Vår Herre er ein hyrding god.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1881. Vi finner Vår Herre er ein hyrding god i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 374 med elleve strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 310 med syv strofer. Hos Landstad er salmen plassert under “2. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vår Herre er ein hyrding god,
og inkje vondt dei rører
som fylgja vil med hugheilt mod
der denne hyrding fører.

Dette er en typisk Blix-salme. Han lar flere bibelske tekster spille sammen på en scene hentet fra norsk natur, skriver Anders Aschim. Blix har selv erfaring fra liv som gjeter i barneårene. Som voksen binder han dette sammen med fortellinger fra Bibelen der Jesus blir fremstilt som den gode hyrde og fra lignelsen om den fortapte sauen. I tillegg henter Elias Blix også stoffet sitt fra Salme 23 i Bibelen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han fører dei på grøne eng,
til ljose, vene vangar,
der livsens stille kjelde gjeng,
og blomen ljuvleg angar.

Hyrdemotivet går ofte igjen mange steder i Bibelen. Men det er flere forfattere som skriver om hyrden i sin salmediktning. Elias Blix har således flere salmer som bygger på hyrdemotivet. Og på dansk finner vi salmer både hos Ingemann, Brorson, Grundtvig og Arrebo med det samme motivet. Siste navnet faller vel egentlig i en særklasse. Den første virkelige dikter på norsk grunn var ikke en nordmann, men en danske. Han heter Anders Christensen Arrebo. Salmen hans heter Gud Herren er min hyrde god.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når nokon frå hans frelste flokk
ikring på villstig vankar,
han med sin sæle hyrdinglokk
dei atter til seg sankar.

Jesus har omsorg for sine disipler i verden. Han er den gode hyrde og sauene kjenner røsten hans og følger den: “Når nokon frå hans frelste flokk / ikring på villstig vankar / han med sin sæle hyrdinglokk / dei atter til seg sankar.” Tekstene for “2. søndag etter påske“ er ellers hentet delvis fra Salme 23, Luk 15 og Joh 10.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Med namn han kallar kvar og ein,
hans røyst kan hjarta verma,
og ingen huglaus leigesvein
den røyst kan etter herma.

Vi finner også denne salmen i tillegget til Landstads Kirkesalmebog som nummer 710 med elleve strofer. Også her står salmen plassert under «2. søndag etter påske». Det er for øvrig samme antallet strofer som i originalversjonen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og når eit lam er veikt og sjukt,
han ber det heim på armen.
Han lyfter det så mildt og mjukt
og legg det lint til barmen.

En annen kjent salme hos Elias Blix som bygger på hyrdemotivet, er salmen Vår Herre Krist, du er den gode hyrde visst. Den står i Salmar og Songar fra år 1900. Jeg har ikke funnet den i andre salmebøker, men Anders Aschim har hentet den frem og publisert den elektronisk på sin Blix-blogg. Blix satte til overskrift “Den gode hyrding” og plasserte også denne salmen under “2. søndag etter påske”. En tredje salme som er bygd over hyrdemotivet, er langfredagssalmen Gode hyrding! Konungs vyrding. Den finner vi i Nokre Salmar fra 1891 som nummer 65 med ni strofer. Landstads reviderte salmebok har den som nummer 324 med åtte strofer, mens vi i Nynorsk Salmebok finner den som nummer 245 med alle ni strofene.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Min hyrding god, du fann òg meg
så arm og ille huga,
som vesle lam på utrygg veg
av varg og villdyr truga.

Vi har ellers ikke så mange salmer om hyrder på norsk. Unntaket er kanskje Skaar-salmen Herre Jesus, gode hyrde (LR 371). Denne salmen finner vi også i Norsk Salmebok med samme tittel. Vi finner den som nummer 337 med fem strofer. En annen er Hovden-salmen Den gode hyrdings milde røyst. Denne salmen finner vi i Nynorsk Salmebok som nummer 289 med fire strofer. Salmen står plassert under ”2. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe syv (LR):

Du førde meg på livsens leid
Til livd og fred og kvila,
Der eg som fuglen høgt i reid
Ned til all naud kann smila.

Salmen Vår Herre er ein hyrding god er genial i sin oppbygning. Ved første øyekast ser det ut som en parafrase over Salme 23. Men vi oppdager snart at Blix har tilført salmen nye og overraskende bilder. Ikke minst har han klart å kombinere bibeltekstene fra ”2. søndag etter påske” med sitt eget stoff. På slutten av salmen har Elias Blix ført motivet enda videre. Han ender opp i Guds paradis. Her finner vi uttrykkene “Livsens hagelende” og “livsens brunn og kjelda” som er friske og nydannede.

