Han tek ikkje glansen av livet.

Denne salmen skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1950. Vi finner den i Sangboken som nummer 168 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 355 med fem strofer. Salmen Han tek ikkje glansen av livet og den vakre bønnesangen Det er makt i de foldede hender er vel de som har nådd lengst ut til folk, ikke minst på grunn av programposten Ønskekonserten i NRK.

Vi siterer strofe en (NoS):

Han tek ikkje glansen av livet,
den Frelsar som kallar på deg.
Fyrst då kan for alvor du leva
når han får deg fylgja på veg.

Og Trygve Bjerkrheim sitt navn ruver høyt i den norske sangheimen. I Sangboken er omtrent hver tiende sang signert Trygve Bjerkrheim og i Norsk Salmebok (1985) var det tre sanger og syv oversatte verk etter ham. Men i vår nyeste salmebok fra 2013 ble Trygve Bjerkrheim imidlertid kraftig oppdatert. Her finner vi hele fem salmer og ni oversatte verk av ham. Det som gjør Bjerkrheim så kjær, er hans ekte og glade kristendom kombinert med hans enkle, men velklingende språk. Her er det hjertespråket som taler, ikledd vakker og forståelig poesi.

Det er så visst ikke grunn til å henge med hodet for en som har tatt imot Jesus. Bjerkrheim fant sin Gud i unge år og Herren var hans trygge og faste følgesvenn gjennom et meget langt og innholdsrikt liv. Sangen blir større og større etter hvert som årene går. Jeg fikk også møte Trygve Bjerkrheim i mine unge år og jeg vet ikke om noen mann med en sterkere utstråling enn ham. Livssamfunnet med Jesus satte sine dype spor i ham. Ansiktet hans hadde en egen glans og varme som er helt unikt.

Og hvilket liv og hvilken vandring fikk ikke Trygve Bjerkrheim oppleve her på jorden. Etter at han var utdannet som teolog på Menighetsfakultetet, gikk han inn i tjeneste i en misjonsorganisasjon som til fulle visste å sette pris på hans evner og utrusning. Han var først tilsatt på Fjellhaug skoler som timelærer og fast fra 1931 til 1936. Fra 1936 til 1970 var han redaktør for misjonsbladet Utsyn med fast kontor i Grensen 19 i Oslo. I tillegg var han redaktør for juleheftet «Ved Juletid» fra 1931 til 1972. Han var også redaktør for den populære juleserien med Når lysene tennes fra 1960 til 1999. Og Trygve Bjerkrheim var med å grunnla og ledet Norea Radio. Når han da i tillegg ga ut en rekke diktsamlinger, prosabøker, bibelfortolkninger, biografiske bøker og faktisk en hel ny utgave Det Nye Testamentet (Acta-utgaven), kan det ta pusten av de fleste. Og dette er bare det målbare arbeidet. Hans utstrakte reisevirksomhet både hjemme og ute må også nevnes. I Japan satte han dype spor etter seg på Bibelskolen i Kobe.

Salmen Han tek ikkje glansen av livet kom tidlig inn i de fleste kristne sangbøkene. Allerede i 1962 var sangen publisert i Sangboken. Jeg husker enda fra min barndom og ungdom at vi snakket om hvilken melodi vi skulle bruke til den på bedehuset. Det var mange som mente sangen var finere på «den nye melodien». Det er trolig Egil Haugens vakre melodi fra 1960 vi snakker om da. Den er kommet inn i Sangboken (1983) som den offisielle tonen til sangen.

Melodien til Han tek ikkje glansen av livet har nok også sin egen historie. Men tilblivelseshistorien til denne sangen er likevel helt spesiell. Det hele startet i Oslo vinteren 1921-22. Det året gikk en ung jente fra Edland i Telemark på ungdomsskolen på Fjellhaug. Hun het Signe Edland og Bjerkrheim husker henne godt fra den tiden han selv bodde på Fjellhaug skoler. Etter krigen kom hun tilbake til Fjellhaug, og denne gangen for å gå på Bibelskolen. Trygve Bjerkrheim hadde henne som elev i Bibel-klassen. Han kjente også søsteren Margit fra Fjellhaug. Signe hadde vært lærer et år i Lyngen i Troms da hun kom til Fjellhaug for andre gang. Det er til minne om henne at sangen ble skrevet. Derfor er også Han tek ikkje glansen av livet omtalt som Signe-sangen. Det ser ut til at disse ordene har vært Signes livsmotto i livet. Ble hun utfordret i sin kristne tro, kunne hun svare kontant:

Jesus tek ikkje glansen av livet!

