I paradis er fagre ord.
Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 234 med tittelen I paradis er fagre ord og i Landstad Kirkesalmebog som nummer 257 med tittelen I Paradis er fagre Ord. Salmen er på seks strofer. Den ble første gang publisert i Landstads utkast til ny norsk salmebok. Senere ble den tatt inn i Landstads reviderte salmebok, Landstads Kirkesalmebog og i Nynorsk Salmebok, men her stanser også den videre vandring i salmebøkene våre.
Vi siterer strofe en (LR):
I paradis er fagre ord,
Hvor alle de Guds helgner bor
Og skal hos Jesus blive.
Apostlen hen i ånden rykt,
Hva har han tenkt, hva har han tykt,
At Gud ham ville give
Det syn her alt i live!
Det et ikke så enkelt å plassere salmen i kirkeåret. Både Blix og Landstad skrev salmer som passet til søndagens prekentekst i kirken. Ut fra strofe en kunne salmen gjerne passe til allehelgensssøndag. Landstad skriver om de hensovede i Herren: «I paradis er fagre ord / Hvor alle de Guds helgner bor / Og skal hos Jesus blive.»
Vi siterer strofe to (LR):
I paradis er fagre ord
Som ingen sie kan på jord,
Den vise her er dåre.
Men salighet det var i dem;
For Paulus bar et minne hjem,
Det trøster ham så såre
Når han gråt modig tåre.
På den annen side ser vi av siste del av strofe en at apostelen blir rykket bort i ånden. Det må være Paulus han tenker på her. Landstad vender tilbake til synet i strofe to og her er Paulus nevnt ved navn. Det minner oss om synene han hadde i Johannes åpenbaring. Ordene og minnene fra disse åpenbaringene trøster ham når han er nedtrykt. Det fører også tankene våre videre til Kristi åpenbaringssøndag. Disiplene ble vitne til et syn på fjellet der Jesus ble åpenbaret for dem og de fikk se hans herlighet.
Vi siterer strofe tre (LR):
Det er et salig øyeblikk;
Men atter sky for solen gikk,
Og natten sank derover.
For paradisets fagre ord
Han atter høre må på jord
De vrede vannes vover
Som buser sjelen over.
Men P. E. Rynning oppgir 2. Kor 12, 2-9 som skriftbakgrunn for salmen. Hos Landstad står imidlertid salmen plassert under ”Søndag seksagesima”. Fra gammelt av er dette 60. dag før påske. Dagen var betegnelsen på kirkesøndagen som falt på ”8. søndag før påske”. Den heter nå såmannssøndagen. Dagens evangelium var derfor Jesu lignelse om såmannen i Luk 8. Vi går derfor ut fra at Landstad har skrevet salmen til en av episteltekstene og ikke til evangelietekstene.
Vi siterer strofe fire (LR):
Ja her er mørke, natt og nød;
Med pinefulle torn i kjød
Han under korset bøyes;
Gud hjelpe oss vi kunne gå
Tålmodig frem med korset på
Og med Guds nåde nøyes;
Vi skal vel og opphøyes.
I gamle Landstad står ikke salmen under ”Til Høimesse”, men under ”Til Aftensang”. Vi finner et episteltekst om Paulus torn i kjødet under ”De eldre Tekster” for denne søndagen. Her er temaet at Guds kraft fullendes i skrøpelighet. Vi vil derfor hevde at I paradis er fagre ord er en salme ”om livet under korset” her i denne verden.
Vi siterer strofe fem (LR):
For ordet av Guds Ånd og munn
Så saktelig til hjertets grunn
Med søte toner trenger;
Langt borte fra vi lytter til
Og gledes Gud borttage vil
Den sky som over henger
Og for Guds fylde stenger.
Vi siterer fra 2. Kor 12, 2-9; ”Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det. Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det – og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale. Dette mennesket kan jeg være stolt av. Men meg selv vil jeg ikke være stolt av, i så fall bare av mine svakheter. Og selv om jeg skulle ønske å være stolt, ville jeg ikke være fra forstanden, for det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre seg større tanker om meg enn de får når de ser og hører meg. For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.” ”Min nåde er nok for deg!”, fikk Paulus høre. Derfor skal vi ikke rose oss av noe annet enn Kristus og ham alene. Så går vi til paradis med englesang. Der er det verken død, sorg eller pine.
Vi sitere strofe seks (LR):
O Herre Gud, rykk syn og sinn
Engang til deg i himlen inn
Å høre ord som hine!
Og løft oss opp fra dødens tvang
Til paradis med englesang!
Da glemmes tidens pine,
Da slukkes sorger mine.
Kilder:
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1880)
P. E. Rynning (1967), s. 140