Vi siterer strofe åtte (LR):

Der kviler eg i heilag trygd
For alle som meg trengjer.
Der er eg gøymd og yverskygd
Innunder dine venger.

Bildet med den bortkomne sauen i midtpartiet illustrerer at vi alle for vill som sauer. Men hyrden fant oss og førte oss på livsens lei. Et lite forstyrrende element er fuglen i strofe syv. Den hører liksom ikke hjemme i hyrdemotivet. Men ser vi nærmere etter i strofe åtte, oppdager vi at bildet blir ført videre med Herrens beskyttende vinger. Gud beskytter og verner oss fra all fare: “Der kviler eg i heilag trygd / For alle som meg trengjer / Der er eg gøymd og yverskygd / Innunder dine venger.”

Vi siterer strofe ni (LR):

Og um eg gjeng i myrke dal
Og dimme daudeskuggar,
Din hyrdingstav meg leida skal,
Di hyrdingrøyst meg huggar.

Selv i dødsskyggens dal, går Herren med meg. Han leder meg med sin hyrderøst og beskytter meg mot farer med sin hyrdestav. Elias Blix vet hvilke farer sauene kan bli utsatt for. I salmen hans er det både ulv og andre ville dyr. I tillegg må gjeteren passe på at sauene får nok av både hvile og mat og drikke.

Vi siterer strofe ti (NoS str 7 ):

Din Ande dagleg ut meg driv
til livsens hagelende
der kjelda spring med evig liv
i aldrar utan ende.

Livshagen dukker opp i de to siste strofene av salmen. Bildet er hentet fra Joh åp 22, 1-2: “Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.” Gud fører meg gjennom døden og inn til sitt evige paradis. Her finner vi livets vann og livets tre. Hos Elias Blix er det blitt til “livsens hagelende” med “livsens brunn og kjelda”.

Vi siterer strofe elleve (LR):

Der drikk eg liv i lange drag
Av livsens brunn og kjelda.
Der vil eg leva all min dag,
Alt til eg her skal kvelda.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim: Ein betre vår ein gong. Elias Blix (2008)

BlixBlog: Dagens Blix for 9. januar 2004
BlixBlog: Dagens Blix for 10. april 2005
BlixBlog: Dagens Blix for 20. januar 2007

Det er så godt å vitja.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1873. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 574 med fire strofer. Salmen står plassert under temaet ”Søndag og kirkegang”. Denne salmen står ellers i Landstads reviderte salmebok som nummer 40 under ”Alminnelige evangeliesalmer” og i Nynorsk Salmebok som nummer 29 under temaet ”I gudstenesta”. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1863.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det er så godt å vitja
Guds hus og heilagdom på jord,
det er så sælt å sitja
å lyda på Guds gode ord.
Der er det godt å tjelda
for trøytte ferdamann.
Der innved livsens kjelda
gror liv i aude land.
Og der den kjelda surlar,
der byggjer fuglar små,
den arme duva kurlar
og lengtar dit å nå.

Det er så godt å vitja inneholder mye sentral Blix-tematikk og kjente bibelske motiver. Kirken og Guds hus blir sammenlignet med tabernaklet i ørkenen. Da Israelsfolket var på vandring, hadde de med seg et flyttbart gudshus. Tabernaklet inneholdt paktens ark. Det var utformet som et telt og ble brukt under ørkenvandringene inntil tempelet i Jerusalem ble oppført. Etter innflyttingen i løftenes land, ble tabernaklet plassert i Gibeon.

Vi siterer strofe to (NoS):

Der inni heiliagdomen,
der fordom blømde Arons stav,
der spirer beste blomen,
der enno gror nytt liv av grav.
Der Anden atter føder
dei små med vatn og ord.
Der samlast med med brøder
som gjester ved Guds bord.
Der er det sæle stunder,
der livnar døde opp,
der lærer me det under
at turre tre skyt knopp.

