Månedlige arkiver: oktober 2009

Jeg har så lun en hytte

Publisert av
Svar

Jeg har så lun en hytte.

Salmen er skrevet av Elling Hansen i 1870. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 580 med fire strofer. Elling Hansen skrev opprinnelig en salme på tre strofer, men bare to av dem er i bruk i dag. Mange vil kjenne igjen sangen som en kjær og fortrolig bønnesalme. Den blinde bondekonen Ane Korsnes har diktet strofe to og tre og disse versene er lagt til salmen like etter Elling Hansens død. Første og siste strofen er av Hansen selv.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg har så lun en hytte
Her i mitt stille sinn,
Og aldri vil jeg bytte
Bort himmelvennen min.
Vi bor fortrolig sammen,
Vi tanker veksler her,
Til bønn han svarer amen,
Jeg har min Jesus kjær.

Elling Hansen var en norsk prest som levde fra 1836-1878. Mens han var sogneprest i Halse i Romsdalen fra 1876-1878, ga han ut en samling på 34 prekener. Hver preken begynte og avsluttet med en salme som Elling Hansen selv hadde skrevet. Vår salme stod som avslutning i en preken om kongesønnens bryllup. Vi leser om dette i Matt 22, 1- 14:

«Igjen talte Jesus til dem i lignelser: «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin. Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’ Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning. Resten av dem la hånd på tjenerne, mishagdllet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen harm og sendte ut sine tropper, som drepte disse morderne og brente byen deres. Så sa han til tjenerne: Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner. Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester. Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.» »

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg har så lun en hytte
I bønnen med min Gud,
Vi synd og nåde bytter,
Og jeg er Jesu brud.
Der legger han sitt øre
Så nær mitt hjerte matt,
Jeg merker han kan høre
Om ei et ord blir sagt.

Etter at Elling Hansen sluttet som prest i Halse, flyttet han til Eidanger. Elling Hansen døde samme år. Han var en meget dyktig prest, men hadde pådratt seg sykdom ved harde sjøreiser, først i Troms stift der han var stiftskapellan og siden i sitt nye embete der han måtte gi seg. Han etterlot seg enke og 5 barn, skriver Ivar Aasen-tunet. Elling Hansen ble bare 42 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg har så lun en hytte,
Når jeg forteller ham
Alt hva mitt hjerte trykker
Av synd og nød og skam,
Da hvisker han så stille:
Mitt blod det rant for deg,
Du bør ei lenger tvile,
Din synd tilregnes ei!

Mens de tre foregående strofene handler om livet her, skifter forfatteren tema i siste strofen. Synsvinkelen flyttes fra jorden og opp til himmelen: «Jeg har så lun en hytte / I himlen hos min Gud.» Forfatteren vet at en dag tar livet her slutt: «Dit stunder jeg å flytte / Og være Jesu brud.» Han bærer på en bønn om en gang å få komme hjem til Gud: «Gud, la ei synden slokke / Det brudebluss jeg bær / Din dør du snart opplukke / Fordi du har meg kjær!»

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg har så lun en hytte
I himlen hos min Gud,
Dit stunder jeg å flytte
Og være Jesu brud.
Gud, la ei synden slukke
Det brudebluss jeg bær!
Din dør du snart opplukke,
Fordi du har meg kjær!

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 148 og 199
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 836 og 1066

Elling Hansen på Wikipedia
Ane Korsnes på Wikipedia
Salmen Jeg har så lun en hytte på Wikipedia

De kristne går fra sted til sted

Publisert av
Svar

De kristne går fra sted til sted.

Salmen De kristne går fra sted til sted er skrevet av den tyske adelsmannen og salmedikteren N. L. von Zinzendorf i 1727. Den er kanskje ikke den mest kjente og typiske salmen av grev Zinzendorf, men det var den eneste av hans salmer som kom med i Landstads Kirkesalmebog (LK). Her var den publisert som nummer 631. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmem som nummer 743 med tre strofer. LR hadde også med salmen Når, Herre Jesus, kommer dine tider. (LR 786)

Vi siterer strofe en (LR):

De kristne går fra sted til sted
I mangehånde jammer
Og kommer sist i graven ned
Og hviler i sitt kammer.
Gud tager dem fra nød,
De hviler i hans skjød;
Guds hvetekorn i jord vi sår
I vente av hans milde vår.

Salmen er en gravferdssalme og er spesiell på den måten at den ble sunget første gang i begravelsen til grev Zinzendorfs bestemor. Den følger et klassisk mønster for døden og de siste ting. Men det er utfrielsen fra jordelivets nød og denne verdens jammerdal som står i fokus. Avslutningen får på den måten en overraskende positiv utgang. Likesom hvetekornet legges i jorden for å dø og spire på nytt, så vil det døde legemet som legges i jorden en dag vekkes til live igjen i den evige morgen: «Guds hvetekorn i jord vi sår / I vente av hans milde vår.»

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor er I nu dog faret vel,
Velsignet eders bytte,
Du salige, forløste sjel,
Og du forlatte hytte!
Du ånd, en engel lik
Høyt opp i himmerik,
Du blomsterknopp som legges ned
I lys av Herrens kjærlighet.

Bildet forsterkes ytterligere. Det er ikke slutt ved død og grav. Selv om ånden eller sjelen har forlatt legemet, så er ikke det siste ordet sagt. Det finnes en åndelig virkelighet på den andre siden av døden. Likesom blomsterknoppen bærer liv i seg, skal de døde en dag vekkes opp til live igjen: «Du blomsterknopp som legges ned / I lys av Herrens kjærlighet.» Vi finner ellers flere kjente pietistiske trekk ved denne salmen. Som kristne skal vi ikke blande oss med denne verden. Bibelen sier vi er i denne verden, men ikke av denne verden. Pietismen skilte klart mellom denne verdens barn og Guds barn. Den troende tilhørte ikke denne verden. Derfor ble også jordelivet betraktet som en «jammerdal». Vårt endelige hjem er i himmelen. Vi er på gjennomreise her. En kristen er en gjest i denne verden, en pilegrim. Derfor blekner også denne jordens forlystelser mot den himmelske gleden som den troende har i vente.

