Faller på deg motgangs hete

Faller på deg motgangs hete.

Salmen er skrevet av Johannes Olearius eller også Johann Olearius i 1671. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 462 med tre strofer. Her er tittelen på salmen Aldri blir den sjel til skamme. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 426 med fire strofer og heter Faller på deg motgangs hete. Strofe to til fire i LR er strofe en til tre i NoS. Salmen er opprinnelig på seks strofer og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 427 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Faller på deg motgangs hete,
Nød og jammer, spe og spott,
Å, da må du flittig bede,
Bønnen er for all ting godt.
Midt igjennom korsets ve
Kan du da i ordet se
Hvordan Jesu milde hjerte
Ser og føler all din smerte.

Her er det mye visdom og sann kristen erfaring. En troende møter ikke bare gode dager. Det kommer også motgang og vonde dager. Den som tror på Jesus, svever ikke bare på en sky av lykke. Noen dager er tyngre enn andre. Men det finnes hjelp: “Bønnen er for all ting godt / Midt igjennom korsets ve / Kan du da i ordet se / Hvordan Jesu milde hjerte / Ser og føler all din smerte.“ Jeg kan gå til Jesus med min svakhet. Han møter med i bønnen og i Ordet (Bibelen). Og slik står det i den nyeste utgaven av salmen: “Aldri blir den sjel til skamme / som fortrøster seg til Gud.”

Vi siterer strofe en (NoS):

Aldri blir den sjel til skamme
som fortrøster seg til Gud.
La så hva som helst deg ramme,
be og tro og hold kun ut!
Synes du han ser deg ei?
Å, han kjenner all din vei!
Gå til ham med dine klager,
alt ditt mismot han forjager!

Også Støylen har grepet dette i en annen oversettelse av en tysk salme til nynorsk: “Di tyngre kross, di betre bøner / frå nedbøygt hjarta stiga kan / og Herrens nåde rikleg løner / den sjel som gjev seg i hans hand.” Vi kan klage og protestere og si at dette er ikke kristendom. Men livet sier noe annet: “Alle har sitt, stort eller litt / himlen alene for sorger er kvitt.” Selv om min helse svikter, så svikter ikke Gud. Han er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Guds nåde er ny hver dag.

Vi siterer strofe to (LR):

Aldri bliver den til skamme
Som forlater seg på Gud;
La så hva der vil, deg ramme,
Be og tro, og lyd hans bud!
Synes det han ser deg ei,
Å, han kjenner all din vei!
All din brøst du ham skal klage
Og i ingen nød forsage.

Johann Olearius ble født i Halle i Tyskland 17. september 1611. Hans far var prest og senere superintendent (biskop) i Halle, men foreldrene døde da Johann var 11 år gammel. Olearius studerte teologi ved Universitetet i Wittenberg fra 1629 og tok magistergraden i filosofi i 1632. Han ble adjunkt ved det filosofiske fakultetet i 1634 og ble utnevnt til superintendent i Querfurt i 1637. Fra 1643 var Olearius hoffpredikant hos hertug August av Sachsen-Weißenfels. Fra 1664 var Johann Olearius generalsuperintendent Halle i Weißenfels. Denne stillingen beholdt Olearius frem til sin død 24. april 1684.

Vi siterer strofe tre (LR):

Lær vår Herres vise veie
Som han fører sine på:
De skal bedre nåden eie
Ved et kors de bære må.
Lever ei vår Gud ennu?
Tier han, så tal kun du!
Treng med makt til himlens volle,
Gud kan intet deg forholde.

I tillegg til en rekke vitenskapelige arbeider, skrev Olearius også bibelkommentarer og diverse andaktsbøker. I sin samtid var han ellers en betydelig teolog. Olearius fikk sin teologiske doktorgrad ved Universitetet i Wittenberg i 1643. Men for ettertiden huskes han mest for sin salmediktning. Aadland oppgir at Olearius skrev rundt 240 salmer. Cyberhymnal oppgir imidlertid at tallet er 302. Men vi har bare en salme av ham i våre nyere norske salmebøker. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1739. Den tyske originaltittelen er Wenn dich Unglück hat betreten. På svensk har vi fire salmer av ham. Johann Olearius regnes som den tyske kirkes første hymnolog.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud skje lov for all sin nåde,
Som meg giver sådan makt
At jeg skal i ingen våde
Gud bedrøvet og forsakt!
Derfor vil jeg daglig på
Herren lovsangs harpe slå
Og i både sorg og glede
Trøstig halleluja kvede!

Kilder:

Norsk Salmebok (1984)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Oscar Lövgren (1964), sp. 502-503
P. E. Rynning (1967), s. 69 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 12 og 311
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 588-589
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 41

Johann Olearius på Dansk Salmebog Online
Johannes Olearius på Wikipedia
Johann Gottfried Olearius på CyberHymnal 

Jeg vil synge en sang om det salige land

Jeg vil synge en sang om det salige land.

Sangen er skrevet av Ellen Maria Huntington Gates i 1865 og oversatt til svensk av Lina Sandell i 1876. På Cyberhymnal er den publisert som Home of the Soul med fire strofer, mens den på svensk har seks. Vi finner den blant annet i Sionstoner og i Svenska Missionsförbundets sångbok. Her er tittelen er Jag vill sjunga en sång om det saliga land. Sangen er oversatt til norsk i 2010 av Salmebloggeren (LeH) etter den svenske teksten.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg vil synge en sang om det salige land,
Om det hjem, der jeg evig skal bo,
Ingen bølge mer slår mot den fredfulle strand,
For hver stormvind har lagt seg til ro,
Og se, Herren er nær dem der inne!

