Forfatterarkiv: salmebloggeren

Fra flo og fjære

Publisert av
Svar

Fra fjord og fjære.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 59 med fem strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 137, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner den som nummer 126. Melodien er komponert av Hardenack Otto Conrad Zink i 1801.

Vi siterer strofe en (NoS):

Fra fjord og fjære
fra fjell og dype dal
et «Ære være!»
i dag gjenlyde skal.
Fra kirketårne
i fryds basuner støt
for Guds enbårne
som er i dag oss født!
Vi var forlorne,
nå er vi frelst av nød!

Salmen er blitt kalt for den første norske julesalmen. Grunnen til dette er vel at Landstad for første gang plasserer julebudskapet inn i et norsk vinterlandskap. Men salmen vakte også en del motstand på grunn av språket. Mange likte ikke at det ble benyttet norske ord i salmene. I ettertid vurderer vi derimot salmen Fra fjord og fjære som en av Landstads aller beste salmer som på mange måter oppsummerer hele hans forfatterskap.

Vi siterer strofe to (NoS):

Til kirken samle
seg fra hver gård og grend
de unge, gamle
av kvinner og av menn.
Vi ønsker eder
så glad en julefest,
Guds rikes gleder,
Guds fred i Jesus best.
På sorgens steder
vår Herre selv vær gjest!

Det er ikke mulig å skrive mer norsk om julen enn dette. Ingen har heller prøvd seg på å oversette salmen verken til nynorsk eller til dansk. Mye av salmens egenart ville forsvinne om vi overførte den til et annet språk. Blom Svendsen sier følgende om salmen: ”Den kan ikke synges i noe annet land enn Norge, den er så innvevd med norsk lynne og norsk sed og skikk at en oversettelse av den er umulig. Den ville ikke bli forstått om den ble sunget i Danmark.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Guds store under!
Vi har hans engler hyst.
Krist hos oss blunder,
Guds fred på jord er lyst!
Ja, la kun høres
Guds barns Halleluja,
la strengen røres
for Krist i Davids stad!
Nå skal vi føres
med ham til himlen glad!

Men hva er teologien i salmen? Kanskje ser vi det klarest om vi sammenligner med utgaven i Landstads reviderte salmebok. Her var riktignok salmen sitert med seks strofer og ikke fem som i Norsk Salmebok. Men i den første strofen ble det gjort en uforståelig retting i teksten. ”Vi var forlorne, Nu er vi frelst av Nød” ble byttet ut med ”Nu er vi kårne, Nu er vi frelst av nød.” Heldigvis ble feilen rettet opp igjen i Norsk Salmebok hvor vi har: ”Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød.” Det er dette som er julens egentlige budskap. Guds enbårne sønn, Jesus Kristus, ble født til vår jord for å frelse mennesket som var fortapt.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ha takk, som treder
til armods hytter ned!
Ha takk, som gleder
oss med din søte fred!
Kom inn, o Kriste,
tenn lys i hvermanns gård!
La isen briste,
gi varme snart og vår!
La ingen miste
hva godt din fødsel spår!

Salmen Fra fjord og fjære har sin egenart som skiller seg ut fra våre vanligste julesanger. Her er verken ”kimer i klokker” eller ”et barn er født i Betlehem”. Vi finner ikke hyrdene på marken, men ”kvinner og menn” i ”gård og grend”. Salmen ”må ha blitt til i en lykkelig stund”, skriver Elseth. Den er på en måte en programerklæring som viser hva som er sentralt i Landstads kristendomssyn, samtidig med at den peker fremover mot hva en kunne vente seg i Landstads egen salmebok fra 1869. I salmen Fra fjord og fjære møter vi juleevangeliet fra Luk 2 som smelter sammen med motiver fra norsk natur og hverdag. Samtidig ser vi at Landstad på en mesterlig måte lar julefesten stå som et bilde på selve saligheten eller festen i Guds fullendte rike: ”Guds åsyn vendes / til oss fra himlens stol / når allting endes / vi der skal holde jul!” Poetisk sett er salmen et mesterverk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Her ute kulde
er nå med is og sne,
Guds himler fulle
av stjerner dog å se.
For oss opptennes
en deilig nådens sol,
Guds åsyn vendes
til oss fra himlens stol;
når allting endes,
vi der skal holde jul!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 647
Tobias Salmelid (1997), s. 114
Egil Elseth (1997), 163-166
Astri Bjørnå (2011), s. 45-59

