Skal aldri si farvel

Skal aldri si farvel.

Denne hymnen som på engelsk heter, Never Say Goodbye, ble skrevet av Fanny Crosby i 1894. Dette er en av de siste sangene Fanny Crosby skrev. Hun var da 74 år gammel. Salmen ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007. Presentasjonen følger min egen norske gjendikting. Det finnes også en video med salmen på YouTube. Salmen er på fire strofer og et refreng.

Vi siterer strofe en (LeH):

Velsignet sted vi møter dem,
skal aldri si farvel.
Hvor sjelefrender har sitt hjem,
og aldri si farvel.

Fanny Crosby mistet synet da hun var et spebarn. En uerfaren lege behandlet en liten øyeinfeksjon med sennepsplaster og Fanny fikk aldri synet sitt tilbake. Og enda en ulykke rammet henne. Faren døde fra henne. Men senere i livet skulle poeten, taleren og musikeren Fanny Crosby selv utstråle en kraft og styrke som fikk andre til å se.

Vi siterer refrenget (LeH):

Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Da folk oppdaget at Fanny var blind, ville ingen ha henne. De ga rett og slett opp. Venner som trodde de gjorde henne en tjeneste, fortalte moren at hun måtte lære Fanny hvordan hun skulle lage mat. Det var bedre for barnet at Fanny ble lært opp i dette og i å gjøre rent og passe barn fordi hun ville aldri bli i stand til å arbeide utenfor hjemmet. Men der tok de altså grundig feil. Gud tok den lille jenten, som alle hadde gitt opp, og brukte henne i sin tjeneste gjennom sangene som ble skapt.

Vi siterer strofe to (LeH):

Forbi den dal av slit og sorg,
vi aldri si farvel.
På jord i tårer skilles vi,
vi alltid si farvel.

Under oppveksten var Fanny mye sammen med sin kloke og tålmodige mormor. Hun fortalte den lille, blinde jenten om sollys, farger og alt det vakre i naturen – og hun lærte henne bibelhistorie. Bestemoren leste lange stykker i Bibelen for Fanny hver eneste dag. Og som voksen skulle det vise seg at hun både ble en god sanger og musiker. Fanny Crosby spilte både harpe og piano. Sammen med sangskriving, elsket hun å lære tekstene fra Guds Ord utenat. Fanny kunne ordrett de fem Mosebøkene, de fire Evangeliene, Ordspråkene, Salomos Høysang og det meste av Salmenes Bok.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Fanny Cosby var i sin tid en av Amerikas mest kjente kvinner. Kristne over hele verden har i mer enn hundre år sunget sangene hennes. I alt skrev hun over 8.000 sanger, og noen av dem vi kjenner best i Norge er: ”Salige visshet. Jesus er min”, ”La meg få høre om Jesus” og ”Gå meg ei forbi, o Jesus”. Verdens lykkeligste menneske, sa hun selv at hun var. Hun ble en av sin tids største kjendiser i Amerika.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Når trygg blant skaren frelst vi er,
vi aldri si farvel.
Hvor livet er en evig sang,
vi aldri si farvel.

Fanny kunne ikke være sint på noen, heller ikke dem som hadde gjort henne vondt eller gitt henne feil behandling. På dødsleiet sitt tenkte hun tilbake på livet og uttrykte takknemlighet til doktoren som forlot henne blind. Hun skulle leve til hun ble nesten 95 år gammel og noen sier faktisk at så mange som 9.000 hymner er skrevet av henne. Mange av sangene hennes blir fremdeles sunget i kirker rundt omkring i verden den dag i dag.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Men Fanny Crosby er ikke bare kjent for sine sanger. Hun virket også som lærer ved Blindeskolen i New York og ble senere kjent for sitt sterke sosiale engasjement. Da hun døde, ville hun ikke at hennes gravsted skulle bli noe monument. Hvis det kom inn penger, ville hun at de skulle brukes i arbeidet for de hjemløse. Men hennes liv knyttes også til oppstarten av søndagsskolen. Fanny Crosby var en sterk pådriver til dette arbeidet og mange av sangene hennes var nettopp søndagsskolesanger.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Velsignet sted vi møter dem,
skal aldri si farvel.
Hvor sjelefrender har sitt hjem,
og aldri si farvel.

