Hvor stor er dog den glede

Publisert av
1

Hvor stor er dog den glede.

Salmen er skrevet av Thomas Hansen Kingo og ble første gang publisert i Vinterparten i 1689. Vi finner den med seks strofer i Dansk Salmebok (DS) som nummer 139 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 170. DS har plassert salmen under overskriften ”Troen på Guds Søn – Jesu liv” mens LR har den under ”1. søndag etter Kristi åpenbarings dag”. Vi siterer salmen svakt fornorsket.

Vi siterer strofe en (LR):

Hvor stor er dog den glede
At man med Jesus må
I Herrens tempel trede
Og i hans forgård stå!
Hva er det for en ære,
Hva nåde stor fra Gud,
Når sjelen den må være
Sin Frelsers kirkebrud!

Salmen finnes på norsk både i Landstads Kirkesalmebok, Nynorsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Den var ellers tatt med både i Pontoppidans og Guldbergs salmebøker. Og i Norge ble salmen publisert både i Harpen, Lammers og i Hauges salmebøker. Men i forhold til den danske versjonen, er det gjort en del rettinger eller forandringer i siste del av strofen. På dansk er teksten slik: ”Hvor stor er dog den glæde / at man med Jesus må / i Herrens tempel træde / og i hans forgård stå / Den lyst, den ro, den ære / kan aldrig siges ud / når sjælen hun må være / sin frelsers kirkebrud.”

Vi siterer strofe to (LR):

Opp sjel, og akt vel nøye
Din Jesu kirkeferd!
Her males deg for øye
Hva ydmykhet er verd;
Se ved foreldres hender
I lydighetens bånd
Går han som jordens ender
Og himlen har i hånd.

Også strofe to skiller seg ut fra den danske salmeteksten. De to første og de to siste verselinjene er stort sett like på dansk og på norsk, men midtpartiet er skrevet om i salmen. Det er ikke alltid så lett å forstå hvorfor. På dansk er teksten slik: ”Op, sjæl, og agt vel nøje / din Jesu kirkefærd / Gud går for hver mands øje / og lar sig lede her / udaf forældres hænder / i lydighedens bånd / han, som al jordens ender / og Himlen har i hånd.” Strofen finnes ikke på nynorsk. I Nynorsk Salmebok er bare den første og den siste strofen tatt med.

Vi siterer strofe tre (LR):

O tempel, hvor din lykke
På denne dag er stor,
At Jesus selv vil smykke
Din helligdom og kor!
Gid hjertene kun ville
Så give ham sin tro
Som han, all nådens kilde,
I dem vil gjerne bo!

Salmen bygger på avsnittet i Bibelen hvor Jesus er med foreldrene sine til tempelet. Men noe uventet skjer. Da de skal hjem, er Jesus blitt borte. I hele tre dager leter de etter ham uten å finne ham. Vi kan lett forstå foreldrenes fortvilelse. Den tredje dagen finner de ham i tempelet. Som svar på Maria bebreidelse mot ham, sier Jesus: ”Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” (Luk 2, 49).

Vi siterer strofe fire (LR):

Men, akk, Guds tempels ære
I støvet ned er lagt,
Enhver seg selv kan lære,
På Jesus få gir akt.
Hans ord, hans himmeltale,
Hans gjerning all og id,
Tør man med spott betale,
Og trosse nådens tid.

Slik finner vi tempelbesøket omtalt i Luk 2, 42-52: ”Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var, og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.”

Vi siterer strofe fem (LR):

Iblant de lærdes skare
Seg Jesus ned har satt
At høre og erfare
Om deres lærdoms skatt.
De gransker Skriften nøye,
Men Jesus kjennes ei;
Han står for deres øye,
Men stolthet sier nei.

Også strofe fire og fem avviker til dels sterkt fra originalen. Kanskje det er noe av grunnen til at Støylen bare oversatte den første og siste strofen til nynorsk i 1920. På nynorsk heter salmen Det er den største gleda. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 533. Salmen står plassert under temaet ”Barnelærdom”. Teksten følger i grove trekk den norske bokmålsversjonen. Siste strofen er en bønn til Jesus om at han vil danne mitt hjerte til et tempel for seg selv. Det er ikke basert på denne verdens visdom, men på at jeg lærer Jesus å kjenne.

Vi siterer strofe seks (LR):

O Jesus, gid du ville
Mitt hjerte danne så
At årle det og silde
Ditt tempel være må!
Du selv min hjerne vende
Fra verdens kloke flokk,
Og lær meg deg å kjenne,
Så har jeg visdom nok!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1979)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 126, 347-348
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
John Stene (1931), s. 35-40
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Cyberhymnal
Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Danske Salmebog Online

Herre vår Gud

Publisert av
Svar

Herre vår Gud som av kjærlighet Sønnen oss skjenkte.

Sangen er skrevet av skipsfører og emissær i Sjømannsmisjonen, Marcus Moe, i 1887. Han er representert i Sangboken og i Landstads reviderte salmebok (LR) med en salme. Den heter Herre vår Gud som av kjærlighet Sønnen oss skjenkte. Vi finner den i LR som nummer 768. Salmen har fire strofer og ble første gang publisert i Sømænds Harpe samme år. Den synges til melodien Lover den Herre. Salmen står oppført under «Sjømannsmisjon».

Vi siterer strofe en (LR):

Herre vår Gud som av kjærlighet Sønnen oss skjenkte,
Du som din evige glede oss alle tiltenkte,
Du som har sagt:
Aldri jeg glemmer min pakt –
Gled våre brødre på havet!

Salmen har en klar oppbygning som viser hvilken betydning havet hadde i Marcus Moes liv. Alle de fire strofene avsluttes med «våre brødre på havet.» Og salmen tar utgangspunkt i de tre trosartiklene med Fader, Sønn og Hellig Ånd. Siste strofen oppsummerer dette med den «treenige Gud som all makten tilhører.»