Vi siterer strofe tre (LR):

Vi gleder oss Guds dag er nær,
Den store åpenbaring,
Så hvil da, pilgrimsklede, her
I Herrens tro forvaring!
Hva salighet, hva sol
Å stå for lammets stol!
Før oss, vi følger vel fornøyd,
Så dypt herned, hist opp så høyt.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

John Stene (1933), s. 51-52
Oscar Lövgren (1964), sp. 782-784
P. E. Rynning (1954), bd 1, s. 162-163
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 162-163, sp. 1175-1176

Nikolaus Ludvig von Zinzendorf på Cyberhymnal
Nikolaus Ludvig von Zinzendorf på Wikipedia

Pris vår Fader god og stor

Publisert av
Svar

Pris vår Fader god og stor.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren Henry Williams Baker. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 806 med fire strofer. Den står plassert under «Høst-takkefest» og ble første gang publisert i Hymns Ancient and Modern i 1861. Den engelske tittelen på salmen er Praise, o praise our God and King og den har opprinnelig åtte strofer. I den katolske salmeboken Lov Herren finner vi salmen som nummer 35. Salmen er oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1915.

Vi siterer strofe en (LR):

Pris vår Fader god og stor,
Pris vår Gud i jubelkor
For han fagre sol som går
Glad sin bane år for år!

Henry Williams Baker ble født i London i England 27. mai 1821. Han var sønn av viseadmiral Henrik Loraine Baker og gikk på Trinity College i Cambridge. Baker ble ordinert i 1844 og ble assisterende kapellan ved Great Hockesley, nær Colchester i Essex. I 1851 ble han vikarprest i Monkland Priory kirken i Herefordshire i England. Det var her han tjenestegjorde mesteparten av sitt liv. Men fra 1860 til 1877 var han også redaktør for den engelske salmeboken Hymns Ancient and Modern. Han bidro både med salmer, sanger og oversettelser. Denne historiske salmeboken solgte 60 millioner eksemplarer. Henry Willimas Baker døde 12. februar 1877 i Monkland i Herefordshire i England, nær 56 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

For han lot sin regn gå frem,
Sæden svulme i sitt gjem,
For han kalte opp av muld
Gyllen grøde underfull!

Hymnen bygger på J. Miltons versjon av salme 136, Let us with a gladsome mind, leser vi hos Aanestad. Denne ble publisert i verket Poems in English and Latin i 1645. Milton var i 15-års alderen da han skrev dette diktet. Bibelteksten finner vi 2005-Bibelen gjengitt slik: «Lovsyng Herren, for han er god, evig varer hans miskunn! Pris ham som er Gud over alle guder, evig varer hans miskunn! Pris ham som er herre over alle herrer, evig varer hans miskunn! Han alene gjør store under, evig varer hans miskunn! Han skapte himmelen med visdom, evig varer hans miskunn! Han la jorden på vannet, evig varer hans miskunn! Han skapte de store lys, evig varer hans miskunn! solen til å råde om dagen, evig varer hans miskunn! månen og stjernene til å råde om natten, evig varer hans miskunn!» (Salme 136, 1-9).

Vi siterer strofe tre (LR):

Pris ham for hver låve fylt,
For hver signing uforskyldt,
Mest for brød til evig gavn,
Livets brød i Jesu navn!

Som redaktør av Hymns Ancient and Modern var Henry Williams Baker ikke redd for å forandre på de innsendte bidrag, skriver Aanestad. Noen ble nok litt forarget over disse rettingene, men da han var en betydelig dikter med en sikker smak, kunne han tillate seg disse endringene. «Ettertiden har stor sett godkjent hans forandringer», skriver Aanestad videre. Vi finner 33 salmer av Henry Williams Baker i Hymns Ancient and Modern. Bare en av disse er oversatt til norsk.

Vi siterer strofe fire (LR):

Pris skje Gud, vår Fader stor,
Pris skje deg i jubelkor;
Ti din miskunn, visst vi vet,
Varer i all evighet!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 255 og 335
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 172
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 690-691

Henry Williams Baker på CyberHymnal

Vår Fader i det høye

Publisert av
Svar

Vår Fader i det høye.

Salmen er skrevet av forfatteren og folkeopplysningsmannen Ole Vig i 1851. Han har kalt samen for Misjonsbønn og det er også det som er salmens tema. Salmen er på ni strofer og vi finner den i Ole Vigs Skrifter i utval I (1916). Den er fornorsket av Vilhelm Gravdal i 2009.

Vi siterer strofe en:

Vår Fader i det høye
Med Helligånd og Sønn!
I støvet vi oss bøye,
Oppvarm oss rett til bønn!
Løs ved din allmakts-finger
Du selv vårt tungebånd,
Og gi oss ild og vinger
Og liv og lys i ånd!

Folkeopplyseren, læreren og forfatteren Ole Vig ble født på husmannsplassen Vikmarka i Stjørdal 6. februar 1824. Han vokste opp i et fattig småbrukerhjem, men lærte likevel tidlig å lese. I 1841 ble han tatt opp ved seminaret i Klæbu hvor han fikk sin lærerutdannelse. Etter dette fikk sine første lærerstillinger i Åfjord og i Kristiansund.

Vi siterer strofe to:

O, rør og smelt vårt hjerte,
Så varmt det banke får
Ved deres sjelesmerte
Som enn i synden går!
O, tenn det an i flammer
Ved Åndens himmellyn,
Så vi for brødres jammer
Får følelse og syn!

