål til nynorsk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Du Herre som kalte meg, gjør du meg sterk
og brennende til din barmhjertighets verk!
Mitt liv er i himlen, mitt kors det er her,
barmhjertige Frelser, din tjener jeg er.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 82
Tobias Salmelid (1999), s. 359-360
Lars Aanestad (1962), bd 2, sp. 920-921

Den frie norske salmesiden
Store Norske Leksikon på nett

Til deg alene Herre Krist

Publisert av
Svar

Til deg alene, Herre Krist.

Salmen er skrevet av Konrad Hubert rundt 1540. Vi finner den i Den Danske Salmebok (DaS) som nummer 505 med fire strofer. Melodien som benyttes er Wittenberg fra 1541. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Thomissøn i 1569 og videre bearbeidet i 1798. Dagens danske utgave bygger på en versjon av salmen ved Fr. Hammerich fra 1850. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen som nummer 686. Den tyske originalen heter Allein zu dir, Herr Jesu Christ og er på seks strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Til deg alene, Herre Krist,
Står alt mitt håp på jorden,
Jeg vet du er min trøster visst,
Du er min Frelser vorden.
Fra verdens første tid ei kom
Et menneske på jord så from
At han fra synd kan frelse meg;
Jeg ser til deg,
Til deg mitt hjerte trøster seg.

På norsk finner vi salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 391 med tre strofer. Den ble oversatt til nynorsk av Kr. J. Ørjavik i 1975 med tittelen Til deg åleine, Herre Krist og ved Hoven for Nynorsk Salmebok i 1925 med samme tittel. På bokmål finner vi salmen i i en fornorsket utgave i Landstads reviderte salmebok med tre strofer. Salmen her bygger trolig på Hans Thomissøns versjon fra 1569.

Vi siterer strofe to (LR):

Min synd er stor og såre svar,
Derav er sorger mine;
O Herre, gjør meg fra dem klar
Alt for din død og pine!
Og si det til din Fader god
At du meg frelste ved ditt blod,
Så bliver jeg av synden løst;
Vær du min trøst,
Gi det du lovte med din røst!

Den tyske dikteren og presten Konrad Hubert ble født i Bergzabern i Pfalz i 1507. Han fikk sin første skolegang i Heidelberg og studerte senere teologi ved Universitetet i Basel. Her fikk han gratis kost og losji som gjenytelse for å være assistent hos den sveitsiske reformatoren Økolampad. Det var hos denne at Hubert ble vunnet for den evangeliske lære. Da han var ferdig med studiene, ble Hubert tilsatt som hjelpeprest og personlig sekretær hos reformatoren Martin Butzer ved Thomaskirken i Strassburg.

Vi siterer strofe tre (DaS):

Giv mig af din barmhjertighed
en kristen tro til ende,
at jeg dit samfunds søde fred
ret inderlig må kende
og over alting elske dig,
min næste ligervis som mig!
Stat du mig bi, når jeg far’ hen,
din hjælp mig send,
og Djævlens list så fra mig vend!

I Strassburg fikk Butzer ”gjennomført kirkeordningen etter evangeliske prinsipper og Hubert var hans høyre hånd i dette arbeidet”, skriver Aanestad. Det var Butzers teologi og kirkesyn som kom til å prege Hubert gjennom de 18 årene han oppholdt seg i Strassburg. Men da Butzer i 1549 måtte rømme til England, ble situasjonen for Hubert stadig vanskeligere. I 1563 ble Konrad Hubert avsatt fra sin stilling som tredjeprest ved St. Thomaskirken i Strassburg. Han er ellers kjent som utgiver av Strassburg salmeboken fra 1572. Konrad Hubert døde i Strassburg 13. april 1577, 70 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LR):

Av din barmhjertighet med unn
En kristen tro til ende,
At jeg din godhet hver en stund
Må i mit hjerte kjenne
Og over all ting elske deg,
Min neste likedan som meg,
Vær gos meg når jeg skukner hen,
Din hjelp meg send
Og djevlens list bort fra meg vend!

I Strassburg samlet Hubert inn materiale til en latinsk salmesamling for skoleungdom. Han var også medarbeider i den salmeboken som Butzer utga i 1541. Salmeboken ble utgitt på nytt i 1560. Hvor høyt Butzer satte sin venn og sekretær, forstår vi blant annet ved at han utnevnte Hubert til formynder for sine barn. Men vi har ikke mer enn 6 salmer etter ham på tysk. Vi finner to av dem i våre norske salmebøker. Det er salmene Til deg alene, Herre Krist og O Gud, på nåde rik og stor. Av disse har den første av dem ”vært til stor trøst og hjelp for mennesker i liv og død”, skriver Aanestad. ”Både for Philipp Jakob Spener og Georg Friedrich Händel var dette salmen i deres siste stund”, skriver han videre.

Vi siterer strofe fire (DaS):

Gud Fader evig lovet vær,
som os alt godt mon give,
og Jesus Krist, vor broder kær,
for han hos os vil blive,
og ligeså den Helligånd,
som er vor trøst og hjælper sand,
så Gud vi tjene her med fred,
til dag går ned,
og hisset i al evighed.

Kilder:

Den Danske Salmebog (2003)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P.E. Rynning (1967), s. 346
Tobias Salmelid (1997), s. 178-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 961-962
Anne Karin Aasmundtveit (1995), s. 25

Konrad Hubert på tyske Wikipedia
Konrad Hubert på Danske Salmebog Online

Min vandring frem til Kanaan

Publisert av
Svar

Min vandring frem til Kanaan.

Salmen er skrevet av læreren og redaktøren Olai Skullerud i 1856. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 820 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 886 med fem strofer. I den eldre sangboken er tittelen Akk, mon min vei til Kanaan. Salmen står plassert under «Det kristne håp». Salmen Min vandring frem til Kanaan er med i forslaget til ny norsk salmebok.

Vi siterer strofe en (SaB):

Min vandring frem til Kanaan,
mon den er meget lang?
Kan jeg vel nå det skjønne land
som snubler gang på gang?

Olai Skullerud ble født på gården Nordre Skullerud i Høland i Akershus i 1829. Han tok lærerskoleeksamen ved Asker Stiftsseminarium i 1847 og bodde en tid hjemme før han i 1849 ble tilsatt som lærer ved Hans Cappelens Minde i Skien. Her arbeidet han i seks år og kom blant annet i kontakt med presten, stortingsrepresentanten og vekkelsespredikanten Gustav Adolph Lammers.

Vi siterer strofe to (SaB):

Mitt bange sinn er redd i strid,
Jeg er så tidt forsakt.
Og tenker: Nytter vel min flid?
Vil bort fra bønnens vakt.

I en litt eldre utgaven av salmen finner vi strofen slik: «Min fot er trett av løpet her / jeg står så tidt forsagt / Men Kanaan jeg dog har kjær / men her må brukes magt». Trolig har salmen levd lenge på folkemunne. Den er den eneste av Skulleruds sanger det er laget folkemelodi til. Blant annet synges salmen til en folketone fra Nordmøre. Og det er også gjort en rekke innspillinger av salmen med bl. a. Skruk, Sondre Brattland og Kari Bremnes.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Her er ei hvile noen gang,
For striden den er hard.
Hvor var det godt om den med sang
Snart endt hos Herren var!

Olai Skullerud var uvanlig rikt utrustet og fikk være mange til åndelig hjelp den tiden han arbeidet som lærer i skolen i Skien. I tillegg holdt han en rekke andakter ved det gamle fylkesjukehuset i byen. Men i 1855 ble Skullerud bedt om å reise til Christiania for å bli en del av redaksjonen i bladet For Fattig og Rik. Det var sogneprest Honoratius Halling som hadde startet opp med bladet i 1848 og han var redaktør av For Fattig og Rik i mange år. I Skien holdt Lammers en avskjedsfest for Skullerud hvor han i slutten av møtet la hendene på ham og velsignet ham. Lammers ønsket så Skullerud til lykke med sin nye gjerning i hovedstaden.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Å Kanaan, du fagre land,
Å, kunne jeg deg nå!
Mitt hjerte står i lengsels brann,
Å, kunne jeg deg få!

Men arbeidsdagen til Olai Skullerud ble nok dessverre ikke så lang. Våren 1858 fikk han tyfus og døde på Rigshospitalet 12. april samme år. Han ble bare 29 år gammel, men vi har en rekke sanger og artikler i For Fattig og Rik etter ham. Det er imidlertid bare salmen Min vandring frem til Kanaan som er allment kjent i dag.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Se frem, min sjel, bli ikke trett,
Du Kanaan kan nå!
Ja, se kun frem, klenodiet
Du foran deg ser stå!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 363
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 936

Hitinntil Herren har hjulpet så vel

Publisert av
Svar

Hitinntil Herren har hjulpet så vel

Salmen er skrevet av læreren og kirkesangeren Anders Olsen i 1870. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 491 med fire strofer og i Sangboken (1983) som nummer 329, også her med fire strofer. Melodien er ved Haakon Fotland fra omkring 1920. Sangboken har plassert sangen under ”Guds omsorg, tro og tillit”, mens Norsk Salmebok har salmen under temaet ”Trygghet og glede”.

Vi siterer strofe en (NoS).

Hitinntil Herren har hjulpet så vel,
inntil i dag, til i dag,
sørget så trofast for legem og sjel
inntil i dag, til dag.
Skjønt jeg har syndet i stort og i smått,
jeg dog fra Herren har mottatt alt godt,
ufortjent kjærlighet, det har jeg fått
inntil i dag, til i dag.

Anders Olsen ble født på Gran på Hadeland i 1848. Anders Olsen kom tidlig med i kristelig arbeid, men på lærerseminaret på Hamar måtte han tåle mye spott og kritikk fra sine kamerater for sin virksomhet. Han ble senere lærer på Toten og klokker i gamle Hov hovedkirke.

Vi siterer strofe to (NoS):

Selv har jeg intet, men Kristus har alt
inntil i dag, til i dag.
Han på min regning har skrevet betalt
inntil i dag, til i dag.
Kristus korsfestet, ei annet jeg vet,
han brakte soning da døden han led,
Han er min frelse, min glede, min fred
inntil i dag, til i dag.

Anders Olsen skrev en del sanger. Noen av dem ble utgitt uten at han visste om det. De fleste av Anders Olsen sine sanger er skrevet i forholdsvis ung alder, mens han var mellom 20 og 30 år gammel. Også den kjente sangen Hitinntil Herren har hjulpet så vel er blitt til da han var i 20-årene. Den er skrevet til hans fars 50-årsdag og er også tatt inn i Norsk Salmebok. Men det var heller ikke meningen at denne sangen skulle publiseres.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å hvor usigelig god Herren er
inntil i dag, til i dag!
God imot alle, mot meg dog især,
inntil i dag, til i dag.
Aldri han ennå av meg er blitt trett,
bare jeg nu kunne takke ham rett!
Herren er nåderik, det har jeg sett
inntil i dag, til i dag.

Vi lar Aanestad berette hva Anders Olsen selv skrev om sine sanger i et brev datert 3. januar 1899: ”Jeg har alt i mange år vært bekjent med at enkelte av dem, tross deres skrøpelighet med hensyn til form og innhold, har vært til noen velsignelse. Nu i mange år har jeg ikke latt noe komme for lyset av hva jeg en enkelt gang under de mange tunge timer i de senere år har gjennomgått, – har nedskrevet, og det lille som måtte finnes her og der, vil rimeligvis komme til å følge meg i graven.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Snart fra all trengsel til hvile jeg går,
tenk hvilken dag, hvilken dag!
Snart for Guds trone med kronen jeg står,
tenk hvilken dag, hvilken dag!
Snart ingen sorg mer skal trykke mitt sinn,
snart ingen tårer skal væte mitt kinn,
snart jeg for evig ser Frelseren min,
tenk hvilken dag, hvilken dag!

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 312
Johnm Stene (1933), s. 217
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 590-592
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 84

Anders Olsen på Wikipedia

Jesus kom dog selv til meg

Publisert av
Svar

Jesus kom dog selv til meg.

Salmen er skrevet av Johann Scheffler i 1657. Han er også kjent under navnet Angelus Silesius. Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 117 med syv strofer og vi har foretatt en forsiktig fornorskning av salmen. Den ble oversatt fra tysk av Erik Erikssøn Pontippidan og salmen er opprinnelig på ni strofer. Salmen ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1906 og vi finner salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 74 med fem strofer. På nynorsk heter salmen Jesus kom då sjølv til meg.

Vi siterer strofe en (LK):

Jesus kom dog selv til meg,
Og forbli usvikelig!
Kom min sjelevenn så kjær,
Jeg alene deg begjær!

Johann Scheffler var en tysk lege, født i Breslau, 25, desmber 1624. Han var sønn av en protestantisk, polsk adelsmann som for sin tros skyld var flyktet fra Polen til Breslau i Schlesien. Moren var av tysk hærkomst. Etter at Johann Scheffler hadde avlagt eksamen ved gymnaset i Breslau, ble han innskrevet som medisinerstudent ved Universitetet i Strassburg i 1643. Han fortsatte sine studier i Leyden og Padova og tok sin medisinske embetseksamen i 1649.

Vi siterer strofe to (LK):

Verdens lyst og liflighet
Giver sjelen ingen fred,
Vil kun Jesus hos meg bo,
Fattes meg ei trøst og ro.

Under sitt opphold i Leyden, begynte Johann Scheffler å studere Jakob Böhmes skrifter og kom etter hvert til å fjerne seg fra den lutherske læren. Og da han studerte videre i Padova, kom han i nærmere kontakt med den katolske kirken. I 1649 ble Johann Scheffler tilsatt som huslege hos en fyrste i Oels. Han kom inn i en «krets av høyt utdannede menn som følte seg frastøtt av den lutherske ortodoksi», skriver Aanestad. Og i 1653 gikk Johann Scheffler over til katolisismen og tok navnet Angelus Silesius.

Vi siterer strofe tre (LK):

Verdens rikdom, makt og prakt
Holder jeg kun i forakt,
Jesus, din fornedring er
All den ære jeg begjær!

Wilhelm Nelle omtaler Johann Scheffler som en av de «merkverdigste foreteelsene i salmehistorien». Mens altstå den evangeliske kirken allerede hadde en stor salmedikter som Paul Gerhardt, «så trådte det fram en mann i den katolske kirke, hvis eindommelige og ensidige diktning kom til å utøve et dypere og varigere inntrykk enn alle våre sangere».

Vi siterer strofe fire (LK):

Tages all ting fra meg bort,
Jeg det ikke skjøtter stort,
Du, o Jesus, er den del,
Jeg utvelger for min sjel.

Johann Scheffler reiste tilbake til Breslau hvor han blant annet gjeninnførte prosesjonene i byen. Scheffler ble hoffmedikus hos keiser Ferdinand II i 1654 og videre presteviet i 1661. Men etter at biskopen i Breslau døde i 1671, trakk Scheffler seg tilbake. Lövgren skriver at han slo seg ned i et kloster hvor han utelukkende kom til å sysle med andakatsøvelser, studier og poetiske arbeider.

Vi siterer strofe fem (LK):

Ingen annen lukkes inn
I mitt hjerte, hu og sinn.
Akk, så kom da sjelevenn,
Driv all sorgen fra meg hen!

Johann Scheffler er også kjent som en betydelig salmedikter. Han kom ikke bare til å beherske pietismens diktning. Johann Scheffler fikk også stor innflytelse i kirken gjennom salmene sine i flere århundrer fremover i tiden.

Vi siterer strofe seks (LK):

Tusen sanger ønskes du,
Som er ene i min hu,
Tusen ganger ber jeg deg,
Jesus kom og bli hos meg!

I dag er det ikke så mye igjen av Johann Scheffler i våre salmebøker. Men i Landstads reviderte salmebok finner vi to salmer av ham. Det er salmene Bort verden av mitt sinn og øye og Vil du have ro min sjel. På svensk har vi salmene Jag vill dig prisa, Gud, min styrka og Upp, kristen, upp til kamp och strid. Men Rynning nevner 15 originale og 1 oversatt salme av ham. Johann Scheffler døde i Breslau 9. juli 1677.

Vi siterer strofe syv (LK):

Nu jeg tålig vente vil,
Legger dette sukk dertil:
Herre Jesus, trøst meg når
Jeg av denne verden går!

Kilder:

Landstad Kirkesalmebog (1910)

Oscar Lövgren (1964), sp. 621-622
P. E. Rynning (1967), s. 157 og s. 356
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 851-854

Angelus Silesius på Wikipedia
Johann Scheffler på Cyberhymnal