Vi siterer strofe to (LR):

Jesus, o elskede broder, som stormen kan binde,
Du som kan brødrene ute på havene finne,
Som med ditt blod
Himmelens dører opplot,
Frels våre brødre på havet!

Marcus Gjøe Rosenkrantz Moe ble født på Tøyen i Oslo i 1844. Tidlig reiste han til sjøs som dekksgutt og feiret sin første jul til sjøs i 1857. Hele 40 år seilte han ute og han ble etter hvert også skipper på egen skute. Da Broderkretsen på Havet ble stiftet i 1885 ble han viseformann her. Og i 1897 tok han til å reise som forkynner i Den Norske Sjømannsmisjon. Dette var en rik tid og Marcus Moe kom til å virke i hele landet i 15 år. Han døde på Frøen i Vestre Aker i 1913.

Vi siterer strofe tre (LR):

Hellige Ånd som vår Fader og Sønnen forklarer,
Du våre brødres formaner, oppdrager, bevarer,
Husvaler god
Både i sorg og i bot,
Styrk våre brødre på havet!

Det er nok selvopplevd det Marcus Moe skriver om i denne salmen. Han vet at han er helt avhengig av Gud og hans bevarende hånd. Det er ikke selvfølgelig at en sjømann kommer velberget i havn. Derfor gjentas også bønnen til Gud hele tre ganger: «Gled våre brødre på havet! Frels våre brødre på havet! Styrk våre brødre på havet!» Om det blåser opp til storm, kan likevel Guds allmektige ord stormen binde.

Vi siterer strofe fire (LR):

O du treenige Gud som all makten tilhører,
Tusene skarer av engler din vilje utfører,
Send dem ombord
Med ditt allmektige ord
Til våre brødre på havet!

Kilder:

Sangboken (1962)
Landstads reviserte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), s. 351
John Stene (1933), s. 144
Tobias Salmelid (1997), s. 277
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 417

Jeg har så lun en hytte

Publisert av
Svar

Jeg har så lun en hytte.

Salmen er skrevet av Elling Hansen i 1870. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 580 med fire strofer. Elling Hansen skrev opprinnelig en salme på tre strofer, men bare to av dem er i bruk i dag. Mange vil kjenne igjen sangen som en kjær og fortrolig bønnesalme. Den blinde bondekonen Ane Korsnes har diktet strofe to og tre og disse versene er lagt til salmen like etter Elling Hansens død. Første og siste strofen er av Hansen selv.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg har så lun en hytte
Her i mitt stille sinn,
Og aldri vil jeg bytte
Bort himmelvennen min.
Vi bor fortrolig sammen,
Vi tanker veksler her,
Til bønn han svarer amen,
Jeg har min Jesus kjær.

Elling Hansen var en norsk prest som levde fra 1836-1878. Mens han var sogneprest i Halse i Romsdalen fra 1876-1878, ga han ut en samling på 34 prekener. Hver preken begynte og avsluttet med en salme som Elling Hansen selv hadde skrevet. Vår salme stod som avslutning i en preken om kongesønnens bryllup. Vi leser om dette i Matt 22, 1- 14:

«Igjen talte Jesus til dem i lignelser: «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin. Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’ Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning. Resten av dem la hånd på tjenerne, mishagdllet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen harm og sendte ut sine tropper, som drepte disse morderne og brente byen deres. Så sa han til tjenerne: Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner. Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester. Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.» »

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg har så lun en hytte
I bønnen med min Gud,
Vi synd og nåde bytter,
Og jeg er Jesu brud.
Der legger han sitt øre
Så nær mitt hjerte matt,
Jeg merker han kan høre
Om ei et ord blir sagt.

Etter at Elling Hansen sluttet som prest i Halse, flyttet han til Eidanger. Elling Hansen døde samme år. Han var en meget dyktig prest, men hadde pådratt seg sykdom ved harde sjøreiser, først i Troms stift der han var stiftskapellan og siden i sitt nye embete der han måtte gi seg. Han etterlot seg enke og 5 barn, skriver Ivar Aasen-tunet. Elling Hansen ble bare 42 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg har så lun en hytte,
Når jeg forteller ham
Alt hva mitt hjerte trykker
Av synd og nød og skam,
Da hvisker han så stille:
Mitt blod det rant for deg,
Du bør ei lenger tvile,
Din synd tilregnes ei!

Mens de tre foregående strofene handler om livet her, skifter forfatteren tema i siste strofen. Synsvinkelen flyttes fra jorden og opp til himmelen: «Jeg har så lun en hytte / I himlen hos min Gud.» Forfatteren vet at en dag tar livet her slutt: «Dit stunder jeg å flytte / Og være Jesu brud.» Han bærer på en bønn om en gang å få komme hjem til Gud: «Gud, la ei synden slokke / Det brudebluss jeg bær / Din dør du snart opplukke / Fordi du har meg kjær!»

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg har så lun en hytte
I himlen hos min Gud,
Dit stunder jeg å flytte
Og være Jesu brud.
Gud, la ei synden slukke
Det brudebluss jeg bær!
Din dør du snart opplukke,
Fordi du har meg kjær!

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 148 og 199
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 836 og 1066

Elling Hansen på Wikipedia
Ane Korsnes på Wikipedia
Salmen Jeg har så lun en hytte på Wikipedia

De kristne går fra sted til sted

Publisert av
Svar

De kristne går fra sted til sted.

Salmen De kristne går fra sted til sted er skrevet av den tyske adelsmannen og salmedikteren N. L. von Zinzendorf i 1727. Den er kanskje ikke den mest kjente og typiske salmen av grev Zinzendorf, men det var den eneste av hans salmer som kom med i Landstads Kirkesalmebog (LK). Her var den publisert som nummer 631. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmem som nummer 743 med tre strofer. LR hadde også med salmen Når, Herre Jesus, kommer dine tider. (LR 786)

Vi siterer strofe en (LR):

De kristne går fra sted til sted
I mangehånde jammer
Og kommer sist i graven ned
Og hviler i sitt kammer.
Gud tager dem fra nød,
De hviler i hans skjød;
Guds hvetekorn i jord vi sår
I vente av hans milde vår.

