Månedlige arkiver: juli 2011

Hør kære sjæl

Publisert av
Svar

Hør, kære sjæl, og lad dig sige.

Sangen er skrevet av Johannes Levinsen, trolig en gang mellom 1880 og 1884. Vi finner den i den danske Indre Missions Sangbog (ImS) fra 1947 som nummer 167 med seks strofer. Sangen står plassert under temaet ”Frelsens tilegnelse”. Den er svakt normalisert på dansk av Salmebloggeren i 2011.

Vi siterer strofe en (ImS):

Hør, kære sjæl, og lad dig sige
En lidt befaren vej jeg ved,
Hvis du vil ind i Kristi rige
Så må du ind i ydmyghed.

Dette er en sang som handler om å ta imot Guds rike. Det skjer ikke ved hjelp av egne krefter og anstrengelser. Frelsen er Guds verk. Det skjer ved at vi gir avkall på alt vårt eget: ”Hvis du vil ind i Kristi rige / Så må du ind i ydmyghed.” For den stolte er det meget vanskelig å komme inn i Guds rike. Derfor talte også de gamle om å bøye seg når de snakket om å overgi seg til Gud.

Vi siterer strofe to (ImS):

Slip alt, hva der er klogt og prægtigt,
Din egen kunst, din egen pragt,
Så skal du se et tegn så mægtigt:
Det lille barn i svøbet lagt.

Men frelsen er enda mer dramatisk enn det. I Bibelen finner vi det klart uttrykt at det er en ny fødsel som må til. Det var også svaret Jesus ga til Nikodemus: ”Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.” (Joh 3, 3-5). Vi må gi slipp på våre egne tanker og vår egen prakt. Ingen kommer inn i Guds rike uten å bli født på ny. Det er derfor også trolig grunnen til at Levinsen i slutten av strofen nevner barnet i krybben: ”Så skal du se et tegn så mægtigt / Det lille barn i svøbet lagt.”

Vi siterer strofe tre (ImS):

Slip det, hvori din fred du grunder,
Det lys, din visdom kommer fra,
Så skal du se et stort Guds under:
Din Frelsers kors på Golgata.

Frelsen ligger utenfor oss selv. Mange religioner tilbyr frelse gjennom meditasjon, gjerninger og konsentrasjon om åndelige verdier. Men Bibelen kjenner bare en vei til frelse. Det var svaret Jesus ga til tvileren Tomas: ”Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg”. (Joh 14, 6). Vi blir ikke salige i hver vår tro. De forskjellige religionene forkynner ikke det samme. Egne krefter strekker ikke til: ”Slip det, hvori din fred du grunder / Det lys, din visdom kommer fra.” Det er dette som er kristendom. Frelsen er Guds gjerning med oss gjennom Jesus Kristus. Grunnlaget ble lagt på Golgata: ”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh 3, 16).

Vi siterer strofe fire (ImS):

Kom, kære sjæl, og lad dig sige,
Og synes du, det er for svært:
Du kommer ej i himmerike,
Før du får denne lektie lært

Det er ikke lett å komme frem til denne erkjennelse. Vi kan ikke filosofere oss frem til det. Bare Guds Ånd kan overbevise mennesket om synd og nåde. Derfor er også overgivelsen til Gud en smertelig prosess: ”Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.” (Matt 16, 24-25). Hva er så vitsen, spør sikkert mange. Livet blir nytt. Den som ikke har noe i seg selv, får alt i Jesus: ”Hør, alle som tørster, kom hit og få vann! Kom, dere som ikke har penger! Kjøp korn, så dere kan spise, ja, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk!» (Jes 55, 1). Og i Joh 7,37-38 taler Jesus om levende vann: ”På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.»”

Vi siterer strofe fem (ImS):

Men her må guldet stå sin prøve,
Det renses langsomt, ej i spring,
Og daglig må dig selv du øve
I det at være ingenting.

Johannes Levinsen ble født Kværn i Sør-Slesvig 26. oktober 1853. Han ble student i Randers i 1871 og cand. theol. i 1876. Johannes Levinsen reiste så til Paris for å studere teologi og kirkehistorie før han kom tilbake til Danmark for å bli prest. Men det var først flere år senere at han som prest traff en ung tjenestepike i København. Hun fortalte ham åpent og enfoldig om sin egen omvendelse og Johannes Levinsen skjønte snart at han manglet noe viktig i sitt liv. De fire siste årene av sitt liv ble han aldri trett av å forkynne dette, i sitt liv, i sine sanger og i sine prekener. Hans sanger kom til å bety mye i Danmark og vi har også to av dem i den norske Sangboken. Johannes Levinsen døde av blindtarmbetennelse, 7. oktober 1884, nær 31 år gammel.

Vi siterer strofe seks (ImS):

Så skal din vekst i Herren fremmes,
Endskønt du kun er hø og strå,
Et kar, hvori Guds nåde gemmes,
Et blad, hans finger skriver på.