Om salmen på Wikipedia
Astri Bjørnå: Kirkelig salmedikter i romantikken tid

Lat meg få høyra om Jesus

Publisert av
Svar

Lat meg få høyra om Jesus.

Sangen er skrevet av den blinde, engelske sangforfatteren Fanny Crosby i 1870 og oversatt til norsk av Bernhard Fjærestrand i 1905. Men siden den norske utgaven er av nyere dato, er den fredet av åndsverksloven til 1921. Salmebloggeren (LeH) har derfor oversatt strofe en og koret til nynorsk i 2016 og ellers beholdt den engelske utgaven. Nynorskutgaven er ellers bare ment som en illustrasjon.

Vi siterer strofe en (LeH):

Lat meg få høyra om Jesus,
Skriv i mitt hjarta kvart ord;
Lat meg få høyra det atter,
Vakraste ord her på jord.
Høyr korleis englane jubla,
Sang om hans kome til jord,
Ære til Gud i det høgste,
Sæle og fred ved hans ord.

Dette er trolig en sang som mange har et forhold til. Da jeg var barn, var det vanlig å gå på søndagsskole. Her ble det lest eller fortalt fra Bibelen i et språk som også barna kunne forstå. Og så ble det sunget. Jeg husker ikke så mange av sangene, men to av dem har fulgt meg gjennom livet. Den ene sangen var: «Peter fikk på vannet gå ved å se på Jesus.»

Vi siterer koret (LeH):

Lat meg få høyra om Jesus,
Skriv i mitt hjarta kvart ord;
Lat meg få høyra det atter,
Vakraste ord her på jord.

Men den andre sangen het ganske enkelt: «La meg få høre om Jesus.» Vi trodde selvfølgelig den var skrevet på norsk. Vi lærte ikke noe engelsk på skolen heller på den tiden. Så vi var vel unnskyldt i vår enfoldighet. Lite ante vi at den het opprinnelig «Tell me the Story of Jesus.» Vi hadde heller ikke hørt noe om den blinde Fanny Crosby. Hun eksisterte ikke i vårt univers. Og hadde noen fortalt oss at den var skrevet i 1880, hadde vi vel svart: «Tuller du eller»? Vi trodde jo selvfølgelig den var helt up to date.

Men at en blind dame på 60 år skulle ha skrevet denne sangen, kan være vanskelig nok for oss å forstå den dag i dag. Men Fanny Crosby var ikke noe vanlig menneske heller. Hun var en rikt åndsutrustet kvinne med et utrolig pågangsmot. Fanny Crosby var altså helt blind. Hun kunne ikke selv lese i Bibelen.

Men hennes bestemor leste hver dag lange avsnitt for henne fra Bibelen. Hennes tørst etter kunnskap var likevel ikke tilfredstilt. Hun var umettelig. Og i en alder av bare 10 år kunne hun det meste av Det Nye Testamentet utenat. Fanny Crosby hadde også tilegnet seg deler av Det Gamle Testamentet og hadde lært seg mer enn fire bøker fra GT i Bibelen. Men skolen på den tiden var ikke i stand til å lære blinde barn. Hun fikk derfor ikke noen regulær undervisning.