Salmen er en gravferdssalme og er spesiell på den måten at den ble sunget første gang i begravelsen til grev Zinzendorfs bestemor. Den følger et klassisk mønster for døden og de siste ting. Men det er utfrielsen fra jordelivets nød og denne verdens jammerdal som står i fokus. Avslutningen får på den måten en overraskende positiv utgang. Likesom hvetekornet legges i jorden for å dø og spire på nytt, så vil det døde legemet som legges i jorden en dag vekkes til live igjen i den evige morgen: «Guds hvetekorn i jord vi sår / I vente av hans milde vår.»

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor er I nu dog faret vel,
Velsignet eders bytte,
Du salige, forløste sjel,
Og du forlatte hytte!
Du ånd, en engel lik
Høyt opp i himmerik,
Du blomsterknopp som legges ned
I lys av Herrens kjærlighet.

Bildet forsterkes ytterligere. Det er ikke slutt ved død og grav. Selv om ånden eller sjelen har forlatt legemet, så er ikke det siste ordet sagt. Det finnes en åndelig virkelighet på den andre siden av døden. Likesom blomsterknoppen bærer liv i seg, skal de døde en dag vekkes opp til live igjen: «Du blomsterknopp som legges ned / I lys av Herrens kjærlighet.» Vi finner ellers flere kjente pietistiske trekk ved denne salmen. Som kristne skal vi ikke blande oss med denne verden. Bibelen sier vi er i denne verden, men ikke av denne verden. Pietismen skilte klart mellom denne verdens barn og Guds barn. Den troende tilhørte ikke denne verden. Derfor ble også jordelivet betraktet som en «jammerdal». Vårt endelige hjem er i himmelen. Vi er på gjennomreise her. En kristen er en gjest i denne verden, en pilegrim. Derfor blekner også denne jordens forlystelser mot den himmelske gleden som den troende har i vente.

Vi siterer strofe tre (LR):

Vi gleder oss Guds dag er nær,
Den store åpenbaring,
Så hvil da, pilgrimsklede, her
I Herrens tro forvaring!
Hva salighet, hva sol
Å stå for lammets stol!
Før oss, vi følger vel fornøyd,
Så dypt herned, hist opp så høyt.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

John Stene (1933), s. 51-52
Oscar Lövgren (1964), sp. 782-784
P. E. Rynning (1954), bd 1, s. 162-163
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 162-163, sp. 1175-1176

Nikolaus Ludvig von Zinzendorf på Cyberhymnal
Nikolaus Ludvig von Zinzendorf på Wikipedia

Pris vår Fader god og stor

Publisert av
Svar

Pris vår Fader god og stor.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren Henry Williams Baker. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 806 med fire strofer. Den står plassert under «Høst-takkefest» og ble første gang publisert i Hymns Ancient and Modern i 1861. Den engelske tittelen på salmen er Praise, o praise our God and King og den har opprinnelig åtte strofer. I den katolske salmeboken Lov Herren finner vi salmen som nummer 35. Salmen er oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1915.

Vi siterer strofe en (LR):

Pris vår Fader god og stor,
Pris vår Gud i jubelkor
For han fagre sol som går
Glad sin bane år for år!

Henry Williams Baker ble født i London i England 27. mai 1821. Han var sønn av viseadmiral Henrik Loraine Baker og gikk på Trinity College i Cambridge. Baker ble ordinert i 1844 og ble assisterende kapellan ved Great Hockesley, nær Colchester i Essex. I 1851 ble han vikarprest i Monkland Priory kirken i Herefordshire i England. Det var her han tjenestegjorde mesteparten av sitt liv. Men fra 1860 til 1877 var han også redaktør for den engelske salmeboken Hymns Ancient and Modern. Han bidro både med salmer, sanger og oversettelser. Denne historiske salmeboken solgte 60 millioner eksemplarer. Henry Willimas Baker døde 12. februar 1877 i Monkland i Herefordshire i England, nær 56 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

For han lot sin regn gå frem,
Sæden svulme i sitt gjem,
For han kalte opp av muld
Gyllen grøde underfull!

Hymnen bygger på J. Miltons versjon av salme 136, Let us with a gladsome mind, leser vi hos Aanestad. Denne ble publisert i verket Poems in English and Latin i 1645. Milton var i 15-års alderen da han skrev dette diktet. Bibelteksten finner vi 2005-Bibelen gjengitt slik: «Lovsyng Herren, for han er god, evig varer hans miskunn! Pris ham som er Gud over alle guder, evig varer hans miskunn! Pris ham som er herre over alle herrer, evig varer hans miskunn! Han alene gjør store under, evig varer hans miskunn! Han skapte himmelen med visdom, evig varer hans miskunn! Han la jorden på vannet, evig varer hans miskunn! Han skapte de store lys, evig varer hans miskunn! solen til å råde om dagen, evig varer hans miskunn! månen og stjernene til å råde om natten, evig varer hans miskunn!» (Salme 136, 1-9).

Vi siterer strofe tre (LR):

Pris ham for hver låve fylt,
For hver signing uforskyldt,
Mest for brød til evig gavn,
Livets brød i Jesu navn!

Som redaktør av Hymns Ancient and Modern var Henry Williams Baker ikke redd for å forandre på de innsendte bidrag, skriver Aanestad. Noen ble nok litt forarget over disse rettingene, men da han var en betydelig dikter med en sikker smak, kunne han tillate seg disse endringene. «Ettertiden har stor sett godkjent hans forandringer», skriver Aanestad videre. Vi finner 33 salmer av Henry Williams Baker i Hymns Ancient and Modern. Bare en av disse er oversatt til norsk.

