Nu nærmer seg vår pinsefest

Nu nærmer seg vår pinsefest.

Dette er en salme skrevet av Thomas Kingo i 1699. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 419 med syv strofer og i Dansk Salmebog (DS) som nummer 281 med ti strofer. I den norske salmeboken står salmen under «6. søndag etter påske», mens den danske salmeboken har plassert den under «Troen på Gud Helligånd – Helligåndens komme». I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 421.

Vi siterer strofe en på norsk (LR):

Nu nærmer sig vår pinsefest,
O Hellig ånd, vær du vår gjest!
Du som en evig, mektig Gud
Fra Faderen og Sønn går ut!

Prekenteksten for 6. søndag etter påske er hentet fra Johannesevangeliet. «Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av«. (Joh 15, 26-27). Pinsen er den festen i kirkeåret da vi feirer den Hellige Ånds komme til jorden.

Vi siterer strofe en på dansk (DS):

Nu nærmer sig vor pinsefest,
Gud Helligånd! vær du vor gæst,
som fuld af evighedens år
fra Fader og fra Søn udgår!

I Landstads gamle salmebok finner vi salmen sitert med ti strofer. Men unntak av tredje verselinje i strofe en, følger Landstad den danske salmen så godt som i punkt og prikke. Det er meget små avvik i teksten og han siterer også de samme strofene som den danske utgaven.

Vi siterer strofe en på norsk etter Landstad (LK):

Nu nærmer sig vor Pinsefest,
Gud Helligaand, vær du vor Gjest!
Du som en evig, mægtig Gud
Fra Faderen og Søn går ud!

Det er strofe 2, 6-7 som mangler hos Landstads reviderte salmebok. Strofe to understreker at Gud er den hellige treenighet. De to siste er muligens kuttet ut av språklige grunner. Kanskje utgiverne fant det vanskelig å gjengi teksten uten å gjøre store forandringer i den. Slik går strofene på dansk: «Jeg uden dig ej kende kan / min store Gud og frelsermand / lad derfor dine stråler mig / i hjertet falde idelig!» Strofe syv er slik på dansk: «I kors og kummer, trang og nød / i fare, fængsel og i død / du mig en trøster given est / min tarv du kender også bedst.»

Vi siterer strofe to (LR):

Kom livets Ånd, og vidne giv
I mig at Jesus er mitt liv,
Og at jeg intet annet vet
Enn ham min sjel til salighet!

Teksten følger den danske utgaven. Men at Jesus er vår grunn til salighet, er understreket i den danske utgaven. Her gjentas Jesusnavnet: «Kom, Helligånd, og vidne giv / i mig, at Jesus er mit liv / og at jeg intet andet ved / end Jesus mig til salighed!»

Vi siterer strofe tre (LR):

Kom sannhets Ånd, og led du mig
Miskunnelig på sannhets vei,
Så aldri jeg fra troens grunn
En hårsbredd viker nogen stund!

Gamle Landstad følger opp andre verselinje i strofe tre (4) med å sitere fra dansk: «Paa Sandheds Veie rettelig» hvor den nyeste danske salmeboken har teksten «på sandheds veje rettelig». Guds Hellige Ånd som «sannhets Ånd» og bønnen om at vi ikke må vike en «hårsbredd» fra «troens grunn» er kommet med i alle tre utgavene.

Vi siterer strofe fire (LR):

Om jeg i trygghet slumrer hen,
O vekk mig snarlig op igjen;
Din nåde stå mig kraftig bi,
Og mig fra synd og sorger fri!

Den reviderte salmeboken har gjort rettinger i siste verselinjen. På dansk finner vi her «og lede mig på sandheds sti!» I gamle Landstad var teksten som på dansk: «Og lede mig paa Sandheds Sti!» Men vi har ikke foretatt dypere sammenligning med originalteksten hos Kingo. Det kan også tenkes at teksten er litt modernisert på dansk.

Vi siterer strofe fem (LR):

Om om jeg enn med korset på
Skal gjennem verdens torner gå
Til himmelen og livets land,
Du er dog du med, min trøster sann!

Allerede nå kan vi se at Kingo har understreket de fleste sidene ved den Hellige Ånds gjerning. Han er fra evighet og utgår fra Faderen. Den Hellige Ånd er livets ånd som vitner om Jesus. Han er også sannhets ånd som fører meg på de rette stier slik at jeg ikke skal ta feil av målet. Og den Hellige Ånd er trøsteren min i liv og død. Da er jeg trygg.

Vi siterer strofe seks (LR):

Du viser og hvor kronen mig
Er henlagt efter fullendt vei,
Hvor evig glede jeg skal få
Og alltid for Guds åsyn stå.

Thomas Hansen Kingo var en dansk biskop, dikter og salmeforfatter. Han ble født på Slangerup, i nærheten av København 15. desember 1634. Kingos arbeider markerte et høydepunkt i dansk barokk poesi. Mest kjent er han kanskje i kirkelig sammenheng for salmeboken som bærer hans navn. Thomas Hansen Kingo døde i Odense 14. oktober 1703. Vi finner 24 salmer etter Kingo i Norsk Salmebok og 64 salmer av ham i Landstads reviderte salmebok. Gamle Landstad hadde ca 120 salmer av Thomas H. Kingo.

