Guds Sønn har gjort meg fri.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert posthumt i Svane-Sang fra 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 330 med tre strofer. Dansk Salmebog har salmen som nummer 514 også med tre strofer og her står salmen plassert under temaet ”Syndernes forladelse – Guds tilgivelse”. Tittelen på den danske salmen er Guds Søn har gjort mig fri. Den norske salmeboken har salmen under ”Kristus, vår Frelser”. Melodien her er en norsk folketone fra Heddal i Telemark. I Norsk Salmebok (2013) finner vi ellers salmen som nummer 340. Det er en dyp og inderlig salme om forsoningen og nådens frigjørende krefter.

Vi siterer strofe en (NoS)

Guds Sønn har gjort meg fri
fra Satans tyranni,
fra syndestand,
fra lovens bann,
fra dødens skrekk og helvedsbrann.
Min Jesus lagde seg
imellom Gud og meg,
seg undergav
min syndestraff
til smerte, død og grav.
Det var den kjærlighet
til meg som er så ubegripelig.
Så god
imot
en ond fra topp til rot,
hvem ingen ting var til behag
unntagen den forbudte smak,
med munn og hånd,
ja, sjel og ånd
I fiendens lenkebånd.

Hans Adoplph Brorson regnes som pietismens store salmedikter. Mens Brorson tidlig i studietiden ble kraftig advart mot pietismen og dens subjektive kristendomsforståelse, skulle han senere i livet bli en sentral skikkelse som la vekt på det personlige aspektet i den kristne troen. Den pietistiske bevegelsen var en religiøse retning som kom til Danmark fra Tyskland. Hans Adolph Brorson møtte den gjennom sine brødre og gjennom tiden han var på Løgumkloster og han kom til å utvikle seg til en stor salmedikter helt i pakt med pietismens ånd. Hans folkelige språk og enkle og forståelige poesi, gjorde at Brorson ble godt mottatt også blant den vanlige mann og kvinne i hans samtid.

Vi siterer strofe to (NoS):

Nu er jeg Gud i vold
tross slangen tusenfold!
La ham kun stå
og se meg gå
med frihets purpurkledning på!
Hvor gjør det godt i bryst
å følge Jesu røst
på sannhets sti,
alt ondt forbi,
til himlens sorgenfri!
La verden seg ei bille inn
ennu engang å få meg blind!
Nei, nei,
den vei
til pølen går jeg ei!
Nei jeg er kjøpt for dyre til
å prøve syndens lykkespill,
jeg blåser ad
den lokkemat
og ser til himlen glad.

Brorsons salmer hører til de best kjente og mest avholdte i den dansk-norske kirken. I Norge hadde vi tatt i bruk Kingos salmebok i 1699. Thomas Kingo varsler noe nytt i salmesangen. Selv om salmene hans er skrevet i barokk stil, og han fremdeles har sin fot stående i rasjonalismens tidsalder, foregriper han pietismen ved at salmene uttrykker følelser med utgangspunkt i konkrete situasjoner som også alminnelige kristne kunne forstå. Kingos salmebok ble svært populær hos oss og var i bruk i store deler av landet helt til den ble avløst av Landstads Kirkesalmebog i 1870-årene. Men det er trolig haugianernes fortjeneste at vi fikk så mange salmer av Brorson inn i Landstad. I 1799 tok Hans Nielsen Hauge med 52 salmer av Hans Adolph Brorson i sin salmebok De sande Christnes udvalgte Psalmebog. I gamle Landstad kom det inn det 57 av Brorsons originale salmer, mens Landstads reviderte salmebok hadde hele 59 salmer av Brorson. Også i sangbøkene hadde Brorson en svært sentral posisjon. I den norske Sangboken fra 1968 finner vi 39 originale og 28 oversatte salmer av ham. I den danske Hjemlandstoner fra 1989 står det 48 originale og 28 oversatte salmer av Hans Adolph Brorson.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Mitt hjerte i meg ler
når jeg min grav beser,
ei blomsterdal,
ei fyrstesal
så trygg en seng meg vise skal.
Min død er ferjemann
til livets faste land,
Gud Sebaot,
hans eget slott,
ja, der er evig godt!
Skjønt vinden her er titt imot
og speker litt det kåte blod,
all kur
er sur
for menneskets natur,
den gjør dog lett som rå og hind
det deruti forsøkte sinn,
ja, korsets hegn
er just det tegn
til frihets rette egn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Tobias Salmelid (1997), 141

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Salmen på Danske Salmebog Online

Hvor er det godt å lande i himlens trygge havn.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og ble første gang publisert som sang nummer 68 i Svane-Sang i 1765, et år etter forfatterens død. Vi finner den ellers i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 850 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 383, begge steder med kun en strofe.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn
fra verdens ville strande,
fra fremmed land og stavn!
Fra dødens kyst til livets lyst,
fra sult og savn til Faders favn!
Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn,
i Jesu arm fra strid og harm
og alt som har av sorger navn!
Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn!

Den første strofen på norsk er skrevet om og gjort mer generell enn den danske originalen. Temaet er nok det samme og plasseringen i salmeboken er også identisk. Men i Norsk Salmebok finner vi den under ”Det kristne håp”, mens den i den danske salmeboken står under ”Kødets opstandelse og det evige liv – Allehelgen”. Det er spesielt avsnittet om den fortapte sønn som er bearbeidet på norsk. Salmen står i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 570 med tre strofer. Det er derfor naturlig å gjengi salmen på dansk.

Vi siterer strofe en (DaS):

Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn,
fra verdens vilde strande,
fra fremmed land og stavn,
fra røver-nest til engle-fest,
fra svine-egn til Faders favn!
Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn,
i brudgoms skød, fra strid og stød,
ja alt, hvad har af sorrig navn!
Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn!

Salmen bygger på avsnittet i Luk 15,11-32. Første del av kapitlet er evangelieteksten for ”5. søndag etter pinse”, mens andre delen står under ”4. søndag etter påske”. Vi siterer fra vers 11: ”Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.” (Luk 15, 11-24).

Vi siterer strofe to (DaS):

Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår,
sin arv blandt dem at tage,
som hist for tronen står!
Ja, ja! at se især de tre
personer, alting overgår!
Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår!
O herlighed, som ingen ved,
før han de søde grænser når!
Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår!

”Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem,’ svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’» (Luk 15, 25-32). Mens Brorson i første del av strofe en skilder den fortapte sønnens situasjon, er det den himmelske bryllupsfesten som står i fokus i resten av salmen. Vi finner vakre bilder og uttrykk som englefest, himmelhavn, brudekrans, englefryd og himmelglans.

Vi siterer strofe tre (DaS):

Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans
og se, hvad skat så mange
Guds helgen får til mands,
at høre lyd af englefryd,
som overstiger sind og sans!
Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans,
at sidde der Guds Søn så nær,
i så utrolig Himmel-glans!
Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Salmen på Den Danske Salmebog Online
Salmen Hvad er det godt at lande i original på Kalliope