Naglet til et kors på jorden.

Dette er en latinsk pasjonssalme skrevet av Jacopone da Todi på 1300-tallet og gjendiktet av Benjamin Sporon i 1777. Vi finner den som nummer 158 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 315 i Landstads reviderte salmebok. Salmen står sitert med åtte strofer og er plassert under «Langfredag». I den danske salmeboken finner vi salmen med 7 strofer. Salmen finnes også på nynorsk. Den ble oversatt av Bernt Støylen i 1927. Hans versjon har 16 strofer og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 151. Salmen er en av våre mest kjente langfredagssalmer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Naglet til et kors på jorden
henger under vredens torden
himlens herre og Guds Sønn.
Selv den evig gode Fader
ham i kvalene forlater,
hører taus hans angest bønn.

Salmen er opprinnelig en gammel latinsk hymne til Jesu mor. Maria står ved korset og er vitne til dramaet som utspiller seg. Jesus er korsfestet og hennes hjerte er knust av sorg. Det er ikke noe hun kan gjøre for å hjelpe ham. Jesus må drikke lidelsens kalk alene. Mange håner ham: “Andre kan han frelse, men ikke seg selv!” Han som sa han var Guds Sønn, kan intet gjøre. Jesus er fullstendig overlatt til seg selv. Selv ikke Gud trår til i sin allmakt. Jesus lider og Maria sørger. Bernt Støylen har fått dette godt frem i sin oversettelse.

Vi siterer de tre første strofene på nynorsk:

Under krossen stod med tåra
Jesu mor, i hjarta såra,
medan Sonen pinsla bar.

Å, for angest ho laut lida,
grufull sjelekval og kvida,
sverdet gjennom hjarta skar!

Sonen ser ho sundflengd, såra,
hender, føter gjennombora,
panna tornekrona ber.

Den originale latinske teksten heter Stabat mater dolorosa. Salmen var skrevet som en lovprisning til jomfru Maria. Originalen er en gripende sang om smerten som Jesu mor opplevde ved korset på langfredag. Men det som førte til at “Stabat mater” fikk plass i de danske salmebøkene på 1700-tallet, var Pergolesis berømte musikk til denne teksten. Da “Stabat mater” ble oppført på hoffteatret på Christiansborg slott i 1777, ønsket de å synge den på dansk. Kapellmesteren ba derfor Benjamin Sporon om å utarbeide en tekst som harmonerte bedre med Pergolesis musikk. Han gjendiktet den latinske salmen til dansk og den ble sunget stort sett slik som vi kjenner den i våre salmebøker i dag.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, hvor engstet og bedrøvet,
inntil døden høyt bedrøvet,
er den ømme Frelsers sjel!
Vredens fulle beger drikke
må han, skal han, ellers ikke
blir hans frelseskalk min del!

Jacopone da Todi er en italiensk religiøs poet som har skrevet mer enn 100 mystiske dikt ned stor kraft og originalitet. Han ble født av en fornem familie og utdannet seg til jurist. Jacopone arbeidet som dommer frem til sin kones plutselige død i 1268. Dette snudde opp ned på livet til Jacopone. Han ga bort alt han eide og viet seg til Gud i absolutt fattigdom. I 1278 ble han medlem av fransikanerordenen. Han var kritisk til kirken og skrev satiriske vers mot pave Boniface VIII. Dette førte til at Jacopone i 1298 ble fengslet og dømt til livstid. Etter Boniface død i 1303, ble han imidlertid satt fri av den nye paven, Benedict XI. Jacopone trakk seg tilbake i klosteret på Collazzone, der han døde tre år senere.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvem kan tenke på den smerte
uten med et såret hjerte,
om endog en synder led!
Men her led den evig høye –
smelt mitt hjerte, gråt mitt øye,
se, her lider hellighet!