Vi siterer strofe fire (LR):

Pris skje Gud, vår Fader stor,
Pris skje deg i jubelkor;
Ti din miskunn, visst vi vet,
Varer i all evighet!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 255 og 335
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 172
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 690-691

Henry Williams Baker på CyberHymnal

Vår Fader i det høye

Publisert av
Svar

Vår Fader i det høye.

Salmen er skrevet av forfatteren og folkeopplysningsmannen Ole Vig i 1851. Han har kalt samen for Misjonsbønn og det er også det som er salmens tema. Salmen er på ni strofer og vi finner den i Ole Vigs Skrifter i utval I (1916). Den er fornorsket av Vilhelm Gravdal i 2009.

Vi siterer strofe en:

Vår Fader i det høye
Med Helligånd og Sønn!
I støvet vi oss bøye,
Oppvarm oss rett til bønn!
Løs ved din allmakts-finger
Du selv vårt tungebånd,
Og gi oss ild og vinger
Og liv og lys i ånd!

Folkeopplyseren, læreren og forfatteren Ole Vig ble født på husmannsplassen Vikmarka i Stjørdal 6. februar 1824. Han vokste opp i et fattig småbrukerhjem, men lærte likevel tidlig å lese. I 1841 ble han tatt opp ved seminaret i Klæbu hvor han fikk sin lærerutdannelse. Etter dette fikk sine første lærerstillinger i Åfjord og i Kristiansund.

Vi siterer strofe to:

O, rør og smelt vårt hjerte,
Så varmt det banke får
Ved deres sjelesmerte
Som enn i synden går!
O, tenn det an i flammer
Ved Åndens himmellyn,
Så vi for brødres jammer
Får følelse og syn!

Ole Vig «arbeidet for å skape en ægte kristelig og ægte norsk skole» (Aanestad). Han regnes som «far» til den norske folkehøyskolen og ble nevnt i talen da Norges første folkehøgskole, Sagatun Folkehøgskole, ble innviet på Hamar i 1864.

Vi siterer strofe tre:

Ja, lær oss rett å bede
Av hjertets dype grunn:
Ditt rike seg utbrede
På hele Jorden rund!
De arme hedningskarer –
O, Herre, løs du dem
Av mørkets Helved-snarer,
Og før dem frelste hjem!

Ole Vig debuterte som forfatter i 1851 med diktsamlingen Norske Bondeblomster. Samme året utga han prosasamlingen Liv i Norge. Hans betydeligste innsats er arbeidet med bladet Folkevennen som han redigerte fra 1852 til sin død i 1857.

Vi siterer strofe fire:

Forvillede de vanker
Som får i ørknen om;
De eier neppe tanker
Om evighet og dom.
På syndens tunge byrde
De sleper seg ihjel;
De kjenner ei den hyrde,
Som vokter Israel.

Ole Vig arbeidet for å øke leseferdigheten blant folk flest. Han er også er kjent for å ha diktet Normandssang eller Blant alle lande i øst og vest, skrevet som en nasjonalsang. Flere av Ole Vigs dikt blir regnet som salmer.

Vi siterer strofe fem:

Formørkede og blinde
I syndens vinternatt,
De vet ei råd å finne,
Arbeider seg kun matt.
Selv kunne de ei velte
Den tunge syndestein,
Ei istapp-hjertet smelte,
Ei vaske sjelen rein.

Ole Vig døde 19. desember 1857 av tuberkulose i samme stuen ( «Hjerterum» ) som Henrik Wergeland døde i 1845. Ole Vig ble knapt 34 år gammel. Hans siste ord var: «Se nu kan jeg sove inn i Jesus navn». Ole Vig ble gravlagt på julaften 1857 under stor deltakelse av hovedstadens befolkning. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Vi siterer strofe seks:

Hvis du deg ei forbarmer,
Og med din strålehånd
Det frosne hjerte varmer,
Ei løses deres bånd.
O, la da snarlig komme
Du sannhets Guddoms-tolk,
Til glede for de fromme
En vår for alle folk!

Ole Vig var i sitt korte liv en meget aktiv person. Han stiftet lærerforeninger, holdt en rekke foredrag rundt om i landet og han skrev i aviser og tidsskrifter. I tillegg til en diktsamling utga han også en sangbok og publiserte flere bøker både av profan og religiøs karakter. Ole Vig arbeidet også for fornorskning av det norske språket og for en ny norsk lesebok for barn i skolen.

Vi siterer strofe syv:

La Ordets Morgenstjerne
For hedninger oppgå,
Som rundt om i det fjerne
I dødens skygger lå!
Ja, la dem snarlig skue
Et glimt av morgenrød,
Din nådes alterlue
Til trøst i liv og død!

Ole Vig var ikke noen tilhenger av den pietistiske kristendom. Men han hadde ikke noe problem med å forene haugianismen med sitt grundtvigske grunnsyn. Han er den «glade kristendoms trubadur» både i sin prosa og i sin lyrikk, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe åtte:

La kirkens klokketoner
Gjenlyde vidt om land,
Så alle jordens soner
Dem grant fornemme kan,
Så sjeler mildt de kaller
Til Kristi fredspaulun,
Så løgnens murer faller
For sannhets stormbasun!

«Hans vers er lett sangbare, folkelige i sin form, men uten særlig tyngde eller originalitet», skriver Aanestad videre. Som folkeopplysningsmann har Ole Vig imidlertid hatt stor betydning. Og i salmen Vår Fader i det høye ser vi at han også kan slå an salmetonen selv om aldri noen av Ole Vigs sanger eller salmer ble tatt opp i noen salmebok.

Vi siterer strofe ni:

Treenig Gud, vi stoler,
Vi håper på ditt Ord,
At kirkens himmelstråle
Skal nå den hele jord.
Vi vet ditt Ord ei rokkes,
O, styrk vår tro, vårt håp,
Så folkene må lokkes
til kristen tro og dåp!