Det fortelles at Fanny en dag knelte ned ved bestemorens gyngestol og ba: «Kjære Jesus, vær så snill og vis meg hvordan jeg kan lære slik som andre barn.»Det gikk ikke lang tid for moren kunne fortelle henne den store nyheten om at hun skulle få plass på «New York Institute for the Blind». Og innen et år var gått, var hun den flinkeste eleven på skolen. Etter at hun ble uteksaminert, fortsatte hun i mange år som lærer ved skolen.

Det er vel særlig to personer fra den Hellige Skrift som det faller naturlig å nevne når jeg tenker på sangen: «Tell me the Story of Jesus.» Jeg tenker på Marta og Maria. Begge tilhørte Jesu nære venner. Vi kan lese om dem i Luk 10, 38-42:

«Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i sitt hjem. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa:

«Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Marta og Maria var søstrer. Jesus var flere ganger på besøk i hjemmet deres. Vi møter dem også senere i evangeliene da broren deres, Lasarus, var blitt syk. Han døde før Jesus kom tilbake, og han hadde allerede vært død i fire dager da Jesus vekket ham opp fra de døde. (Joh 11, 17).

Men her i Lukasevangeliet er det et vanlig besøk og kvinnene steller i stand for Jesus. Men så er det ikke akkurat slik som det skulle være likevel. Maria hadde satt seg ned ved Jesu føtter for å lytte til Herrens ord. For henne var det slik som det står i sangen:

«La meg få høre om Jesus,
skriv i mitt hjerte hvert ord.»

Det var om å gjøre for Maria å lytte til Jesus. Marta ble litt irritert for at hun ble alene med husarbeidet. Hun ville at Maria skulle hjelpe henne. Men da blir hun altså irettesatt av Jesus. Ett er nødvendig, sier han. Maria har valgt den gode del og den skal ikke tas fra henne. Den gode del er å lytte til Mesterens ord. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg,» leser vi i Matt 6, 33.

Vi er i våre dager opptatt med så mange ting. Det kan være gode gjøremål alt sammen. Vi er med i komiteer og lag. Det styres og arrangeres: Ungdomsforening, gatemisjon, musikkforening, sangkor, nødhjelp, bønnemøter, møteuke, onsdagsklubb, torsdagsmøte, ungdomstreff og søndagsmøte. Alt er veldig bra. Men er det nok plass til liten stund med Jesus? La meg få høre om Jesus, skriv i mitt hjerte hvert ord. Vi trenger også å gå inn i lønnkammeret med Herren og lukke alt det andre ute.

Sangen «Tell med the Story of Jesus» hadde nok en ganske bestemt betydning for Fanny Crosby. Bestemoren hadde fortalt henne om Jesus. Men selv om hun allerede som 20-åring var berømt over hele USA, følte hun likevel det var noe som manglet i livet hennes. En kolera-epedemi i 1849 førte til at mer enn halvparten av studentene ved instituttet døde.

Dødsfallene til alle som stod Fanny nær sjokkerte henne. Dypt inne i hjertet visste hun at hun ikke var rede til å dø. Og under en lokal vekkelse la hun seg på kne ved alteret og åpnet sitt hjerte for Jesus. «For første gang innså jeg at jeg hadde prøvd å holde verden i en hånd og Jesus i den andreo», fortalte hun. Endelig hadde bestemors Gud også blitt virkelig også for henne.

Tell me the story of Jesus,
Write on my heart every word.
Tell me the story most precious,
Sweetest that ever was heard.

Tell how the angels in chorus,
Sang as they welcomed His birth.
«Glory to God in the highest!
Peace and good tidings to earth.»

Tell me the story of Jesus,
Write on my heart every word.
Tell me the story most precious,
Sweetest that ever was heard.

Kilder:

Bibelen
Sangboken (1983)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 11-13
Tobias Salmelid (1997), s. 241
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 197

Fanny J. Crosby: «Songbird at Midnight»
Sangen Tell Me The Story of Jesus på Cyberhymnal

Deilig er den himmel blå

Fremhevet

Publisert av
Svar

Deilig er den himmel blå.