Og det er så sant som det er sagt. Det finnes ingen grunn til mismot for den som tror på Jesus. Han tek ikkje glansen av livet. Og det ble også sagt om Trygve Bjerkrheim etter hans bortgang: «Han tok ikke glansen fra Jesus». Bjerkrheim var en beskjeden, takknemlig og mild mann som kunne oppmuntre og inspirere folk. Han ønsket å leve til Frelserens ære. Trygve Bjerkrheim døde i 2001, 96 år gammel.

Signe Edland fikk et smertelig sykeleie. En stund utpå nyåret 1950 fikk Trygve Bjerkrheim en trist og uventet melding. Signe Edland ligger på Menighetssøsterhjemmets sykehus i Oslo. Hun har fått kreft. Du må komme å besøke henne. Og det var nok med urolig hjerte han ga seg i vei. Bjerkrheim glemmer aldri ordene som møtte ham: «Ingen skal sjå meg fella ei tåre fordi om eg lyt døy ung«. De tok farvel og avtalte at Bjerkrheim skulle ta en tur til Edland en gang til våren.

Trygve Bjerkrheim skulle tale på en 17. mai-fest i Nissedal og hadde tenkt å besøke Signe Edland etterpå siden han var i Telemark. Men det gikk ikke. Han måtte ta på seg å være festtaler i en 70-årsdag lørdagen etterpå. Derfor måtte han besøke Signe først. På den måten kom han til å få sitte ved Signes dødsleie. Moren og Trygve gikk ned på kjøkkenet for å prate litt sammen. Da de kom tilbake til sykesengen, var Signe blitt dårligere. De skjønte det var den siste striden. Moren sier til datteren:

Signe, Jesus dreg båten i land

Etter en stund gjentar moren de samme ordene og sier: «Signe, Jesus dreg båten i land». Det sank ned i diktersjelen. Her langt inne i en fjellbygd i Telemark ble det første frøet til en sang sådd. Signes dødskamp var hard, men kort. Hun døde denne kvelden. Bjerkrheim måtte dra videre neste dag. Ordene fulgte ham og mens han satt i en solbakke i Kviteseid og ventet på bussen til Nissedal, formet de seg til poesi.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du høyrer dei dårande røyster
som lovar deg gullglim og glans,
men ingen legg lys over vegen
som Jesus og kjærleiken hans.

Sangen er oversatt til mange språk. Den er blant annet utgitt på svensk, dansk, islandsk, færøysk, engelsk, tysk og japansk. Og sangen finnes gjengitt i de fleste norske sang- og salmebøker som er i bruk i dag. Det tok heller ikke så lang tid før den ble tatt med i Norsk Salmebok. Relativt sett er ikke 35 år mye når vi leser salmehistorien.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han hjelper i brattaste bakkar
og stør deg når vegen vert smal.
Han signar dei sollyse sletter,
og lyser i dødsskuggens dal.

Verdens glitter og stas falmer og blir borte. De er ikke varige verdier og kan ikke sammenlignes med «Jesus og kjærleiken hans»: Da kan for alvor du leva, når han får deg fylgja på veg. Selv synes Trygve Bjerkrheim det var enkle og enfoldige ord han hadde formet. Men lite ble forandret i teksten som ble skrevet ned i Kviteseid i 1950. Han opplyser at «døden sin dal» ble byttet ut med «døds-skuggens dal».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Han fører deg frelst over fjorden,
heilt fram til den himmelske strand.
Når døden sin brotsjø du møter,
vil Jesus dra båten i land.

Det mangler ikke på poetiske uttrykk i sangen. Vi møter «brattaste bakkar» og «sollyse sletter». Både i motgang og i medgang går Herren med. Like inn i «dødsskuggens dal» er det håp. Jesus fører oss frelst gjennom livet. Han vil dra båten i land ved «den himmelske strand». Det er enkelt, forståelig og vakkert.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Han tek ikkje glansen av livet,
han gyller din morgen og kveld
og opnar ei dør til dei salar
der æveleg høgtid du held.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Trygve Bjerkrheim: Det er makt i de foldede hender (1979)
Arne Prøis: I regnbuens glans. Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim (1991)

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag