Når mitt øye, trett av møye.

Salmen ble utgitt i Svanesang i 1765. Etter Brorsons død, ble det funnet en rekke etterlatte papirer og flere av privat karakter. Det var trolig ikke meningen at disse skulle publiseres. Salmene ble brukt hjemme i bispeboligen til privat oppbyggelse. Brorson holdt daglige husandakter i hjemmet så lenge han levde. Her ble det også sunget salmer, bl. a. fra hans egne verker. Mange mener at salmen Når mitt øye, trett av møye er skrevet på bakgrunn av mange triste hendelser i Brorsons liv og famile. Vi finner ellers salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 849 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Når mitt øye,
trett av møye, 
mørkt og vått av tåreregn,
ser med lengsel 
fra sitt fengsel
opp mot Salems blide egn,
å, hvor svinner da min ve 
bare ved der opp å se!

Det som slår meg når jeg leser denne strofen, er dens meget personlige stil. Den skiller seg ellers ut fra de andre salmene i Svanesang. Men himmelperspektivet og pilegrimsmotivet er sterkt i fokus som i mange av salmene fra Svanesang. Livet på denne jorden betraktes som et fengsel. Men Brorson prøver å se forbi alt dette mørke og triste og «opp mot Salems blide egne». Salem står her som et bilde på himmelen. Bare et blikk opp dit hjelper på Brorsons sinns-stemning «Å, hvor svinner da min ve / Bare ved der opp å se!»

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg fornemmer
folkestemmer,
alle slags blant englers lyd,
som mitt øre
snart skal høre
i Guds lovsangs fulle fryd –
Å, hvor sier da min sjel
verden gladelig farvel!

La oss se litt nærmere på strofe tre i salmen. Den er på mange måter spesiell ved at strofen benytter samtlige sanser. Det er nesten slik at Brorson i et himmelsk syn skuer inn i himmelen på en slik måte at han både hører lyder, kjenner lukter og smaker fra evighetens luft.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, jeg skuer
dine druer,
paradis, den livets frukt; 
dine søte
roser møte 
neg alt nå med deres lukt, 
gir til tidens åndedrag 
evighetens luft og smak.

Denne skuen av den skjulte og himmelske verden er typisk for Brorsons salmer. Han kan med hele sitt sanseapparat bli hensatt i en helt annen virkelighet enn denne jordiske. Det synes å være klart at dette også virker inn på hans liv her og nå. Og mye av symbolikken er hentet fra Salomos Høysang i Bibelen. Ellers så er også rosemotivet sentralt i denne salmen. Men her er det forenet med luktesansen. Det er kun i denne salmen i hele Svanesang at luktesansen opptrer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Lammets klare
brudeskare
ser jeg midt i paradis,
ser den svømme
som i strømme
av Guds glade lov og pris!
Snevre vei og korte tid,
å, hvor er din ende blid!

Høydepunket i salmen blir likevel strofe fire. Midt i Paradis ser Brorson «Lammets klare brudeskare». Denne skaren av bruder står nok som et bilde på de frelste i himmelen. Lammet er et bilde på Jesus. I strofe to hører han også mange stemmer: «Jeg fornemmer folkestemmer / Alle slags blant englers lyd». Det er frelste fra alle nasjoner og alle tungemål. Først hører Brorson fjern lovsang (strofe to), så kjenner han duften av rosen (strofe tre), før han i strofe fire formelig kan se den frelste himmelske brudeskare i et overjordisk himmelsk syn. Men tiden er kort, så er han fremme: «Snevre vei og korte tid / Å, hvor er din ende blid!»

Det er denne skaren, så stor at ingen kunne telle den, apostelen Johannes skildrer i Joh. Åp 7, 9-12: Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet.»

«Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen.»

Vi siterer strofe fem (NoS):

Nådens kilde,
Jesus milde,
se hvordan det her er fatt!
Se hvor dines
lengsel pines
nå i tidens mørke natt!
Når, o store Frelser, da
vil du hente meg herfra?

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten(1984)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmedigtning (1994)