Denne kjente julesalmen er skrevet av Nikolai Frederik Severin Grundtvig i begynnelsen av desember 1810. Egentlig er den skrevet for barn. Og Grundtvig benyttet en noe annerledes tittel enn vi er vant med i dag. Som overskrift hadde han: De Hellige tre Konger. En barnesang. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 93 med 7 strofer, mens Grundtvigs original var på hele 19 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
/: oss fra jorden opp til seg. :/

Dette er egentlig Grundtvigs aller første salme som han skrev da han var 27 år. Han var ferdig utdannet som prest på denne tiden, men hadde ikke fått noe kall enda. På mange måter ble salmen en programerklæring. Grundtvig ville slå et slag for den historiske salmen. Rådende salmebøker var generelle og nevnte ikke de historiske hendelsene med et ord. Salmen her bygger på Bibelens ord om vismennene fra Østerland som reiste til Betlehem for å se og tilbe Jesus. De fulgte stjernen hans som de tok som tegn på at det var født en konge.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det var midt i julenatt,
hver en stjerne glimtet matt,
da med ett der ble å skue
én så klar på himlens bue
/: som en liten stjernesol. :/

Egentlig er dette strofe 3 hos Grundtvig. Det er i den andre strofen at han adresserer julesangen til barn. Strofen er ikke tatt med i Norsk Salmebok. Vi tar den med her i forsiktig oversettelse fra dansk. Det er usikkert om den finnes på norsk. Landstads reviderte salmebok hadde for øvrig bare 5 strofer. Det finnes heller ikke repetisjon av siste verselinjen i originalsalmen. Vi har også valgt å la I stå i fjerde verselinjen fordi Grundtvig selv byttet ut «I» med «vi» først 50 år senere. Men sangbar er jo selvfølgelig strofen også med «vi».

Kommer små, og hører til!
Jeg for dere synge vil
Om så lys og mild en stjerne,
Jeg det vet, «I» høre gjerne:
Himlen hører dere til.

Salmen er kommentert som et famlende forsøk på å få fast grunn under føttene. Grundtvig sliter med å finne frem til troen han skal bygge livet på og krisen i livet hans kommer først en ukes tid senere i desember 1810. Men for meg har den stått spikret fast som den trygge og gode julesalmen jeg har kjent fra tidlig barndom. Jeg synes det er mye både av tro og barnlig glede i denne salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid,
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
/: skulle fødes på vår jord. :/

Krisen som Grundtvig skulle gjennom på tampen av året 1810 var både en åndskamp og en mental krise. Åndskampen var spørsmålet om Bibelen som Guds Ord. Hans mentale krise var et utslag av sinnssykdom som psykologer i dag kaller en manisk-depressiv psykose. Men Grundtvig kommer gjennom disse harde prøvelsene med gode venners hjelp. Han reiser tilbake til Udby og hans gode venn Sibbern ledsager ham hjem. Etter ankomsten til Udby, falt Grundtvig til ro. I 1811 er han blitt så frisk at han i 2 år virker som farens kapellan i Udby frem til farens død i 1813. Grundtvig søker embetet etter faren, men han får ikke stillingen. Det var nok et tungt slag for ham.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vise menn fra Østerland
drog i verden ut på stand,
for den konge å opplete,
for den konge å tilbede,
/: som var født i samme stund. :/

De fleste norske salmebøkene har tatt med de to siste strofene i salmen. Egentlig går alle de fem siste strofene (14-19) på anvendelsen av det bibelske materialet. Den innledes igjen med en tiltale til de små som dessverre også er utelatt i den norske versjonen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

De ham fant i Davids hjem,
de ham fant i Betlehem
uten spir og kongekrone,
der kun satt en fattig kone
/: vugget barnet i sin skjød. :/

