Herre jeg må klage

Herre, jeg må klage.

Salmen er skrevet av Herman Andreas Timm og publisert i Aanedlige Sange i 1834. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 835 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 537. Salmen har seks strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Herre, jeg må klage,
Mine levedage
Skammer jeg meg ved!
Jeg din vilje kjenner,
Og min hu seg vender
Dog til synden led.
Dette bryst
I syndig lyst
Vet jeg kan deg ei behage,
Derfor må jeg klage.

Salmen minner mye om klagesalmene i Bibelen. Salmisten vender seg til Gud i sin nød. Han ber til Gud om at han må vise ham nåde. Det er så mye urent og synd i hans bryst. Derfor sukker også salmisten i sorg og gråt til sin Gud: salmisten i sin «Syndens rot / I kjød og blod / Sine kvister vidt utbreder / Derfor sårt jeg greder.» Siste strofe er en utfrielse fra nøden: «Ja, du svikter ikke / Jeg i dine blikke / Leser nådens bud / Nåde for hver synder / Som i troen skynder / Seg hen til sin Gud.» På tross av våre svik, svikter likevel aldri Gud når vi bekjenner våre synder og setter vår lit til Jesus alene.

Vi siterer strofe to (LR):

Herre jeg må grede,
Akk kun liten glede
Har du hatt av meg.
Jeg ditt navn vel bærer,
Å, men hvordan ærer
Jeg, min Frelser, deg?
Syndens rot
I kjød og blod
Sine kvister vidt utbreder,
Derfor sårt jeg greder.

Timm diktet hele sitt liv. I alle ledige stunder skrev han salmer. Vi har ikke mindre enn 648 salmer etter ham. I Landstads reviderte salmebok er han representert med to salmer. Det er Herre, jeg må klage som vi finner plassert under 12. søndag etter pinse (11. søndag etter trefoldighet) og Bli hos meg, kjære Herre Krist som står under 2. søndag etter påske. Som Herman Andreas Timms mest kjente salme regnes Under dine vingers skygge. Den beste er nok Bli hos meg, kjære Herre Krist (Aanestad).

Vi siterer strofe tre (LR):

Herre, jeg må sukke,
Vi du ennu lukke
Opp din favn for meg?
Lindring i sin smerte
Finner dette hjerte,
Jesus, kun hos deg.
For din røst
Har dette bryst
Ofte kunnet fast seg lukke,
Derfor må jeg sukke.

Fra studietiden var Herman Andreas Timm berørt av det Grundtvig, men hans salmer bærer ikke noe preg av påvirkning fra ham. De første samlinger med salmer utkom i 1839. Det var Søn- og Festdags-Psalmer, Passions Psalmer og Blandede Psalmer, med til sammen 100 salmer. Fire år senere, i 1843, kom Aftensangs-Psalmer med totalt 144 salmer. Og i 1845 publiserte han Huus-Psalmer som inneholdt 137 salmer. Psalmer til Bibellæsning fra 1851 er en gjennomgang av hele Matteusevangeliet i 94 salmer og Christelige Sange fra 1852 består av 121 salmer til den enkeltes oppbyggelse (Den Danske Salmebog Online).

Vi siterer strofe fire (LR):

Herre, jeg må bede,
Hvor skal jeg her nede
Finne styrke vel?
Styrke til å blive
Tro min Gud i live
Med en villig sjel?
Ånden kun
I prøvens stund
Kan i hjertet kraft berede,
Derfor må jeg bede.

Prekenteksten for 12. søndag etter pinse etter første rekke er lignelsen om tolleren og fariseeren. Vi finner avsnittet hos Luk 18, 9-14: ”Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» ” Begge gikk opp i tempelet for å be, men de hadde forskjellige motiver. Fariseeren var fornøgd med seg selv og takket Gud for at han ikke var som andre mennesker. Tolleren derimot slo sitt blikk skamfullt ned og ba en enkel bønn: ”Gud, vær meg synder nådig!” Tolleren gikk rettferdig hjem til sitt hus.

Vi siterer strofe fem (LR):

Herre, vil du høre?
Låner du ditt øre
Til mitt sukk, min bønn?
Går du meg i møte,
Vil du ei forstøte
Din fortapte sønn?
Angst og svak
På angrens dag
Han sin bønn til deg må gjøre;
Herre, vil du høre?