Benjamin Sporon var en dansk språkforsker og amtmann. Han ble født i Køge i Danmark 3. juni 1741. Benjamin ble student i Køge i 1756 og avla sin teologiske eksamen i København i 1765. Sporon ble utnevnt til hovmester ved slottet i 1771. To år senere ble han lærer for kronprins Frederik med tittel av professor og senere utnevnt til statsråd. I forbindelse med kronprinsens konfirmasjon i 1784, ble Sporon utnevnt til kabinettsekretær. Men han fikk senere avskjed da Guldberg-ministrene kort etter ble fjernet. En god pensjon og bolig på Koldinghus tillot Sporon å vie seg til juridiske og språklige studier. I 1775 utga han bind I av den første danske synonymordboken. Bind II kom i 1792. Og i 1793 ble han utnevnt til amtmann i Koldinghus amt. Denne stillingen hadde han i tre år. Benjamin Sporon døde i Kolding på Jylland 23. mars 1796, 54 år gammel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

For all verdens syndebrøde
ville verdens Frelser bløde,
tåle spott og sår og bånd.
Og til sist all livets kilde
senket hodet mens han stille
segnet og oppgav sin ånd.

Salmen bygger på evangelienes lidelsesberetninger og opplysningene hos apostelen Johannes om at Jesu mor også var til stede ved korset: “Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.” (Joh 19, 25-27) Underlig nok får vi vite lite om hvilke følelser Jesu mor bærer på der hun står og er vitne til korsfestelsen av Jesus. Det står ikke noe om hverken gråt eller sorg. Og Jesu ord virker nesten litt harde: “Kvinne, dette er din sønn.” Det er Johannes som får i oppdrag å ta seg av Jesu mor. Men selv inn i døden tenkte Jesus på Maria. Her ser vi gudommelig omsorg: Ta deg av henne du, Johannes. Behandle henne som om hun var din egen mor: “Dette er din mor.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gode Frelser, kan jeg tåle
kraften av en guddomstråle,
å, så send den fra deg ned!
Tenn meg, at jeg må, jeg arme,
full av ånd og hellig varme,
kjenne all din kjærlighet!

Sammenlikner vi Sporons tekst med oversettelsen til dansk fra latin, ser vi at det er lite igjen av den originale Maria-hymnen. Sporon renset teksten for alt som ikke var i samsvar med luthersk kristendom. Og selv om Naglet til et kors på jorden er en ekte pasjonssalme, så inneholder den også et par strofer som like gjerne kunne vært en bønnesalme. Det gjelder særlig strofe 5 og 6. Det er trolig mange som finner trøst i disse strofene eller bruker dem i sine daglige bønnestunder.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Å, la aldri noensinne
korsets tre meg gå av minne,
som deg, frelsens fyrste, bar!
Men la kors og død og smerte
tale, rope i mitt hjerte
hva min frelse kostet har!

Salmen er kjent på engelsk som Near the cross was Mary weeping. Vi finner den på Cyberhymnal gjengitt med tre strofer. Den ble oversatt av den engelske professoren i teologi, Henry Mills. Han ble født i Morristown 12. mars 1786. Mills fikk sin utdannelse ved Princeton og avla teologisk eksamen i 1802. Etter at han hadde undervist i en rekke år, ble han ordinert til pastor i den presbyterianske kirken i Woodbridge i 1816. Og da Auburn Theological Seminary ble stiftet i 1821, ble han valgt til professor i bibelkritikk og orientalske språk. Denne stillingen hadde han til 1854. Et verk med hans oversettelser av tyske hymner ble publisert i 1845 under tittelen Horae Germanicae. Han døde 10. juni 1867.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Hjelp at jeg fra synden treder
og meg alltid varsom gleder
ved min salighet og fred!
Kjøpt jeg ble, ditt navn skje ære!
Dyrekjøpt – å, la det være
varsel for meg hvert et sted!

Den latinske salmen Stabat mater dolorosa ble sunget i de katolske kirker hver fredag før palmesøndag. Den ble fremført ved festen for Marias syv smerter og på tredje søndag i september på den gamle koraltonen, skriver Aanestad. Den latinske hymnen er oversatt til en rekke språk. Mange store musikere har også satt musikk til teksten. På evangelisk luthersk grunn er salmen i tillegg bearbeidet av Grundtvig og av Landstad. Salmen fremtrer som en klar bekjennelse til Jesus og hans soning av våre synder.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, Forsoner, la meg være
ofret deg til takk og ære,
helliget ditt velbehag!
Sonet ved den død du døde,
skal jeg deg frimodig møte
på den siste store dag.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 284-285 og s. 371-372
Johan Stene (1932), s. 8-9
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 469-470 og sp. 962-963
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 17 og s. 65

Jacopone da Todi på Wikipedia
Benjamin Sporon på Wikipedia

Andre kilder på dansk:

Stabat Mater Dolorosa
Under korset stod med smerte
Naglet til et kors på jorden