Kilder:

Gyldendals store konversasjonsleksikon (1972), bd 4, sp. 3480-3481
Norges litteraturhistorie (1974), bd 2, s. 356-358
Aanestad (1962), bd 2, sp. 1145-1146

Vilhelm Gravdal (2009)

Ole Vig på Wikipedia
Ole Vig på Den frie norske salmesiden

O Lam jeg ser deg full av sår

Publisert av
Svar

O Lam, jeg ser deg full av sår.

Dette er en salme skrevet av Berthe Canutte Aarflot i 1836. Berthe Canutte Aarflot var en norsk bondekone og salmedikter fra Ørsta på Sunnmøre. Hun var datter av læreren, lensmannen og forfatteren Sivert Aarflot og ble kjent over hele Norge for sine salmer og oppbyggelseskrifter. Berthe Aarflot var en av sin tids mest leste forfattere av oppbyggelsesskrifter. Salmen ble trykket i Troens Frugt som første gang kom ut i 1836. I Sangboken (SaB) finner vi O Lam, jeg ser deg full av sår som nummer 217.

Vi siterer strofes en (SaB):

O Lam, jeg ser deg full av sår!
Tålmodig du min straff utstår,
Hver dråpe blod forkynner meg:
Se her hvor høyt jeg elsker deg!

Berte Kanutte Aarflot er den fremste av de haugianske forfatterane og en av de mest sungne av alle de norske salmedikterne på 1800-talet før Landstad. Hun går også under navnet Berte Kanutte Sivertsdatter Aarflot. På folkemunne er hun blitt kalt for «gladjenta frå Ørsta». Men det er ikke noen motsetning mellom glad kristendom og haugiansk alvor i hennes salmer. Frelsen og tilgivelsen utløste nye krefter i hennes liv til velsignelse for generasjoner etter henne.

Vi siterer strofe to (SaB):

Meg arme barn å få til brud
Derfor korsfestes himlenes Gud.
Å kjærlighet som overgår
Endog hva englene forstår!

I alle fall to av salmene hennes er oversatt til nynorsk. Det er salmen Til reisen jeg mig nu i Jesu navn bereder og Hvor salig du i hjertets grunn. Begge dissse salmene ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen. Den første er begravelsessalmen I Jesu namn eg no til siste reis meg reider. Salmen er gjengitt i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 565. Den andre salmen er Kor sæl du vert i hjartegrunn som vi finner i NyS som nummer 285 under «1. søndag etter påske».

Vi siterer strofe tre (SaB):

Du gikk for meg en blodig sti,
Og jeg som skyldig var, slapp fri,
Guds vredes skål du tømte ut,
Så dyrekjøpt er jeg, din brud!

Så enkelt og frimodig kan evangeliet forkynnes. Men det er ikke noen lettvint vei. Berthe Aarflot tok livet som kristen alvorlig og omsatte den i praksis i tjeneste for sine medmennekser. Vi siterer et lite avsnitt om henne fra H. S. Dehlin sin bok: «Hun var og ble bondekone, godt kjent med slit og tretthet. Og som den nestekjærlige hjelper hun var, gjorde hun seg også til ett med bygdefolkets synder, skrøpligheter, sykdom, fattigdom og sorg. Ved siden av omsorgen for sjelenes frelse tok hun også del i folks timelige ve og vel. Hun sto alltid rede til å hjelpe der hun så det trengtes».

Vi siterer stofe fire (SaB):

Ha takk, min kjære Frelsermann!
Jeg aldri nok deg takke kan.
Hvert møysomt trinn som du har gjort
Er meg et trinn til nådens port!

Kilder:

Sangboken (1962)
Nynorsk Salmebok (1972)

H. Blom Svendsen (1935), s. 278
Tobias Salmelid (1997), s. 453
P. E. Rynning (1967), s. 334
P. E. Rynning (1954), bd II, s. 22-24

Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)

Berthe Canutte Aarflot på Den frie norske salmesiden
Berthe Canutte Aarflot på Wikipedia

Herligste navn som er uttalt på jord

Publisert av
Svar

Herligste navn som er uttalt på jord.

Sangen er skrevet av frelsesarmeoffiser Hjalmar Hansen i 1920 natten etter at hans 16 år gamle sønn døde. Faren hadde våket ved hans sykeleie i åtte netter og de to siste timene før gutten døde, hvisket faren navnet Jesus inn i ørene på sønnen. Gutten svarte med et svakt smil og en lyd som fortalte faren at sønnen oppfattet beskjeden. Vi finner sangen i Sangboken (1983) som nummer 79 med fire strofer. På grunn av copyright har Salmebloggeren (LeH) oversatt noen strofer til nynorsk. Oversettelsene er bare ment som en illustrasjon.

Vi siterer strofe en (LeH):

Herlege namn her på jorda eg bur
Jesus, Jesus.
I det er frelse for kvar den som trur.
Jesus, Jesus.
Det har meg styrka i prøvingars dal,
det har meg gleda i festsmykka sal,
det inn i dauden mi trøyst vera skal,
Jesus, Jesus.

På bakgrunn av sangens smertelige og gripende tilblivelse er det kanskje for mange utrolig og uforståelig at sangen står plassert under temaet ”Lovsang, takk og tilbedelse”. Men slik at det altså i Guds rike. Også det vonde og smertefulle kan Gud vende til det gode for dem som tror på ham. Jeg er sikker på at sangen bærer preg av Guds nærvær og inspirasjon. Uttallige mennesker har trolig møtt Gud nettopp gjennom denne sangen. Og Hjalmar Hansen er kjent for å ha skrevet flere sanger. I Sangboken (1962/1983) finner vi tre sanger av ham. I tillegg til denne, finner vi Se mengden til Golgata iler (223/285) og Har jeg en sorg som vil tynge mitt sinn (256/323). Til den siste sangen har han også komponert melodien. Hjalmar Hansen regnes som «Golgatas sanger» fremfor noen. Han var bare 19 år gammel da han skrev Se, mengden til Golgata iler, beretter Nils-Petter Enstad. Han forteller videre hvordan Hjalmar Hansen så og si opplevde at han ble vekket om natten og nærmest skrev etter diktat de tre strofene om påskedramaet.