Den amerikanske sangforfatteren Ellen Maria Gates ble født i Torringston i staten Connecticut 12. august 1835. Hun ble utdannet ved de private seminarene i Galway og Hamilton i New York og giftet seg i Oneonta i New York med presten Isac Edwin Gates 6. august 1861. Paret bosatte seg i New Jersey, men etter at Isac døde, bodde Ellen i New York. Ellen Maria Huntington Gates døde i New York City 22. oktober 1920, 85 år gammel.

Vi siterer strofe to (LeH):

Dette hjem er så skjønt jeg i troen det ser,
Og min Jesus det selv til meg vant,
Ingen natt, ingen død skal få møte meg mer,
Siden livet i ham her jeg fant,
For han selv er det evige livet.

Ellen Maria Gates er kjent for å ha skrevet en rekke sanger. En god del av dem er oversatt til norsk. Det gjelder Kom hjem, kom hjem (Come Home, Come Home), Jeg er nå et Guds barn (I Am Now a Child of God), Jeg vil synge en sang (I Will Sing You a Song) og Si meg, brenner din lampe, min bror (Say, Is Your Lamp Burning, My Brother). Salmene hennes er høyt beundret og elsket både for deres vakre og geniune religiøse følelse og for deres høye poetiske og litterære kvaliteter.

Vi siterer strofe tre (LeH):

For en sang der vil bli og med harpenes vell,
På de gater av klareste gull,
I de saliges hjem på det solrike fjell,
Der min Jesus meg møter så huld,
Og meg kroner med seier og ære!

Sangen er skrevet etter oppfordring fra sangeren Ph. Phillips, skriver Aanestad. Han ville at Ellen Maria Gates skulle dikte en sang til boken En pilgrims vandring av John Bunyan. Vi følger Kristen og Håpefull når de går gjennom perleporten og inn til den himmelske herlighet.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Ved den herlige flod se så klar som krystall,
Står et tre som bestandig er grønt,
Jeg får spise dets frukt og så leve jeg skal,
Til Guds ære for evig så skjønt!
Må i troen jeg hver dag det minnes!

Oscar Lövgren beretter i sitt Sang- og salmeleksikon hele bakgrunnen for salmen I will sing you a song of that beautiful land. Fritt oversatt til norsk går det omtrent slik: ”Nå så jeg i min drøm at de to mennene (Kristen og Håpefull) gikk inn gjennom porten. Og i det samme de var kommet inn, ble de forvandlet og man tok på dem klær som glinset som gull. Man kom til og med til dem med harper og kroner som de fikk. Med harpene skulle de lovsynge Gud og kronene skulle være deres ærestegn. Deretter hørte jeg i min drøm at det ble ringt med alle byens klokker av glede og at det ble sagt til dem: Gå inn til deres Herres glede!”

Vi siterer strofe fem (LeH):

For en fryd det vil bli der å møtes en gang,
Mine kjære som alt er gått hjem,
Og med harpe i hånd stemme opp med den sang,
Som i himmelen aldri dør hen,
Til hans ære, som sitter på tronen!

Og Lövgren skriver videre: ”Akkurat i det portene ble åpnet for å slippe inn mennene, så jeg etter dem, og se: Byen skinte som solen og gatene var belagt med gull. På dem vandret det en mengde med mennesker med kroner på sine hoder og med palmer i sine hender. De spilte på gylne harper og sang til Guds lov… Siden ble portene lukket, men da jeg hadde sett alt dette, ønsket jeg at jeg var blant dem.”

Vi siterer strofe seks (LeH):

Dette salige hjem er for deg og for meg,
Å min broder, si er du ei glad,
At vår Herre og Gud der oss venter hos seg,
I den strålende solgylte stad,
For hver time som flyr vi oss nærmer.

Kilder:

Oscar Lövgren (1964), sp. 223-225
Lars Aadland (1962), bd 1, sp. 707

Jag vill sjunga en sång på Wikipedia
Jag vill sjunga en sång på Wikisource
Home of the Soul på CyberHymnal/NetHymnal
Ellen Maria Huntington Gates på CyberHymnal

Jesus store seiervinner

Jesus, store seiervinner.

Salmen er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren Bernhard Severin Ingemann i 1825. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 135 med to strofer. Salmen er opprinnelig på fire strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1871.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, store seiervinner,
i Guds stad du rider inn.
Når din seiersdag opprinner,
gledes vemodsfullt mitt sinn.
Knele vil jeg på din vei,
hosianna synger jeg;
å, men gjennom seiersglansen
ser mitt øye tornekransen!

På svensk finner vi salmen som Jesus, du som segern vinner. Den danske originalen heter Jesus, store Sejervinder. Vi finner ellers salmen som nummer 500 i Metodistenes Salmebok (MeS) med fire strofer.

Vi siterer strofe to (MeS):

Skaren, Herre, som du viser
til ditt himmerike vei,
skaren som i dag deg priser,
vil i morgen spotte deg.
Palmen på din seiersvei
grønnes til i morgen ei.
Snart, hvor Hosianna klinger,
skriket deg til korset bringer.

Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 286 med to strofer. Den står plassert under ”Palmesøndag”. Salmen ble også ført videre i ny Norsk Salmebok (2013). Her finner vi salmen som nummer 146 med to strofer. Strofe to og tre er ellers sitert etter MeS med normalisert tegnsetting.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Høye, stille seiervinner,
klart det for ditt øye står.
Jordens ære ei forblinder
øyet, som Guds trone når.
Gledens rop på palmers vei
dølger dødens kval deg ei.
Kjærlig stråler dog ditt øye,
salig ser du mot det høye.

Jesus, store seiervinner er salme som skildrer palmesøndagens hendelser for oss. Palmesøndag hylles Jesus av folkemengden med palmegrener og hosiannarop. Langfredag roper folket korsfest, korsfest. Salmeteksten bygger bl.a. på Matt 21, 1-11: ”Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

Vi siterer strofe fire (NoS, str 2):

Himlens konge, jorden kneler
på din store seiersvei;
du som verdens avmakt deler,
døden stanser ikke deg.
Fred du bringer, himmelgjest,
verden rope vil: Korsfest!
Å, men himlens engletunger
evig hosianna sjunger.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Bernhard Severin Ingemann på Store norske leksikon
Bernhard Severin Ingemann på NetHymnal
Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Metodistens Salmebok

Hjem jeg lenges

Hjem jeg lenges.

Salmen er skrevet på tysk av Johan Baptist von Albertini i 1821 og oversatt til svensk av Oscar Ahnfeldt i 1855. Det er trolig den svenske teksten som ligger til grunn for Magnus Brostrup Landstads norske oversettelse av salmen. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 479 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 497. Begge stedene er salmen sitert med fire strofer. I LR er salmen plassert under “4. søndag etter trefoldighet”. Salmen ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden og fikk tittelen Heim eg lengtar. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 384 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Hjem jeg lenges! Akk i verden
Er så koldt, så mørkt, så ødt;
Måtte snart min arme ferden
Være endt og sorgen bøtt!

Johan Baptist von Albertini ble født i byen Neuwied i Tyskland 17. februar 1769. Han var en tysk botaniker og prest i Brødremenigheten. Albertini studerte teologi i Niesky og på seminaret i Barby. I denne perioden ble han venner med Friedrich Schleiermacher (1768-1834), som senere skulle bli en kjent teolog. I 1796 ble Albertini foreleser ved seminaret i Niesky, og i 1804 prest i Niesky. Albertini ble i 1814 valgt til biskop for Brødremenigheten. Han var en begavet taler og en meget innflytelsesrik minister. En samling med 30 av hans prekener ble utgitt i 1805. Johan Baptist von Albertini døde i Berthelsdorf nær Herrnhut 6. desember 1831.

Vi siterer strofe to (LR):

Hjem jeg lenges! Ei jeg trives
Her i jordens jammerdal;
Til Guds Salem hjertet drives,
Opp til lammets bryllupssal.

Johan Baptist von Albertini tilhørte rasjonalismens tidsalder. Det var dårlig med åndelig liv. Alberti hadde mest vært interessert i botanikk og orientalske språk. Men etter grundige studier av Bibelen, kom han nå frem til åndelig liv i Gud. Det førte til et voldsomt engasjement. Albertini oppga sin lærergjerning for å vie seg helt til forkynnelsen av Guds Ord. Han ble en av sin tids fremste predikanter. Og fra 1821 ble han en av lederne for Brødremenigheten i Tyskland. Det var under en tilsynsreise i 1831 at han ble alvorlig syk. Albertini døde samme år.

Vi siterer strofe tre (LR):

Hjem jeg lenges! Nåderike
Fader, la meg hjem få gå,
Bort fra synd og sorger vike!
Snart mitt hjemland skal jeg nå.

Det er stort sett bare temaet som minner om originalen. Landstads tekst har derimot klare paralleller til Oscar Ahnfeldts bearbeidelse av den tyske salmen: ”Hem jag längtar. Kärleksrike / Fader, låt mig hem få gå / Brister, synder undanvike / Snart mitt hemland skall jag nå”. Men strofe fire finnes ikke i den svenske utgaven av salmen. Også på tysk har salmen opprinnelig bare tre strofer. Det er et av de siste ordene vi finner i Bibelen som danner utgangspunket for strofe fire: “Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus!” (Åp 22, 20).

Vi siterer strofe fire (LR):

Hjem jeg lenges! Der er sommer,
Sol og sang så viden om.
Ja, du sier: Se, jeg kommer!
Amen, Herre Jesus, kom!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 114 og 334
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 45 og 919

Hem jag längtar. Ack, härute är så tomt, så mörkt så kallt
Johan Baptist von Albertini på Wikipedia

Jesus er mitt liv i live

Jesus er mitt liv i live.

Salmen er skrevet av Ernst Christoph Homburg i 1659. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 154 med tittelen Jesus, du mitt liv vil vera og i Landstads reviderte salmebok (LR) nummer 322 med tittelen Jesus er mitt liv i live.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus er mitt liv i live,
Jesus dødet har min død;
Du for meg deg ville give
I den største sjelenød,
I den hårde dødsens våde,
At du kunne meg benåde;
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Det er Bernt Støylens oversettelse av salmen til nynorsk i 1917 som ligger til grunn for den utgaven vi finner av salmen i NoS. Her finner vi salmen på nynorsk med seks strofer. Salmen står plassert under ”Langfredag og påskeaften” I LR finner vi salmen på bokmål etter en fornorsket og delvis gjendiktet utgave fra dansk. Salmen er her på fem strofer og den står plassert under ”Langfredag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, du mitt liv vil vera,
og min død, den døydde du
då for meg du ville bera
sjeleangest, naud og gru,
gå i dødsens djupe våde,
for å vinna meg Guds nåde.
Difor deg, min Frelsar kjær,
evig takk og ære ver!

Ernst Christoph Homburg ble født i Eisenach i Tyskland 1. mars 1605. Han kom fra en evangelisk prestefamilie i Mihla ved Eisenach og etter endt eksamen i Creuzburg, kom han i 1632 til Wittenberg for å studere rettsvitenskap. Det var her han først begynte å dikte. Ernst Christoph Homburgs tidlige arbeider var for en stor del verdslige kjærlighets- og drikkesanger. Fra 1635-1638 bodde han i Hamburg avbrutt av en reise til Nederland. Han fullførte sine studier og bosatte seg i 1642 i Naumburg i Sachsen hvor han virket som jurist.

Vi siterer strofe en på dansk:

Jesus er mit liv i live,
Jesus dødet har min død;
du for mig dig ville give
udi dybest sjælenød,
ja, i korsets død med kvide,
at jeg døden ej skal lide.
Tak og ære tusindfold
ske dig derfor, Jesus bold!

Men hvordan kunne hans forfatterskap totalt forandre karakter slik som vi ser det i strofe en av salmen Jesus er mitt liv i live? Kildene forteller av Homburg var plaget av en smertefull hudlidelse. Også hans kone var syk og led av galle- eller nyresten. Hans liv var heller ikke uten motgang og farefulle øyeblikk, skriver Danske Salmebog Online. Det var sykdom og trengsler som fikk ham til å slå inn på salmediktning.

Vi siterer strofe to (LR):

Man har grusomt deg forhånet,
Drevet med deg narrespill,
Purpurkledd og tornekronet –
Hvi gav du dem lov dertil?
At du rett meg kunne fryde
Og med ærenes krone pryde!
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Salmen er kjent på tysk som Jesu, meines Lebens Leben. Den ble oversatt til engelsk av Catherine Winkworth i 1863 med tittelen Christ, the Life of all the living. Men det finnes en rekke alternative titler på salmen som Jesu! Life! The Life of Heaven, Of My Life the Life og O Jesus og Thou Eternal Life Bestowest. Vi ser at Life og Jesus går igjen i oversettelsene. Også den svenske utgaven av salmen avspeiler dette i tittelen Jesus, du mitt liv, min hälsa. Den danske tittelen er Jesus er mit liv i live og er vel den teksten som kommer nærmest originalen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Du blev urettferdig slaget
Og har støtet fra meg vendt;
Du uskyldig blev anklaget,
Derved fri jeg bliver kjent.
Trøstesløs du vilde henge,
At jeg ei til trøst skal trenge;
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Flere av Ernst Christoph Homburgs sanger ble tonsatt av Johann Sebastian Bach. Og under en lengre sjukdomsperiode diktet og oversatte han tekster av Angelus Silesius. Homburg er regnet som en av de mest talentfulle tyske lyrikere på 1600-tallet. Men av de 148 salmene etter ham, er det bare en salme som er kjent på norsk i dag. Ernst Christoph Homburgs salmer er kjennetegnet ved sin enkelhet og sin faste gudstro, men med et visst dystert grunntrekk. Han døde i Naumburg i Sachsen 2. juni 1681.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du med ydmykhet har villet
Bøte for mitt stolte mod,
Og din død har min formildet,
Så den nu er blid og god.
Alt du led, og alt du gjorde,
Skal til sjelebot meg vorde;
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Rettskriveneren og rettskonsulenten Ernst Christoph Homburg fikk sitt liv snudd opp ned da han ble syk. Han var tidligere medlem av fruktbærerordenen (Die Fruchtbringende Gesellschaft) og kjent for sine verdslige viser. Men lang tids sykdom og et smertefullt sykeleie fikk ham inn på andre tanker. Dette fikk ham til å søke Herren og sette all sin lit til Gud. Aanestad lar ham selv fortelle: ”Om noen er forundret over min åndelige salmediktning … han skal vite at det som har brakt meg til dette, er (som enhver vet), mitt pinefulle og tunge huskors, som den gode og trofaste Gud etter sin faderlige vilje har lagt på meg en god tid. Og i denne tid har Guds ord vært min trøst og styrke. For korset lærer oss gudsfrykt, og anfektelsene å akte på ordet. En kristen uten kors og motgang er ikke annet enn en elev uten bok, eller en brud uten krans.”

Vi siterer strofe fem (LR):

Nu jeg takker av mitt hjerte,
Jesus, for din angst og nød,
For hvert sår, hver spott og smerte,
for din jammerfulle død;
For de mange sukk og klager,
For de tusendfolde plager,
For din skjelv og for din sved
Takk skje deg i evighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 173-174
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 942
Anne Kristin Aasmundtviet (1995), s. 40

Ernst Christoph Homburg på Wikipedia
Ernst Christoph Homburg på Cyberhymnal
Ernst Christoph Homburg på Danske Salmebog Online

Søk de forvillede

Søk de forvillede.

Dette er en av de aller mest kjente sangene til Fanny Crosby. Den ble skrevet i 1869 og oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875. Vi finner sangen i Sangboken (SaB) som nummer 762 med fire strofer og refreng. Melodien er ved William Howard Doane fra 1870. Den engelske orginaltittelen er Rescue the perishing. Doane hadde selv bedt Fanny Crosby om å skrive en sang om å hjelpe mennesker som går til grunne, skriver Salmelid.

