Ein båt i stormen duva.
Denne Blix-salmen ble publisert i 1891. Men det finnes to manuskripter til salmen som viser at Elias Blix har bearbeidet teksten. Salmen fikk sin endelige form i fjerdeutgaven av Nokre Salmar fra 1891. Og her er salmen plassert under ”4. søndag etter Kristi åpenbaring”. Originalen har fem strofer. Vi finner også salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 470 med fire strofer.
Vi siterer strofe en (NoS):
Ein båt i stormen duva,
men Jesus var om bord.
Hans læresveinar gruva
då båra braut på fjord.
Men sjå, då Jesus vakna
og truga storm og hav,
då vind og våger spakna,
og veret stilna av.
En av evangelietekstene for denne søndagen er hentet fra Matt 8, 23-27 hvor Jesus stiller stormen: «Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham.»»
Det er liten tvil om at faren var reell. Disiplene var fiskere og godt vant med sjøen. Og vi finner underet beskrevet hos tre evangelister, så det er klart at hendelsen er tillagt stor vekt. Men vi finner underet tidlig i evangeliene. Hos Markus står det allerede i kapittel fire så det er grunn til å tro at disiplene ikke hadde vandret så lenge med Jesus på dette tidspunktet. De var fremdeles uerfarne Jesu disipler. Forut for underet hadde Jesus undervist folket og det kom så mange folk at Jesus måtte gå ut i en båt og forkynne derfra, forteller Markus. Han talte lenge til dem i lignelser, står det videre.
Fra båten driver Jesus anskuelsesundervisning. Vi finner lignelsen om såmannen, lignelsen om lyset og lignelsen om sennepskornet, alle her hos Markus. Evangelisten Matteus skriver om å følge etter Jesus og Lukas om hvem som er Jesu nærmeste. Lignelsene hos Markus har alle det felles at de peker på hvilken kraft det er i Jesus og hans ord. Det er nærliggende å forstå underet hvor Jesus stiller stormen, også på denne måten. Jesus har makt over naturkreftene. Selv om han sover i båten, så kan Jesus gripe inn når disiplene ber om det. Det er ikke sjøen og bølgene som er problemet. Det er disiplenes frykt. Ikke før de tar kontakt med Jesus, skjer det noe. Det blir blikk stille.
Ganske tidlig ble ankeret et kjent kristent symbol. Vi kjenner til at det ble brukt i katakombene. Og tanken på livet som en seilas over farefullt hav, er heller ikke ny. Kanskje er det nettopp beretningen hos Markus som er utgangspunket for denne sammenligningen. Tolkningen støttes også av beretningene som følger etter sjøunderet hos Matteus, Markus og Lukas. Hendelsen som er beskrevet rett etterpå, er Jesus som driver ut vonde ånder. Fortellingen vil dermed tale utover seg selv. Bølgene er fristelser, farer, anfektelser og motganger en kristen møter her i denne verden.
Men for disiplene var det en overhengende fare. De var redde for at båten skulle synke. Det var allerede kveld da de steg ut i båten. Og det var Jesus som hadde bedt dem om å dra over til den andre siden av Genesaretsjøen. Hadde det vært storm eller farefullt vær, hadde disiplene ganske sikkert protestert. Men det er lite som tyder på dårlig vær. Også andre båter fulgte med, skriver Markus. Og Jesus var trett. Han gikk og la seg bak i båten. Det kom en sterk stormvind og båten holdt på å bli fylt med vann. Men Jesus sov. Hva nå?
Blix har fått med seg flere nyanser i de bibelske tekstene. I et tidligere håndskrevet manuskript til salmen Ein båt i stormen duva har salmen også en tematisk overskrift. Salmens tittel er «Jesus stiller stormen». Her skriver Blix at Jesus «kviler». Og i stedet for bølgene har han frykten for at de skal gå under.
Vi siterer salmen etter denne versjonen:
Ein Baat i Stormen duvar,
Men Jesus kviler der.
Hans Læresveinar gruvar,
At det til Botnar ber.
Men sjaa, daa Jesus vaknar
Og trugar Storm og Hav,
Daa Vind og Vaager spaknar
og Vedret stillnar av!
