Ta tid til å bede.
Sangen er skrevet av den norske salmedikteren Anna Jonassen i 1902. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 587 og i Metodistens Salmebok som nummer 432 med fire strofer. SaB har plassert sangen under «Bønn».
Vi siterer strofe en (SaB):
Ta tid til å bede,
Søk stillhet og ro!
I Frelserens nærhet
Du alltid skal bo.
Når verden den larmer
Og striden blir het,
Søk hvile hos Jesus,
Han selv er din fred!
Aadland forteller at sangen er inspirert av den engelske hymnen Take time to be holy. Det legger heller ikke Anna Jonassen skjul på. Sangen ble til under et ferieopphold i Ohmsosen. Sangen ble skrevet i stillhet, uten tanke på offentliggjørelse, forteller hun.
Vi siterer strofe to (SaB):
Ta tid til å bede
Før døgnlivets støv
Seg legger på sinnet
Og ånden blir sløv!
Søk tidlig Guds åsyn,
Og du skal gå ut
Så glad til ditt virke,
Velsignet av Gud!
En stille stund hos Herren er viktig i den troendes liv. Det har også Anna Jonassen fått frem i sin bønnesalme: «Ta tid til å bede / Søk stillhet og ro / I Frelserens nærhet / Du alltid skal bo.» Og budskapet er videre understreket ved at hver strofe innledes med den samme verselinjen: «Ta tid til å bede.»
Vi siterer strofe tre (SaB):
Ta tid til å bede,
Ja, lyd Åndens kall!
Når synden deg lokker
Og frister til fall,
En stund da med Jesus,
Hans kraft skal du få!
Ja, mere enn seire
I Kristus du må!
Lønnkammerets hemmeligheter er mange. Det bringer fred og velsignelse med seg. I bønnen, og i den stille stund, kan vi også søke Herrens ledelse og få kraft til å gå ut i hverdagen. Så viktig er bønnen, sier salmisten, at vi faktisk bærer noe av Jesu sinnelag med oss gjennom hverdagen: «En glans av hans klarhet / Du med fra ham bær / Til engang du ser ham / Just slik som han er.»
Vi siterer strofe fire (SaB):
Ta tid til å bede,
I nåden bli rik!
Se meget på Jesus
Vil du bli han lik!
En glans av hans klarhet
Du med fra ham bær,
Til engang du ser ham
Just slik som han er.
Kilder:
Sangboken (1983)
Tobias Salmelid (1997), 215-216
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 1119-1120
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1025
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 119