Daglige arkiver: mai 18, 2017

Når synderen rett ser sin våde

Publisert av

Når synderen rett ser sin våde.

Dette er en salme av M. B. Landstad skrevet i 1863. Den ble offentliggjort i samlingen Salmer og Sange til Brug ved Missions-Møder og Missions-Feste. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 96 med ni strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Når synderen rett ser sin våde,
I sjelen dypt besværet går,
Og Jesus kommer med sin nåde
Og legger den på hjertes sår,
Da slukkes sorgen salig ut,
Da blir det glede stor i Gud.

I utgangspunktet er vel ikke dette noen typisk misjonssang. Den står da også plassert under «Vekkelse og omvendelse» i Sangboken (1962). Og i Landstad reviderte salmebok står salmen under «4. søndag i advent».

Vi siterer strofe to (LR):

Når Jesus kommer inn i huset,
Og hans den søte hilsens fred
Har alle hjerter gjennomsuset
Og senket seg i sjelen ned,
Da blir det stille, lyst og mildt,
Da enes atter hva er skilt.

Landstad er ofte omtalt adventens sanger. Han ser fremover mot det som skal komme. Selv om det kanskje er boten som er grunntonen i salmene hans, er det likevel ikke vanskelig å få tak i gleden og håpet.

Vi siterer strofe tre (LR):

Når Jesus kommer inn i landet
Og fanger folket med sin makt,
Og hjerter fjernt og nær har sannet
Hans ord, og gjort med ham sin pakt,
Da blir det lystelig å bo
i Herrens fred og stille ro.

Ved første øyekast synes det litt merkelig at denne salmen finnes i en sangbok for misjonsmøter. Men Landstad så det vel i et noe større perspektiv. Misjon springer ut fra det enkelte menneskes møte med Jesus. I glede og takknemlighet går budet videre. Også andre må få høre om Jesus. Når Jesus kommer inn i huset (strofe 2), når Jesus kommer inn i landet (strofe 3) viser oss veien også ut til hedningefolkene.

Vi siterer strofe fire (LR):

Når Jesus kommer, kjært å sige,
Det blir et ganske annet liv,
Et sant og elskelig Guds rike
Hos små og store, mann og viv,
Og kjærlighet og himlens håp
Alt ved Guds Ånd og ord og dåp.

Temaet i salmen er understreket ved at «Jesus kommer». Jesus kommer inn i hjemmet, i landet og i den enkeltes liv. Da skapes det fred og takknemlighet. Og da stilles også nøden og jammeren i de urolige hjerter.

Vi siterer strofe fem (LR):

Da stilles jammeren og nøden,
Da brytes alle Satans bånd,
Da blir det trøstefullt i døden,
Ti sjelen er i Jesu hånd.
Når vi skal vandre dødens dal,
Hans kjepp og stav oss trøste skal.

Det var mye sorg og død i Landstads liv. Han fikk de tunge lodd å følge flere av sine barn til graven. Da visste han også hvor han skulle gå med sin fortvilelse. På den andre siden av død og grav er det et evig liv i vente for den som tror på Jesus.

Vi siterer strofe seks (LR):

Å, måtte han så snart få trede
Der inn hvor han er ubekjent,
Og bringe liv og lys og glede,
At hedenskap kan blive endt,
Og leget alle hjertesår
I kristnes hus og hednings gård!

Det er også et annet asepkt ved Landstads salme. Jesus er ikke bare den som kommer. Han står også utenfor døren og banker på. Det betyr at han så gjerne også ville komme inn i våre liv. Jesus står utenfor hjertedøren og spør om vi vil lukke. Salig er den som lukker Jesus inn i livet sitt.

Vi siterer strofe syv (LR):

Han står for døren nå og banker
Og hvor det lukkes opp med bønn,
Der går han inn og sjeler sanker
Og holder måltid der i lønn.
Tenk, under ditt det ringe tak!
Hvor ble det deg en salig dag!