Det var ikke denne teksten vi måtte lære utenat da jeg som barn gikk på skolen. Og trolig har også Blix funnet ordet «kviler» for svakt. I min nynorskbibel fra 1978 er det brukt ordet «sov». Det samme har nynorskbibelen min fra 1938:
«Um eit bel vart det so hard sjø at bårone slo yver båten; men han låg og sov.» (Matt 8, 24).
Blix har ikke utbrodert disiplenes frykt. Evangeliene skildrer at de var redde for sine liv. «Herre, frels! Vi går under!» , skriver Matteus. De visste ikke hva de skulle gjøre. Men Jesus var om bord i båten. De gikk og vekket ham. «Hans Læresveinar gruvar / At det til Botnar ber», står det i førsteutkastet til salmen. «Hans Læresveinar gruvad / Daa Baara braut på Fjord», finner vi i den trykte fjerdeutgaven av salmen. Det er interessant å legge merke til at Blix her bruker norsk natur til å beskrive stormen. I den endelige utgaven er både «Baara» (bølgen) og «Fjord» kommet med. På den måten blir salmen mer folkelig.
Noen hymnologer vil kanskje si at den første strofen er evangeliet på rim. Det blir da regnet for å være lite vellykket. Men folket har tenkt annerledes. Salmen Ein båt i stormen duva er en av de mest populære Blix-salmene vi har: «Det er sjølvsagt nærleiken til natur og daglegliv som gjer det. Ei stor kystbefolkning har kunna kjenne seg sjølv og nærmiljøet sitt att i denne skildringa. Det er evangeliet på norsk, Blix på sitt beste», skriver Anders Aschim på Blix-bloggen sin. Og på et album med Blix-salmer sunget av Bodø Domkor, er tittelen på omslaget nettopp «Brim og båra» (brenning og bølge). Tittelen på CD’en er hentet fra strofe tre i denne salmen.
De fleste er trolig enige i at dette er en flott salme. Men flere utgivere har sløyfet den fjerde (av fem) strofen. Her forlater Blix plutselig bildet med livet som en seilas. I stedet skildrer han livet som en farefull vandring hvor vi kan snuble og falle. Dette motivet har Blix også benyttet i andre salmer. Men i denne salmen er det ikke vandringen, men seilasen som dominerer. Allerede i andre strofen finner vi anvendelsen av bibelteksten. Mens første strofen av salmen var konkret om stormen, blir andre strofen symbolsk om livsseilasen:
Vi siterer strofe to (NoS):
Vår Gud kan under verka,
veit råd i rette tid.
Det skal kvar kristen merka
i livsens storm og strid.
Så tarv me aldri klaga
når han er med om bord.
Han vind og våg kan aga
og stilla med eit ord.
Vi finner støtte for denne billedlige tolkningen ut fra sammenhengen. Underet er plassert mellom lignelsen om såkornet og beretningen hvor Jesus driver ut vonde ånder. Jesus har ikke bare makt over naturkreftene. Han har også makt over åndene. Og Jesus kjenner til vår åndelige situasjon i dag. Han gir oss hjelp og trøst i rette tid.
Salmene formidler oss trygghet: «Han som kan stormen binde / og bryte bølgen blå / han skal og veien finne / hvorpå din fot kan gå.»
Vi siterer strofe tre (NoS):
Når Jesus vil oss fylgja,
då fer me fram så trygt
vår lei på livsens bylgja,
om òg det stormar stygt.
Igjenom brim og båra
hans røyst me høyra kan,
som veret opp kan klåra
og lysa oss i land.
Det gir også trøst i den siste timen da oppbruddet kommer og vi skal legge årene inn. I en nyere salme fra 1950 synger Trygve Bjerkrheim om det så vakkert: «Han fører deg frelst over fjorden / Heilt fram til den himmelske strand / Når døden sin brotsjø du møter / Vil Jesus dra båten i land». Blix er alltid trygg med Jesus om bord: «Når du er med på båten / då fer me heim i fred!»
Vi siterer strofe fire (NoS):
Og når frå denne verdi
me venda skal vår stamn,
fylg, Jesus, med på ferdi,
og før oss vel i hamn!
Du vegen veit og måten,
du kjenner mål og méd.
Når du er med på båten,
då fer me heim i fred!
Kilder:
Bibelen (1938)
Bibelen (1978)
Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Egil Elseth: Salmer og skjebner (1994)
Eivind Brager: Tonen som bærer (1983)
Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)