Vi siterer strofe en på nynorsk (LeH):

Sjå, mengda mot Golgata vrimler,
og Jesus imellom dei går
Forakteleg, hånleg dei smiler,
hans panne ber blodige sår.
Friviljug han lir for den smerta,
han vel seg ein tornefull veg.
Han tilgjev av heile sitt hjerta
å tenk, det var all ting for meg.

Hjamar Hansen ble født i Bergen i 1873. Etter at han ble konfirmert, reiste han til sjøs. Første gang han kom i kontakt med Frelesearmeen var i Leith i Skottland. Senere da han kom tilbake til Norge, oppsøkte han Skottegaten i Bergen og her i Frelsesarmeens lokaler overga han seg til Gud. Det var sangen eller koret Nåde som betaler all min gjeld som hadde talt så sterkt til ham at han fikk ta imot frelsen i Jesus Kristus. Nåden og Golgataverket var det temaet han stadig vendte tilbake til i sine sanger. Hjalmar Hansen fikk en lang tjenste i Frelesearmeen. Han tok Frelesearmeens krigsskole i Oslo og etter at han hadde tjenestegjort flere steder i Sør-Norge, ble han flyttet til Nord-Norge. Her fant han sin kone, Ellen Nilsen, som ofte ble omtalt som «Lofotens apostel». Paret ble sendt til Danmark hvor de virket i 14 år. Deretter gikk veien til Island før de vende hjem til Norge hvor de fikk sitt arbeid ved Hovedkvarteret i Oslo og ved flere sosialinstitusjoner. I 1938 ble Hjalmar Hansen pensjonist, men han fortastte som leder for Frelsesarmeens ettersøkelsesavdeling. De siste årene bodde han på Kolbotn. Hjalmar Hansen har skrevet boken Slik ble sangen til, samt publisert sangbøkene Getsemane og Golgata-sanger og Vekkelses-Bønnesanger. Hjalmar Hansen døde i 1952, 79 år gammel.

Vi siterer en strofe fra Nåde som betaler all min gjeld på nynorsk (LeH):

Frelsar, høyr meg når eg for din fot
Audmjukt ber om reinsing i ditt blod,
Full av synder eg meg skammar
For ditt reine augas flammar.
Vil du enno nåden til meg gi,
Gjera meg frå syndelenkjer fri,
Lat meg ved din store nåde bli
Ditt born igjen?

Kor:

Nåde som betalar all mi gjeld,
Blod som reinse kan min heile sjel,
Krafta til å vara hjarta vel –
For meg, for meg!

Óli Nicodemussen har publisert sangen Herligste navn som er uttalt på jord elektronisk på færøysk. Han har en hjemmeside med kristne sanger og salmer. Her finner vi blant annet denne gripende og sterke sangen. Sangene er lagt ut på http://sang.fo/ og en kan her søke på tekster. Det er også mulig å søke på musikk eller melodier til sangene. Óli Nicodemussen har registrert over 3000 sanger på sidene sine og de oppdateres fortløpende.

Vi siterer strofe fire på færøysk:

Teska við meg, tá eg sovni á nátt,
Jesus, Jesus!
Teska títt navn, og tá verður alt gott,
Jesus, Jesus!
Navn títt burt reka alt ilt frá mær skal,
tað skal mær fylgja um deyðskuggans dal,
í tínum navni trygt hvíla eg skal,
Jesus, Jesus!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Haaakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 168-170
Tobias Salmelid (1997), s. 148 og 160
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 836-838 og 903

Nils-Petter Enstad om Hjalmar Hansen m. fl.

Sions vekter hever røsten

Publisert av
Svar

Sions vekter hver røsten

Salmen er skrevet av Philipp Nicolai i 1599. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 253 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 646. Hos Landstad står salmen under «25. søndag etter trefoldighet». Norsk Salmebok har plassert salmen under «Siste søndag i kirkeåret». Salmen har tre strofer i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sions vekter hever røsten:
Våkn opp! Det blinker lyn i østen,
våkn opp, Guds stad, Jerusalem!
Midnatts mulm deg ruger over,
men Herrens time slår – hvem sover?
Kom, kloke jomfruer, kom frem!
Se, Herren kommer ned,
stå opp, ta lampen med,
la den brenne!
På Jesu bud
stå opp, o brud!
Han fører deg hjem til din Gud.

Salmen er også oversatt til nynorsk av Elias Blix. Vi finner den som nummer 139 i fjerde utgaven av Nokre Salmar fra 1891. Anders Aschim mener at denne utgaven er bedre enn Landstads oversettelse av salmen fra 1824. Den skal være mer trofast mot den tyske originalteksten. Det er likevel Landstads versjon som er blitt stående for ettertiden. Den er også videreført i Norsk Salmebok (2013). Her står salmen som nummer 506 med tre strofer. I Nynorsk Salmebok (NyS) finner vi salmen som nummer 514 med tre strofer oppført under «25. søndag etter trieining». Denne utgaven bygger på Blix sin oversettelse.

Vi siterer strofen på nynorsk (NyS):

Vakna upp! so ljodar luren
Frå Sions Vaktmann høgt på muren:
Statt upp, Guds Stad, Jerusalem!
Midnatts myrker dimmer jordi;
Då ljoda ned som ljon dei ordi:
Upp, kloke møyar, Herren kjem!
Han kjem med velde ned.
Statt upp, ta lampor med!
Lat deim lysa!
På Jesu ord
Stig upp frå jord,
Upp til det store brudarbord!