Vi siterer strofe en (SaB):

Søk de forvillede, arme, forførte,
Dra dem tilbake fra avgrunnens rand!
Trøst de bedrøvede, reis opp de falne,
Bring dem til Jesus som frelse dem kan!

Jesus søkte de fortapte. Han var lite opptatt av sitt eget rykte. Jesus gikk dit mennesker hadde behov for evangeliet. Sakkeus fikk også en dag møte Jesus. Han hadde løpt i forveien og klatret opp i et tre. Der hadde han god utsikt til å se Jesus. Men Jesus stanset opp under treet, henvendte seg til Sakkeus og kalte på ham.

Vi siterer koret (SaB):

Søk de forvillede,
før dem tilbake!
Jesus er kjærlighet,
bring dem til ham!

I fortellingen om tolleren Sakkeus, inviterer Jesus seg selv hjem til tollerens hus. Dette er eneste gang i Bibelen at Jesus inviterte seg selv hjem til noen: ”Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede.” (Luk 19, 5-7).

Vi siterer strofe to (SaB):

Skjønt de forakter ham, venter han ennå,
Vil for dem åpne sin kjærlige favn.
Be dem så inderlig, nød dem å komme
Hen til sin Frelser i tro på hans navn!

Sakkeus hadde dårlig rykte på seg. Tollerne tok seg godt betalt og var rike. De var hatet av folket. Det var et sjokk at Jesus ville ha noe med Sakkeus å gjøre: ”Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann!» Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» ” ( Mat 19, 7-10).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Dypt på hver hjertebunn finnes det strenger,
Slappet av synden, dog stemmes de kan.
Rør dem med vennlighet, snart vil du finne
Kjærlighets hånd kan slå tonene an!

Også i dag er det noen som spesielt søker de fortapte blant oss. Det finnes mennesker som gjør et fantastisk arbeid blant narkomane og rusmiddelmisbrukere. I en slik situasjon, er det sjelenes frelse det gjelder. Jesus kan løse et menneske fra syndens bånd. Da teller ikke vårt rykte så mye. Det viktigste er at mennesker blir helbredet og frelst.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Søk de forvillede – Jesus det venter,
Kraft vil han skjenke til alt hva han bød!
Vis dem til Frelseren, veien er åpen,
Si dem: For deg og for meg er han død!

Fanny Crosby forteller hun var på et kristelig møte en tid etter at denne sangen var blitt kjent. En kveld fortalte en ung mann hvordan denne sangen hadde ført ham selv til Gud: «Fattig og sulten, gikk jeg gatelangs i mangel av noe bedre å gjøre. Så hørte jeg sang fra et forsamlingslokale og jeg gikk inn. Før møtet var ferdig, brast mitt hjerte i anger. Jeg var helt klar til å gå til grunne, fortalte mannen. Men denne salmen, den reddet meg, ved Guds nåde.»

Vi siterer strofe en (engelsk):

Rescue the perishing, care for the dying,
Snatch them in pity from sin and the grave;
Weep o’er the erring one, lift up the fallen,
Tell them of Jesus, the mighty to save.

Sangen ble ham til frelse. Gud fikk talte til hans hjerte og han overga seg til Gud der og da. Vi vet ikke mer hva som skjedde med ham. Men for Fanny Crosby var det gripende å høre at sangen hadde blitt til frelse og velsignelse.

Vi siterer koret (engelsk):

Rescue the perishing,
care for the dying,
Jesus is merciful,
Jesus will save.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 2, sp. 1020
Tobias Salmelid (1997), s. 384

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby: Rescue the Perishing

Du skjenker meg deg selv

Du skjenker meg deg selv.

Dette er en salme skrevet av Heinrich Elmenhorst i 1681. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 300 med fire strofer og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 314 med seks strofer. Salmen står plassert under ”Skjærtorsdag”. Den er opprinnelig på tretten strofer. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1734. Strofe en siteres svakt fornorsket av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (LR):

Du skjenker meg deg selv,
Du selv min del vil være
Min Jesus, si hva skal
Jeg deg igjen forære?
Alt hva jeg er og har,
For intet regnes kan,
Alt hva jeg kan og vet,
Det veier ei et grann.

Den tyske salmedikteren og presten Heinrich Elmenhorst ble født i Parchim i Mecklenburg i Tyskland 19. oktober 1632. Fra 1650 studerte han teologi i Jena, Wittenberg og Leipzig. Heinrich Elmenhorst ble i 1660 utnevnt til diakon, i 1667 erkediakon og i 1673 til prest i Katharinenkirche i Hamburg. Fra 1696 var han prest ved St. Job hvor han døde 21. mai 1704, 72 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

Du skjenker meg deg selv,
O sol, min sjel å glede,
Hvor kan jeg mere nu
Gå her i sørgeklede?
For kjærligheten din
Nu skinner i mitt bryst
Og leder hjertet med
Sitt lys og milde lyst.

Heinrich Elmenhorst er mulig mer kjent for sitt forsvar av operaen enn for sine sanger. Det er i hovedsak hans innsats som førte at den første operaen ble etablert i Hamburg i 1678. Han hadde selv skrevet to anonyme operaer med musikk komponert av Franck og disse ble fremført til stor applaus. Elmenhorst ble kritisert for å drive med verdslige ting, men han forsvarte operaen og hevdet kristne må kunne gå å se og høre på uten de skulle føle at deres samvittighet sperret dem.

