Hellig, hellig, hellig

Hellig, hellig, hellig.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren Reginald Heber i 1826. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 272 med fire strofer. Salmen ble oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1915. Melodien er ved Johan Bacchus Dykes fra 1861. Den engelske tittelen er Holy, Holy, Holy.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hellig, hellig, hellig!
Herre Gud allmektig,
dag for dag vår lovsang
skal stige opp til deg!
Hellig, hellig, hellig!
Nådefull og prektig,
Fader, Sønn og Ånd,
all ære være deg!

Salmen er en lovprisning til den treenige Gud. Den ble skrevet mens Reginald Heber var prest i Hodnet, men ble først publisert etter hans død. Det er en metrisk parafrase over Åp 4, 8-11, skriver Aanestad. Vi finner også klare paralleller til den nikenske trosbekjennelsen i salmen. Melodien kalles da også gjerne for Nicea.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hellig, hellig, hellig!
synger helgenskarer,
kaster sine kroner
for dine føtter ned.
Englehærers jubel
oppad mot deg farer,
du som var og er
og evig bliver ved.

Reginald Heber ble født i Malpas i Cheshire 21. april 1783. Han viste tidlig tegn til uvanlige åndsevner og allerede i sjuårsalderen oversatte han Platons Phaidros til engelske vers. Han tok senere utdanning ved Brasenose College i Oxford og vant priser både i latin og i engelsk for sitt arbeid. Reginald Heber ble ordinert i 1807 og var sogneprest i Hodnet. Han ble i 1815 kjent gjennom de såkalte Bamptonforelesingene ved University of Oxford og i 1822 ble Heber forkynner ved det berømte Lincoln’s Inn i London. Reginald Heber ble tildelt den akademiske graden Doctor of Divinity fra University of Oxford før han i 1823, noe motvillig, ble utnevnt til biskop av Calcutta i India. Men hardt arbeid førte til at Hebers arbeidsdag ikke ble lang. Etter tre år var hans helse helt nedbrutt. Reginald Heber pådro seg feber under en visitasreise og døde i Trichinopoly i India 3. april 1826 av hjerneblødning etter bading, bare 43 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hellig, hellig, hellig!
Lyset er ditt rike,
intet urent øye
kan se din herlighet.
Ene du er hellig,
ingen er din like,
full av makt og renhet
og av kjærlighet.

Reginald Heber arbeidet for mer bruk av hymner i den anglikanske kirken. Han ville erstatte de metriske salmene med sanger slik som i de metodistiske og i de frikirkelige menighetene. Her møtte han stor motstand fra kirkelig hold, men Heber har likevel æren av å ha fornyet sangen i den anglikanske kirken. Vi har hele 57 salmer etter ham og Reginald Heber bestemte at salmen Holy, Holy, Holy skulle synges mellom trosbekjennelsen og prekenen i den anglikanske gudstjenesten. Det er nok som salmedikter Heber er mest kjent i dag. Vi har minst tre av hans salmer på norsk.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hellig, hellig, hellig!
Herre Gud allmektig,
jord og hav og himmel,
se alt skal prise deg!
Hellig, hellig, hellig!
Nådefull og prektig,
Fader, Sønn og Ånd,
all ære være deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. Blom Svendsen (1959), s. 113 og 118
Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 160-162
Tobias Salmelid (1997), s. 155 og 158
John Stene (1933), s. 124, 135 og 199
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 883-885
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 896-897
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 103

Reginald Heber.jpg

Reginald Heber på Wikipedia
Reginald Heber på HymnTime

Vi må videre frem

Vi må videre frem, her er ikke vårt hjem.

Sangen er skrevet av den norske lekpredikanten og sangforfatteren Ole Brattekaas i 1907. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 860 med fire strofer. Sangen er plassert under temaet «Det kristne håp».

Vi siterer strofe en (SaB):

Vi må videre frem,
Her er ikke vårt hjem,
Vi er gjester på fremmede strand.
Snart vårt jordiske hus
Det skal legges i grus,
Vi må flytte fra skyggenes land.

Ole Brattekaas ble født i Flåbygd i Telemark i 1863. Vi har fire sanger etter ham i Sangboken, men han er bare representert med salmen Ren og rettferdig i Norsk Salmebok som vi finner som nummer 449. I tillegg til sin forfattervirksomhet arbeidet Ole Brattekaas som forkynner i Det norske Misjonsselskap og i Langesundfjordens Indremsjonsselkap.

Vi siterer strofe to (SaB):

Vi må ferdige stå,
Brudedrakten ha på
Og med olje i lampe og kar.
Snart så lyder det bud:
Du skal møte din Gud,
Du skal se ham som sonoffer var!

Ole Brattekaas er også kjent som redaktør og oppbyggelsesforfatter. Han begynte å skrive like etter at han ble en kristen. Det var særlig poesien som opptok ham. Etter oppfordring fra «Svenske Nilsson», som virket i Telemarksbygdene på denne tiden, fikk Brattekaas utgitt sangene sine i boken Den lille sanger. De fleste av sangene her var hans egne.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Vi må høyere opp,
Over bergenes topp
Vi må heve vår tanke til flukt.
Her i støvhyttens bo
Må vi vandre i tro,
Hist vi høster den salige frukt.

I 1914 ble Ole Brattekaas sekretær i Skiens krets av Det norske Misjonsselskap. Samtidig satt han som medlem av hovedstyret i Langesundfjordens Indremisjonsselskap frem til 1916. Ole Brattekaas døde hjemme i stuen hos misjonsvenner på Gvarv i Telemark, høsten 1916.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Vi må heve vårt blikk
Dit hvor Frelseren gikk,
Dit hvor synder og sorger ei når.
Vi må videre frem,
Vi må følge med dem
Som alt hjemme i herlighet står.

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 42
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 306-308
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 87

Ole Bratttekaas på Den frie norske salmesiden