La oss ile, la oss ile.
Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Gustav Knak. Den ble oversatt til dansk av Andreas Leth og vi finner salmen i en eldre utgave av Hjemlandstoner fra 1947 som nummer 377 med fem strofer.
Vi siterer strofe en (HjT):
La oss ile, la oss ile,
Hen til Gud å finne hvile;
Sjelen er alt full av lengsel,
Bytter gjerne bort sitt fengsel,
Mot den lyse himmelsal,
Mot den lyse himmelsal.
Gustav Friedrich Ludwig Knak ble født i Berlin 12. juli 1806. Han er kjent både som luthersk teolog, vekkelsespredikant og som pådriver for misjonstanken. Gustav Knak døde av hjerteinfarkt under et besøk hos sin datter i Dünnow i Pommern 27. juli 1878. Hans legeme ble ført til Berlin hvor han også ligger begravet.
Vi siterer strofe to (HjT):
Å du søde, å du søde,
Paradisets morgenrøde!
Når skal alle tåker svinne,
Når skal solen klart opprinne,
Stråle i sin middagsglans,
Stråle i sin middagsglans.
Gustav Knak ble født som sønn av justiskommissær Ludwig Knak og hans kone Friederike Straube. Etter farens død i 1819, bodde han hos sin onkel mens han gikk på skole. Knak ble student ved Friedrich Wilhelm Gymnasium i Berlin i 1826. Fra 1826 til 1829 studerte så Gustav Knak teologi ved Friedrich-Wilhelms Universitet i den prøyssiske hovedstaden. Det var også i Berlin at Knak gjorde sine første poetiske forsøk.
Vi siterer strofe tre (HjT):
Jeg fikk høre, jeg fikk høre,
Hvordan engleharpen røre,
Lånte gjerne duens vinge,
Ville meg fra sletten svinge,
Helst i dag til Sions berg,
Helst i dag til Sions berg.
I 1829 Knak ble lærer i religion ved Schola Collecta Koenigs Wusterhausen i 1829 og fra 1830 jobbet han med en fornyelse av den tyske evangeliske kirkes salmebok. I 1834 ble Gustav Knak prest i Wusterwitz. Men hans spesielle interesse for den evangeliske salmesangen, førte også til at Knag samlet og utga Julie Hausmanns salmer i en egen bok som fikk tittelen «Maiblumen», forteller Aanestad. Selv skrev Knak alt i alt 82 salmer. De mest kjente er Lasst mich gehn, lasst mich gehn og Zieht in Frieden eure Pfade. Den førstnevnte salmen ble også sunget i Gustav Knaks egen begravelse i 1878.
Vi siterer strofe fire (HjT):
Hvilken glede, hvilken glede,
Inn i Salems by å trede,
Gjennom portens perlerader,
Ad de gullbelagte gader,
Frem for Lammets kongestol,
Frem for Lammets kongestol.
Knak distanserte seg fra idealismen og fra Schleiermachers teologi. Han ble mer opptatt av vekkelsesforkynnelsen som predikanten Hans Ernst von Kotwitz stod for. I tillegg ble Gustav Knag sterkt interessert i misjonsarbeidet og han ble initiativtaker til en rekke misjonsfestivaler som skulle fremme arbeidet både i indremisjonen og i ytremisjonen. Hans sympatier med de pietistiske retningene ga ham imidlertid både venner og fiender. Men fra 1850 var Knag prest og etterfølger av den kjente katolske konvertitten og lutherske misjonslederen Johann Evangelista Gossner i Mariakirken i Berlin.
Vi siterer strofe fem (HjT):
Der jeg skuer, der jeg skuer,
Paradisets modne druer,
Kryster dem i livets beger,
Sjel og legem vederkveger,
I det nye Paradis,
I det nye Paradis.
Kilder:
Hjemlandstoner (1947)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 65-66