I de to aller siste strofene finner vi den glade og inkluderende tro. For meg blir det et sterkt budskap. Jeg tenker ikke minst på Jesus ord: ”Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.” (Matt 18, 3). Guds rike kan ikke tas imot med fornuftens organer. Det er hjertetroen som teller her.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen:
vi har òg en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne,
/: kommer vi til Jesu Krist. :/

Ledestjernen er hans guddomsord. Det blir konklusjonen som vi finner i den aller siste strofen. Klarere og vakrere kan det neppe sies. Salmen Deilig er den himmel blå er da også blitt kalt for en av den danske salmeboks uforståelige mirakler. I Danmark ruver den som en av de mest populære salmer overhodet, men også i Norge vil den trolig ligge blant de ti beste. Ikke minst Wexels gjorde Grundtvig populær i Norge.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Denne stjerne lys og mild,
som kan aldri lede vill,
er hans guddoms ord det klare,
som han lot oss åpenbare
/: for å lyse for vår fot. :/

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Grundtvig. Mennesket – et guddommelig eksperiment (1986)

Glade jul hellige jul

Fremhevet

Publisert av
Svar

Glade jul, hellige jul!

Dette er en julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 54 med fire strofer. Melodien er skrevet av Franz Gruber i 1818 og vi finner tre av de opprinnelige strofene oversatt til nynorsk av Trygve Bjerkreim i 1964. Hans tittel på salmen er Stille natt, heilage natt. Det er også tittelen på svensk. Den ble oversatt til svensk av O. Mannström i 1915 som Stilla natt, heliga natt. På engelsk heter salmen Silent Night, mens den på fransk heter Douce Nuit.

Vi siterer strofe en på bokmål (NoS):

Glade jul, hellige jul!
Engler daler ned i skjul.
Hit de flyver med paradisgrønt;
hvor de ser hva for Gud er skjønt,
/: lønnlig i blant oss de går. :/

Bernt Støylen har oversatt salmen til nynorsk i 1905 og salmen står som nummer 55 i Norsk Salmebok. Hans versjon av salmen bygger på den danske gjendiktningen av Bernhard Severin Ingemann fra 1850. Vi finner salmen på nynorsk i Norsk Salmebok som Glade jol, heilage jol!

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Glade jol, heilage jol!
Englar kjem frå Guds kongestol,
blomar ber dei frå paradis,
fint og fagert dei syng Guds pris.
/: Løynleg ikring oss dei går. :/

Salmen Glade jul, hellige jul er en av våre mest populære julesanger. Sangen er oversatt til norsk flere ganger, men det er den danske gjendiktingen til B.S. Ingemann som blir mest brukt her hos oss. Det er presten Josef Mohr som har skrevet den opprinnelige teksten. Salmen ble første gang fremført i Oberndorf kirke i Østerrike 25. desember 1818. Den ble sunget av soldater både på tysk, fransk og engelsk samtidig på selveste julaften under en midlertidig våpenhvile på slagmarken i 1914.

Vi siterer strofe to (NoS):

Julefryd, evig fryd,
hellig sang med himmelsk lyd!
Det er engler som hyrdene så,
dengang Herren i krybben lå,
/: evig er englenes sang. :/

”Ingemann har hatt melodisalmen for auga, eller er i alle høve inspirert av honom”, skriver Rynning. Salmen Glade jul, hellige jul ble første gang publisert i Dansk Kirketidende i 1850. Opprinnelig tittel på dansk var Glade Juul! Deilige Juul! Salmen er originalt på fire strofer. På norsk finner vi salmen også i Nynorsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fred på jord, fryd på jord,
Jesusbarnet iblant oss bor!
Engler synger om barnet så smukt,
han har himmeriks dør opplukt.
/: Salig er englenes sang. :/

