Sikker i Jesu armer

Sikker i Jesu armer.

Dette er en kjent sang av Fanny Crosby skrevet i 1868. Den ble oversatt til norsk i 1874 av Elevine Heede. Den engelske tittelen er Safe in the Arms of Jesus. Sangen er på tre strofer og vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 372 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Sikker i Jesu armer,
Trygg i hans frelserfavn,
Finner jeg hjelp i farer,
Fristelser, sorg og savn.
Englenes lovsang toner,
Hør deres harpers klang!
Høyt gjennom himlenes saler
Lyder de frelstes sang.

Sangen Safe in the Arms of Jesus har en litt spesiell tilblivelseshistorie. Dr. W. H. Doane kom på en kort besøk til Fanny Crosby 30. april i 1868. Han hadde med seg en melodi og fortalte han hadde bare 40 minutter på seg før toget hans skulle gå til Cincinnati. Og Doane ba henne om å skrive en sang til melodien. Fanny Crosby tok med seg arket og i løpet av 20 intense minutter hadde hun skrevet sangen Safe in the Arms of Jesus til Mr. Doane. Han skrev ned ordene og hadde også tid nok til å rekke toget sitt.

Vi siterer strofe en og koret på engelsk:

Safe in the arms of Jesus,
safe on His gentle breast,
There by His love o’ershaded,
sweetly my soul shall rest.
Hark! ’tis the voice of angels,
borne in a song to me.
Over the fields of glory,
over the jasper sea.

Safe in the arms of Jesus,
safe on His gentle breast
There by His love o’ershaded,
sweetly my soul shall rest.

Sangen har et refreng som gjentar en sekvens av strofen som nettopp er sunget. De fire første verselinjene blir repetert, trolig for å passe til melodien som Dr. W. H. Doane hadde skrevet. William Howard Doane var en amerikansk komponist, redaktør av salmebøker, forretningsmann og oppfinner. Han har komponert over 2000 sanger. Mange av melodiene hans er skrevet til hymner som Fanny Crosby har ført i pennen. De mest kjente sangene og salmene han har tonsatt, er Rescue the Perishing, I Am Thine, O Lord, Near the Cross og Safe in the Arms of Jesus.

Vi siterer strofe to (SaB):

Sikker i Jesu armer
Selv når jeg føler frykt,
Sikker for verdens snarer
Hviler jeg der så trygt.
Lett blir min tunge byrde,
Bort svinner angst og tvil,
Kun noen sorgens tårer,
Deretter gledens smil!

Det er utrolig hvordan Gud kan bruke et menneske i tjeneste for ham. Tenk å skrive en tekst på 20 minutter og så i tillegg til det være blind. Jeg har selv hevdet at Blessed assurance, Jesus is mine er den mest berømte sangen, men den engelskspråklige verden ser ut til å mene at Safe in the Arms of Jesus er den mest kjente av Fanny Crosbys sanger. Hun har selv uttalt at dette er hennes absolutte favorittsang.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jesus, mitt hjertes tilflukt,
Du som er død for meg!
Jeg på din nåde bygger,
Klynger meg fast til deg.
Vente jeg vil med tålmod
Dagen som snart skal gry,
Da den forløste skare
Møtes med deg i sky.

Sangen er oversatt til en rekke språk og vi finner den blant annet på svensk som Trygg i min Jesu armar. Den ble oversatt av Erik Nyström i 1875 med tre strofer. Vi finner den blant annet i Frälsningsarméns sångbok fra 1990 som nummer 494 under rubrikken «Erfarenhet och vittnesbörd». Kanskje var det nettopp den svenske versjonen som den finske soldaten Korskinen hadde fått høre. Sammen med seks andre soldater ble han tatt til fange og henrettet ved morgengry en mandag i 1918. Men han hadde lyttet til en sang hos Frelsesarmeen tre uker i forveien. Denne sang han for sine kammerater den siste natten han levde. Det endte med at alle kom til tro på Jesus og det siste de sang før skuddene falt var Sikker i Jesu armer. Sangen finnes for øvrig både på tysk, fransk, spansk, portugisisk og russisk i tillegg til en rekke asiatiske språk.

Vi siterer strofe tre på svensk:

Jesus, min själs brudgumme,
Jesus för mig är död,
Det är min fasta klippa;
Det är min tröst i nöd,
Här vill jag tåligt bida,
Bida, tills natten flyr;
Tills på den gyllne stranden,
Morgonen härligt gryr.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 57-58
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 389-394
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 112

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på CyberHymnal
Fanny Crosby: Safe in the Arms of Jesus

At du har meg elsket

At du har meg elsket, det vet jeg så nøye.

Dette er en sang skrevet av den danske presten Johannes Levinsen i 1880. Vi finner den på dansk i Sangboken fra 1962 som nummer 233. Sangen er på fire strofer og står plassert under temaet «Tro og tillit». Den er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2017.

Vi siterer strofe en (LeH):

At du har meg elsket,
det vet jeg så nøye,
det ser jeg jo ut av
ditt bristende øye,
det leser jeg klart i
de blodige hender,
det står i din side,
hvor spydstikket brenner.

Vi har bare funnet sangen sitert på dansk i den norske Sangboken. Vi har derfor foretatt en svak normalisering til norsk etter danske Hjemlandstoner fra 1989. Utgaven i Sangboken er for øvring en justert tekst etter Hjemlandstoner fra 1947. Sangen synges enten til melodien «I prektige himler» eller «Jeg så ham som barn».

Vi siterer strofe to (LeH):

At du har meg elsket,
det må jeg jo vite,
hvorfor skulle ellers
du ynkelig lide,
hvis ikke du ville
det åpent bekjenne,
at du er min tilflukt
tross alt mitt elende?

Det er mange innspillinger på norsk både av denne sangen og av Jeg går til himlen, der er mitt hjem. Og det ser ut til at forfatteren tidlig ble løst fra jordlivets bånd. Han ble bare vel 30 år gammel. Alle sangene hans er skrevet i tidsrommet 1880-1884, men de vitner om en modenhet som vi vanligvis ikke finner hos et så ungt menneske.

Vi siterer strofe tre:

Akk, om jeg deg elsker,
jeg vet ei så nøye,
dog står du, min skatt, meg
bestandig for øye,
dog rekker jeg mot deg
de bedende hender,
og hjertet i brystet
meg underlig brenner.

Her finner vi troens sentrum og egenart. Troen retter seg mot Jesus. Jeg tar min tilflukt i ham. Da er jeg trygg. Også Peter fikk en gang spørsmålet om han elsket Jesus. Han hadde tidligere nektet på at han kjente Jesus. Men Peter møtte Jesu varme blikk i yppersteprestens gård og Peter løp ut og gråt bittert. Han ble seinere en troens kjempe, ikke i seg selv, men i ham, Jesus. Vi kan nok føle svakhet i oss selv og til og med uttrykke: «Akk, om jeg deg elsker, jeg vet ei så nøye.» Men det er en som har elsket meg først og gått i døden for meg: «At du har meg elsket, det vet jeg så nøye / Det ser jeg jo ut av ditt bristende øye / Det leser jeg klart i de blodige hender / Det står i din side hvor spydstikket brenner.»

Vi siterer strofe fire (LeH):

Akk, om jeg deg elsker,
hvor kan jeg det vite,
dog vil i ditt samfunn
så gjerne jeg lide,
om deg vil jeg vitne
og åpent bekjenne,
at du er min tilflukt
i alt mitt elende.

Kilder:

Hjemlandstoner (1947)
Sangboken (1962)
Hjemlandstoner (1989)

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 243-244

Jesus vær du i min glede

Jesus, vær du i min glede.

Dette er en salme skrevet presten Marcus Volqvartz i 1714. Han var født i Trondheim 4. mars 1678. Faren var notarius publicus i Trondheim, Carsten Volqvartz. Opprinnelig var Carsten Volqvartz innvandret fra Schleswig-Holstein som 20-åring. Marcus Volqvartz ble tidlig morløs, men han fikk sin skolegang på Trondheims latinskole. Han ble student i 1695 og allerede i 1697 tok han teologisk embetseksamen ved Københavns universitet, bare 19 år gammel. Han var blant annet huslærer hos sogneprest Christopher Hersleb i fire år før han i 1714 ble sogneprest på Ørlandet. Samme året som han ble prest, utga han tre diktsamlinger med leilighetsdikt, bryllupsdikt og gravsanger. Marcus Volqvartz var kyndig i orientalske språk og var en tid også bestyrer av en privatskole i Trondheim. Han døde i 1720, 46 år gammel. Strofe en og to er fritt oversatt og fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2017. Salmen er opprinnelig på 10 strofer.

Vi siterer strofe en (LeH, MsK str 2):

Av den varme solen giver,
Perlen varer og blir stor:
Ved Guds nådes sol jeg bliver,
Større og i verden gror.
Etter Kristi alders nåde,
La meg være ut i dyd,
Hjelp meg Jesus av din nåde,
At jeg hater last og lyd.

Enkelte strofer fra Marcus Volquartz sanger ble benyttet til andakt og oppbyggelse helt til slutten av 1800-tallet. Et eksempel på dette er strofe ni av Musselskallen (MsK) som vi også siterer her i en litt modernisert form. Det er samtidig en bønn til Gud i alle livets situasjoner. Min morgen og min kveld kan godt være rammet inn av denne strofen:

Vi siterer strofe to (LeH, MsK str 9):

Jesus, vær du i min glede!
Jesus, vær du i min sorg!
Jesu skjød, det er mitt sete,
Jesus, vær min faste borg,
Jesus, du min sterke klippe!
Jesus, all min tro på deg,
Jesus, jeg deg ei vil slippe,
Før enn du velsigner meg.

De mange folketonene til sangene til Volquartz, er et sterkt bevis på hvor populære de var, skriver Rynning. Han nevner at det finnes 76 toner til 24 av hans sanger. Sangen Af Himmelens Kammer een Brudgom fremtræder var i sin tid meget populær, skriver Blom Svendsen.

Vi siterer en strofe fra salmen hans:

Av himmelens kammer en brudgom fremtreder,
Hvis navn er solen, hel deilig å se;
Han med sine gyldne stråler meg kleder,
At jeg skal glemme min sorg og min ve,
Det er rettferdighets sol fra det høye
Jesus som utgikk fra Faderens skjød,
At han meg salighet kunne tilføye,
Som ble fortjent ved hans pine og død.

Volqvartz har flere strofer som virker like aktuelle i vår tid som på 1700-tallet. Et eksempel på dette har vi hentet fra slutten av hans Communions-Andagt:

Takk! da store sjelehyrde!
Som for oss bar syndens byrde,
Før oss til den fåresti,
Hvor vi evig skulle blive,
Hvor ei torner oss skal rive,
Hvor vi er for ulven fri.

Kilder:

P. E. Rynning: Salmediktingi i Noreg. Tidi fyre 1814 (1954)
H. Blom Svendsen: Norsk salmesang (1935)

Christianne Undset Svarstad: Dikterpresten Marcus Volqvartz og Ørland sognekall (Særtrykk av «På leit etter liner», Nr. 1/1973. Glimt fra Ørlands historie, s. 38-64)

Marcus Volqvartz på Den frie norske salmesiden