Hennes mål for livet var at hun skulle få lede en million sjeler til Herren. Det er mye som taler for at hun fikk det. Fanny Crosby ble med i den store vekkelsesbølgen som gikk over det amerikanske kontinentet med predikanten Dwight L. Moody i spissen. Han reiste mye sammen med den berømte sangevangelisten Ira Spankey, og sammen med disse to, ble Fanny Crosby den engelsktalende verdens store vekkelsesdikter. Daglig kunne avisene rapportere om vekkelsene. På to år i slutten av 1850-årene, ble det registrert ikke mindre enn 50.000 omvendelser hver uke. Hvor mange av disse som fikk et varig forhold til Gud, vet vi ikke. Men en ting er i alle fall sikkert. Fanny Crosby fikk stor betydning for mange menneskers tro.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Hun var sterkt grepet av vekkelsens vind, og hun engasjerte seg blant annet i hjelpearbeid for de som hadde det vanskelig. Fanny Crosby grunnla det første mødrehjem i New York på 1860 tallet og hun var også involvert i oppstarten av en YMCA i New York. Dette siste arbeidet var et tilbud til kristne jernbanearbeidere som skulle forhindre dem i å falle for alle fristelsene som byen kunne tilby.

Vi siterer strofe en på engelsk:

O blessèd home where those who meet
Shall never say goodbye;
Where kindred souls each other greet,
And never say goodbye.

Mange av hennes sanger er like aktuelle i dag som for 150 år siden. De handler om forsoningen i Kristus, det kristne livet med Herren og sist men ikke minst, fremtidshåpet. Mange av sangene har himmelen som tema. Og da Fanny Crosby ble spurt om hun ikke kunne ønske seg å få synet sitt tilbake, svarte hun nei. Hun ville ikke bli distrahert av alt det som øynene kunne se. Og ikke minst, når hun en gang skulle få se på den siden av døden, ville hun se Jesus først av alt.

Vi tar også med refrenget til slutt:

We’ll never say goodbye,
We’ll never say goodbye;
In that fair land beyond the sky,
We’ll never say goodbye.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann uten betaling. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.” (Åp. 21, 4 – 7).

Kilder:

Bibelen (2005)

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på NetHymnal

Fanny Crosby: Never Say Goodbye
Darlene Neptune: Fanny Crosby Stille Lives (omtale)

Klippe du som brast for meg

Klippe du som brast for meg.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren Augustus Montague Toplady i 1776. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 124 med fire strofer. Salmen ble oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1915 og melodien er ved Thomas Hastings ifra 1831. Den engelske originaltittelen er Rock of Ages, Cleft for Me.

Vi siterer strofe en (NoS):

Klippe, du som brast for meg,
la meg skjule meg i deg!
La det vann og blod som går
fra din sides åpne sår,
rense meg i nådens pakt
fra all syndens skyld og makt.

Dette er en av de aller mest kjente salmer som vi finner i salmeboken vår. Den er oversatt til ca 150 språk og det er bare Luther-salmen Vår Gud han er så fast en borg som kan gjøre den rangen stridig. Men salmene kommer fra forskjellige språk. Klippe du som brast for meg ble skrevet på engelsk, mens Vår Gud han er så fast en borg ble oversatt til norsk fra tysk.

Vi siterer strofe to (NoS):

Om jeg alt mitt beste gav,
fyltes ikke lovens krav.
Ble min iver aldri matt,
gråt jeg både dag og natt,
synd og skyld er alltid der.
Bare du min frelse er!

Salmen er en av våre eldste salmer. Det fortelles av Toplady en dag ble overrasket av et voldsomt tordenvær i Burrington Coombe og han søkte ly mellom to store moloer av kalksteinsklipper. Det skal være her han skrev ned hymnen ”Rock of Ages, cleft for me  / Let me hide myself in Thee”. Det er en stupbratt fjellknaus av kalkstein, hundre fot høy, og rett ned i dens senter er det en dyp nisje som Toplady søkte tilflukt i. Salmen er ellers brukt i mange sammenhenger, men den mest berømte er i president Benjamin Harrison begravelse. Det fortelles at det var presidentens favorittsalme og den eneste som han noen gang hadde prøvd å synge.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Intet kan jeg bringe deg,
til ditt kors jeg klynger meg.
Fattig i meg selv jeg er,
hjelpeløs til deg jeg ser.
Rens meg, Jesus, i ditt blod,
gi meg liv i nådens flod.

