Månedlige arkiver: februar 2013

Jesus gjelder i mitt sted

Publisert av
Svar

Jesus gjelder i mitt sted.2

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1967. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 265 med fem strofer. Bjerkrheim skrev sangen ut fra tonen «Stille ut fra Golgata». Men det er to nye melodier til sangen. En er skrevet av Stig Andresen og en annen melodi er komponert av Egil Haugen. Sangen er ellers oversatt til dansk av organist Harriet Hørning som Jesus gælder i mit sted. Hun har også komponert en melodi til den danske teksten av sangen.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted.
Det er all min glede.
Salighet og liv og fred
er i ham til stede.

Trygve Bjerkrheim forteller at han ble inspirert til å skrive sangen etter at han hadde lest noe som Øivind Andersen hadde skrevet i boken Livets brød. Og det er Jesu forsoning og hans stedfortredende død som er temaet i sangen Jesus gjelder i mitt sted.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted.
Det er ankergrunnen.
Mine synders straff han led,
Drakk min kalk til bunnen.

Sangen er datert 22. januar 1967. Vi vet ellers ikke noe spesielt om bakgrunnen for diktet. Men det er svært sentrale frelsessannheter vi finner igjen i denne sangen av Trygve Bjerkrheim: «Jesus gjelder i mitt sted / Det er ankergrunnen / Mine synders straff han led / drakk min kalk til bunnen.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted.
All hans arv jeg eier,
Hele hans rettferdighet
Og hans store seier.

Vi finner klare paralleller til Brorson og til Lina Sandells sanger i Trygve Bjerkrheims diktning. Ikke minst er det rosenianismens og dens frigjørende tanker om frelsen full og fri som får lyde her i disse strofene. Jeg kan stige frem for nådens trone for Kristi skyld. Det er Jesus som gjelder i mitt sted.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted.
Fritt jeg fram tør trede,
Falle for Guds åsyn ned,
Takke og tilbede.

Han som gjelder for meg her i dette livet, er også min redning i dommen. «Det var en som var villig å dø i mitt / sted for at jeg skulle leve med ham». I ham kan jeg stige frem for den hvite trone fordi «Jesus gjelder i mitt sted». Det gir grunn til evig takk.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Jesus gjelder i mitt sted
For den hvite trone.
Derfor skal i evighet
Takken til ham tone.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 209
Trygve Bjerkrheim (1979), s. 138-140
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 46

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Det er nok det som Jesus gjorde

Publisert av
Svar

Det er nok det som Jesus gjorde.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1959 Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 145 og i Rop det ut som nummer 33 med fire strofer. Melodien er ved sangevangelisten Arne Aano fra 1959.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det er nok, det som Jesus gjorde,
Det er nok, det som han har sagt.
Han har sona di synd, den store,
Og deg vunni så rein ein drakt.

Trygve Bjerkrheim har skrevet om bakgrunn for flere av sangene sine i boken “I Guds kjærlighet”. Om sangen Det er nok, det som Jesus gjorde forteller han at den ble til 13. februar 1959. De hadde et lite avskjedssamvær i stuen hos daværende rektor Øivind Andersen på Fjellhaug skoler. Misjonærene Elsa og Arne Grønning skulle reise tilbake i misjonens tjeneste til Japan.

Vi siterer strofe to (SaB):

Det er nok, det som Jesus gjorde,
Om av syndarar størst du er.
Du er beden til bryllupsbordet,
Også deg har din Frelsar kjær.

Med på den lille samlingen var også Trygve Bjerkrheim og Torgeir Fjærtoft fra Jondal i Hardanger. Der i styrerboligen på Fjellhaug bærer Fjærtoft frem en hilsen til Grønning. Det var spesielt en liten setning han sa som kom til å tone i dikterens sinn: “Det er nok, det som Jesus gjorde.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Nei, du treng ikkje lenger tvila
For hans nåde er nok åt deg.
På eit fullført verk får du kvila
Og så ferdast med fryd din veg.