Et annet motiv hos Elias Blix er livsens kjelda. Uttrykket gjenfinnes i mange av Blix-salmene. Mest vellykket er det kanskje i salmen Vår Herre er ein hyrding god. Her blir livsens kilde i 1. Mosebok knyttet sammen med vannkilden i Salme 23 og livets vann i Åp 22. Blix bruker motivet som et bilde på Jesus. Det er den samme kilden vi møter i salmen Det er så godt å vitja: ”Der er det godt å tjelda / for trøytte ferdamann / Der innved livsens kjelda / gror liv i aude land”. I strofe to knyttes dette også sammen med dåpen og nattverden: ”Der Anden atter føder / dei små med vatn og ord / Der samlast med med brøder / som gjester ved Guds bord”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud, lat meg støtt få vera
ein dagleg gjest uti ditt tjeld!
Og lat meg med få bera
nytt liv av ordet heim om kveld!
Frå kyrkja inn i stova
lat ordet lysa ned!
Og lær oss deg å lova
i all vår gjerd og sed!
Gjer ordet til eit sæde
som brydder i kvart bu
i heilag song og kvede,
i liv som andar tru!

Anders Aschim kaller denne salmen for en av de flotteste kirkesalmene vi har i vår salmebok. Og det er kirken og vokstvilkårene for Guds Ord som står i fokus i salmen Det er så godt å vitja Guds hus og heilagdom på jord. Salmen passer også fint til prekenteksten for såmannsøndagen slik vi finner den i Luk 8, 4-15: «Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se og høre, men ikke forstå. Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.»

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vår Gud, som ordet sende
i forne tid til oss her nord,
gjer du vårt turre lende
rett grornæmt for ditt gode ord!
Det var for våre feder
eit livsens sædekorn;
Det lever, og det gleder
enn born og barneborn.
Gud, lat det støtt få standa
hjå oss i fager gror!
Kom, Herre, på oss anda!
Gjer levande ditt ord!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

Anders Aschim: BlixBlog

Kved opp Guds folk.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1875. Melodien er oppgitt til London (1789). Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 224 med åtte strofer. Den står plassert under ”Pinse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kved opp Guds folk, syng høgt i kor!
No er det kvitsunnhelg på jord.
Guds Ande kjem med heilag glo,
kved opp, Guds folk, med helgaljod!

”Tekstane til Blix held gjennomgående ein overraskande høg kvalitet. Fleire er ufortent gløymde, t. d. er den flotte pinsesalmen Kved opp, Guds folk, syng høgt i kor lite i bruk”, skriver Anders Aschim. Men vi finner likevel salmen både i Landstads reviderte salmebok som nummer 438 med åtte strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 329 med ti strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han til si kyrkje enno kjem
som fordom i Jerusalem.
Han kjem uti sin heilagdom
til alle som gjev honom rom.

Og flere enn Aschim lar seg begeistre. Også Åge Haavik setter denne salmen høyt: ”Skulle jeg peke på en pinsesalme som burde synges mer, så velger jeg salme 224 i Norsk Salmebok. Elias Blix’ Kved opp, Guds folk, syng høgt i kor! er flott. Jeg tror man vil la seg begeistre både av tematikken Blix trekker opp, hans fine fortolkning av pinsehøytiden, og ikke minst av hans språk», sier Åge Haavik, seniorrådgiver i Kirkerådet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han stundom kjem i storm og eld,
det ljonar gjennom kyrkjetjeld.
Han kjem òg i den stille ljod,
det leikar lint i hug og mod.

Elias Blix skriver at den Hellige Ånd fremdeles lever i Guds kirke. Han ber i salmen også om at den må komme til hver enkelt av oss og opplyse vårt hjerte og sinn. Men salmen er trolig blitt mer generell i Norsk Salmebok enn det som Elias Blix hadde tenkt seg. Flere av strofene er fjernet, bl. a. denne om fiskerboden: ”Kom med din Varme til kvar Gard / Der Kulden enn ligg tung og hard! / Og tendra upp det Liv av Gud / Fraa Fjellmanns Heim til Fiskars Bud!”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Då merkar hjarta mang ein gong
som ljoden av ein heilag song,
så underleg ei toneferd
som helsing frå ei høgre verd.

Det er pinsefest og Elias Blix skriver om Den Hellige Ånds gaver til sin menighet. Han kommer både “i storm og eld” og “i den stille ljom“. Åndens komme i den troendes liv kan oppleves forskjellig. Men det er kjennetegn som er felles: Det er “som helsing frå ei høgre verd”. Strofe fem forteller oss også at Den Hellige Ånd kommer med liv og vekker opp kjærligheten i vårt sinn. Uten ham er vårt hjerte dødt.

Vi siterer strofe fem (NoS);

Kom, livsens Ande, dauden driv!
Og fød oss i ditt eige liv!
Kveik opp din kjærleik i vår hug,
og styrk oss med din eigen dug!

