Jesus kalles syndres venn

Jesus kalles syndres venn.

Salmen er skrevet av Erdmann Neumeister i 1719. Vi finner Jesus kalles syndres venn i Sangboken (SaB) som nummer 121 med fem strofer. Salmen ble oversatt til norsk i 1889 og den opprinnelige tyske teksten er Jesus nimmt die Sünder an. Originalen har åtte strofer med seks verselinjer i hver, uten refreng. Den norske teksten bygger på den engelske oversettelsen til prestedatteren Emma Frances Bevan fra 1858. Tittelen på salmen hennes var Sinners Jesus will receive. Salmen ble videre bearbeidet av den amerikanske sangforfatteren D. W. Whittle og det er han som har lagt til koret.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus kalles syndres venn,
Derfor kom nå til ham hen!
Ta imot hans nådebud,
Han vil ingen støte ut!

Salmedikteren og presten Erdmann Neumeister ble født i Uechteritz nær Weissenfels i Tyskland 12. mai 1671. Han begynte som prest i 1696 og ble snart kjent som en veltalende predikant og forsvarer av konservativ lutherdom. Neumeister har ellers gjort seg bemerket som opphavsmannen til kirkekantaten. Erdmann Neumeister skrev salmen Jesus nimmt die Sünder an som en avslutning til en preken over lignelsen om det tapte får i Luk 15. Han døde i Hamburg 18. august 1756, 85 år gammel.

Vi siterer refrenget (SaB):

Syng det om, ja om igjen:
Jesus elsker synderen!
Bring det budskap til dem hen:
Jesus han er syndres venn!

Vi finner bare to salmer av Neumeister på norsk i dag. Det er Alltid vil jeg glad bekjenne og Jesus kalles syndres venn. I tillegg hadde Harpen (1829) O Christe, Guds eenbaarne Søn og Wexels Psalmebog (1849) Nu træt af Jordens Møie av ham. Men han var ikke representert med noen salme hos Landstad. Neumeister var derimot en stor salmedikter i sin samtid og hans salmer er trolig undervurdert i dag.

Vi siterer strofe to (SaB):

Kom til ham, du hvile får,
Fred han gir som ei forgår!
I sitt ord han kaller deg,
Sier: Kom nå hit til meg!

Erdmann Neumeisters betydning for musikkhistorien ligger i hans kirkekantatetekster. Men han var også en teoretiker og holdt blant annet foredrag om poesi ved Universitetet i Leipzig i 1695. Neumeister var prest, først i kortere perioder i mindre stillinger i Sachsen og Schlesien, og til slutt i 40 år, fra 1715, ved Jacobikirche i Hamburg.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Kjære sjel, frimodig vær,
Kom til Jesus som du er!
Han deg renser i sitt blod
Som for deg han flyte lot.

Erdmann Neumeister var sønn av en lærer. Han fikk et stipend fra 1686 til 1691 og tok statens fagskole i Pforta. Deretter studerte han teologi, litteratur og poesi i Leipzig og ble uteksaminert med doktorgrad i 1695. Neumeister underviste så i kunst og poesi før han i 1696 ble prest i Bad Bibra og fra 1697 i Eckartsberga i Thüringen. Neumeister virket som predikant ved hoffet i Weißenfels fra 1704 og fra 1706 som superintendent i Sorau. I 1715 ble han utnevnt til seniorpastor i St. Jacob-kirken i Hamburg. Denne stillingen beholdt han til sin død i 1756.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Korsets ord min sjel gav fred,
Sendte lys i hjertet ned,
Jesus tok min skyld på seg,
All min synd han tilgav meg.

Neumeister ble kjent som en av de ledende predikanter i sin tid. Han var nidkjær for den ortodokse lutherske lære og fra prekestolen og gjennom pressen gikk han kraftig imot tidens rådende religiøse syn og forskjellige faser av religiøs praksis. Allerede som skoleelev begynte han å skrive salmer og Neumeister rangeres høyt som salmedikter. Alt i alt skrev han over 650 salmer. Mange av hans beste produksjoner bevitner hans rike kristne erfaringer og oppriktige studier av Skriften. Neumeisters salmer er preget av enkle og slående uttrykk og av ivrig poetisk følelse.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Frelst jeg er, ja pris skje Gud!
Jeg er Jesu Kristi brud!
Nå jeg synger: Jeg meg vet
Jesus kun til salighet.

Kilder:

Sangboken (1962)

Oscar Lövgren (1964), sp. 446
P. E. Rynning (1967), s. 352
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1097
Anne Karin Aasmundtveit (1995), s. 56

Erdmann Neumeister på Wikipedia
Erdmann Neumeister på CyberHymnal

Just som jeg er

Just som jeg er ei med et strå.

Sangen er skrevet av den engelske sangforfatteren Charlotte Elliott i 1835. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 208 med fem strofer. Sangen er en av våre mest kjente oppbyggelsessanger og den står plassert under temaet ”Forsoning og rettferdiggjørelse”. Opprinnelig var sangen på seks strofer. Den ble første gang oversatt til norsk i 1876.

Vi siterer strofe en (SaB):

Just som jeg er – ei med et strå
Av egen grunn å bygge på,
Jeg uforskyldt må nåde få
Og kommer, o Guds Lam, til deg.