”Glade jul, hellige jul har lånt sine vinger fra den østerrikske julesang Stille Nacht, heilige Nacht, uten sammenligning den mest kjente julemelodi som finnes i verden”, skriver Aanestad. ”Salmen er ingen oversettelse av den tyske teksten, men er tydelig inspirert av den. Det vil man lett kunne se ved å legge de to tekstene ved siden av hverandre”, skriver han videre. Ingemanns tre julesalmer: Julen har brakt velsignet bud, Glade jul hellige jul og Deilig er jorden er de mest sungne julesalmer i Danmark. Hos oss er det vel helst de to siste som blir benyttet.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Salig fred, himmelsk fred
toner julenatt her ned.
Engler bringer til store og små
bud om han som i krybben lå.
/: Fryd deg hver sjel han har frelst! :/

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 81, 950
Tobias Salmelid (1997), s. 127
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 755-757, 1040-1044

Ingemann på Wikipedia
Ingemann på Danske Salmebok Online

I denne søte juletid

Fremhevet

Publisert av
Svar

I denne søte juletid.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 44 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 37 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

I denne søte juletid,
bør man seg rett fornøye
og bruke all sin kunst og flid
Guds nåde å opphøye.
Ved ham som er i krybben lagt,
vi vil av all vår sjelemakt
i ånden oss forlyste;
din lov skal høres, Frelsermann,
så vidt og bredt i verdens land
at jorden den skal ryste!

Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 121 med tittelen I denne søte juletid. Etter å ha stått i salmeboken vår fra 1985 med tittelen I denne glade juletid, er nå salmen tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013) med tittelen I denne søte juletid.

Vi siterer strofe to (NoS):

En liten sønn av Davids rot,
som og er Gud tillike,
for våre synders skyld forlot
sitt høye himmerike.
Det var ham tungt å tenke på
at verden skulle under gå,
det skar ham i hans hjerte;
i sådan hjertens kjærlighet
han kom til oss på jorden ned
å lindre all vår smerte.

Salmen er opprinnelig på seks strofer. Den ble første gang trykt i Tønderheftet Nogle Jule-Psalmer i 1732 med seks strofer og ble senere tatt inn Troens Rare Klenodie i 1739 med syv strofer. Herfra vandret så salmen videre til Pontoppidans og Guldbergs salmebøker før den på norsk jord dukket opp i Wexels og Hauges salmebøker. Fra og med Landstad har den stått sammenhengene i alle våre norsk salmebøker.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår takk vi frem vil bære da,
om den er ganske ringe;
hosianna og halleluja
skal alle vegne klinge.
Guds ark er kommet i vår leir;
så synger vi om fryd og seir
mens hjertet må seg røre,
vi synger om den dype fred,
så helvete skal skjelve ved
vår julesang å høre.

Vi aner allerede i strofe en i salmen noe av Brorsons program. Han skrev blant annet sine julesalmer som en protest mot datidens løsslupne julefeiringer. Sann juleglede tar utgangspunktet i julens egentlige mening. Gud sendte Jesus til jorden for å frelse oss fra våre synder. Da er ikke julen lenger så sentimental. Den er sentral for min tro.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud er nå ikke lenger vred,
det kan vi derav vite
at han har sendt sin sønn her ned
for verdens synd å lide.
Gjør dette vidt i verden kjent
at Gud sin sønn for oss har sendt
til jammer, ve og våde!
Hvem vil da ikke være sæl
og trøste seg i ve og vel
til Jesu rike nåde!

Barnet i krybben viser oss lidelsens vei gjennom denne verden. Gud valgte ikke kongers palasser og keiseres trone som bakteppe for julenattens hellige fødsel. Jesus ble født i en stall. Så dypt fornedret han seg og ble ett med oss i våre kår, at vi ved hans fattigdom skulle bli rike. Han ikledde seg vårt kjød og sonet vår synd under Guds vrede for at vi skulle kunne trøste oss under Jesu rike nåde. Derfor er Brorsons julesalme egentlig forkynnelse av evangeliet i dets hovedsum.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og blandes enn min frydesang
med gråt og dype sukke,
så skal dog korsets hårde tvang
meg aldri munnen lukke.
Når hjertet sitter mest beklemt,
se, da blir frydens harpe stemt
så den kan bedre klinge,
og korset selv, når Jesus vil,
må også hjelpe sjelen til
en lovsang ham å bringe.

