Kjenner du det lys fra Gud.
Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen (JoL) i 1882. Salmebloggeren (LeH) har lagt til strofe to og siste del av strofe en, ellers så er salmen Johannes Levinsens egen. Originaltittelen er Kender du det Lys fra Gud.
Vi siterer strofe en (JoL):
Kjenner du det lys fra Gud,
det som lyn slår ned.
Han som er, og ga oss bud,
på din vei oss led.
Bibelen har mange skildringer av lyset og mørket. Vi møter lyset allerede i skapelsesberetningen: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.» (1. Mos 1, 1-5).
Vi siterer strofe to (LeH):
Kjenner du vel til din tid.
gudsbespotters harm.
Ond og tung slik er den sti,
dagen full av larm.
Lyset står for det gode og livgivende. Solen gir liv på jorden. Men lyser skiller også dagen fra natten. I overført betydning så vandrer den med Gud som lever i lyset med livet sitt. Lyset står derfor for vårt forhold til Jesus: ”Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5, 14-16).
Vi siterer strofe tre (JoL):
Kjenner du den dype gru
som en synder har.
Når han merker, hva han var,
hva han er unnu?
Men Jesus bruker også lyset om seg selv. Han er oppfyllelsen av det gamle testamentet. Jeg er verdens lys, sier Jesus. Det betyr at han er vår frelser. Jesus kommer med lys inn i vårt mørke. Den som har tatt imot Jesus, har sett lyset. Han har Jesus som frelser i sitt liv. «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. (Joh 9, 1-12).
Vi siterer strofe fire (JoL):
Kjenner du den stille trøst
som ved korsets fot
trenger inn i sjel og sinn
og i hjerterot.
Vi finner sterke toner om synd og nåde, frelse og fortapelse i Levinsens forkynnelse. Hans personlige stil er enkel og tidløs uten innfløkt retorikk og tidsbestemte aktualiteter, skriver Paul Nedergaard. Vekkelsen, helliggjørelsen og himmeltonen går hånd i hånd i alt han skriver og forkynner. Og salmen hans munner da også ut i en bønn om å bli ført på Guds vei gjennom livet slik at vi en dag kommer hjem til Gud når livet her på jorden tar slutt.
Vi siterer strofe fem (JoL):
Jesus, før meg på din vei,
led meg stille frem.
La meg aldri slippe deg,
så jeg kommer hjem.
Kilder:
Bibelen (2005)
Om Johannes Levinsen på mono.net
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)