Å gi er å så.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1950. Det er en misjonssang som handler om å gi til Guds rike. Vi finner den i Sangboken som nummer 772 og i boken I Guds kjærlighet (IGK) på side 72 med fire strofer. Det er dikteren selv som har satt melodi til sangen.

Vi siterer strofe en (IGK):

Å gi er å så
ein sæd som til hausten du atter skal sjå
som akstunge åkrar, med gledefylt kvad!
Så gi og ver glad!

Trygve Bjerkrheim opplyser at bakgrunnen for sangen var et søndagsmøte i Misjonssalen i Oslo. Da møtet var ferdig, var det hans tur til å ta opp kollekt ved utgangen. Det var første gangen han gjorde det, og det føltes som en stor ære.

Vi siterer strofe to (IGK):

Å gi er å få.
Det skal du på dagen den store få sjå.
Hos Gud det til evige skattar skal bli.
Kor stort å få gi!

På veien hjem hadde han følge med en annen kristen venn. De tok trikken sammen opp til Sinsen-krysset. Og etter at de skilte lag, kom Trygve Bjerkrheim til å gå å tenke på et svensk sitat som lyder slik: “Att giva är innerst inne det samma som att få.”

Vi siterer strofe tre (IGK):

Så gi mens du kan!
Å, opna med fagnad den attlatne hand!
For sælare er det å gi enn å ta.
Så gi og ver glad!

Tankene lekte i sinnet og Bjerkrheim kom til å gå å nynne på en melodi til diktet. Og da han var kommet hjem til Fjellhaug Skoler, var både tekst og melodi ferdige. Å gi er å så er en av de få sangene vi har nettopp om den kristne givertjenesten.

Vi siterer strofe fire (IGK):

Ja, gi og ver glad,
til hausten du ser med eit frydefullt kvad!
Då lovsyng me Herren til æveleg tid,
fordi me fekk gi.

Kilder:

Sangboken (1983)
Trygve Bjerkrheim (1979), s. 56-57
Trygve Bjerkrheim (1987), s. 720

Sitert med tillatelse fra Lunde Forlag