Tanken ble ført videre i et lite dikt og allerede neste dag ble det sendt videre til sangevangelisten Arne Aano. Han satte melodi til sangen. Samme kvelden brukte Aano sangen på et møte og den ble til hjelp for en som søkte frelse. Arne Aano forteller at ikke minst mange unge har sunget denne sangen og fått fred med Gud.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Det er nok, det som Jesus gjorde,
Det i døden og dommen gjeld.
Me vil byggja på nådeordet,
Det er berggrunn som evig held.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 145
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 43

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Sjå han gjeng inn

Publisert av
Svar

Sjå, han gjeng inn til syndig mann.

Salmen er skrevet av Elias Blix og vi finner den i Nokre Salmar, 4de aukade Utgaava, fra 1891, som nummer 33. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen Sjå, han gjeng inn til syndig mann som nummer 341 med fem strofer. Vi finner salmen plassert under ”Kristus, vår frelser”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sjå, han gjeng inn til syndig mann!
Så over Jesus dei klaga.
Men denne syndar livet vann,
sælt i hans hjarta det daga:
Livet han storleg stunda på,
ljoset han lengta sårt å sjå,
såg han i Frelsarens åsyn.

Denne salmen er faktisk mellom de mest populære Blix-salmene vi har, skriver Egil Elseth. Det er vanskelig å peke på årsaken til det. I alle fall har salmen vært med i salmebøkene helt siden den ble tatt inn i tillegget til Landstads Kirkesalmebog (LK). Her er salmen nummer 667 og er plassert under ”2. søndag etter trettendedag”. I hoveddelen til LK kalles denne søndagen for ”2. søndag etter hellige tre konger”. Det er her vi finner fortellingen om Sakkeus som en av evangelietekstene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus som våre synder bar,
visste òg råd i hans våde.
Jesus han vert den syndar var
og honom møter med nåde,
kallar på honom blidt og bed:
Kom no! I dag ditt hus får fred,
for eg vil inn til deg stiga.

Vi finner ellers salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 146 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 186. Begge disse salmebøkene har salmen under ”2. søndag etter Kristi åpenbarings dag” og vi finner den sitert med fem strofer. Den opprinnelige melodien er Kirken den er et gammelt hus.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus, eg er ein syndar stor,
kan utan deg ikkje leva.
Ingen eg fann på denne jord
som kunne livet meg gjeva.
Då kom du, Jesus, til meg inn,
gjesta òg meg med nåen din,
lyste din fred i mitt hjarta.

Anders Aschim oppgir Luk 19, 1-10 som bibelsk bakgrunn for salmen: ”Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre, for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann!» Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»” De som er av den litt eldre garde, lærte det allerede på søndagsskolen: ”Sakkeus var en liten mann / opp i treet klatret han / i hans hjerte var en brann / la meg se deg Jesus.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Sælt er det hus der du stig inn,
huset der fred du får lysa!
Sæl er den syndar som deg finn
og vil i hjarta deg hysa!
Sæl den som fagnar deg i tru!
Der vil du sjølv gå inn og bu,
der vil din nattverd du halda.

Fredsmotivet står ganske sentralt i denne salmen. Vi finner det igjen i tre av salmens fem strofer. Når Jesus kommer inn, skaper han fred: ”Kom no! I dag ditt hus får fred”. (strofe to). Det betyr trolig at hele husstanden i dette tilfellet tok imot Jesus. Men Jesus kan også gi en innvendig fred: ”lyste din fred i mitt hjarta” (strofe tre). Denne freden kan vi se på som et resultat av syndstilgivelsen. Det huset lyser det fred fra (strofe fire). «Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult.» (Salme 32, 1). Elias Blix sier det slik: ”Sælt er det hus der du stig inn / Huset der fred du får lysa / Sæl er den syndar som deg finn / og vil i hjarta deg hysa”. Salmen avsluttes med en personlig takk til Frelseren. Dette er en av de få salmene som ikke ender i himmelen. Jesus er gjest her og nå. Salmen er folkelig og enkel og forstå.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Takk då, min Frelsar, at du kom
og ville inn til meg stiga
og i mitt mørke hjarterom
lata ein solstråle siga!
Takk at du stogga på din veg
og ville gjesta her hjå meg!
Deg vere lov i all æve!

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Ashim: BlixBlog
Hele salmen i originalutgave