Månedlige arkiver: mars 2010

Jesus store seiervinner

Publisert av
Svar

Jesus, store seiervinner.

Salmen er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren Bernhard Severin Ingemann i 1825. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 135 med to strofer. Salmen er opprinnelig på fire strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1871.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, store seiervinner,
i Guds stad du rider inn.
Når din seiersdag opprinner,
gledes vemodsfullt mitt sinn.
Knele vil jeg på din vei,
hosianna synger jeg;
å, men gjennom seiersglansen
ser mitt øye tornekransen!

På svensk finner vi salmen som Jesus, du som segern vinner. Den danske originalen heter Jesus, store Sejervinder. Vi finner ellers salmen som nummer 500 i Metodistenes Salmebok (MeS) med fire strofer.

Vi siterer strofe to (MeS):

Skaren, Herre, som du viser
til ditt himmerike vei,
skaren som i dag deg priser,
vil i morgen spotte deg.
Palmen på din seiersvei
grønnes til i morgen ei.
Snart, hvor Hosianna klinger,
skriket deg til korset bringer.

Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 286 med to strofer. Den står plassert under ”Palmesøndag”. Salmen ble også ført videre i ny Norsk Salmebok (2013). Her finner vi salmen som nummer 146 med to strofer. Strofe to og tre er ellers sitert etter MeS med normalisert tegnsetting.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Høye, stille seiervinner,
klart det for ditt øye står.
Jordens ære ei forblinder
øyet, som Guds trone når.
Gledens rop på palmers vei
dølger dødens kval deg ei.
Kjærlig stråler dog ditt øye,
salig ser du mot det høye.

Jesus, store seiervinner er salme som skildrer palmesøndagens hendelser for oss. Palmesøndag hylles Jesus av folkemengden med palmegrener og hosiannarop. Langfredag roper folket korsfest, korsfest. Salmeteksten bygger bl.a. på Matt 21, 1-11: ”Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»”

Vi siterer strofe fire (NoS, str 2):

Himlens konge, jorden kneler
på din store seiersvei;
du som verdens avmakt deler,
døden stanser ikke deg.
Fred du bringer, himmelgjest,
verden rope vil: Korsfest!
Å, men himlens engletunger
evig hosianna sjunger.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Bernhard Severin Ingemann på Store norske leksikon
Bernhard Severin Ingemann på NetHymnal
Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Metodistens Salmebok

Hjem jeg lenges

Publisert av
Svar

Hjem jeg lenges.

Salmen er skrevet på tysk av Johan Baptist von Albertini i 1821 og oversatt til svensk av Oscar Ahnfeldt i 1855. Det er trolig den svenske teksten som ligger til grunn for Magnus Brostrup Landstads norske oversettelse av salmen. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 479 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 497. Begge stedene er salmen sitert med fire strofer. I LR er salmen plassert under “4. søndag etter trefoldighet”. Salmen ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden og fikk tittelen Heim eg lengtar. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 384 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Hjem jeg lenges! Akk i verden
Er så koldt, så mørkt, så ødt;
Måtte snart min arme ferden
Være endt og sorgen bøtt!

Johan Baptist von Albertini ble født i byen Neuwied i Tyskland 17. februar 1769. Han var en tysk botaniker og prest i Brødremenigheten. Albertini studerte teologi i Niesky og på seminaret i Barby. I denne perioden ble han venner med Friedrich Schleiermacher (1768-1834), som senere skulle bli en kjent teolog. I 1796 ble Albertini foreleser ved seminaret i Niesky, og i 1804 prest i Niesky. Albertini ble i 1814 valgt til biskop for Brødremenigheten. Han var en begavet taler og en meget innflytelsesrik minister. En samling med 30 av hans prekener ble utgitt i 1805. Johan Baptist von Albertini døde i Berthelsdorf nær Herrnhut 6. desember 1831.

Vi siterer strofe to (LR):

Hjem jeg lenges! Ei jeg trives
Her i jordens jammerdal;
Til Guds Salem hjertet drives,
Opp til lammets bryllupssal.

Johan Baptist von Albertini tilhørte rasjonalismens tidsalder. Det var dårlig med åndelig liv. Alberti hadde mest vært interessert i botanikk og orientalske språk. Men etter grundige studier av Bibelen, kom han nå frem til åndelig liv i Gud. Det førte til et voldsomt engasjement. Albertini oppga sin lærergjerning for å vie seg helt til forkynnelsen av Guds Ord. Han ble en av sin tids fremste predikanter. Og fra 1821 ble han en av lederne for Brødremenigheten i Tyskland. Det var under en tilsynsreise i 1831 at han ble alvorlig syk. Albertini døde samme år.

Vi siterer strofe tre (LR):

Hjem jeg lenges! Nåderike
Fader, la meg hjem få gå,
Bort fra synd og sorger vike!
Snart mitt hjemland skal jeg nå.

Det er stort sett bare temaet som minner om originalen. Landstads tekst har derimot klare paralleller til Oscar Ahnfeldts bearbeidelse av den tyske salmen: ”Hem jag längtar. Kärleksrike / Fader, låt mig hem få gå / Brister, synder undanvike / Snart mitt hemland skall jag nå”. Men strofe fire finnes ikke i den svenske utgaven av salmen. Også på tysk har salmen opprinnelig bare tre strofer. Det er et av de siste ordene vi finner i Bibelen som danner utgangspunket for strofe fire: “Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus!” (Åp 22, 20).

Vi siterer strofe fire (LR):

Hjem jeg lenges! Der er sommer,
Sol og sang så viden om.
Ja, du sier: Se, jeg kommer!
Amen, Herre Jesus, kom!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 114 og 334
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 45 og 919

Hem jag längtar. Ack, härute är så tomt, så mörkt så kallt
Johan Baptist von Albertini på Wikipedia

Jesus er mitt liv i live

Publisert av
Svar

Jesus er mitt liv i live.

Salmen er skrevet av Ernst Christoph Homburg i 1659. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 154 med tittelen Jesus, du mitt liv vil vera og i Landstads reviderte salmebok (LR) nummer 322 med tittelen Jesus er mitt liv i live.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus er mitt liv i live,
Jesus dødet har min død;
Du for meg deg ville give
I den største sjelenød,
I den hårde dødsens våde,
At du kunne meg benåde;
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Det er Bernt Støylens oversettelse av salmen til nynorsk i 1917 som ligger til grunn for den utgaven vi finner av salmen i NoS. Her finner vi salmen på nynorsk med seks strofer. Salmen står plassert under ”Langfredag og påskeaften” I LR finner vi salmen på bokmål etter en fornorsket og delvis gjendiktet utgave fra dansk. Salmen er her på fem strofer og den står plassert under ”Langfredag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, du mitt liv vil vera,
og min død, den døydde du
då for meg du ville bera
sjeleangest, naud og gru,
gå i dødsens djupe våde,
for å vinna meg Guds nåde.
Difor deg, min Frelsar kjær,
evig takk og ære ver!

Ernst Christoph Homburg ble født i Eisenach i Tyskland 1. mars 1605. Han kom fra en evangelisk prestefamilie i Mihla ved Eisenach og etter endt eksamen i Creuzburg, kom han i 1632 til Wittenberg for å studere rettsvitenskap. Det var her han først begynte å dikte. Ernst Christoph Homburgs tidlige arbeider var for en stor del verdslige kjærlighets- og drikkesanger. Fra 1635-1638 bodde han i Hamburg avbrutt av en reise til Nederland. Han fullførte sine studier og bosatte seg i 1642 i Naumburg i Sachsen hvor han virket som jurist.

Vi siterer strofe en på dansk:

Jesus er mit liv i live,
Jesus dødet har min død;
du for mig dig ville give
udi dybest sjælenød,
ja, i korsets død med kvide,
at jeg døden ej skal lide.
Tak og ære tusindfold
ske dig derfor, Jesus bold!

Men hvordan kunne hans forfatterskap totalt forandre karakter slik som vi ser det i strofe en av salmen Jesus er mitt liv i live? Kildene forteller av Homburg var plaget av en smertefull hudlidelse. Også hans kone var syk og led av galle- eller nyresten. Hans liv var heller ikke uten motgang og farefulle øyeblikk, skriver Danske Salmebog Online. Det var sykdom og trengsler som fikk ham til å slå inn på salmediktning.

Vi siterer strofe to (LR):

Man har grusomt deg forhånet,
Drevet med deg narrespill,
Purpurkledd og tornekronet –
Hvi gav du dem lov dertil?
At du rett meg kunne fryde
Og med ærenes krone pryde!
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Salmen er kjent på tysk som Jesu, meines Lebens Leben. Den ble oversatt til engelsk av Catherine Winkworth i 1863 med tittelen Christ, the Life of all the living. Men det finnes en rekke alternative titler på salmen som Jesu! Life! The Life of Heaven, Of My Life the Life og O Jesus og Thou Eternal Life Bestowest. Vi ser at Life og Jesus går igjen i oversettelsene. Også den svenske utgaven av salmen avspeiler dette i tittelen Jesus, du mitt liv, min hälsa. Den danske tittelen er Jesus er mit liv i live og er vel den teksten som kommer nærmest originalen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Du blev urettferdig slaget
Og har støtet fra meg vendt;
Du uskyldig blev anklaget,
Derved fri jeg bliver kjent.
Trøstesløs du vilde henge,
At jeg ei til trøst skal trenge;
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Flere av Ernst Christoph Homburgs sanger ble tonsatt av Johann Sebastian Bach. Og under en lengre sjukdomsperiode diktet og oversatte han tekster av Angelus Silesius. Homburg er regnet som en av de mest talentfulle tyske lyrikere på 1600-tallet. Men av de 148 salmene etter ham, er det bare en salme som er kjent på norsk i dag. Ernst Christoph Homburgs salmer er kjennetegnet ved sin enkelhet og sin faste gudstro, men med et visst dystert grunntrekk. Han døde i Naumburg i Sachsen 2. juni 1681.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du med ydmykhet har villet
Bøte for mitt stolte mod,
Og din død har min formildet,
Så den nu er blid og god.
Alt du led, og alt du gjorde,
Skal til sjelebot meg vorde;
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Rettskriveneren og rettskonsulenten Ernst Christoph Homburg fikk sitt liv snudd opp ned da han ble syk. Han var tidligere medlem av fruktbærerordenen (Die Fruchtbringende Gesellschaft) og kjent for sine verdslige viser. Men lang tids sykdom og et smertefullt sykeleie fikk ham inn på andre tanker. Dette fikk ham til å søke Herren og sette all sin lit til Gud. Aanestad lar ham selv fortelle: ”Om noen er forundret over min åndelige salmediktning … han skal vite at det som har brakt meg til dette, er (som enhver vet), mitt pinefulle og tunge huskors, som den gode og trofaste Gud etter sin faderlige vilje har lagt på meg en god tid. Og i denne tid har Guds ord vært min trøst og styrke. For korset lærer oss gudsfrykt, og anfektelsene å akte på ordet. En kristen uten kors og motgang er ikke annet enn en elev uten bok, eller en brud uten krans.”

Vi siterer strofe fem (LR):

Nu jeg takker av mitt hjerte,
Jesus, for din angst og nød,
For hvert sår, hver spott og smerte,
for din jammerfulle død;
For de mange sukk og klager,
For de tusendfolde plager,
For din skjelv og for din sved
Takk skje deg i evighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 173-174
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 942
Anne Kristin Aasmundtviet (1995), s. 40

Ernst Christoph Homburg på Wikipedia
Ernst Christoph Homburg på Cyberhymnal
Ernst Christoph Homburg på Danske Salmebog Online