Den Hellige Ånd kommer med liv, kjærlighet, sang, lys og glede. Og mange har understreket nettopp det musikalske i Blix sine salmer: “Elias Blix må ha vært glad i rim og rytme, sang og musikk. I denne salmen snakker han mye om «ljod», song og englekor, harpestreng og toneferd, og versene inneholder bokstavrim foruten flotte enderim“, skriver Jorunn Moen i en kommentar til salmen.

Vi siterer strofe seks (NoS);

Vårt hjarta utan deg er daudt,
som turre landet audt og snautt,
som åre utan eld og glo,
som harpe utan mål og ljod.

Trolig er pinsen den høytiden som står svakest i vårt folk. Mange forbinder den bare med en ekstra langhelg. Er pinsehøytiden bare blitt som en ekstra frihelg i det grønne? Som kristen menighet trenger vi også å feire pinse. Den maler Kristus for våre øyne. Det er bare gjennom pinsens under vi virkelig kan se hvem Jesus er.

Vi siterer strofe syv (NoS);

Kom ned med liv i aude land!
Kom ned med glo i slokna brann!
Kom ned som sol på frosne eng!
Kom ned som ljod på tagna streng!

Det er mye liv, sol og varme i Elias Blix sine salmer. Således er heller ikke denne noe unntak. Men i salmen Kved opp Guds folk finner vi også mye av ”eld og glo” og ”mål og ljom”. Det er pinsens under. Pinsedag kom det ildtunger og satte seg på hodene til disiplene og de talte i fremmede tunger slik at alle kunne forstå det som ble sagt på sitt eget språk. Og som så ofte før er dette satt sammen med bilder fra norsk natur: ”Kom ned med liv i aude land / Kom ned som sol på frosne eng.” Da blir det lovsang.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Kom ned til oss med tunge ny,
så lovsong stig frå bygd og by,
til med ditt englekor eingong
me syngja skal den nye song!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Anders Aschim: Ein betre vår ein gong. Elias Blix (2008)
Einar Økland (red): Elias Blix’ beste (1995)
Reidar Djupedal (red): Der eit fjell stig mot sky (1968)

Menighetsbladet for Dyrøy og Sørrisa Nr. 2 – 2009
Menighetsblad for Lyngdal, Austad, Kvås, Hægebostad og Eiken Nr. 3 – 2003

Undarlege er Guds vegar.

Salmen er skrevet av Elias Blix og ble publisert i Salmar og Songar (SoS) fra 1900. Her finner vi salmen plassert under “5. søndag etter påske”. Tonen er Gud er nådig, han vil ikke og salmen står sitert med fem strofer. Til overskrift på salmen satte Elias Blix “All Guds Veg er god”. Salmen er svakt normaliser av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (SoS):

Undarlege er Guds vegar,
Tunge tidt å ganga på.
Ingen mann då møda tregar,
Som vil fram mot målet sjå.
Gjeng din veg igjenom øyda,
Der deg ville dyr vil døyda
Eller burt frå vegen nøyda:
Gakk med Gud, du fram skal nå!

Ingen salmebokkomité har funnet rom for salmen i noen salmebok på trass av den gode sjelesorgen som ligger i ordene: ”Undarlege er Guds vegar / Tunge tidt å ganga på.”, skriver Anders Aschim. Vi tar med salmen fordi den er til god hjelp for den som “sliter og har tungt å bære”. Kine Hellebust har for øvrig tatt med salmen Undarlege er Guds vegar på albumet Syng Elias Blix, forteller han videre.

Vi siterer strofe to (SoS):

Ber det gjenom brot og bylgja,
Rasar stormen mot din stamn,
Vil seg sol i skyer dylja,
So du ikkje skygnar hamn:
Du då kann all sut deg spara,
Det so stutt ei stund vil vara,
Snart du fram i ljos skal fara;
Berre fram i Jesu namn!

Salmen er blitt til på fritt grunnlag og er ikke noe bestillingsverk til en spesiell søndag eller evangelietekst, leser vi videre på Aschims BlixBlog. Men salmen har likevel fått en plassering i kirkeåret. Beretningen om Jesus som stiller stormen spiller en stor rolle i strofe to: ”Ber det gjenom brot og bylgja / Rasar stormen mot din stamn / Vil seg sol i skyer dylja / So du ikkje skygnar hamn.” Vi finner evangelieteksten i Matt. 8,23-27: «Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham.»» Avsnittet er plassert under ”4. søndag etter Kristi Åpenbaringsdag”.

Vi siterer strofe tre (SoS):

Synest du, det ber i villa
Og vil driva av frå land,
Gud, som vender storm til stilla,
Styret held med stødug hand.
Må du tidt i myrker kvida,
Hjartesorg og saknad lida,
Snart Guds sol renn upp med blida
Yver livsens ljose strand.

Også her kjenner vi igjen mange trekk fra Blix sin diktning. Bokstavrimet i Gud, som vender storm til stilla understreker at Gud har makt over naturkreftene. Det er benyttet for å understreke budskapet i salmen. På samme måten ser vi også at vandrermotivet går igjen i salmen. Vi er underveis til et annet sted. Den troende har ikke noe værende sted på denne jorden. Med unntak av strofe en, holder Elias Blix seg til sjøen for å illustrere dette. Når vi driver av og kommer ut av kurs, tar Gud selv roret og styrer stødig mot målet. Strofen avslutter med et tredje kjent Blix-motiv som er Guds sol: “Snart Guds sol renn upp med blida / Yver livsens ljose strand.” Det er målet for reisen, den andre bredden, Guds himmel, eller “livsens ljose strand” som Blix kaller det.

Vi siterer strofe fire (SoS):

Tru Guds Ord det gode, dyre,
I all livsens gru og gram!
Han, som trufast stend fyr styre,
Aldri gjer di tru til skam.
Han kann verk og liding linna,
Veg i verste myrker finna,
Sjølve dauden yvervinna,
Lysa deg til livet fram.

Livet og døden, lyset og mørket er også kjente Blix-motiv. Kontrastene spiller en stor rolle i Elias Blix sine salmer. Det er de gode kreftene mot de mørke fiendene i denne verden. Hvis Gud og hans ord kommer først, går det bra: “Tru Guds Ord det gode, dyre / I all livsens gru og gram / Han, som trufast stend fyr styre / Aldri gjer di tru til skam.” Gud hjelper oss gjennom prøvelsene og dødens bitre stund helt frem til vi når det lyse land: “Han kann verk og liding linna / Veg i verste myrker finna / Sjølve dauden yvervinna / Lysa deg til livet fram.” Guds veier er underlige, men hans vei er alltid god.

Vi siterer strofe fem (SoS):

Herre Jesus, ved di sida
Fram eg fer med hugheilt mod.
Må eg tidt mot straumen strida,
Stundom ganga som på glod,
Då ditt Ord skal upp meg manna;
Når du meg som din vil kanna,
Skal eg sælt ved målet sanna:
Gud, din veg er alltid god.

Kilder:

Bibelen (2005)

Salmar og Songar (1900)

Salmen i original
Anders Aschim BlixBlog

Den veg til livet er so trong.

Dette er en Blix-salme fra 1883 som ble publisert i Nokre Salmar i andre, økende og rettede utgave. Vi finner den gjengitt i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 423 med fem strofer. Nynorsk Salmebok har salmen som nummer 324, også her med fem strofer. Men vi finner ikke salmen i Norsk Salmebok. Første gang den ble publisert var i Nokre Salmar fra 1869. Det er bare gjort små endringer i teksten.

Vi siterer strofe en:

Den veg til livet er so trong,
Der sjeldan rosor anga;
Men klungrar veksa mang ein gong
Og fast ved foten hanga.
Det sting og brenn,
Og blodet renn,
So tidt eg sår og maktlaus stend
Og kvider for å ganga.

Salmen er egentlig skrevet under et besøk i Nordland i 1866. Egil Elseth opplyser at Blix ga den til vennen Carl Olsen på Arnøy. Han var handelsmann hjemme i Gildeskål hvor Blix kom fra og det var penger fra ham som hadde gjort det mulig for Elias Blix å studere. Olsen forstod at Blix kunne tenke seg å bli prest og så det derfor som sin oppgave å hjelpe ham økonomisk. Det var syv år siden Blix hadde besøkt Gildeskål og han ville gjerne besøke sin gode venn før han dro tilbake til hovedstaden. Carl Olsen var mye syk denne sommeren og Elias Blix skjønte nok at det var siste gangen de snakket sammen, forteller Elseth i boken sin om Elias Blix.

Vi siterer strofe to (LR):

So utrygg tidt den vegen er,
Di lyt eg varleg fara!
For myrkheims hovding med sin her
Han vil meg ikkje spara.
På denne ferd
I all mi gjerd
Eg standa må med Herrens sverd.
Det eine kann meg vara.

Olsen har nok mange ganger også kjent på at det er en smertens vei å følge Herren: ”Den veg til livet er så trong / Der sjeldan roser anga / Men klungrar veksa mang ein gong / Og fast ved foten hanga.” Naturlig nok er salmen stemt i moll, men det er en vakker salme som Elseth har plassert under emnet «Eg ferdast på jord som gjest». Det er med andre ord ein salme med pilegrimsmotiv. Flere har ment at salmen har sin bakgrunn i at Blix ble nektet å tale i Gildeskål kirke. Men det stemmer lite med det sinnelag som Blix har vist. Han ville ikke fremheve seg selv. De tre første samlingene med salmer som Blix gav ut, ble publisert anonymt. Salmen er nok heller en takk til en god venn som «har stridt den gode strid og fullført løpet,» skriver Elseth. Nå sitter han ved et dødsleie til sin gode hjelper og gir ham noe som kan være til trøst og oppmuntring.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gud sende anden sin til jord,
Han gjeng meg trutt til handa.
Mitt sverd det er hans dyre ord,
Ved det eg traust skal standa.
Ved det eg vinn
Og freden finn
Og gjeng til Gud med siger inn
Når her eg ut skal anda.

Da fikk Carl Olsen høste frukter av det han hadde hjulpet Blix med på veien. Han får hvile i Guds Ord. Gud har gått med ham til nå og skal også styrke ham til den aller siste reisen: ”Gud sende anden sin til jord / Og gjeng meg trutt til handa / Mitt sverd det er hans dyre ord / Ved det eg traust skal standa.” Her kan han finne fred.

Vi siterer strofe fire (LR):

Min Gud, du til ditt barn meg tok
Og med ditt blod meg køypte
Og skreiv meg inn i livsens bok
Og i ditt namn meg døypte.
Den barnetru
Meg bygger bru
Til himmels upp frå strid og gru,
Um so meg dauden gløypte.

Salmen har et pessimistisk syn på tilværelsen på jorden. Vegen er full av klunger og foten blir sår og blodig. Men verst er nok angrepene fra mørkets fyrste, djevelen. Det eneste som hjelper i kampen er Guds Ord som er hans sverd: ”På denne ferd / I all mi gjerd / Eg standa må med Herrens sverd / Det eine kan meg vara.” Da skal den Gud som begynte den gode gjerning i dåpens bad, føre ham vel hjem gjennom alle farer og trengsler.

Og her er Elias Blix på trygg bibelsk grunn som vanlig. Det er bare to veier. Den ene veien fører til livet. Den andre fører til fortapelsen. Slik taler Guds Ord: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt 7, 13 -14).

Jesus lovte heller ikke sine disipler at vandringen skulle bli lett. Den som skulle følge i Jesu fotspor måtte tåle kors og trengsel: «Deretter sa Jesus til disiplene: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.» (Matt 16, 24 – 25).

Vi vet ikke så mye om hva Blix og Olsen talte om den kvelden. Same kveld som Elias Blix hadde besøkt sogneprest Holch Daae rodde han over fjorden til Nord-Arnøy. Her sitter han ved sykesengen til sin døende venn til langt utpå natten. Det var nok ikke så mye om løst og fast. De talte nok om de åndelige ting og Blix gikk nok ikke før han var sikker på at vennen hadde funnet fred med Gud. Men dagen etter tar Blix farvel med Klokkar-Helge og sin bror og reiser fra hjembygden. Elias Blix kom aldri mer til å reise nordover.

«Den veg til livet er ein salme skriven av ein som kjenner otten og maktløysa framfor pilegrimsferda», skriver Egil Elseth. Blix er rundt 30 år og kjenner kanskje på uro fremfor livet og veien som han skal gå. I salmen skildrer han vandringen på jorden som en reise gjennom villmark og øde landskap. Elias Blix ber om styrke og kraft i hverdagen og til sin siste stund: ”So fylg du meg / Den tronge veg / Og helst når det til kvelden dreg / Og sol i dauden glader.”

Vi siterer strofe fem (LR):

Og um eg her vert trengd og tyngd,
So styrk meg, milde Fader!
Gjev hjarta kraft og evig yngd,
So trengsla ei meg skader!
So fylg du meg
Den tronge veg,
Og helst når det til kvelden dreg,
Og sol i dauden glader!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Den veg til livet er so trong