Salmen er dypt bibelsk i sitt innhold. «Om jeg alt mitt beste gav  / fyltes ikke lovens krav  / Ble min iver aldri matt / gråt jeg både dag og natt / synd og skyld er alltid der / Bare du min frelse er!» Det er Kristus som er klippen. Jesus er vår eneste redning og frelse. Hele 12 ganger finner vi ordet Klippen omtalt i Bibelen vår. Det er ordet i bestemt form. Begrepet står for omsorg, liv og frelse. Klippe du som brast for meg, la meg skjule meg i deg. Det finnes ikke noe mer sentralt i vår kristne tro enn dette. Det er Jesu soning for våre synder. I denne Klippen kan jeg finne tilflukt. I Jesus finner troen sin hvile: «Klippe du som brast for meg. La meg skjule meg i deg.» Augustus Toplady døde av tuberkulose i 1778 bare 38 år gammel. To år etter at han hadde skrevet ”Rock of Ages, Cleft for Me”, fikk han selv søke tilflukt i Klippen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ved hvert flyktig åndedrag
og når jeg skal dø en dag,
når til ukjent land jeg går,
når jeg for din domstol står –
klippe, du som brast for meg,
la meg skjule meg i deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Salmen Rock of Ages på CyberHymnal

Augustus Montague Toplady på Wikipedia
Augustus Montague Toplady på CyberHymnal

Der hvor roser aldri dør

Der hvor roser aldri dør.

Denne vakre hymnen er skrevet av Janie West Metzgar i 1929. Hun var en foreldreløs jente som vokste opp på et barnehjem i Dallas, Texas. Men hun kunne synge og det skulle vise seg at hun også kunne skrive sanger. Hennes første sanger ble publisert tidlig i 1920-årene, akkompagnert med piano. Sangen Der hvor roser aldri dør er for øvrig delvis oversatt fra svensk og engelsk, samt noe fritt bearbeidet på norsk av Salmebloggeren i 2006. Gater av gull (str 1) og drakt av hvite klær (str 3) er ført inn igjen i salmen som i originalen.

Vi siterer strofe en:

Til en by jeg er på vandring
Gatene av gull er lagt.
Livets tre der står i blomstring,
Der hvor roser aldri dør.

Janie West tok sin utdannelse ved Baylor Universcity i Waco, Texas og ble engelsklærer. Hun var meget musikalsk og mottok en rekke utmerkelser for sin skriving og sangproduksjon. Men det skulle vise seg at livet hennes ikke var så enkelt. Hun fikk tidlig diagnosen leukemi og blodkreften ble hun ikke helbredet fra selv om hun bad Herren ofte om det. Spesielt i disse periodene med mye smerte og lidelse, har hun skrevet noen av de vakreste baptisthymner som finnes. En av sangene hennes som ble skrevet ned på denne tiden, var Where the roses never fade.

Vi siterer refrenget:

Her de blomstrer for sesongen,
Snart de visner ned og dør.
Til en by jeg er på vandring,
Der hvor roser aldri dør.

Hun ble senere gift med William Douglas Metzgar som var pastor i en pinsemenighet. I sitt ekteskap med Mr. Metzgar fikk hun fem barn, fire sønner og en datter. En av hennes sønner ble en berømt sanger i USA og musikaliteten har han nok fra sin mor. Men når det gjaldt sykdommen, gav ikke legene henne noe håp. Sin trøst fant Janie i Herren og hans løfter. Her i verden er det mange slags prøvelser og fristelser, men i himmelen er alt dette borte.

Vi siterer strofe to:

Prøvelser vi her får møte,
Satans snarer her forfør.
Ingen fristelser i byen,
Der hvor roser aldri dør.

I tillegg til blodkreften hadde Janie også migrenehodepine og den varte livet ut. Men hun klaget aldri. Hun var sikker på at hun ville bli helbredet. Men Herren ville det annerledes. Gjennom Mrs. Metzgar og hennes lidelser, ble det skapt en sangskatt som har gitt trøst til mang en trett himmelvandrer.

Vi siterer strofe tre:

Mine kjære er hos Jesus,
I sin drakt av hvite klær.
Venter på at jeg skal komme,
Der hvor roser aldri dør.

Hun skrev daglig i dagboken sin om sangene som Gud hadde gitt henne under hennes sykdom. Av hennes mest kjente sanger kan vi nevne Jesus breaks every fetter, The old time religion og I shall not be moved. Hennes historie om hvordan hun stolte på Gud i alle forhold, skal være meget rørende lesning, men den er ikke tilgjengelig i bokform. Janie West Metzgar døde i 1977 og hennes siste ord var «Where The Roses Never Fade». På norsk er det lagt til en ekstra strofe i sangen.

Vi siterer strofe fire:

Snart jeg når den skjønne byen
All min lengsel går nå dit
Evighetens fryd meg møter
Der hvor roser aldri dør.

Kilder:

Teksten på norsk
Teksten på svensk
Teksten på engelsk

Janie Metzgar og hennes sanger
Janie Metzgar og sangen Where the roses never fade
Where the roses never fade
Janie Metzgar: Where the roses never fade
Robert Metzgar, moren og musikken