Ole Vig «arbeidet for å skape en ægte kristelig og ægte norsk skole» (Aanestad). Han regnes som «far» til den norske folkehøyskolen og ble nevnt i talen da Norges første folkehøgskole, Sagatun Folkehøgskole, ble innviet på Hamar i 1864.

Vi siterer strofe tre:

Ja, lær oss rett å bede
Av hjertets dype grunn:
Ditt rike seg utbrede
På hele Jorden rund!
De arme hedningskarer –
O, Herre, løs du dem
Av mørkets Helved-snarer,
Og før dem frelste hjem!

Ole Vig debuterte som forfatter i 1851 med diktsamlingen Norske Bondeblomster. Samme året utga han prosasamlingen Liv i Norge. Hans betydeligste innsats er arbeidet med bladet Folkevennen som han redigerte fra 1852 til sin død i 1857.

Vi siterer strofe fire:

Forvillede de vanker
Som får i ørknen om;
De eier neppe tanker
Om evighet og dom.
På syndens tunge byrde
De sleper seg ihjel;
De kjenner ei den hyrde,
Som vokter Israel.

Ole Vig arbeidet for å øke leseferdigheten blant folk flest. Han er også er kjent for å ha diktet Normandssang eller Blant alle lande i øst og vest, skrevet som en nasjonalsang. Flere av Ole Vigs dikt blir regnet som salmer.

Vi siterer strofe fem:

Formørkede og blinde
I syndens vinternatt,
De vet ei råd å finne,
Arbeider seg kun matt.
Selv kunne de ei velte
Den tunge syndestein,
Ei istapp-hjertet smelte,
Ei vaske sjelen rein.

Ole Vig døde 19. desember 1857 av tuberkulose i samme stuen ( «Hjerterum» ) som Henrik Wergeland døde i 1845. Ole Vig ble knapt 34 år gammel. Hans siste ord var: «Se nu kan jeg sove inn i Jesus navn». Ole Vig ble gravlagt på julaften 1857 under stor deltakelse av hovedstadens befolkning. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Vi siterer strofe seks:

Hvis du deg ei forbarmer,
Og med din strålehånd
Det frosne hjerte varmer,
Ei løses deres bånd.
O, la da snarlig komme
Du sannhets Guddoms-tolk,
Til glede for de fromme
En vår for alle folk!

Ole Vig var i sitt korte liv en meget aktiv person. Han stiftet lærerforeninger, holdt en rekke foredrag rundt om i landet og han skrev i aviser og tidsskrifter. I tillegg til en diktsamling utga han også en sangbok og publiserte flere bøker både av profan og religiøs karakter. Ole Vig arbeidet også for fornorskning av det norske språket og for en ny norsk lesebok for barn i skolen.

Vi siterer strofe syv:

La Ordets Morgenstjerne
For hedninger oppgå,
Som rundt om i det fjerne
I dødens skygger lå!
Ja, la dem snarlig skue
Et glimt av morgenrød,
Din nådes alterlue
Til trøst i liv og død!

Ole Vig var ikke noen tilhenger av den pietistiske kristendom. Men han hadde ikke noe problem med å forene haugianismen med sitt grundtvigske grunnsyn. Han er den «glade kristendoms trubadur» både i sin prosa og i sin lyrikk, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe åtte:

La kirkens klokketoner
Gjenlyde vidt om land,
Så alle jordens soner
Dem grant fornemme kan,
Så sjeler mildt de kaller
Til Kristi fredspaulun,
Så løgnens murer faller
For sannhets stormbasun!

«Hans vers er lett sangbare, folkelige i sin form, men uten særlig tyngde eller originalitet», skriver Aanestad videre. Som folkeopplysningsmann har Ole Vig imidlertid hatt stor betydning. Og i salmen Vår Fader i det høye ser vi at han også kan slå an salmetonen selv om aldri noen av Ole Vigs sanger eller salmer ble tatt opp i noen salmebok.

Vi siterer strofe ni:

Treenig Gud, vi stoler,
Vi håper på ditt Ord,
At kirkens himmelstråle
Skal nå den hele jord.
Vi vet ditt Ord ei rokkes,
O, styrk vår tro, vårt håp,
Så folkene må lokkes
til kristen tro og dåp!

Kilder:

Gyldendals store konversasjonsleksikon (1972), bd 4, sp. 3480-3481
Norges litteraturhistorie (1974), bd 2, s. 356-358
Aanestad (1962), bd 2, sp. 1145-1146

Vilhelm Gravdal (2009)

Ole Vig på Wikipedia
Ole Vig på Den frie norske salmesiden

O Lam jeg ser deg full av sår

Publisert av
Svar

O Lam, jeg ser deg full av sår.

Dette er en salme skrevet av Berthe Canutte Aarflot i 1836. Berthe Canutte Aarflot var en norsk bondekone og salmedikter fra Ørsta på Sunnmøre. Hun var datter av læreren, lensmannen og forfatteren Sivert Aarflot og ble kjent over hele Norge for sine salmer og oppbyggelseskrifter. Berthe Aarflot var en av sin tids mest leste forfattere av oppbyggelsesskrifter. Salmen ble trykket i Troens Frugt som første gang kom ut i 1836. I Sangboken (SaB) finner vi O Lam, jeg ser deg full av sår som nummer 217.

Vi siterer strofes en (SaB):

O Lam, jeg ser deg full av sår!
Tålmodig du min straff utstår,
Hver dråpe blod forkynner meg:
Se her hvor høyt jeg elsker deg!

Berte Kanutte Aarflot er den fremste av de haugianske forfatterane og en av de mest sungne av alle de norske salmedikterne på 1800-talet før Landstad. Hun går også under navnet Berte Kanutte Sivertsdatter Aarflot. På folkemunne er hun blitt kalt for «gladjenta frå Ørsta». Men det er ikke noen motsetning mellom glad kristendom og haugiansk alvor i hennes salmer. Frelsen og tilgivelsen utløste nye krefter i hennes liv til velsignelse for generasjoner etter henne.