Mens Brorson i de foregående versene har vist oss betydningen av Jesus fødsel, peker han i de to siste strofene på noe av det vi som troende møter i livet under nåden. Som kristne møter vi også motgang. Men Gud gir oss ikke mer enn vi klarer å bære. Gråt og sukk bærer også håp om glede og fryd i seg: ”Når hjertet sitter mest beklemt / se da blir frydens harpe stemt / så den kan bedre klinge. Salmen er for øvrig skrevet samme året som Brorsons mor døde og hans eldste sønn ble sinnssyk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Halleluja, vår strid er endt!
Hvem ville mere klage,
hvem ville gå av sorg omspent
i disse frydedage?
Syng høyt i sky, Guds kirkeflokk:
Halleluja, nå har jeg nok,
den lyst er uten like!
Halleluja, halleluja!
Guds Sønn er min, jeg går herfra
med ham til himmerike.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Ragnar Grøm (2012), bd 2, s. 188-191
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1013-1014

Om Brorsons julesalme på Wikipedia

Gå meg ei forbi o Jesus

Publisert av
Svar

Gå meg ei forbi, o Jesus.

Sangen er skrevet av dikteren og sangforfatteren Fanny Crosby i 1868. Den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 151 med fire strofer og refreng. Originalteksten til Gå meg ei forbi, o Jesus er Pass Me Not, O Gentle Savior.

Vi siterer strofe en (SaB):

Gå meg ei forbi, o Jesus,
Hør min bønn til deg!
Og når andre du velsigner,
Glem da ikke meg!

Fanny Crosby ruver høyt i amerikansk kristenliv, men selv var hun en liten vever kvinne på 1.50 meter og hun veide ikke mer enn 45 kilo. Men som åndsperson hadde hun en sterk utstråling. Hun var et Herrens redskap til omvendelse for mange tusen mennesker på 1800-tallet.

Vi siterer strofe en (engelsk):

Pass me not, O gentle Savior,
Hear my humble cry;
While on others Thou art calling,
Do not pass me by.

Vekkelsen var så omfattende at avisene hadde daglige rapporter om den. På to år i slutten av 1850-årene, ble det registrert ikke mindre enn 50.000 omvendelser hver uke. Hvor mange av disse som fikk et varig forhold til Gud, vet vi ikke. Men en ting er i alle fall sikkert. Fanny Crosby fikk stor betydning for mange menneskers tro.

Vi siterer refrenget (SaB):

Jesus, Jesus,
hør min bønn til deg:
Når de andre du velsigner,
Glem da ikke meg!

Fanny Crosby kom fra trange kår, men hun levde likevel som hun preket også etter hun ble berømt. Hun ble en av USA’s mest kjente kjendiser gjennom tidene. Men pengene brukte hun aldri på seg selv. Hun benyttet sine midler i tjeneste for Herren. Men hennes start på livet var ikke enkel.

Vi siterer koret (engelsk):

Savior, Savior,
Hear my humble cry;
While on others Thou art calling,
Do not pass me by.

Seks uker gammel ble Fanny syk og medisiner hun fikk på den tiden, gjorde at hun ble blind. En enkel forkjølelse førte til en betennelse på øynene som legene ikke klarte å kurere. Da hun var et år gammel døde også hennes far. Fanny Crosby vokste opp hos moren og bestemoren. Og særlig bestemoren kom til å bety mye for Fanny i hennes senere liv.

Vi siterer strofe to (SaB):

La meg ved din nådetrone,
Finne trøst og fred.
Når jeg her i barnlig tillit
Ydmykt kneler ned!