Det berettes at Magnus Brostrup Landstad en dag i studietiden kom forbi et hus der det var auksjon på bøker. Han forteller selv: ”Dørene stod åpne og jeg gikk der inn uten å ha til hensikt å kjøpe bøker. Just som jeg kom inn, ble en pakke gamle bøker løftet i været og oppropt for fire skilling uten at det ble sagt hva det var for bøker. Jeg bød disse fire skilling, fikk straks tilslaget og gikk hjem med min bokpakke under armen.” Det viste seg at bokpakken inneholdt to bøker. Den ene var Freuden-Spiegel des ewigen Leben av dikterpresten Philipp Nicolai. Den andre var Hexaemeron av biskop Anders Arrebo. ”Jeg tror dette gav meg det første støt i retning av salmedikting, og åpnet mitt syn for de gamle salmers liv”, skriver Landstad. I Freuden-Spiegel fant han mestersalmen Wachet auff, rufft uns die Stimme. Salmen gjorde et så mektig inntrykk på Landstad at han bestemte seg for å prøve å gjennskape salmen på norsk. Resultatet ble så vellykket at den i over 150 år har hatt en selvfølgelig plass i norske og danske salmebøker. Salmen Sions vekter hever røsten er Landstads debut som salmedikter, skriver Egil Einan i et menighetsblad.

Vi siterer strofe to (NoS):

Sion vekterropet hører,
en himmelsk glede hjertet rører,
hun våkner og står freidig opp.
Herren kommer, stor og prektig,
av nåde sterk, av sannhet mektig,
nå rinner hennes time opp!
Å kom, du krone skjønn,
min Jesus, du Guds Sønn!
Hosianna!
Å salighet
som er beredt
for oss hos deg i evighet!

Salmen er skrevet mens Philipp Nicolai var prest i Unna i Westfalen. Det brøt ut en forferdelig pest i menigheten hans. Sykdommen raste i over syv måneder og bare i juli 1597 døde det 300 mennesker, skriver Aanestad. Hver eneste dag så Nicolai døde og dødende mennesker. Også den andre presten i byen døde. Nå stod Philip Nicolai helt alene. I perioder bodde han nærmest på kirkegården. Han hadde mer enn nok med å begrave de døde etter pesten. Det er lett å forstå at han ut fra dette tenkte mye på himmelen. Salmen bygger blant annet på lignelsen om de 5 kloke og de fem dårlige brudepikene i Matt 25, 1-13. Melodien er skrevet av Philip Nicolai selv. Den er ofte blitt omtalt som «koralenes konge».

Vi siterer strofe to på nynorsk (NyS):

Sion høyrer vaktmann kveda;
Ho vaknar og stend upp med gleda,
Av heilag hugnad hjarta brenn.
Herren kjem so høg og herleg,
Av sanning sterk, av nåde kjærleg:
No hennar morgonstjerna renn!
So kom, du hjartans von,
Vår Jesus, du Guds Son!
Hosianna!
Me stig i sky
Til himmelby
Og halda der din nattverd ny!

Philipp Nicolai ble født 10. august 1556 i Mengeringhousen i Waldeck i Hessen i Tyskland. Philipp var sønn av en luthersk prest ved navn Dieterich Nicolai. Han studerte teologi ved universitetene i Erfurt og Wittenberg fra 1575-1579 og ble selv prest. Det var under religionskrigene i Europa og flere ganger måtte han flykte eller gå i skjul med sin menighet. Han holdt hemmelige oppbyggelser i hjemmene. I 1588 ble han prest i Altwildungen, i 1596 i Unna i Westfalen og i 1601 prest i Hamburg. Philipp Nicolai var også en religiøs forfatter som forsvarte den lutherske læren mot kalvinistene og katolikkene. I dag er han imidlertid mest kjent for å ha skrevet to salmer. Det var mens Philipp Nicolai var prest Unna at en fryktelig pest tok livet av 1.300 mennesker i hans sogn. På denne tiden skrev oppbyggelsesboken Det evige livets gledespegl for å oppmunte sine sognebarn i denne vanskelige tiden. Salmene Sions vekter hever røsten (Wachet auf, ruft uns die Stimme) og Av høiheten opprunnen er (LR 119, Sthen) / Ei morgonstjerne klår og fin (NoS 89, Blix) var publisert i slutten av denne boken. På tysk heter denne siste salmen Wie schön leuchtet der Morgenstern.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ære være deg, du høye!
Å, Gud, hva ser, hva ser mitt øye!
Rundt om din trone englerad!
Lyset er så klart der inne,
hver Jesu venn vi der skal finne
så engleren og engleglad!
Hva intet øye så,
hva tanken ei kan nå,
der vi skuer.
Du jord, farvel!
Stig høyt, min sjel!
Følg Jesus inn til gledens vell!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Morsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1997), s. 307 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 288-289 og s. 357
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 492-495 og sp. 911-912
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 27

Philipp Nicolai på CyberHymnal
Philipp Nicolai på Wikipedia
Philipp Nicolai på Danske Salmebog Online

Jeg løfter mine øyne opp

Publisert av
Svar

Jeg løfter mine øyne opp.

Salmen er skrevet av Hans Thomissøn i 1565. Vi finner den i Dansk Salmebok (DaS) som nummer 47 med seks strofer. Her står den plassert under temaet «Troen på Gud Fader – Guds omsorg». I Landstads Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen som nummer 215 med åtte strofer. Tittelen på salmen er her Jeg løfter høyt til Herrens borg. Salmen er også oversatt til nynorsk av Elias Blix og den står i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 151 med åtte strofer. På nynorsk heter salmen Til Gud eg lyfter auga mitt og den står plassert under «3. søndag etter Kristi åpenbaring.» Salmebloggere (LeH) har oversatt salmen til norsk i 2009 etter den danske salmeboken (DaS) og vi siterer salmen etter denne oversettelsen.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg løfter mine øyne opp
mot evighetens bergetopp,
når all min trøst forsvunnet er,
til Gud om hjelp er mitt begjær;
jeg tror på ham så visselig,
han vil og kan forsvare meg.

Vi finner Hans Thomissøn representert med to salmer i Norsk Salmebok (NoS). I Landstads reviderte salmebok (LR) hadde han tre bearbeidede og tre oversatte salmer. Flere av dem var omarbeidede Mariaviser fra middelalderen. Dansk Salmebog har imidlertid flere originale salmer av Hans Thomissøn. Vi finner her to originale og syv oversatte salmer av ham.