Vi siterer strofe syv (LR):

O Hellig Ånd, du i mig bo,
Og styrk mig så jeg finnes tro!
Opvarm mig ved din nådes glød
Og gjør mig trøstig i min død!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Thomas Hansen Kingo på Den Danske Salmebog Online
Thomas Hansen Kingo på NetHymnal
Thomas Hansen Kingo på Wikipedia
Thomas Hansen Kingo på Store Norske Leksikon

O Jesus troens dyre skatt

O Jesus, troens dyre skatt.

Salmen er skrevet av den tyske salmedikteren David Denicke i 1647. Den ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 366 med syv strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 431 med seks strofer. Tittelen på tysk er O Gottes Sohn, Herr Jesu Chr ist.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus, troens dyre skatt,
begynnelse og ende,
o Herre Jesus, lær meg at
jeg troen rett kan kjenne,
den tro som har deg selv i favn,
fra den som vel har troens navn,
men er dog død og intet!

David Denicke ble født i Zittau i Tyskland 30. januar 1603. Etter å ha studert filosofi og jus ved universitetene i Wittenberg og Jena, underviste han en tid i rettsvitenskap i Königsberg. Men i årene 1624 til 1628 var Denicke på studiereise i Nederland, England og Frankrike. Han ble så i 1629 privatlærer for sønnene til hertug Georg av Braunschweig-Lüneburg før Denicke i 1642 ble konsistorialråd i Hannover. Denne stillingen hadde han frem til sin død i Hannover, 1. april 1680. David Denicke ble 77 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

La meg din nådes sanne tukt
og vise orden kjenne:
At den fra deg er utelukt
som vil seg ei omvende.
Men, Herre Jesus, vær og bliv
min vei, min sannhet og mitt liv
på troens rette bane!

Salmen O Gottes Sohn, Herr Jesu Christ bygger blant annet på bibelordet i Luk. 17, 5: ”Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!»”. Men dette er ikke en tro som verden har. Det er Jesus som er troens skatt. Derfor ber Denicke også i salmen: ”La meg ei tro hva verden tror / som himlens visdom vraker / Men lær meg, at jeg lar ditt ord / bestemme troens saker.” Selv om David Denicke hadde studert både jus og filosofi, lar han ikke lærdommen bestemme hva han skulle tro på. Denicke bygger troen på Guds eget ord i Bibelen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

La meg ei tro hva verden tror,
som himlens visdom vraker.
Men lær meg, at jeg lar ditt ord
bestemme troens saker!
Og la meg så bli fast derved
til livets siste stund og sted,
ditt ord til pris og ære!

David Denicke ”var en samvittighetsfull og og meget godgjørende kristen som vant alles aktelse”, skriver Aanestad om ham. Sammen med sin gode venn, Justus Gesenius, utga han i 1646 den såkalte Hannover salmeboken. Gesenius var tilhenger av Marin Opitz reformdiktning. Det var i den forbindelse han utgav en reformsalmebok som kom i to utgaver. Første utgaven av salmeboken kom i 1646 og var beregnet til privat bruk. Den andre utgaven kom ut i 1647 og var beregnet til kirkelig bruk. Mange av de gamle salmene var her pusset og polert etter tidens smak for å kunne benyttes under gudstjenesten.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hjelp at jeg våker dag og natt
mot Satans mange snarer,
og ved din nåde troens skatt
til siste stund bevarer,
så jeg må finnes tro og ren,
for Gud rettsindig, uten mén,
som det deg kan behage!

Salmen ble første gang publisert i Neue hannoversche Geangbuch i 1647. Sammenligner vi den tyske teksten i strofe en med vår norske versjon, ser vi at det er gjort en del omskrivninger og omdiktninger. Uttrykket ”Troens dyre skatt” er for eksempel ganske typisk for Hans Adolph Brorson. På tysk går strofen slik: ”O Gottes Sohn, Herr Jesu Christ / daß man recht könne gläuben / nicht jedermannes Ding so ist / noch standhaft zu verbleiben / Drum hilf du mir von oben her / des wahren Glaubens mich gewähr / und daß ich drin beharre”. Men tema og hovedtanker er beholdt i salmen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Bo selv ved troen i min ånd,
så troen sterk kan blive,
alt mer og mer få overhånd
og mange frukter give,
og favne deg i siste strid,
sa bliver troens ende blid,
og all min jammer stilles!

Den danske utgaven av salmen ble tatt inn i Brorsons Nogle Psalmer om Troens Grund, annen del, i 1735. Selv om salmen ble trykt opp i Hannover-salmeboken, fikk den imidlertid ikke plass i den tyske EKG-salmeboken. Men salmen er et “uttryk for dikterens varme iver og nidkjærhet for levende kristendom“, skriver Skaar om salmen. Norsk Salmebok har plassert salmen under temaet «Tvil og anfektelse».

Vi siterer strofe seks (NoS):

O Jesus, du som troens gnist
har latt min sjel få kjenne,
bevar dens glød fra først til sist
og hjelp den til å brenne!
Hva du har selv begynt, fullfør,
så jeg til sist i troen dør
og får en salig ende.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 69 og 307
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 466-467
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 571

David Denicke på Wikipedia
David Denicke på Hymnary.org