Jesus la din redde due.
Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863. Hun er blitt kalt både for «Sveriges Fanny Crosby» og «den svenske vekkelsesebevegelsens viktigste sangskriver». Sangen Jesus la din redde due finner vi blant annet i Sangboken (1962) som nummer 845 og i Sangboken (1983) som nummer 880 med seks strofer. Tittelen er Jesus, lat di redde duva. Begge utgavene har plassert sangen under ”Det kristne håp”. Sangen ble oversatt til norsk av Anders Hovden i 1927. Den er videre oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2017 på bakgrunn av den svenske, danske og norske utgaven.
Vi siterer strofe en (LeH):
Jesus la din redde due
Snart få hvile ut hos deg!
Denne jord har ingen tue
Der den trygt kan hvile seg.
Og den lengter, og den lengter
Hjem fra ville ørkenvei.
Originaltittelen på svensk er Jesus låt din rädda duva. Vi finner sangen i Herde-Rösten fra 1892 som nummer 312 og i Sionstoner fra 1912 som nummer 312. I Svenska Missionsförbundets sångbok fra 1920 står sangen for øvrig som nummer 380 med seks strofer.
Vi siterer strofe to (LeH):
Ferden er så full av farer,
Veien er så trang og smal!
Og på Satans mange snarer
Er det aldri noe tall.
Siste striden, siste striden
Snart i dødens skyggedal.
Sangen er oversatt til dansk som Jesus, lad din bange due. Det er ellers liten forskjell mellom den danske og norske utgaven så det er mulig at den danske oversettelsen bygger på Hovdens versjon fra 1927. Men vi er ikke sikker da det ikke er oppgitt noe årstall for oversettelsen. Sangen står blant annet i Hjemlandstoner (1947) som nummer 200 og i Hjemlandstoner (1989) som nummer 406 med seks strofer.
Vi siterer strofe tre (LeH):
Du i nåde styrker motet
Slik som bare du det kan!
Lær meg alltid se på blodet
Som for mine synder rant!
Soningsblodet, soningsblodet,
Der jeg liv og frelse fant.
Det er ikke eneste gangen at Lina Sandell benytter due-motivet i sine sanger. Men vi skal først se nærmere på denne sangen. Strofe en går slik på dansk: ”Jesus, lad din bange due / finde hvile snart hos dig / Denne jord har ingen tue / hvor den trygt kan hvile sig / og den længes og den længes / bort fra ørknen inderlig.” Allerede her møter vi tre sentrale tema i Lina Sandells sanger: Naturen, frelsen og himmelen. I andre av hennes sanger finner vi også misjonsperspektivet.
Vi siterer strofe fire (LeH):
La din Ånd meg trofast føre
Mine trinn på livsets vei,
Selv jeg kan det ikke gjøre,
Lett jeg kommer bort fra deg!
Dyre Frelser, dyre Frelser,
Bare du kan frelse meg!
Det er overraskende at Lina Sandell bruker duen som et bilde på den troende. Vi møter den ellers tidlig i Bibelen. Duen ble sendt ut fra Noahs Ark etter syndfloden. Den skulle undersøke om det var noe tørt land etter at vannet hadde trukket seg tilbake. Duen vendte tilbake til arken med en oljekvist i nebbet. Her brukes den som et bilde på at vi er på vandring gjennom denne verden. Denne jorden er ikke noe blivende sted. Arken er også i Bibelen et bilde på Kristus. Likesom de som var i arken ble reddet fra syndfloden, blir også den som er i Kristus reddet fra synden: ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus; for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov.” (Rom 8, 1-2). Fugle- og kyllingmotivet benyttes ellers både i salmene Bred dina vida vingar og i Tryggare kan ingen vara.
Vi siterer strofe fem (LeH):
La ei synden her på ferden
Dåre og forføre meg,
Nei, for hele vide verden
Vil jeg ikke miste deg.
Du alene, du alene,
Fører meg den rette vei!
Lina Sandell vendte tilbake til det due-motivet også i en senere sang. Vi siterer siste strofen fra Ved Jesus hjerte har jeg fred: ”Din trette due trivs ei her / I vide ødemarken / Så kom da, Herre Jesus kjær / Og før den hjem til arken / Den lengter fra en stormfull strand / Til gleden ved din høyre hand / Så hent da, Herre Jesus kjær / Din due hjem til arken!” Her benyttes arken som et bilde på himmelen. Vi avslutter derfor Salmebloggen med det som var begynnelsen for mange år siden i 2006: «Der hvor roser aldri dør.» Gud har en plan med vårt liv. Det finnes en virkelighet bak død og grav: ”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»” (Åp 21, 1-4).
Vi siterer strofe seks (LeH):
Gjør meg stille, gjør meg stille,
Gjem meg dypt i dine sår!
Da det aldri går meg ille,
Hvor det enn i verden går.
Ved din nåde, ved din nåde
Hjem til himlen duen når.
Kilder:
Bibelen
Sangboken (1962)
Sangboken (1983)
Hjemlandstoner (1947)
Hjemlandstoner (1989)