Dansk Salmebog har tre originale salmer etter Herman Andreas Timm. Han er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok. Derimot finner vi to salmer av ham i Nynorsk Salmebok. De aller fleste av Herman Andreas Timms salmer er knyttet til bibeltekster. ”Han har skrevet salmer til alle evangelier og epistler i første tekstrekke, to rekker pasjonssalmer og mange andre. ”De er enkle og naturlige i formen, forståelige for alle”, skriver Aanestad. ”Han er ikke representant for noen særlig teologi, men for sin bibel, han er ikke forelsket i menneskelige ideer eller tankebygninger, men i sin Frelser”, skriver han videre. Jesus svikter aldri sine. I den siste strofen i salmen Herre, jeg må klage leser vi hele evangeliet.

Vi siterer strofe seks (LR):

Ja, du svikter ikke,
Jeg i dine blikke
Leser nådens bud,
Nåde for hver synder
Som i troen skynder
Seg hen til sin Gud.
Hen til ham!
Se det Guds lam!
Lær i tvilens øyeblikke:
Jesus svikter ikke!

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 106 og 359
Tobias Salmelid (1997), s. 401
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1061-1062

Herman Andreas Timm på Wikipedia
Herman Andreas Timm på Danske Salmebog Online

Velsignet dag o Frelser blid

Velsignet dag, o Frelser blid.

Salmen er skrevet av den danske presten og biskopen Peder Palladius i 1569. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 569 med tre strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 579 under ”17. søndag etter trefoldighet”. Her finner vi salmen med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velsignet dag, o Frelser blid,
da du stod opp av døde!
Da lysnet over verden vid
en nyfødt morgenrøde.
Den samme dag du hilste ”Fred!”
til dem som satt i sorgen,
din gode Ånd du sendte ned
en signet søndags morgen.

Det var Landstad som først tok med salmen i sin salmebok i 1869. Men den var også med i utkastet til ny salmebok som kom ut i 1861. I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 533 og her har salmen seks strofer. Tittelen på salmen er Den signed’ Dag, o Frelser blid! Også her står salmen plassert under ”17. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LR):

Den signed’ dag, o Frelser blid,
Da du stod op av døde,
Da lysnet over verden vid
En nyfødt morgenrøde;
Den samme dag du hilste fred
Til dem som satt i sorgen,
Den Hellig Ånd du sendte ned
Hin signet’ søndagsmorgen.

Salmen er så godt som uforandret i den reviderte salmeboken, men strofe to og fire er utelatt. Men opprinnelig har salmen fjorten strofer. Tittelen er også annerledes enn hos Landstad. Originaltittelen på salmen er Den signede Dag O Skaber god og salmen var allerede publisert i Tomissøn: Den danske Psalmebog fra 1569.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du rettferds sol og verdens lys,
mot mørket du oss verne!
La skinne her, ditt navn til pris,
din klare morgenstjerne,
i hjertets hus ditt rene ord,
så vi din vilje kjenner
og gjør det gode her på jord
og fra alt ondt oss vender.

Peder Palladius ble født i Ribe i 1503 som sønn av en skomaker. Han gikk på skole bl. a. i Ribe og Roskilde og ble i 1531 innskrevet som student ved Universitetet i Wittenberg etter at han en tid hadde praktisert som lærer i Odense. Peder Palladius tok magistergraden i 1533 og den teologiske doktorgraden i 1537. Samme år ble Peder Palladius utnevnt som biskop i Sjælland. Han var professor i teologi ved Universitetet i København fra 1537-1543. Peder Palladius døde i København 3. januar 1560.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Opphold oss i en stadig tro,
så aldri vi skal tvile
at du vil gi oss evig ro
og himmerikes hvile.
Den sol som aldri skal gå ned,
i himlen du oss tenne,
og gi oss der den sabbatsfred
som aldri skal ta ende.

Peder Palladius ble den første lutherske biskopen på Sjælland i Danmark. Han var kongens viktigste rådgiver i teologiske og moralske spørsmål og hadde bak seg seks studieår i Wittenberg under Martin Luther, Melanchthon, Bugenhagen, Caspar Cruciger, Justus Jonas og flere andre professorer. Hans studier ble kronet med et teologisk doktorat med bakgrunn i tesene skrevet av dr. Martin Luther. Det er Peder Paulladius som har hovedæren for å ha revidert Christian III’s Bibel. Den kom ut i 1550. Før den tid hadde man bare Bibelen på latin. Peder Palladius bidrog ellers sterkt til innføringen av reformasjonen i Norge og Danmark og han fikk også stor betydning som protestantisk teolog i Norge.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 353
Tobias Salmelid (1997), s. 317-318
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 632-634
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 32

Peder Palladius på Wikipedia
Peder Palladius Danske Salmebog Online