Vi siterer strofe to (SaB):

Meg arme barn å få til brud
Derfor korsfestes himlenes Gud.
Å kjærlighet som overgår
Endog hva englene forstår!

I alle fall to av salmene hennes er oversatt til nynorsk. Det er salmen Til reisen jeg mig nu i Jesu navn bereder og Hvor salig du i hjertets grunn. Begge dissse salmene ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen. Den første er begravelsessalmen I Jesu namn eg no til siste reis meg reider. Salmen er gjengitt i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 565. Den andre salmen er Kor sæl du vert i hjartegrunn som vi finner i NyS som nummer 285 under «1. søndag etter påske».

Vi siterer strofe tre (SaB):

Du gikk for meg en blodig sti,
Og jeg som skyldig var, slapp fri,
Guds vredes skål du tømte ut,
Så dyrekjøpt er jeg, din brud!

Så enkelt og frimodig kan evangeliet forkynnes. Men det er ikke noen lettvint vei. Berthe Aarflot tok livet som kristen alvorlig og omsatte den i praksis i tjeneste for sine medmennekser. Vi siterer et lite avsnitt om henne fra H. S. Dehlin sin bok: «Hun var og ble bondekone, godt kjent med slit og tretthet. Og som den nestekjærlige hjelper hun var, gjorde hun seg også til ett med bygdefolkets synder, skrøpligheter, sykdom, fattigdom og sorg. Ved siden av omsorgen for sjelenes frelse tok hun også del i folks timelige ve og vel. Hun sto alltid rede til å hjelpe der hun så det trengtes».

Vi siterer stofe fire (SaB):

Ha takk, min kjære Frelsermann!
Jeg aldri nok deg takke kan.
Hvert møysomt trinn som du har gjort
Er meg et trinn til nådens port!

Kilder:

Sangboken (1962)
Nynorsk Salmebok (1972)

H. Blom Svendsen (1935), s. 278
Tobias Salmelid (1997), s. 453
P. E. Rynning (1967), s. 334
P. E. Rynning (1954), bd II, s. 22-24

Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)

Berthe Canutte Aarflot på Den frie norske salmesiden
Berthe Canutte Aarflot på Wikipedia

Herligste navn som er uttalt på jord

Publisert av
Svar

Herligste navn som er uttalt på jord.

Sangen er skrevet av frelsesarmeoffiser Hjalmar Hansen i 1920 natten etter at hans 16 år gamle sønn døde. Faren hadde våket ved hans sykeleie i åtte netter og de to siste timene før gutten døde, hvisket faren navnet Jesus inn i ørene på sønnen. Gutten svarte med et svakt smil og en lyd som fortalte faren at sønnen oppfattet beskjeden. Vi finner sangen i Sangboken (1983) som nummer 79 med fire strofer. På grunn av copyright har Salmebloggeren (LeH) oversatt noen strofer til nynorsk. Oversettelsene er bare ment som en illustrasjon.

Vi siterer strofe en (LeH):

Herlege namn her på jorda eg bur
Jesus, Jesus.
I det er frelse for kvar den som trur.
Jesus, Jesus.
Det har meg styrka i prøvingars dal,
det har meg gleda i festsmykka sal,
det inn i dauden mi trøyst vera skal,
Jesus, Jesus.

På bakgrunn av sangens smertelige og gripende tilblivelse er det kanskje for mange utrolig og uforståelig at sangen står plassert under temaet ”Lovsang, takk og tilbedelse”. Men slik at det altså i Guds rike. Også det vonde og smertefulle kan Gud vende til det gode for dem som tror på ham. Jeg er sikker på at sangen bærer preg av Guds nærvær og inspirasjon. Uttallige mennesker har trolig møtt Gud nettopp gjennom denne sangen. Og Hjalmar Hansen er kjent for å ha skrevet flere sanger. I Sangboken (1962/1983) finner vi tre sanger av ham. I tillegg til denne, finner vi Se mengden til Golgata iler (223/285) og Har jeg en sorg som vil tynge mitt sinn (256/323). Til den siste sangen har han også komponert melodien. Hjalmar Hansen regnes som «Golgatas sanger» fremfor noen. Han var bare 19 år gammel da han skrev Se, mengden til Golgata iler, beretter Nils-Petter Enstad. Han forteller videre hvordan Hjalmar Hansen så og si opplevde at han ble vekket om natten og nærmest skrev etter diktat de tre strofene om påskedramaet.

Vi siterer strofe en på nynorsk (LeH):

Sjå, mengda mot Golgata vrimler,
og Jesus imellom dei går
Forakteleg, hånleg dei smiler,
hans panne ber blodige sår.
Friviljug han lir for den smerta,
han vel seg ein tornefull veg.
Han tilgjev av heile sitt hjerta
å tenk, det var all ting for meg.

Hjamar Hansen ble født i Bergen i 1873. Etter at han ble konfirmert, reiste han til sjøs. Første gang han kom i kontakt med Frelesearmeen var i Leith i Skottland. Senere da han kom tilbake til Norge, oppsøkte han Skottegaten i Bergen og her i Frelsesarmeens lokaler overga han seg til Gud. Det var sangen eller koret Nåde som betaler all min gjeld som hadde talt så sterkt til ham at han fikk ta imot frelsen i Jesus Kristus. Nåden og Golgataverket var det temaet han stadig vendte tilbake til i sine sanger. Hjalmar Hansen fikk en lang tjenste i Frelesearmeen. Han tok Frelesearmeens krigsskole i Oslo og etter at han hadde tjenestegjort flere steder i Sør-Norge, ble han flyttet til Nord-Norge. Her fant han sin kone, Ellen Nilsen, som ofte ble omtalt som «Lofotens apostel». Paret ble sendt til Danmark hvor de virket i 14 år. Deretter gikk veien til Island før de vende hjem til Norge hvor de fikk sitt arbeid ved Hovedkvarteret i Oslo og ved flere sosialinstitusjoner. I 1938 ble Hjalmar Hansen pensjonist, men han fortastte som leder for Frelsesarmeens ettersøkelsesavdeling. De siste årene bodde han på Kolbotn. Hjalmar Hansen har skrevet boken Slik ble sangen til, samt publisert sangbøkene Getsemane og Golgata-sanger og Vekkelses-Bønnesanger. Hjalmar Hansen døde i 1952, 79 år gammel.