Charlotte Elliott ble født Clapham i England 18. mars 1789. De første 32 årene av sitt liv bodde hun her. Etter at Charlotte ble syk i 1821, flyttet familien to år senere til Brighton. Charlotte Elliott ble invalid rundt 30-årsalderen og måtte etter dette slite med dårlig helse livet ut. Men på tross av sitt handikap, levde Charlotte Elliott et gudhengivent liv. Hun er kjent for å ha skrevet rundt 150 hymner eller åndelige sanger. Charlotte Elliott døde i Brighton i England 22. september 1871, 82 år gammel.

Vi siterer strof en (engelsk):

Just as I am, without one plea,
But that Thy blood was shed for me,
And that Thou bid’st me come to Thee,
O Lamb of God, I come! I come!

I sin tidlige ungdom hadde Charlotte Elliott skrevet humoristiske dikt. Hun hadde også en vakker stemme og hadde sunget i kor. Men etter at hun ble syk, ble det slutt på dette. I Londom møtte hun imidlertid i 1822 den sveitsiske pastoren Cesar Malan. Han håpte at han kunne være henne til hjelp.

Vi siterer strofe to (SaB):

Just som jeg er – så syk og trett,
I synd og skam, i vånde stedt,
La blodet rense bort hver plett!
Jeg kommer, o Guds Lam, til deg.

Ved kveldsbordet spurte han Charlotte om hun var en kristen. Hun ble fornærmet og sa til ham at hun helst ikke ville uttale seg om det spørsmålet. Men da hun traff Malan igjen hos sine venner tre uker senere, overga hun seg til Gud. I førti år skrev de sammen og utvekslet erfaringer i livet med Gud. Hele hjerteinnstillingen ble forvandlet den dagen hun traff Cesar Malan. Hennes kjæreste vers finner vi i Joh 6, 37: ”Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Just som jeg er – så svak og arm,
Med sorg i sinn og tvil i barm,
Å, frels meg ved din sterke arm!
Jeg kommer, o Guds Lam, til deg.

Broren Henry som var prest, skulle samle inn penger til en skole for fattige barn i menigheten. Men Charlotte led av en alvorlig sykdom og var blitt ufør. Hun bodde i huset til Henry Elliott, men var lenket til sykesengen. Hennes bror og andre medlemmer av familien var invitert til en basar for å skaffe penger til å bygge et college i Brighton for døtrene til fattige prester. Men på grunn av sin dårlige helse kunne Charlotte ikke gå. I stedet måtte hun holde sengen. Charlotte var preget av av tvil og mismot. Hun var ulykkelig fordi hun var hjelpeløs og ikke kunne gjøre noe. Charlotte fikk ikke sove og ba inntregende til Gud. Så fikk hun ordene til sangen som er blitt kjent over hele den kristne verden: Just som jeg er – ei med et strå. Kopier av salmen ble senere solgt i tusentall. Inntektene ble gitt til veldedighet. Charlotte trodde hun ikke kunne hjelpe. Men hennes dikt ble trykt og spredt over hele England. Det ble solgt til inntekt for St. Margareth’s Hall i Brighton. Bibelordet Den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort sto trykt øverst, og så fulgte Charlottes dikt, som senere er blitt en av de mest berømte kristne innbydelsessangene i historien. Evangelisten Billy Graham brukte sangen i slutten av møtene som en invitasjon til å overgi seg til Gud. Denne kjente gospelsalmen er blitt brukt av Gud i evangeliske kampanjer over hele verden, ikke bare på engelsk, men også på mange andre språk.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Just som jeg er – så fattig, blind,
Så hjelpeløs, så tung i sinn,
Å, ta meg til ditt hjerte inn!
Jeg kommer, o Guds Lam, til deg.

På norsk finner vi to sanger av Charlotte Elliott. Det er Just som jeg er – ei med et strå og O Fader, på min pilgrimsveg. ”Hennes sykerom var hennes arbeidsrom. Alt det hun skrev ble til i stor legemlig skrøpelighet”, skriver Aanestad. Men Charlotte Elliotts vers er preget av varm ømhet og klagende enkelhet. Hun skriver med en dyp hengivenhet til sin Frelser og sangene er ellers kjennetegnet ved en perfekt rytme. For dem som lider av sorg og sykdom, har få andre sunget seg så dypt inn i hjerte og sinn som Charlotte Elliott.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Just som jeg er, – dog nå jeg tror
Hva du har lovet i ditt Ord.
Jeg tror, jeg tror ditt løftesord
Og kommer, o Guds Lam, til deg.

Etter hennes død ble det funnet over 1.000 brev fra forskjellige mennesker som Charlotte Elliott hadde hjulpet gjennom sin sang. Blant dem er også eneste datter av den berømte engelske dikteren William Wordsworth. Mannen til Dora leste sangen for henne hver dag i de to månedene hun lå syk og strevde med døden. Just som jeg er – ei med et strå var hennes åndelige hjelp og daglige bønn ved avslutningen av hennes liv. Sangen er ellers videre bearbeidet på norsk i 1929 av Bernhard Fjærestrand og vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FA) som nummer 98 med seks strofer.

Vi siterer strofe seks (engelsk):

Just as I am, Thy love unknown
Has broken every barrier down;
Now, to be Thine, yea, Thine alone,
O Lamb of God, I come, I come!

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1962)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 128-129
Tobias Salmelid (1997), s. 99 og s. 216-217
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 537-538, 1126-1127

Charlotte Elliott på Wikipedia
Charlotte Elliott på NetHymnal