Renn opp over grav.

Salmen Renn opp over grav er skrevet av Elias Blix i 1883. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 859 med fem strofer. Renn opp over grav, du signa sol ble publisert i Nokre Salmar fra 1883, i andre rettede og økede utgave. Senere ble den også tatt med i Nokre Salmar fra 1891, i fjerde økede utgave. I Landstads reviderte salmebok fra 1953 finner vi salmen som nummer 642. Der er den plassert under ”24. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Renn opp over grav, du signa sol,
min Jesus, lat strålar strøyma
og lysa meg inn til nådens stol,
når her dei i grav meg gøyma!
Så heim eg kan fara i ditt ljos
og striden i glede gløyma!

Vi gjenkjenner et sentralt motiv hos Elias Blix. Det er solen. Bildet med solnedgang eller soloppgang kommer ofte igjen i salmene hans. Men her er det et overraskende poeng. Solen renn opp over grav. Og det er Jesus han tenker på. Jesus er Guds sol som lyser ham helt inn til tronen forbi død og grav: «Renn opp over grav, du signa sol / min Jesus, lat strålar strøyma / og lysa meg inn til nådens stol / når her dei i grav meg gøyma!»

Elias Blix hadde et klart program for salmediktingen sin. Han ville kristne nynorsken og vitne om sin personlige kristentro. Det var nok ikke så enkelt. Mange radikale politiske krefter jobbet for målsaken og det var nok ikke bare enkelt og forene dette med et konservativt kristent verdisyn. Men Blix var hellig overbevist om at han hadde gjort det rette. Men han fikk tåle mye kritikk for sin nynorske salmediktning, selv fra venner han hadde satt høyt.

Egil Elseth skriver i sin bok at han kan spore en utvikling av dødsmotivet i Blix sine salmer. Fra salmen Den veg til livet er så trong (1869) over No soli bakom blåe fjell (1875) til salmen Renn opp over grav (1883) er uroen for døden og engstelsen for fremtiden tonet ned til nesten en fullkommen harmoni. Det er ikke noe trist over Renn opp over grav. Men salmen er realistisk. Den lefrer ikke med døden. Mennesket kommer fra jord og vi vende tilbake til jord. Men det er ikke slutt med det. Salmen er også en salme om det kristne håp.

Vi siterer strofe to (NoS):

Eg menneske komen er av mold
og atter til mold må venda,
men lov vere Krist, vår sol og skjold
som ville meg Anden senda!
Ved honom eg stiga skal or grav,
så dauden i liv må enda!

Slik er det kristne fremtidshåp: «Ved honom eg stiga skal or grav / så dauden i liv må enda!» Det høres så enkelt og sant ut. Blix frykter ikke lenger for døden. Men det kan nok være problematisk for noen som sliter med frykt og angst fremfor det store skisma. Vi kan bortforklare døden eller vi kan gå den i møte. Blix gjør det siste. Flere peker på at det er hans nordnorske bakgrunn som har påvirket ham her. De hadde storhavet tett innpå og det skiftet fra fredelig idyll til stormfullt hav. Og noen ganger gikk det galt. Havet tok liv.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Dei døde som får i Herren døy,
Til livet dei opp skal standa
Og fara med fred frå heimsens øy
Og frelste i himmelen landa.
Gud, laga det så for Jesu blod:
I honom me ut må anda!

Vi skjønner kanskje ikke i dag hvilken betydning salmene på landsmål (nynorsk) egentlig fikk for folk. De var opplært til at det kristelige skulle uttrykkes i dansk-norsk språk. Flere geistlige var sterkt skeptiske til det nye. Nynorsk var vulgært. Ja, noe gikk faktisk så langt at de kalte landsmålet for djevelens språk. Men Blix var sikker i sin sak. Vant han målsaken, ville Norge blomstre og vi ville få en mektig vekkelse blant de unge. Blix ble ikke prest slik som han hadde drømt om. Han gikk heller ikke inn i noe forkynnerarbeid. Det er mulig han var for beskjeden. Men med salmene sine ble mannen i kirkebenken likevel forkynner, skriver Reidar Bolling i en artikkel for Salten Museum. Og det er nok rett. Blix nådde langt med sine salmer. Mange regner ham som Norges største salmedikter.

Det er ikke ofte vi møter noen særlig kamp i Blix sine salmer. Han slet mye med sykdom i livet sitt, men han ville ikke syte og klage. Heller ikke hans to barn som døde, ser ut til å ha påvirket ham til å skrive noen salme. Folk ble ikke forarget over innholdet i salmene slik som Landstads Jeg vet meg en søvn i Jesu navn. Bakgrunnen for salmen var to barnedødsfall i familien og flere mente salmen ble for personlig.

Men det må ha varmet Blix at han nettopp fra Landstad fikk oppmuntring for salmene sine. Og Elias Blix hadde også en annen visjon for salmene sine. Han ville gi folket sitt en hel salmebok. Derfor satte han i gang med å oversette salmer fra dansk og tysk. Noen av oversettelsene var faktisk så gode at de overgikk originalene, har jeg lest et sted.

Kirkeårsplasseringen til Blix for Renn opp over grav er som vi har nevnt tidligere, ”24. søndag etter trefoldighet.” I dag kaller vi det «25. søndag etter pinse». En av tekstene for dagen er hentet fra 1. Kor 15, 42-49. Her taler Paulus om oppstandelsen fra de døde. Vi siterer vers 42 – 44a: «Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp.»

Men først og fremst er salmen en begravelsessalme, og den plassert under «Det kristne håp» i Norsk Salmebok, skriver Aschim på sin BlixBlogg. Utgaven er svært trofast mot originalen. Dette er den store nynorske begravelsessalmen, sunget i begravelsene til Ivar Aasen, Elias Blix og Arne Garborg, skriver han videre.

Salmene til Blix ble ikke godkjent uten kamp. Største problemet var å få salmene inn i gudstjenesten. Første juledag 1885 hadde en nynorskprest i Telemark fått menigheten til å synge No koma Guds englar med helsing i sky, men først i 1892 ble det med kongeleg resolusjon bestemt at Nokre Salmar kunne benyttes som et alternativ til Landstads Salmebog hvis menigheten hadde besluttet det. Blix fikk oppleve at salmene hans ble brukt i vel 100 menigheter.

Salmeboken hans forelå i 1891 som Nokre Salmar: Fjerde aukade Utgaava. Her finner vi i alt 150 salmer. Av disse er 86 originale Blix-salmer. De resterende 64, er salmer som Blix har oversatt fra andre språk. Aschim skriver på sin BlixBlog at Blix til sammen har skrevet 150 salmer, en salme for hver Salme i Bibelen. Andre oppgir at tallet er 130. Men det er likevel klart at Blix har gjort et utvalg av sine egne salmer da han skulle sette sammen salmeboken slik at den passet til alle tekstene i kirkeåret.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus eg leva vil og døy,
med honom eg lid og strider.
Og må eg så visna her som høy,
han skapar då nygrors tider.
Då livet så vent or grav skal gro
Som vårull og lauv i lier.

Livsdagen til Blix ble ikke lang. I sin tale på 65-årsdagen vissste han nok at det tok til å kvelde. Vi siterer Reidar Bolling: «Elias Blix røynte seg før hardt i studietida, og han fekk svi for det da han tok til å dra på åra. Ved hundreårsskiftet fekk han og fleire minningar am at kvelden var nær. Hausten 1901 var han sjuk for ålvor og den 17. januar 1902 døyde han og vart gravlagt på Vår Frelsers Kyrkjegard. Ungdomsvenen A. Chr. Bang, som var biskop i Oslo, holdt gravtalen.» Dagen for begravelsen var en sur januardag med snøslaps. Men Blix sin egen salme Renn opp over grav, bærer bud om en evig vår med «vårgull og lauv i lier» (strofe 4).

Vi siterer strofe fem (NoS):

So slumrar eg inn i blidan lund,
Der skal ingen trong meg tyngja.
So vaknar eg opp den morgonstund
Nå Anden meg opp vil yngja.
Så leva eg skal i Kristi lys,
Hans lov i all æva syngja.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Elias Blix: Renn upp yver Grav
Dagens Blix for 2. desember 2005