Vi siterer en strofe fra Nåde som betaler all min gjeld på nynorsk (LeH):

Frelsar, høyr meg når eg for din fot
Audmjukt ber om reinsing i ditt blod,
Full av synder eg meg skammar
For ditt reine augas flammar.
Vil du enno nåden til meg gi,
Gjera meg frå syndelenkjer fri,
Lat meg ved din store nåde bli
Ditt born igjen?

Kor:

Nåde som betalar all mi gjeld,
Blod som reinse kan min heile sjel,
Krafta til å vara hjarta vel –
For meg, for meg!

Óli Nicodemussen har publisert sangen Herligste navn som er uttalt på jord elektronisk på færøysk. Han har en hjemmeside med kristne sanger og salmer. Her finner vi blant annet denne gripende og sterke sangen. Sangene er lagt ut på http://sang.fo/ og en kan her søke på tekster. Det er også mulig å søke på musikk eller melodier til sangene. Óli Nicodemussen har registrert over 3000 sanger på sidene sine og de oppdateres fortløpende.

Vi siterer strofe fire på færøysk:

Teska við meg, tá eg sovni á nátt,
Jesus, Jesus!
Teska títt navn, og tá verður alt gott,
Jesus, Jesus!
Navn títt burt reka alt ilt frá mær skal,
tað skal mær fylgja um deyðskuggans dal,
í tínum navni trygt hvíla eg skal,
Jesus, Jesus!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Haaakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 168-170
Tobias Salmelid (1997), s. 148 og 160
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 836-838 og 903

Nils-Petter Enstad om Hjalmar Hansen m. fl.

Sions vekter hever røsten

Publisert av
Svar

Sions vekter hver røsten

Salmen er skrevet av Philipp Nicolai i 1599. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 253 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 646. Hos Landstad står salmen under «25. søndag etter trefoldighet». Norsk Salmebok har plassert salmen under «Siste søndag i kirkeåret». Salmen har tre strofer i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sions vekter hever røsten:
Våkn opp! Det blinker lyn i østen,
våkn opp, Guds stad, Jerusalem!
Midnatts mulm deg ruger over,
men Herrens time slår – hvem sover?
Kom, kloke jomfruer, kom frem!
Se, Herren kommer ned,
stå opp, ta lampen med,
la den brenne!
På Jesu bud
stå opp, o brud!
Han fører deg hjem til din Gud.

Salmen er også oversatt til nynorsk av Elias Blix. Vi finner den som nummer 139 i fjerde utgaven av Nokre Salmar fra 1891. Anders Aschim mener at denne utgaven er bedre enn Landstads oversettelse av salmen fra 1824. Den skal være mer trofast mot den tyske originalteksten. Det er likevel Landstads versjon som er blitt stående for ettertiden. Den er også videreført i Norsk Salmebok (2013). Her står salmen som nummer 506 med tre strofer. I Nynorsk Salmebok (NyS) finner vi salmen som nummer 514 med tre strofer oppført under «25. søndag etter trieining». Denne utgaven bygger på Blix sin oversettelse.

Vi siterer strofen på nynorsk (NyS):

Vakna upp! so ljodar luren
Frå Sions Vaktmann høgt på muren:
Statt upp, Guds Stad, Jerusalem!
Midnatts myrker dimmer jordi;
Då ljoda ned som ljon dei ordi:
Upp, kloke møyar, Herren kjem!
Han kjem med velde ned.
Statt upp, ta lampor med!
Lat deim lysa!
På Jesu ord
Stig upp frå jord,
Upp til det store brudarbord!

Det berettes at Magnus Brostrup Landstad en dag i studietiden kom forbi et hus der det var auksjon på bøker. Han forteller selv: ”Dørene stod åpne og jeg gikk der inn uten å ha til hensikt å kjøpe bøker. Just som jeg kom inn, ble en pakke gamle bøker løftet i været og oppropt for fire skilling uten at det ble sagt hva det var for bøker. Jeg bød disse fire skilling, fikk straks tilslaget og gikk hjem med min bokpakke under armen.” Det viste seg at bokpakken inneholdt to bøker. Den ene var Freuden-Spiegel des ewigen Leben av dikterpresten Philipp Nicolai. Den andre var Hexaemeron av biskop Anders Arrebo. ”Jeg tror dette gav meg det første støt i retning av salmedikting, og åpnet mitt syn for de gamle salmers liv”, skriver Landstad. I Freuden-Spiegel fant han mestersalmen Wachet auff, rufft uns die Stimme. Salmen gjorde et så mektig inntrykk på Landstad at han bestemte seg for å prøve å gjennskape salmen på norsk. Resultatet ble så vellykket at den i over 150 år har hatt en selvfølgelig plass i norske og danske salmebøker. Salmen Sions vekter hever røsten er Landstads debut som salmedikter, skriver Egil Einan i et menighetsblad.

Vi siterer strofe to (NoS):

Sion vekterropet hører,
en himmelsk glede hjertet rører,
hun våkner og står freidig opp.
Herren kommer, stor og prektig,
av nåde sterk, av sannhet mektig,
nå rinner hennes time opp!
Å kom, du krone skjønn,
min Jesus, du Guds Sønn!
Hosianna!
Å salighet
som er beredt
for oss hos deg i evighet!

Salmen er skrevet mens Philipp Nicolai var prest i Unna i Westfalen. Det brøt ut en forferdelig pest i menigheten hans. Sykdommen raste i over syv måneder og bare i juli 1597 døde det 300 mennesker, skriver Aanestad. Hver eneste dag så Nicolai døde og dødende mennesker. Også den andre presten i byen døde. Nå stod Philip Nicolai helt alene. I perioder bodde han nærmest på kirkegården. Han hadde mer enn nok med å begrave de døde etter pesten. Det er lett å forstå at han ut fra dette tenkte mye på himmelen. Salmen bygger blant annet på lignelsen om de 5 kloke og de fem dårlige brudepikene i Matt 25, 1-13. Melodien er skrevet av Philip Nicolai selv. Den er ofte blitt omtalt som «koralenes konge».

Vi siterer strofe to på nynorsk (NyS):

Sion høyrer vaktmann kveda;
Ho vaknar og stend upp med gleda,
Av heilag hugnad hjarta brenn.
Herren kjem so høg og herleg,
Av sanning sterk, av nåde kjærleg:
No hennar morgonstjerna renn!
So kom, du hjartans von,
Vår Jesus, du Guds Son!
Hosianna!
Me stig i sky
Til himmelby
Og halda der din nattverd ny!

Philipp Nicolai ble født 10. august 1556 i Mengeringhousen i Waldeck i Hessen i Tyskland. Philipp var sønn av en luthersk prest ved navn Dieterich Nicolai. Han studerte teologi ved universitetene i Erfurt og Wittenberg fra 1575-1579 og ble selv prest. Det var under religionskrigene i Europa og flere ganger måtte han flykte eller gå i skjul med sin menighet. Han holdt hemmelige oppbyggelser i hjemmene. I 1588 ble han prest i Altwildungen, i 1596 i Unna i Westfalen og i 1601 prest i Hamburg. Philipp Nicolai var også en religiøs forfatter som forsvarte den lutherske læren mot kalvinistene og katolikkene. I dag er han imidlertid mest kjent for å ha skrevet to salmer. Det var mens Philipp Nicolai var prest Unna at en fryktelig pest tok livet av 1.300 mennesker i hans sogn. På denne tiden skrev oppbyggelsesboken Det evige livets gledespegl for å oppmunte sine sognebarn i denne vanskelige tiden. Salmene Sions vekter hever røsten (Wachet auf, ruft uns die Stimme) og Av høiheten opprunnen er (LR 119, Sthen) / Ei morgonstjerne klår og fin (NoS 89, Blix) var publisert i slutten av denne boken. På tysk heter denne siste salmen Wie schön leuchtet der Morgenstern.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ære være deg, du høye!
Å, Gud, hva ser, hva ser mitt øye!
Rundt om din trone englerad!
Lyset er så klart der inne,
hver Jesu venn vi der skal finne
så engleren og engleglad!
Hva intet øye så,
hva tanken ei kan nå,
der vi skuer.
Du jord, farvel!
Stig høyt, min sjel!
Følg Jesus inn til gledens vell!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Morsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1997), s. 307 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 288-289 og s. 357
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 492-495 og sp. 911-912
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 27

Philipp Nicolai på CyberHymnal
Philipp Nicolai på Wikipedia
Philipp Nicolai på Danske Salmebog Online

Jeg løfter mine øyne opp

Publisert av
Svar

Jeg løfter mine øyne opp.

Salmen er skrevet av Hans Thomissøn i 1565. Vi finner den i Dansk Salmebok (DaS) som nummer 47 med seks strofer. Her står den plassert under temaet «Troen på Gud Fader – Guds omsorg». I Landstads Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen som nummer 215 med åtte strofer. Tittelen på salmen er her Jeg løfter høyt til Herrens borg. Salmen er også oversatt til nynorsk av Elias Blix og den står i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 151 med åtte strofer. På nynorsk heter salmen Til Gud eg lyfter auga mitt og den står plassert under «3. søndag etter Kristi åpenbaring.» Salmebloggere (LeH) har oversatt salmen til norsk i 2009 etter den danske salmeboken (DaS) og vi siterer salmen etter denne oversettelsen.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg løfter mine øyne opp
mot evighetens bergetopp,
når all min trøst forsvunnet er,
til Gud om hjelp er mitt begjær;
jeg tror på ham så visselig,
han vil og kan forsvare meg.

Vi finner Hans Thomissøn representert med to salmer i Norsk Salmebok (NoS). I Landstads reviderte salmebok (LR) hadde han tre bearbeidede og tre oversatte salmer. Flere av dem var omarbeidede Mariaviser fra middelalderen. Dansk Salmebog har imidlertid flere originale salmer av Hans Thomissøn. Vi finner her to originale og syv oversatte salmer av ham.

Vi siterer strofe en på dansk (DaS):

Jeg løfter mine øjne op
mod evighedens bjergetop,
når al min trøst forsvunden er,
til Gud om hjælp er mit begær;
jeg tror på ham så visselig,
han vil og kan forsvare mig.

Salmen bygger på Davids Salme 121 i Bibelen. Vi siterer fra Sal 121, 1b: «Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. Han lar ikke din fot bli ustø, din vokter blunder ikke. Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen og månen ikke skade deg om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.»

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Til Gud eg lyfter auga mitt,
Når eg i sorg og trengsla sit.
Når all min hugge burte er,
Til Gud mi bøn om hjelp eg ber.
Eg trur på honom trøysteleg,
Han kan og vil nok verja meg.

Hans Thomissøn ble født i Hygum ved Ribe 1. mars 1532. Hans far var sogneprest Thomas Knudsen. Hans Thomissøn gikk på skole i Ribe og studerte teologi i København. I 1553 reiste han til Wittenberg og her tok han sin magistergrad som sin far. Han ble i 1557 rektor for latinskolen i Ribe. Pinsaften 1561 ble Thomissøn utnevnt til sogneprest ved Vor Frue Kirke i København og kort etter ble han tilsatt som prost for Smørum og Sokkelund. Flere ville ha ham både som biskop og som teologisk professor, men Hans Thomissøn ble i sin stilling som prost frem til sin død 22. september 1573.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LK):

Jeg løfter høit til Herrens Borg
Mit Syn, naar jeg er stedt i Sorg,
Naar al min Trøst forsvunden er,
Til Gud om Hjælp er min Begjær;
Jeg tror paa hannem visselig,
Han vil og kan forsvare mig.