Vi siterer strofe tre (LR):

Du skjenker meg deg selv,
Guds manna, meg å føde;
Min sjel er mett, som før
Var hungrig, trett og øde.
Ditt brød har gjort meg sterk
På denne ørkenvei;
Av forråd har jeg nok,
Så jeg vansmekter ei.

Heinrich Elmenhorst tilbrakte mesteparten av sitt liv i Hamburg. Men allerede som student i Leipzig i 1653, skrev han sitt første verk, Rosetta. Etter studiene kunne han gjennom hele sitt liv kombinere teologisk arbeid med kjærlighet til teater og kultur. Utnevnelsen til diakon i Hamburg ga ham også muligheten til å utforske sin kjærlighet til musikken i sitt eget hjem. Kjente musikere fra Hamburg satte toner og komponerte musikk til hans sanger, salmer og operaer. Elmenhorst betraktes som en av grunnleggerne av de eldste borgerlige tyske operahus, det berømte operahuset Oper am Gänsemarkt.

Vi siterer strofe fire (LR):

Min tro jeg skjenker deg,
Min brudgom, jeg er bruden;
Jeg ville heller dø
Enn være deg foruten.
Jeg lever, ikke jeg,
Du lever selv i meg,
Og hva jeg lever nu,
det lever jeg i deg.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 57 og 340
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 501 og 539

Heinrich Elmenhorst på Wikipedia

Jeg synger julekvad

Jeg synger julekvad.

Dette er en latinsk salme fra 1300-tallet som ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 31 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 117 med fire strofer. I begge salmebøkene står salmen plassert under julen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg synger julekvad,
jeg er så glad, så glad!
Min hjertens Jesus hviler
i stall og krybbe trang,
som solen klare smiler
han på sin moders fang.
Han er Frelser min!
Han er Frelser min!

Teksten, slik vi har i dag, bygger på Martin Luthers tyske gjendiktning av salmen fra 1533. Denne formen ble også benyttet av Hans Thomissøn i 1569, men her var de tyske verselinjene byttet ut med dansk. Også flere av de latinske linjene var oversatt, men han beholdt originaltittelen, In dulci jubilo, samt den latinske slutten på strofen. I Landstads oversettelse var hele salmen på norsk. Hans opprinnelige tittel på salmen var Jeg synger Frydekvad. Det var Bernt Støylen som oversatte salmen til nynorsk i 1905. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 104 med tittelen Eg synger jolekvad.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Eg synger jolekvad,
Eg er so glad, so glad!
Eg ser min Jesus kvila
Som barn i ringe kår,
På moderfanget smila
Som soli varm og klår,
Han er Frelsar min!
Han er Frelsar min!

Første strofen er skrevet av den tyske mystikeren og dominikanermunken Heinrich Seuse (Henrik Suso) som levde fra 1295-1366. Seuse kom frem til at et menneske ikke kunne bli fullkomment gjennom askese eller teologisk tenkning. I en levnetsbeskrivelse fra middelalderen blir det fortalt at Gud sendte ham en engel som lignet en himmelsk spillemann. Sammen med denne viste det seg også andre himmelske ungdommer for ham. Engelen sa at de var kommet for å trøste ham i hans lidelser (Aanestad). I følge legenden skulle han danse av glede sammen med dem. Og mens en av dem sang den vakre sangen om det lille barn Jesus (In dulci jubilo), ble han meget glad. ”Da Seuse hørte Jesu-navnet klinge så vakkert, ble hans hjerte og sinn så vel til mote at alle lidelser forsvant”, skriver Aanestad videre. Seuse ble kanonisert som helgen i 1881. De tre siste strofene i salmen er trolig skrevet senere.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å Jesus, du barnlill,
deg lenges jeg så til!
Kom, trøst meg allesinne,
tred inn om her er smått,
la meg deg se og finne,
å, da har jeg det godt!
Drag meg etter deg!
Drag meg etter deg!

Den gamle salmen etter Seuse var egentlig ikke noen julesalme. Opprinnelig var den en hyllest til jomfru Maria. Det var Luther som skrev salmen om og tok den inn i Babst-salmeboken i 1545. Slik vi har salmen i dag er den en julesalme om barnet i krybben. Det er gleden over at Jesus er født som står i fokus. ”Vi har vel knapt noen julesalme hvor juleglede og himmellengsel får så fulltonende uttrykk i så enkle ord som i denne”, skriver Aanestad om salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor er Gud Fader mild:
Sin sønn han sende vil.
Vi alle var fordervet
i vår ulydighet,
men han har oss ervervet
all himlens fryd og fred.
Eia, var vi der!
Eia, var vi der!

Seuse skal ha hørt strofen første gang på mikkelsmesse. Salmen ble opprinnelig tatt i bruk som en kjededans og fremført til ære for Maria. Det ble bare sunget en strofe som ble gjentatt flere ganger. Senere ble salmen også benyttet i kirkelige julespill. Den vakre melodien er nedtegnet i et håndskrift fra slutten av det 14. århundret. Det er den som i grove trekk fremdeles benyttes i dag. Salmen hører til en av våre mest benyttede julesalmer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvor er vel glede slik
som høyt i himmerik
hvor alle engler kveder
en ny og liflig sang
og frem for tronen treder
til Guds basuners klang!
Eia, var vi der!
Eia, var vi der!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 201
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1068-1070

Heinrich Seuse på Wikipedia

Når meg min synd vil krenke

Når meg min synd vil krenke.

Salmen er skrevet av den tyske presten Justus Gesenius i 1646. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 242 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 105. Salmen har på norsk seks strofer. NoS har salmen under ”Fastetiden”, mens LR har plassert den på ”Fastelavens søndag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Når meg min synd vil krenke,
o dyre Frelser min,
da la meg vel betenke
ditt kors og nåden din,
at du min syndeskyld og ve
har båret da du døde
for meg på korsets tre!

På tysk heter salmen Wenn meine Sünd mich kräncken. Den ble oversatt til dansk av Frederik Rostgaard i 1738 og til norsk av M. B. Landstad i 1861. Det er sagt at dette uten tvil er perlen mellom Gesenius-salmene, men både tekst og versemål er hentet fra en eldre salme. Den danner et akrostikon som gir navnet Heinrich Müller. Han ble brent på bålet for sin tros skyld i 1524.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, hvilke dype saker,
hvor undres vel min sjel:
Se, Herren døden smaker
istedenfor sin trell!
Den Herre Kristus, Gud og mann,
for meg, fortapte synder,
gikk under dødens bann.

Salmen ble tatt med i de fleste danske og norske salmebøker som Pontoppidan, Guldberg, Evangelisk-kristelig Psalmebog, Harpen, Lammers, Wexels, Hauge og Landstad. Den ble også oversatt til nynorsk ved Støylen i 1920. Hans tittel på salmen er Når meg mi synd vil krenkja. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 192 med seks strofer. Salmen har opprinnelig åtte strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hva kan meg nå forskrekke?
Min synd, så mangefold?
Min Jesus vil meg dekke!
Hans rettferd er mitt skjold!
Guds Lam min synd har båret visst;
jeg frykter ikke lenger
for helvedes makt og list.

Justus Gesenius ble født i Esbeck nær Hannover i Tyskland 6. juli 1601. Han studerte teologi ved universitetene i Helmstedt og Jena og mottok graden Master of Arts ved Universitetet i Jena i 1628. I 1629 ble Justus Gesenius pastor og hoffpredikant i Braunschweig og i 1636 kapellan ved katedralen i Hildesheim. I 1642 ble han utnevnt til overhoffhoffpredikant og superintendent for Hannover. Han døde i Hannover 18. september 1673, 72 år gammel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

La korsets ve og plage
hver dag jeg lever her
gi kraft til å forsake
all synd og ondt begjær.
Og la i evighet meg ei
forglemme hva det kostet
da du forløste meg!

Justus Gesenius var prest og salmedikter under 30-årskrigen. Han var 7 år da krigen begynte og 47 da den sluttet og levde store deler av sitt liv under denne voldsomme krigens herjinger. Det var mye lidelse, sykdom og pest. Salmen Når meg min synd vil krenke er skrevet like før krigen sluttet. På tross av tiden var vond både politisk og materielt, er det åndelige verdier han synger om: ”Når meg min synd vil krenke / o dyre Frelser min / da la meg vel betenke / ditt kors og nåden din”. Det kostet Jesus dyrt å kjøpe oss fri. Derfor ber vi også om at vi må bære vårt kors med tålmodighet og tåle spott og vanære for Kristi skyld.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hjelp meg med tål å bære
mitt kors og min fortred,
hva spott og hva vanære
jeg enn skal prøves med,
så jeg all verden sier av
og følger det eksempel
som du meg, Jesus, gav!

Det var særlig kristendomsundervisningen som lå Justus Gesenius tungt på hjertet. Han utgav først en forklaring til Luthers lille katekisme og senere også en bibelhistorie, skriver Aanestad. Men han var også tilhenger av Marin Opitz reformdiktning. Det var i den forbindelse han utgav en reformsalmebok som kom i to utgaver. Første utgaven av salmeboken kom i 1646 og var beregnet til privat bruk. Den andre utgaven kom ut i 1647 og var beregnet til kirkelig bruk. Det var denne siste salmeboken som fikk navnet Hannover-salmeboken. Mange av de gamle salmene var pusset og polert etter tidens smak, skriver Aanestad videre. Pasjonssalmen Når meg min synd vil krenke er imidlertid en meget sterk salme som uten tvil er hans egen. Det er en evangelisk dyp og varm salme som er høyt verdsatt.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så rakker jeg av hjerte
deg, Frelser, sterk og blid!
For all din sonings smerte
ha akk hver stund og tid,
for bønnen du i angst har bedt,
for din uskyldig pine,
for all din kjærlighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Oscar Lövgren (1964), sp. 232-233
P. E. Rynning (1967), s. 200 og 342
Tobias Salmelid (1997), s. 124 og 303
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 724-725
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 551-552
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 39

Justus Gesenius på Wikpipedia
Justus Gesenius på Cyberhymnal

Jesus Jesus ham alene

Jesus, Jesus, ham alene.

Salmen er skrevet av den tyske grevinnen Elisabeth Ludämilia i 1668. Den ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Originaltittelen på tysk er Jesus, Jesus, nicht als Jesus og salmen er skrevet over et akrostikon der første bokstav i hver av den fem strofene til sammen danner navnet Jesus. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 480 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 187.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, Jesus, ham alene
står mitt hjertes lengsel til,
og mitt ønske er det ene
at jeg vil hva Jesus vil,
så i ham jeg glad og mild
roper: Herre, som du vil!

Salmen ble første gang publisert på dansk i Troens rare Klenodie. Senere ble salmen tatt inn i Pontoppidans, Harpen, Lammers, Johnsen og Landstads salmebøker. På norsk er salmen også kjent under tittelen Jesus, Jesus, Jesus sikter. Det er denne versjonen vi finner hos Landstad. I LR står salmen plassert under ”3. søndag etter Kristi åpenbaring”.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus, Jesus, Jesus sikter
Alt mitt hjerte ønske til
Og sig dermed sterkt forplikter
At jeg vil hvad Jesus vil;
Hjertet i ham jeg glad og still,
Roper: Herre, som du vil!

Det er ikke så store forskjeller i salmeteksten på de to norske versjonene, emn NoS er trolig nærmere originalteksten når den har ”Jesus, Jesus, ham alene”. Denne linjen legger også Hovden seg på i sin nynorskoversettelse av salmen fra 1923. Her er tittelen på salmen ”Jesus, Jesus, han ålene”. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 157 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NyS):

Jesus, Jesus, han åleine
Alt mitt hjarta stundar til,
So er fast vil tru og meine
Berre det som Jesus vil.
Fylt av honom er eg still,
Segjer: Herre, som du vil!

Den tyske originalteksten ble første gang publisert av A. Frisch i 121 neue Himmel-Süsse Jesus-Lieden i 1668. Forbokstavene i ordene som danner navnet Jesus på tysk er Jesus, Einer,Scheinet, Unt og Sei. Slik går strofe en på tysk: ”Jesus, Jesus, nichts als Jesus / Soll mein Wunsch sein und mein Ziel / Jetzund mach’ ich ein Verbündnis / Daß ich will, was Jesus will / Denn mein Herz, mit ihm erfüllt / Rufet nur: Herr, wie du willt.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus, du skal alltid være
den jeg dypest holder av.
Deg til gave vil jeg bære
hva du meg i nåde gav.
Har ditt blod slokt vredens ild,
å, så før meg som du vil!

Det er bare de to siste verselinjene som er like i LR og NoS. I nynorskversjonen er de bare den siste linjen som er identisk. Hos Landstad (LR) går strofen slik: ”Han den ene er og bliver / Som jeg elsker idelig / Jesus er det som jeg giver / Hvad han gav miskunnelig / Har ditt blod slukt vredens ild / O så før mig som du vil.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Synes noe meg å nytte
som vil bli til sorg for deg,
å, så la det fra meg flytte,
gi kun det som tjener meg.
Intet annet på meg spill,
gi meg deg og hva du vil!

Elisabeth Ludämilia er representert med to salmer i Norsk Salmebok. Selv om det kanskje er salmen Sørg du for meg, Fader kjær (NoS) / Sørg, o kjære Fader, du (LR 561) som er mest kjent, er det Jesus, Jesus, ham alene som blir regnet som hennes mestersalme. Hymnologen Valentin Thilo kaller den for ”kronjuvelene i hennes salmekrone” (Salmelid) og Skaar skriver at salmen er ”et sant uttrykk for dikterinnens gudinnviede hjerteliv, ti Jesus var henne det første og siste, var hennes eneste kjærlighet.” (Aanestad).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Fullfør så din gode vilje,
Herre, i og ved meg, du,
så skal ingen makt oss skille,
ingen glede, ingen gru.
Hjertet legger dette til
midt i døden: Som du vil!

Ludämilia ble født på slottet Heidecksburg i Thüringen i Tyskland 7. april 1640. Hennes far døde allerede i 1646, men moren sørget for at alle fem barna fikk en god utdannelse. Ludämilia ble første undervist av en teolog og siden av en jurist. I november 1671 ble hun forlovet med grev Christian Wilhelm av Schwarzburg-Sondershausen. De skulle gifte seg utpå nyåret. Men rett over nyttår i 1672 brøt det ut en meslingeepidemi i distriktet. Tre av Ludämilias søstre ble angrepet i tur og orden. To av søstrene døde i epidemien og Ludämilia ble selv syk etter å ha pleiet dem. En av hennes yngre søstrer døde 12. mars 1672 og bare noen timer senere døde også Ludämilia. Hun hadde vært våken og i bønn til Gud hele natten og om morgenen sang hun salmer. Elisabeth Ludämilia ble bare knapt 32 år gammel. Men i sitt korte liv hadde hun rukket å skrive ikke mindre enn 206 salmer.

Vi siterer strofe fire på dansk (Brorson):

O! fuldføer din gode ville
I, hos, ved mig nat og dag,
Saa skal ingen nød mig skille
Fra at elske dit behag,
Hiertet føre dette skildt
Midt i døden: som du vilt.

Hennes avskjedsstund er gripende lesning. Siste kvelden Elisabeth gikk til sengs sa hun: «Her legger jeg meg ned i Jesu navn, og han får gjøre med meg som han ønsker, etter sin gode vilje!» Etter dette mottok hun nattverden med disse ordene: ”Min vilje er min Jesu vilje. Jeg er Guds barn. Intet, intet skal skille meg fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.” (Dehlin)

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jesus, det er mer enn meget
at jeg deg til gave fikk,
ta mitt hjerte som ditt eget,
sett det i den rette skikk,
så jeg alltid glad og mild,
roper: Herre, som du vil!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok 1972)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Harald Dehlin (1960), s. 23-29
P. E. Rynning (1967), s. 157 og s. 350
Tobias Salmelid (1997), s. 210-211 og s. 259
Lars Aanestad (1962), bd 1, s. 1096-1097
Lars Aanestad (1965), bd 2, s. 288-289
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 44

Elisabeth Ludämilia på Wikipedia
Elisabeth Ludämilia på Cyberhymnal