Salmen Når synderen rett ser sin våde den nok kamskje ikke den mest typiske misjonssalmen hos Landstad. «Herre, bevar og velsigne din aker», «Vi kaster atter garnet» og «O Herre, på ditt bud» er nok mye mer kjent. De står da også plassert under Arbeid i Guds rike i Sangboken (1962). Disse er også å finne i Landstad reviderte Kirkesalmebok fra 1953. De ble første gang publisert i Landstads salmebokutkast i 1861.

Vi siterer strofe åtte (LR):

Han står for døren nå og banker,
Å, dyre sjel, gi akt derpå!
Fornekt ham ei i dine tanker,
Og la ham ikke ute stå!
Jeg sier i mitt stille sinn:
Du Guds velsignede, kom inn!

I siste strofen skriver han om sitt hjertes trøsteskatt: «Kom inn til meg og alle mine / Og bli vårt hjertes trøsteskatt!’. Her er det nok i liv og i død. Salmen avsluttes med en bønn til Herren:’Jeg sier i mitt stille sinn / Du Guds velsignede, kom inn!’

Vi siterer strofe ni (LR):

Kom inn til meg og alle mine,
Og bli vårt hjertes trøsteskatt!
Kom inn med lys til alle hine
Som ennå bor i dødens natt!
Jeg sier i mitt stille sinn:
Du Guds velsignede, kom inn!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

O. T. Moe: M.B. Landstad. Salmedigteren (1920)
Gudrun Brauti Knutslid: Dikarpresten Magnus Brostrup Landstad (1988)
Egil Elseth: Salmer og skjebner. Vers på veien gjennom kirkeåret (1994)
Hans Th. Landstad: M. B. Landstad på nært hold belyst med familiebrev (1989)
Eivind Brager: Tonen som bærer. Salmer vokst frem av nederlag og smerte (1983)

Ein saknad sår eg heve røynt

Publisert av
Svar

Ein saknad sår eg heve røynt.

Denne Blix-salmen ble først publisert i Nokre Salmar II i 1870. Senere ble den også tatt med i Nokre Salmar, andre og rettede utgave, fra 1883. Salmen står i Landstads reviderte salmebok som nummer 94 med seks strofer og Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 641 med åtte åtte strofer. Den er plassert under «3. søndag i advent». Første gang den ble publisert, hadde Elias Blix satt salmen under overskriften «Saknad». Salmen er svakt normalisert av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (LK):

Ein saknad sår eg heve røynt:
Min Gud sitt andlet heve løynt,
Eg einsam gjeng i villa.
Kor er då livet audt og turt
Når du, min Gud, vil ganga burt!
Mitt hjarta lid so illa,
Du eine kann det stilla!

Elias Blix har selv skrevet at salmen handler om savn. Salmen Ein saknad sår eg heve røynt er sterkt personlig og skildrer en ensom kamp der Gud har skjult seg. Blix var ung da salmen ble skrevet. Den er blitt til under seminartiden i Tromsø, trolig en gang mellom 1853 og 1855. Men Blix var i Tromsø til 1859 så tidsangivelsen er noe usikker.

Vi siterer strofe to (LK):

Du stend i myrke skuggar duld,
For millom oss mi synd og skuld
Som tette sky seg sankar.
Der ser eg i eit myrker ut,
Som fyller meg med hjartesut.
Då gruvar eg og ankar
I trøystelause tankar.

Noen vil ha det til at bakgrunnen for salmen er en religiøs krise under Tromsø-tiden. Men flere imøtegår denne oppfatningen. Elseth, Bolling og Aschim mener det er andre erfaringer som ligger til grunn. Og da er det nærliggende å tro at salmen handler om tvil og anfektelse. Vi vet også at Blix var mye syk som ung. Men han levde i sin barnetro.

Vi siterer strofe tre (LK):

Eg stirer ut i aude rom
Og hører berre toreljom
Og ville stormar dura.
Eg er som vesle fugl på kvist,
Som hev den trugne maken mist
Og einsleg no må kura
Og full av saknad stura.

