Herre Gud du er og bliver

Herre Gud, du er og bliver.

Salmen er skrevet av Johan Olof Wallin i 1816. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 39 med syv strofer. Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Den svenske originalteksten er Du som fromma hjärtan vårdar. Salmen siteres svakt normalisert.

Vi siterer strofe en (LR):

Herre Gud, du er og bliver
Den som jeg har hjertens kjær;
I ditt hus én dag meg giver
Mere enn som tusen her.
Under strid og nød på jord
Trygt å hvile i ditt ord!
Å hvor godt hos deg, vår hyrde,
Å få glemme dagens byrde!

De tre første strofene hos Landstad er fritt oversatt og delvis gjendiktet etter Wallins salme. I tillegg har han skrevet en ny strofe tre, samt sløyfet strofe syv. Denne siste strofen er lagt til som en egen salme med tittelen Herre, signe du og råde. Det er også denne strofen som danner grunnlaget for den kjente koralen med samme navn. Strofe syv er opprinnelig skrevet av Jesper Swedberg i 1694.

Vi siterer strofe to (LR):

Utenfore hjerter isner,
Verden er så koldt et hjem,
Troen kjølner, håpet visner,
Ukrutt vokser frodig frem.
Liv og lykke varer kort,
Venner skilles, vandrer bort,
Rakels bitre gråt enn høres,
Hennes barn til graven føres.

Dette er trolig en av de merkligste salmene vi har. Både på svensk og norsk er det foretatt store redigeringer i salmeteksten. I 1937 års psalmbok stod Herre, signe du og råde som siste strofe i Johan Olof Wallins salme. I 1986 års psalmbok derimot, ble  de to første strofene strøket og salmen fikk en ny tittel. Vi finner den her som nummer 77 med tittelen Hör hur tempelsången stiger. Strofen Herre, signe du och råde har ellers delvis vært en selvstendig salme i Sverige i 124 år, skriver Wikipedia.

Vi siterer strofe tre (LR):

Men når til meg ordet kommer
Sterkt og trofast fra min Gud,
som de skjultes tankers dommer,
Som et trøstens sendebud,
Som en torden, som en ild,
Som en luftning søt og mild,
Da min sjel til himlen bæres,
Tidens sorg som røk fortæres.

I Sverige mente mange at Landstads versjon var en bearbeidelse av Johan Olof Wallins salme og ikke en oversettelse fra svensk til norsk. Vi ser klart at dette har noe for seg. Men samtidig finner vi også sekvenser som er så godt som ordrett gjengitt fra originalen. Klareste eksempel på dette er kanskje den neste strofen.

Vi siterer strofe fire (LR):

Og når salmesangen stiger
Opp mot evighetens kyst,
Uro stilles, angest viker,
Hjertet banker høyt av lyst;
Sjelen opp fra jordens grus
Lengter til sin Faders hus,
Med sin Gud i Ånden taler
Og i håpet seg husvaler.

Strofe fire i salmen tolkes ofte perforativt. Det betyr at salmen tematiserer seg selv. Dette var typisk for Wallins egen tid. Salmen får dermed en slags terapeutisk-psykologisk virkning (Hans Hauge). Fenomentet kalles også metapoetisk eller selvreflekterende. Salmen omtaler seg selv som en salme og forteller hvilke virkninger den har på vårt sinn. Uroen stilles og angsten må vike. Og vi blir fylt med glede, lengsel og håp. Vi finner for øvrig dette ofte igjen hos Grundtvig (Giv mig Gud en salmetunge).

Vi siterer strofe fem (LR):

O min sjel, du skal deg svinge
Til det Salems berg engang,
Høre engleharper klinge
Til forløstes seierssang!
Syng da nu, send bønnebud
Sent og tidlig hjem til Gud,
Mens du, enn på jord en fremmed,
Vandrer langt fra faderhjemmet.

Det er ikke vanskelig å forstå at dette var en salme som Landstad kunne trykke til sitt bryst. Vi finner nok av kjennetegn i salmen som ofte går igjen i hans egen salmediktning. Det gjelder blant annet striden for å beholde troen i denne verden (”Under strid og nød på jord”), trøsten i Guds Ord (”Trygt å hvile i ditt ord”) og vandrermotivet (”Mens du enn på jord en fremmed / Vandrer langt fra faderhjemmet”). Men vi Landstads gjendiktning er kanskje noe mer personlig utformet enn i Wallins opprinnelige salme. Landstad: ”Herre Gud, du er og bliver / Den som jeg har hjertens kjær.” Wallin: ”Du som fromma hjärtan vårdar / och de trognas bön upptar”.

Vi siterer strofe seks (LR):

Dager, tider, la dem flykte,
Herrens ord dog evig står;
Det er dine føtters lykte
Og ditt lys hvor enn du går.
Søk din glede i det ord
Som fra himmerik til jord
Bær den nådeskatt som giver
Trøst og fred som evig bliver!

Salmen er ikke med i den danske salmeboken. På dansk finner vi derimot salmene I denne verdens sorger sænkt og Eja, min sjæl ret inderlig. Det er to salmer som delvis er oversatt og bearbeidet av Johan Olof Wallin. Norsk Salmebok har fem originale salmer av Johan Olof Wallin, mens Landstads reviderte salmebok hadde seks tekster av ham.

Vi siterer strofe syv (LR):

Kristne, mens vi her skal vandre,
La oss fromt på fedres vis
Bede sammen med hverandre,
Glade synge Herrens pris!
Hør, o Gud, vår bønn og sang,
Sign i dag vår kirkegang,
La ditt åsyns stråler falle
Søtt i hjertet på oss alle!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), s. 81 og 360
Tobias Salmelid (1997), s. 426-427
John Stene (1933), s. 73-74
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 906
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 194-1097
Anne Kristin Aasmundveit (1995), s. 96

Johan Olof Wallin på Wikipedia
Johan Olof Wallin på NetHymnal

Oppløft ditt syn

Oppløft ditt syn du kristensjel.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1858. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 593 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 772. Originaltittelen er Opløft dit syn, o kristen Sjæl. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 511 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Oppløft ditt syn, du kristensjel,
det dugger over dal og fjell,
det våres alle vegne!
Gud har sin milde hånd opplukt,
den gode sæd har båret frukt
i fjerne verdens egne.
Lovsyng Herren!
Sjeler bundne,
nå gjenfundne,
frelste føres,
gledesang i himlen høres!

Oppløft ditt syn du kristensjel er den mest kjente av Landstads misjonssalmer. Den har en helt spesiell tilblivelseshistorie. I 1858 kom det bud fra Sør-Afrika om at den første afrikaneren hadde omvendt seg til Jesus og var blitt døpt. 14 års misjonsvirksomhet i Sør-Afrika, ved den første norske misjonæren Hans Paludan Smith Schreuder, hadde endelig gitt resultater. Etter hvert som budskapet nådde bygdene i Norge, gikk mange arbeidsfolk inn fra markene og tok fri resten av dagen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som regn og sne fra himlens sky
de vanner jorden, gjør den ny,
til grøden vokser fager,
så vender, sier Gud, mitt ord
tilbake ikke tomt fra jord,
men gjør hva meg behager.
Lovsyng Herren!
Ordet sannes,
ørknen vannes,
grøden trives,
og nytt liv de døde gives!

Og da Landstad fikk høre om den første kristne dåp i Zulu-land, ble han så grepet at han satte seg ned og skrev salmen Oppløft ditt syn, o kristen sjel! Året 1858 ble en merkedag i norsk misjonshistorie. Kvinnen som ble døpt het Matenjhwaze. Hennes tro ble opphav til Landstads salme.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Den gode hyrde, se han går
inntil han funnet har sitt får,
har det bak hegnet inne.
Å, la oss flittig gå med ham
og lokke på det kjære lam
som løper som i blinde!
Lovsyng Herren!
La oss bære,
frem hans ære,
troessterke,
Herrens hånd er her å merke.

Oppløft ditt syn du kristensjel er en vakker salme med mange flotte virkemidler. Her ser vi hvordan Landstad forener både vårmotivet, hyrdemotivet og brude- og pilegrimsmotivet i salmen sin. Ikke minst lar han lovsangen få tone fullt ut. Og i siste strofen skriver han om Herrens søskensamfunn som fra fjern og nær samles hjemme i himlen. Da har de stridt den gode strid og fullendt løpet. ”De som sår med tårer, skal høste med jubel.” (Salme 126, 5). Da er det grunn til lovsang.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Velkommen alle fjern og nær
til Herrens søskensamfunn her
som har i himlen hjemme!
Gud signe dere, gjøre sterk,
og han som har begynt sitt verk,
til Kristi verk det fremme!
Lovsyng Herren!
Løft hans banner,
hver som stander
tungt i striden,
sår med gråt og gledes siden!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 314-315
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 599-600

Nå lovsyng Herrens navn

Nu lover Herrens navn.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1863 og vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 23 med to strofer. Salmen står plassert under Lovsanger og melodien er ved Johann Crüger fra 1647. Landstads Kirkesalmebog hadde salmen med tittelen Nu lover Herrens Navn og her finner vi den som nummer 545. I Norsk Salmebok (NoS) heter salmen Nå lovsyng Herrens navn. Her står den som nummer 512 og salmen er plassert under temaet «Misjon».

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå lovsyng Herrens navn,
gi Herren pris og ære,
hvert folk på jorderik
og hedningenes hære!
For veldig over oss
er Herrens miskunnet,
og sterk hans sannhet står
i tid og evighet.

Salmelid skriver at Nå lovsyng Herrens navn er en misjonssalme som oppfordrer ”alle jordens folk om å lovprise Herren”. Salmen bygger delvis på Salme 117 i Bibelen: ”Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle folkeslag! For hans miskunn er mektig over oss. Herrens troskap varer evig. Halleluja.

Vi siterer strofe to (NoS):

Halleluja for ham
all verden synge sammen
på alle tungemål:
Halleluja og amen!
Et høyt halleluja
for frelse og for fred,
for riket det er hans
i tid og evighet!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Tobias Salmelid (1997), s. 296 og s. 300