Kilder:

Indre Missions Sangbog (1947)

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), sp. 243-244

Paul Nedergaard (1925)

Av berre brød som gror på jord

Publisert av
Svar

Av berre det brød som gror på jord.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1890 og vi finner den i Nokre Salmar, 4. Utgaave, (NoS IV) fra 1891, som nummer 47. Den opprinnelige melodien som Blix skrev salmen til, er Den signede dag, som vi nu ser. Vi finner ellers salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 558 med tre strofer under temaet «Guds Ord». Her er det oppgitt melodien til Jakob Sletten fra 1923. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 248 under «1. søndag i faste» med fem strofer. Landstad har tonen Jeg vet meg en søvn i Jesus navn til denne salmen. Av berre det brød som gror på jord er publisert på Ivar Aasen tunet med seks strofer. Strofe 3, 5 og 6 er meget svakt fornorsket (um – om, so – så osv) av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (NoS):

Av berre det brød som gror på jord,
kan mennesket ikkje leva.
Det levande brød er Herrens ord,
som livet i Gud kan gjeva.
Som manna det fell i hungrig hug,
så hjarta av lyst må beva.

Av berre det brød som gror på jord bygger på flere sentrale evangelietekster. Den viktigste er vel kanskje hentet fra Jesu fristelse i Matt 4, 1-11: «Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Da tok djevelen ham med til den hellige by, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg. Og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.» Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham». Temaet i første del av teksten er at «mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Var heile Guds jord eit åkerland,
ein hage kvar haug og sletta,
om korn kunne gro som havsens sand
og frukter på fjelltind spretta,
om steinen i øydemark var brød,
så vart ikkje hjarta metta.

Elias Blix bruker stoff fra flere steder i Bibelen som bakgrunn for sine salmer. Det gjør han også i Av berre det brød som gror på jord. Her knyttes avsnittet fra Matteusevangeliet sammen med manna-underet i 2. Mosebok: «Hele Israels-folket brøt opp fra Elim, og den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, kom de til Sin-ørkenen, som ligger mellom Elim og Sinai. Ute i ørkenen begynte hele folket å murre mot Moses og Aron og sa: «Å, om vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt omkring kjøttgrytene og spiste oss mette! Men nå har dere ført oss ut i ørkenen, for at hele denne folkemengden skal dø av sult.» Da sa Herren til Moses: «Jeg vil la det regne mat ned til dere fra himmelen. Hver dag skal folket gå ut og sanke det de trenger. Slik vil jeg prøve dem og se om de følger min lov eller ikke. Når de lager til det de har kommet hjem med den sjette dagen, skal det være dobbelt så mye som det de ellers sanker om dagen«, (2. Mos 16, 1-5), og videre lengre nede i det samme kapittelet: «Israelittene kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø og smakte som honningkake«. (2. Mos 16, 31).

Vi siterer strofe tre (LR):

Det hjarta som sårt om brødet bed,
I verdi fær stein for føda.
Det hjarta som hungrar etter fred,
Men mettast med strid og møda,
Det fær berre nøgje i Guds ord:
Der eine gror livsens grøda.

Versjonen i Norsk Salmebok har bare tre strofer. Det er litt synd. Strofe tre, fem og seks er kuttet ut. En del sentrale avsnitt i salmen er dermed gått tapt. Verst er det kanskje med den siste strofen der Blix knytter «Det levande brød er Herrens ord» i strofe en sammen med «livets brød» i strofe seks: «Du, Jesus, som sjølv er livsens brød». Anders Achim kommenterer det slik: «Men her har ein gjort det kunststykket å fjerne alle spor av evangelieteksten som i si tid var utgangspunktet for salmen. Dette er ikkje den salmen Blix skreiv, og det gjeld sjølv om kvart ord i Norsk Salmebok nr. 558 er skrive av Elias Blix!»

Vi siterer strofe fire (NoS, str 3):

Det ord som går ut or Herrens munn,
det heitaste hunger svalar.
Det gjer oss så godt i hjartegrunn
og kveikjer som dogg i dalar.
Det vekkjer dei døde opp til liv
når Gud over graver talar.

Blix har skrevet flere salmer med «livsens brød» som motiv. I tillegg til denne salmen, har han også skrevet I øydemark forutan braud. Vi finner salmen i Nokre Salmar fra 1881 som nummer 53. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 515 med seks strofer under «7. søndag etter trefoldighet». Og i salmen Guds ord det er eit heilagt sverd finner vi en strofe der Elias Blix skriver at Guds Ord det er mitt himmelbrød: «Guds ord det er mitt Siloam / Der livsens kjelda sildrar fram / Som Herrens hage vatnar / Guds ord det er mitt himmelbraud / Um sjeli var av hungarer daud / Ved det til ho batnar / Gud giv / Meg liv / Av det manna / Lat meg sanna / At den kjelda / Svarar søtt i yngd og elda». Her finner vi også andre kjente Blix-motiver som «livsens kjelda» og «Herrens hage».

Vi siterer strofe fem (LR):

Så lenge me leva i Guds ord,
Kan syndi oss inkje saka.
Når freistaren lurer løynt på mord,
Med ordet til skjold me vaka
Og leva som ved det ord av Gud
Som fienden slær tilbaka.

Bibeltekstene for Brød-søndagen handler GT’s «manna fra himmelen» og NT’s «brødet fra himmelen». Elias Blix bruker begge disse avsnittene fra Bibelen i sin salme. Men i strofe seks skriver han også om Jesus som livsens brød. Dette finner vi gjengitt i blant annet Matt 6, 35 hvor Jesus forklarer for disiplene meningen med brødunderet i ødemarken hvor han metter 5000 mennesker på en gang: «Jesus svarte: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste«.

Vi siterer strofe seks (NoS IV):

Du, Jesus, som sjølv er livsens brød,
Ditt ord det er liv og Ande!
Det løyser oss ut or djupsens naud
og lyser i daudens vande:
Så fara i fred me på ditt ord
Og vakna i livsens lande.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Anders Ashim sin BlixBlog