Hans Thomissøns navn er særlig knyttet til Danmarks første offisielle salmebok som han redigerte og utga i 1569. Med stor flid har Thomissøn oppført hvilke salmer han har oversatt og bearbeidet og hvilke han selv har diktet. Aanestad oppgir at Hans Thomissøn har diktet 8 originale og oversatt eller bearbeidet 37 salmer. Salmeboken hans inneholdt totalt 269 salmer. Hans Thomissøns salmebok var den offisielle salmeboken i Danmark-Norge fra 1569 til 1699. Hans salmebok ble da avløst av Kingos salmebok.

Vi siterer strofe to (LeH):

På megen styrke, ros og makt,
på rikdom, venner, kløkt og prakt
vil verdens barn forlate seg;
jeg på min Gud fortrøster meg,
han skapte himmel, hav og jord,
han er min hjelp, det er hans ord.

Thomissøns salmebok innebar et nytt trinn i den lutherske salmesang i Danmark. Salmene ble grundig bearbeidet og rettet ut fra den evangelisk-lutherske kristendom og salmene ble også systematisert i overensstemmelse med kirkeåret, Bibelen og katekismen. I tillegg skrev, komponerte og bearbeidet Hans Thomissøn ganske mange melodier som passet til salmene hans.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Frykt Gud, og fast din fot skal stå,
allting ved ham du skal formå;
i sorgen ei du synde skal,
ei fare vill i trengslers dal;
Gud holder deg på sannhets sti,
der skal du vandre frisk og fri.

Thomissøns salmebok ble den eneste tillatte salmeboken i Danmark-Norge. Den fikk kongelig autorisasjon og alle kirker fikk påbud om å kjøpe den inn. Heretter skulle alle ha den liggende fremme på alteret. Hans Thomissøn var landets ledende salmeekspert, og han hadde oversatt en god del salmer fra tysk til dansk. Allerede fra tiden i Ribe hadde han fått i oppgave å lede korsangen i kirken. Til det trengte han både salmer og melodier. Og da han kom til København, begynte arbeidet med salmeboken som varte i åtte år. Salmeboken ble reformasjonstidens viktigste salmebok.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Din Gud, som deg forvarer vel,
han, som bevarer Israel,
han blunder ikke noen tid,
han sover ei; men med stor flid
hans øyne alltid åpne står,
ser til, at du ei skade får.

Thomissøn nøt stor anseelse i København. Rektoren ved byens latinskole var full av lovord over Thomissøn. En annen karakteriserer ham som filosofisk interessert og meget innsiktsfull i de teologiske skrifter. Thomissøn blir rost både for sin karakter og veltalenhet. Som dikter og musiker stod han heller ikke tilbake for noen i sin samtid.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Skal du enn lide sorg og nød,
og det enn varer til din død,
det dog en salig ende får,
i døden Gud selv hos deg står.
Din sjel han vil bevare der,
at du kan leve trøstig her.

Salmen er skrevet ikke så lenge etter at Hans Thomissøn kom til København. Utpå høsten, samme året som han overtok embetet som sogneprest i Vor Frue Kirke, holdt Thomissøn bryllup i kirken hvor han giftet seg med Margrete Michelsen fra København. Men allerede neste høst dør Margrete i barselseng sammen med barnet. Begge ble begravet i kirken. To sørgedikt ble skrevet av vennen Knud Bramsen i den anledning. Det kan nok tenkes at Thomissøn fikk ekstra bruk for ordene hans salme tok utgangspunkt i nettopp i denne tiden: «Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord.» (Salme 121, 1-2).

Vi siterer strofe seks (LeH):

Når du går inn, når du går ut
og følger Herrens ord og bud,
til hver en tid, på hvert et sted
sitt følge Gud deg giver med:
At han er din beskytter blid
og hjelper deg til evig tid.

Kilder:

Bibelen (2005)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landtads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 32
Harald Stene (1933), s. 29-30
Tobias Salmelid (1997), s. 397-398
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1051-1052
P. E. Rynning (1967), s. 148 og s. 359

Hans Thomissøn på Wikipedia
Hans Thomissøn på Danske Salmebog Online

Å underfulle salighet

Publisert av
Svar

Å underfulle salighet.

Denne sangen er skrevet av den svenske forfatteren og forkynneren Sven Lidman i 1918. På svensk heter sangen Salighetens gåta. Opprinnelig har sangen Salighetens gåta fem strofer. Sangen er oversatt av Trygve Bjerkrheim i 1981. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 293 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Å underfulle salighet!
Å Kristi tornekrone,
Som mer en verdens visdom vet
Og hver en synd kan sone!

Det finnes en rekke skriftsteder i Bibelen som passer sammen med disse verselinjene. Tekstene er ganske like på svensk og på norsk, men vi skal ta med begge oversettelsene. Vi siterer fra Rom 11, 33:

Norsk oversettelse 1978:

Å, dyp av rikdom
og visdom og innsikt hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er,
og hvor ufattelige hans veier!

Svensk oversettelse 1972:

Vilket djup av rikedom,
vishet och kunskap hos Gud!
Aldrig kan någon utforska hans beslut
eller spåra hans vägar.

Vi gjør oppmerksom at i den nyeste norske oversettelsen er det brukt «kunnskap» i stedet for «innsikt» i andre linjen av sitatet fra Bibelen. Verset i Bibelen er da slik: Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier!

Men hva ligger det da bak disse ordene i Lidmans salme. Hvor hentet han inspirasjonen?

Vi kan kanskje begynne med 1917. På våren dette året møtte han Guds kall. Det er lite som tyder på at han var på noen kristen samling. Kildene går mer i retning av at det var et resultat av egne tanker og studier. Det forelå en ny svensk Bibel-oversettelse dette året og det er ikke så urimelig at en mann som Sven Lidman satte seg ned for å studere den. Han var et menneske som nok søkte livets gåter og mysterier. Men ikke før utpå vårparten i 1918 fikk han møte «Kristi tornekrone» og kunne tro seg frelst av Guds nåde. Salmen ble skrevet ut fra hans frelsesopplevelse.

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1. Kor 13, 12).

Guds frelse er et mysterium. Vi kan ikke fatte hele dybden av det. Gud sendte Jesus for å sone verdens synder. Jesus var sann Gud og sant menneske. Hvordan er det mulig at Jesus kan dø under Guds dom? Jesus var uten synd. Han døde synderens død under Guds forbannelse. Mange rister på hodet av denne læren. De kristnes Gud er en merkelig Gud. Hvordan kan Gud dø? Og hvordan kan Jesus bli levende igjen? Han lå jo tre dager i graven.

Mange vismenn i denne verden har vist forakt for den kristne lære. Det er eventyr og fabler. Kristendom er opium for folket. Hva skal vi med Gud? Vi klarer oss selv. Men tenk at det også er kloke hjerner som tror på Jesus. Det er vitenskapsmenn som vitner om sin kristne tro. De blir ikke hovmodige, men ydmyke og ærbødige. For det finnes en helligdom og en Gud som skapte og holder alt ved like med sin mektige hånd. Universet er uendelig. Hvorfor er det da så vanskelig å tro på Gud? Trenger mennesket bare trøst i døden? Nei, jeg har valgt å følge Jesus gjennom livet mitt på jorden.

Sven Lidman levde fra 1882-1960. Han kom fra en typisk overklassefamilie og hadde trolig nok av alt. Forfedrene hadde gjort militær karriere. Lidman ble viseløytnant i 1903 og var i reserve-styrkene. Under den første verdenskrigen ville han at Sverige skulle kjempe på Tysklands side. Lidman var sterkt grepet av de nasjonale tankene og han så på krigen som en mulighet for Sverige til å bli en stormakt igjen. Men det ble med det. Lidman begynte å studere jus ved Universitetet i Uppsala. Men han avla ikke noen endelig eksamen.

Lidman ble forfatter og debuterte i 1904 med diktsamlingen Pasiphaë. I 1905 kom Primavera, fulgt opp med Källorna i 1906 og Elden och altaret i 1907. Lidmans tidligste dikt går under betegnelsen symbolisme.

Symbolismen kom fra Frankrike. Litteraturen skulle befries fra moral og nyttetenkning. De brydde seg ikke om samfunnsutviklingen. Symbolistene levde ut sine lyster og brydde seg ikke noen om hva folk mente om deres moral. Sven Lidman var også tilhenger av den tyske filosofen Friedrich Wilhelm Nietzsche.

Men Lidmans omvendelse må ha vært meget dramatisk. Det fortelles at hans liv var i ferd med å bli fullstendig ødelagt av alkohol, opium og utsvevende liv med det annet kjønn. Men samme år som den første verdenskrigen var over, ble også Sven Lidmans liv snudd opp ned. Han vitner om dette i sangen O salighet, o gåtfullhet. Den ble skrevet ut fra hans erfaringer med Jesus fra årene 1917-1918: «Jeg treder nå til korset fram, fra syndens land meg vender».

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg treder nå til korset fram,
Fra syndens land meg vender,
Og gir min sjel liksom et lam
I Jesu frelserhender.

Vi finner klare paralleller til den fortapte sønn. Faren hadde to sønner. Den yngste sønnen hadde tatt ut farsarven sin. Og ikke mange dager senere solgte han alt sitt og dro til et land langt borte, leser vi i Luk 15. Der levde han et vilt liv og brukte opp alt han eide. Til slutt finner vi ham igjen som en svinegjeter. Han sultet og led og drømte om kjøttgrytene hjemme hos sin far. Gutten vender om. Og så kommer forvandlingen: Fra syndens land meg vender. Hjemme står faren og venter på ham. Han har ikke glemt sin fortapte sønn. På samme måten legger også Lidman om kursen og begir seg hjem til farshuset i himmelen: Og gir min sjel liksom et lam / I Jesu frelserhender.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg sverger troskap, ydmykhet
Og lydighet til døden.
Fra må og i all evighet
Du frir min sjel fra nøden.

I 1921 blir Sven Lidman med i pinsebevegelsen i Sverige og blir en av de mest markante protestantiske forkynnere som Sverige har hatt på 1900-tallet. Han blir bevegelsens leder nummer to sammen med Lewi Pethrus. De er beskrevet som et tvillingpar, men er vel nærmest rake motsetninger. Og det fører også til brudd. Svend Lidman forlater bevegelsen i 1948, men han fortsetter med å skrive religiøse bøker. I 1950 kom Stjärnan som tändes på nytt og deretter Lidmans selvbiografi i fire bind: Gossen i grottan (1952), Lindansaren och lågan (1952), Mandoms möda (1954) og Vällust och vedergällning (1957).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Nå all min synd du tilgitt har.
Av fryd vil hjertet gråte.
Jeg er ditt barn, du er min Far.
Å salighetens gåte!

Sangen O salighet, o gåtfullhet finnes gjengitt i diktsamlingen Oroligt var mitt hjärta. Endelig har Lidman funnet fred med Gud. Han er kommet hjem til farshuset og der vil han være for evig:

«Jeg er ditt barn,
du er min Far
Å salighetens gåte.»

Kilder:

Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 250 og s. 449

Svenske Wikipedia: Sven Lidman

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag