Aldri er jeg uten våde.
Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1681. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 432 med fem strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1871. Salmen er plassert under ”Tvil og anfektelse” i salmeboken. Vår nyeste salmebok fra 2013 har salmen som nummer 465 med fem strofer plassert under temaet ”Trengsel og trøst”.
Vi siterer strofe en (NoS):
Aldri er jeg uten våde,
aldri dog foruten nåde,
alltid har jeg sukk og ve,
alltid kan jeg Jesus se.
Teksten til salmen er hentet fra Aandelige Siunge-Kors, Anden Part, fra 1681. Thomas Kingo har skrevet Hierte-Suk som tittel på salmen. I originalversjonen begynner salmen med ordene Aldrig er jeg uden Vaade. Salmen ble tatt inn i den danske salmeboken i 1855, mens Landstad for første gang i Norge publiserte den i sin salmebok i 1861 med en del endringer. Salmen inneholder helt sentrale tanker for vår tro, men regnes samtidig som en av Kingos mest personlige salmer.
Vi siterer strofe to (NoS):
Alltid trykker mine synder,
alltid Jesus hjelp forkynner,
alltid står jeg under tvang,
alltid er jeg full av sang.
Det som er mest iøynefallende for salmen, er dens oppstilling av ordparene «aldri» og «alltid». Samtidig danner annenhver verselinje en motsats til det foregående: ”Aldri er jeg uten våde / aldri dog foruten nåde.” Disse kontrastene var for øvrig en svært vanlig måte å skrive på i barokken, men hos Kingo blir det en ekstra virkningsfull måte å få frem det sentrale ved troens vesen. Jeg er fremdeles en kristen selv om jeg opplever tunge tider. Troens øye kan likevel se ham: ”Alltid har jeg sukk og ve / alltid kan jeg Jesus se”.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Snart i sorg, snart vel til mote,
snart i fall og snart på fote,
ofte uten sinnets ro,
alltid fylt av Jesu tro.
Mange har også understreket at dualismen i Kingos salmer trolig også har noe med hans temperament å gjøre. Det var ofte voldsomme svingninger i hans liv og han møtte i rikelig monn både motgang og medgang på sin jordiske vandring. At det er sentralt tankestoff hos ham, ser vi også av salmen Sorgen og gleden de vandrer til hope som delvis bygger på det sammen tema. Spesielt i strofe tre ser vi klare paralleller mellom disse to salmene.
Vi siterer strofe fire (NoS):
Så er sorg til glede lenket,
så er drikken for meg skjenket,
besk og søt i livets skål,
dette er mitt levnets mål.
Ser vi bort fra påskesalmene til Thomas Kingo, finner vi likevel at det er noe uforløst over diktningen hans. Det er liksom de mørkeste sidene ved livet ikke helt vil slippe taket. Flere ganger ser vi at angst og uro, sorg og synd, sukk og ve nesten er i ferd med å få overtaket. Derfor munner også salmen ut i en bønn om at Gud vil gi ham styrke slik at troens glede må få overtaket i hans liv.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Jesus, jeg med gråt vil bede:
Hjelp du til at troens glede
fremfor synd og sorger må
alltid overvekten få!
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
P. E. Rynning (1967), s. 20
Tobias Salmelid (1997), s. 12
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 47
Anne Kristin Asmundtveit (1995), s. 47-48