Det er ikke noe som tyder på at bakgrunnen for salmen er noen omvendelse. Og det er nå engang slik for en kristen at livet av og til kan bli mørkt. Gud skjuler seg og det blir vanskelig. Heller ikke Blix gikk nok klar av det. Men brevene hans fra dene tiden, avslører ikke hva det er som trykker. Det er lite som tyder på noen religiøs krise i Tromsø-tiden, skriver Egil Elseth. Men det er klart det er en vanskelig periode i Blix sitt liv: «Kor er då livet audt og turt / Når du, min Gud, vil ganga burt / Mitt hjarta lid so illa / Du eine kann det stilla!»

Vi siterer strofe fire (LK):

Eg er den arme hjorten lik
Som døyande av torste skrik,
Men ikkje finn ei kjelda.
Eg er ein vegvill ferdesmann
Som dautrøytt ikkje finna kann
Ei stad der han kan tjelda,
Men må i villmark kvelda.

Men går vi til Bibelen, finner vi mange paralleller til teksten, ikke minst i Salmenes Bok. Men det er vel mer den subjektive opplevelsen av å være forlatt av Gud som er skildret her i salmen Ein saknad sår eg heve røynt. Den minner litt om botssalmene i Bibelen. Det er nok å nevne salme 6, 38 og 51. Men vi finner også klare paralleller til Salme 42:»Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg få komme og tre fram for hans åsyn?» (Salme 42, 2-3).

Vi siterer strofe fem (LK):

Som vaktmann stundar etter dag
Og teler trutt kvart klokkeslag,
So stundar eg og gjæter.
Og timar lida, ein um senn,
Men ingen morgon for meg renn.
Og tåra auga væter
Dei lange, lange næter!

Elias Blix sine salmer er ofte fulle av natursymbolikk. Salmen Ein saknad sår eg heve røynt er heller ikke noe unntak i så måte. Blix sammenligner seg med «Eg er som vesle fugl på kvist / Som hev den trugne maken mist» (strofe tre) og «Eg er den arme hjorten lik / Som døyande av torste skrik» (strofe fire).

Vi siterer strofe seks (LK):

Du livsens sol, ein stråle send!
Lat hjarta kjenna at det stend
Med deg i samanhenge!
Kor lenge skal i syrgjeskrud
Eg sitja eine, utan Gud,
Og hugen stå i stenge?
Å Herre Gud, kor lenge!

Blix har satt en vannrett strek før de to siste strofene i salmen, skriver Aschim. I bibelske klagesalmer kan en ofte observere en forandring i slutten av salmen. Klagen går over til takk. Vi ser det klart også i Ein saknad sår eg heve røynt. Mens Blix klager ut sin nød i strofe 1-5, får han i strofe 6-7 et «syn på Jesus Krist».

Vi siterer strofe syv (LK):

Då tindra gjennom tåresky
For meg ei nådens nådens dagning ny,
Og alle myrke skuggar
Som sky for soli undan drog.
Eg Jesus såg, det er meg nog;
For eine han meg huggar
Når alt på jordi ruggar.

Det fikk også kong David erfare. Vi leser i Salme 34,9: «Smak og se at Herren er god, salig er den som søker tilflukt hos ham.» Det samme sier Peter: «Dere har jo smakt at Herren er god.» Ja, Elias Blix var nok på trygg bibelsk grunn i denne salmen også.

Vi siterer strofe åtte (LK):

So fekk eg syn på Jesus Krist,
So fann eg det, eg hadde mist,
Og i mi natt det dagna.
No er mitt liv som solklår dag,
No ser eg Herrens andletslag
Med nåde, fred og fagnad,
Og all mi sorg er tagna.

Kilder:

Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1953)

Ivar Holsvik (1950), s. 146-150
P. E. Rynning (1967), s. 336-337
Tobias Salmelid (1997), s. 35-38
John Stene (1933), 160-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 240-249

Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Elias Blix på Wikipedia
Elias Blix på NetHymnal

Elias Blix på Den frie norske salmesiden

Dagens Blix: 01.09.2003
Dagens Blix: 18.01.2004

Herre jeg hjertelig ønsker å fremme din ære

Publisert av
Svar

Herre, jeg hjertelig ønsker å fremme din ære.

Salmen er skrevet av en ukjent dansk forfatter i 1740, men hører vel nærmest til barnelærdommen i skolen i gamle dager. Salmen ble pugget og sunget og mange holder den for å være en kjær og solid ballast å ta med seg videre i livet. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 695 med tre strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 210 med seks strofer. I den siste salmeboken står salmen oppført under “5. søndag etter Kristi åpenbarings dag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre jeg hjertelig ønsker å fremme din ære,
dertil du skapte meg at jeg din tjener skal være.
Hvor er jeg sæl
som kan med liv og med sjel
tjene så nådig en herre!

Salmen ble første gang publisert i Pontopiddans Den Nye Psalme-Bog fra 1740. Senere ble den tatt med i Guldbergs Psalme-Bog fra 1778. Herfra vandret salmen videre inn i de norske salmebøkene så som Harpen, Lammers, Jensen, Wexels og Landstad. Det er for resten interessant å legge merke til at Landstad mente at salmen var skrevet av Erik Pontoppidan. ”Han kjendes på røsten” (Aanestad). Men Skaar imøtegår dette og hevder at salmen neppe er diktet av Pontoppidan.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å at jeg kunne i gjerning så gjerne jeg ville
prise deg, Fader, all miskunns og kjærlighets kilde!
Til alt ditt verk,
gjør meg lærvillig og sterk,
la meg ditt vennskap ei spille.

Opprinnelig har salmen ni strofer. Av disse siterer Landstads Kirkesalmebog strofe 1-2 og 4-9, mens Landstads reviderte salmebok tar med strofe 1-2, 4 og 7-9. Norsk Salmebok har strofene 1, 2 og 4 etter originalen. Dette tilsvarer de tre første strofene i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vekk selv mitt sinn og oppmuntre meg flittig å sjunge!
Til din takksigelse løsne min stammende tunge!
Immanuel,
du bør i legem og sjel
prises av gamle og unge!

Det er meget små forskjeller tre første strofene av de to norske versjonene av salmen i Norsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Vi kan slå fast at det bare er skilletegn og store og små forbokstaver som skiller de to utgavene av salmen. Derimot skifter salmen karakter i de tre neste strofene hos Landstad. Mens strofe 1-3 i LR handler om å prise og tilbe Herren på rett måte, finner vi at strofe 4-6 handler om hvordan nåden i Kristus kommer oss til hjelp i vår skrøpelighet. Det er her vi finner lovsangens grunn.

Vi siterer strofe fire (LR):

Nåde for nåde ved Ånden i hjertet du gyder,
Kraft over kraft i vår nød du oss faderlig byder,
Lægende trøst
Salver det sårede bryst
Når våre klagemål lyder.

Salmen er også oversatt til nynorsk av Bernt Støylen. Den ble første gang publisert i hans Salmar fra 1920. På nynorsk finner vi de samme strofene som står i Norsk Salmebok, nemlig strofe 1, 2 og 4 etter originalen. Salmen står i Nynorsk Salmebok som nummer 171 med tittelen Herre, eg inderlig ynskjer å fremda di æra. Salmen har samme plasseringen i kirkeåret som hos Landstad. Den blir sunget under vielse så vel som under begravelser. Vi finner salmen i Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 695 med tre strofer. Salmen er også oversatt til nynorsk. Melodien er en norsk folketone fra Eksingedalen.

Vi siterer strofe fem (LR):

Nåde – akk hellige sterke Guds nåde her nede!
Forsmak på det som der oppe i himmeriks glede
Times den brud
Som for sin salighets Gud
Fritt frem i lyset skal trede.

Prekentekstene for “5. søndag etter Kristi Åpenbarings dag” er hentet fra Matt 13 hvor Jesus forteller lignelsene om himmelriket. Vi siterer fra Matt 13, 31-35: “En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.» Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser sa han ikke noe til dem. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i lignelser, bære fram det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.”

Vi siterer strofe seks (LR):

Nåden – akk den kan så liftlig om hjertene lette,
Hva vil da herlighets fylde i himlen utrette!
Hvem kan formå,
Herre, det dyp å forstå!
Hvem kan deg takke for dette?

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 106
Tobias Salmelid (1997), s. 163
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 907

Salmen på Orkdalsmenighetene