Vi siterer strofe en på dansk (DaS):

Jeg løfter mine øjne op
mod evighedens bjergetop,
når al min trøst forsvunden er,
til Gud om hjælp er mit begær;
jeg tror på ham så visselig,
han vil og kan forsvare mig.

Salmen bygger på Davids Salme 121 i Bibelen. Vi siterer fra Sal 121, 1b: «Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. Han lar ikke din fot bli ustø, din vokter blunder ikke. Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen og månen ikke skade deg om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.»

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Til Gud eg lyfter auga mitt,
Når eg i sorg og trengsla sit.
Når all min hugge burte er,
Til Gud mi bøn om hjelp eg ber.
Eg trur på honom trøysteleg,
Han kan og vil nok verja meg.

Hans Thomissøn ble født i Hygum ved Ribe 1. mars 1532. Hans far var sogneprest Thomas Knudsen. Hans Thomissøn gikk på skole i Ribe og studerte teologi i København. I 1553 reiste han til Wittenberg og her tok han sin magistergrad som sin far. Han ble i 1557 rektor for latinskolen i Ribe. Pinsaften 1561 ble Thomissøn utnevnt til sogneprest ved Vor Frue Kirke i København og kort etter ble han tilsatt som prost for Smørum og Sokkelund. Flere ville ha ham både som biskop og som teologisk professor, men Hans Thomissøn ble i sin stilling som prost frem til sin død 22. september 1573.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LK):

Jeg løfter høit til Herrens Borg
Mit Syn, naar jeg er stedt i Sorg,
Naar al min Trøst forsvunden er,
Til Gud om Hjælp er min Begjær;
Jeg tror paa hannem visselig,
Han vil og kan forsvare mig.

Hans Thomissøns navn er særlig knyttet til Danmarks første offisielle salmebok som han redigerte og utga i 1569. Med stor flid har Thomissøn oppført hvilke salmer han har oversatt og bearbeidet og hvilke han selv har diktet. Aanestad oppgir at Hans Thomissøn har diktet 8 originale og oversatt eller bearbeidet 37 salmer. Salmeboken hans inneholdt totalt 269 salmer. Hans Thomissøns salmebok var den offisielle salmeboken i Danmark-Norge fra 1569 til 1699. Hans salmebok ble da avløst av Kingos salmebok.

Vi siterer strofe to (LeH):

På megen styrke, ros og makt,
på rikdom, venner, kløkt og prakt
vil verdens barn forlate seg;
jeg på min Gud fortrøster meg,
han skapte himmel, hav og jord,
han er min hjelp, det er hans ord.

Thomissøns salmebok innebar et nytt trinn i den lutherske salmesang i Danmark. Salmene ble grundig bearbeidet og rettet ut fra den evangelisk-lutherske kristendom og salmene ble også systematisert i overensstemmelse med kirkeåret, Bibelen og katekismen. I tillegg skrev, komponerte og bearbeidet Hans Thomissøn ganske mange melodier som passet til salmene hans.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Frykt Gud, og fast din fot skal stå,
allting ved ham du skal formå;
i sorgen ei du synde skal,
ei fare vill i trengslers dal;
Gud holder deg på sannhets sti,
der skal du vandre frisk og fri.

Thomissøns salmebok ble den eneste tillatte salmeboken i Danmark-Norge. Den fikk kongelig autorisasjon og alle kirker fikk påbud om å kjøpe den inn. Heretter skulle alle ha den liggende fremme på alteret. Hans Thomissøn var landets ledende salmeekspert, og han hadde oversatt en god del salmer fra tysk til dansk. Allerede fra tiden i Ribe hadde han fått i oppgave å lede korsangen i kirken. Til det trengte han både salmer og melodier. Og da han kom til København, begynte arbeidet med salmeboken som varte i åtte år. Salmeboken ble reformasjonstidens viktigste salmebok.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Din Gud, som deg forvarer vel,
han, som bevarer Israel,
han blunder ikke noen tid,
han sover ei; men med stor flid
hans øyne alltid åpne står,
ser til, at du ei skade får.

Thomissøn nøt stor anseelse i København. Rektoren ved byens latinskole var full av lovord over Thomissøn. En annen karakteriserer ham som filosofisk interessert og meget innsiktsfull i de teologiske skrifter. Thomissøn blir rost både for sin karakter og veltalenhet. Som dikter og musiker stod han heller ikke tilbake for noen i sin samtid.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Skal du enn lide sorg og nød,
og det enn varer til din død,
det dog en salig ende får,
i døden Gud selv hos deg står.
Din sjel han vil bevare der,
at du kan leve trøstig her.

Salmen er skrevet ikke så lenge etter at Hans Thomissøn kom til København. Utpå høsten, samme året som han overtok embetet som sogneprest i Vor Frue Kirke, holdt Thomissøn bryllup i kirken hvor han giftet seg med Margrete Michelsen fra København. Men allerede neste høst dør Margrete i barselseng sammen med barnet. Begge ble begravet i kirken. To sørgedikt ble skrevet av vennen Knud Bramsen i den anledning. Det kan nok tenkes at Thomissøn fikk ekstra bruk for ordene hans salme tok utgangspunkt i nettopp i denne tiden: «Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord.» (Salme 121, 1-2).

Vi siterer strofe seks (LeH):

Når du går inn, når du går ut
og følger Herrens ord og bud,
til hver en tid, på hvert et sted
sitt følge Gud deg giver med:
At han er din beskytter blid
og hjelper deg til evig tid.

Kilder:

Bibelen (2005)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landtads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 32
Harald Stene (1933), s. 29-30
Tobias Salmelid (1997), s. 397-398
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1051-1052
P. E. Rynning (1967), s. 148 og s. 359

Hans Thomissøn på Wikipedia
Hans Thomissøn på Danske Salmebog Online