Fanny gikk på blindeskole, først som elev og senere som lærer. Den første litterære publikasjonen kom så tidlig som på 1840-tallet. Fanny Crosby utgav “A Blind Girl and Other Poems” i 1844. Da var hun bare 24 år gammel. Men det var først i godt voksen alder at Fanny Crosby begynte å skrive kristne sanger.

Vi siterer strofe to (engelsk):

Let me at Thy throne of mercy
Find a sweet relief;
Kneeling there in deep contrition,
Help my unbelief.

Det fortelles at sangen ble til etter at Fanny Crosby besøkte et fengsel i New York i 1868. Hun talte til en gruppe av fanger og bad dem ta imot Kristus som deres Frelser. Det var da en av fangene plutselig avbrøt henne og ropte ut: “Good Lord, don’t pass me by!”

Vi siterer strofe tre (SaB):

På din nåde kun jeg stoler,
På ditt dyre blod.
Leg mitt sønderknuste hjerte,
Gjør meg ren og god!

Hennes venn William Howard Doane spurte om hun kunne skrive en hymne med tittelen Pass Me Not, O Gentle Savior. Siden Fanny Crosby selv var blind, kunne hun godt forstå historien om den blinde tiggeren som teksten bygger på. Doan komponerte senere en melodi til sangen i 1870. Teksten er oversatt til en rekke språk, blant annet til spansk, tysk, russisk, svensk, dansk og norsk. Den svenske tittelen er for øvrig Jesus kär, gå ej förbi mig, mens salmen på tysk heter Gehe nicht vorbei, o Heiland.

Vi siterer strofe tre (engelsk):

Trusting only in Thy merit,
Would I seek Thy face;
Heal my wounded, broken spirit,
Save me by Thy grace.

Det er ingenting å frykte hvis det er Jesus som kaller på deg. Han kommer ikke for å ødelegge ditt liv, men han kommer for å gi deg liv og overflod. Det er ikke overflod av materielle ting som står i fokus. Heller ikke Fanny Crosby hadde det. Hun skrev over 8.000 sanger og ble bedt om å lage tre sanger i uken til bruk i søndagsskolen. Noen ganger skrev hun seks eller syv på en dag, men hun fikk bare en eller to dollar pr. sang. Det var ikke pengene som var det sentrale. Hun ba Gud hver gang hun skrev en sang at den måtte lede mange sjeler til ham. Fanny Crosby var ved godt mot likevel. Hun skrev sangene for Herren.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jesus, du min gledes kilde,
Lys og liv for meg.
Alt hva jord og himmel eier,
Intet er mot deg!

Fanny Crosby fikk en dag i 1868 høre en mann som ropte ”Savior, do not pass me by.» Vi vet ikke hva som skjedde med mannen videre. Men gospelsangens dronning er stadig til velsignelse for mange. En norsk biografi om Fanny Crosby heter ”Sangfugl i mørke.” Selv om hennes jordiske lys er sluknet, kan hun fremdeles gjøre åndelig blinde mennesker seende igjen. Jeg er verdens lykkeligste menneske, har hun en gang uttalt.

Vi siterer strofe fire (engelsk):

Thou the spring of all my comfort,
More than life to me;
Whom have I on earth beside Thee?
Whom in heaven but Thee?

Kilder:

Sangboken (1962)

Pass Me Not, O Gentle Savior på Wikipedia
You bring the Hymnal, I’ll bring the History
Fanny Crosby: Pass Me Not, O Gentle Savior

Et sukk igjennom verden går

Publisert av
Svar

Et sukk igjennom verden går.

Salmen Et sukk igjennom verden går er skrevet av Theodor Wilhelm Oldenburg høsten 1840. Vi finner salmen i Sangboken (1962) som nummer 599 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 540 med fem strofer. I Sangboken står salmen under “Arbeid i Guds rike”, mens Landstads reviderte salmebok har den oppført under “12. søndag etter trefoldighet”. Melodien til salmen er Kom hit til meg enhver især.

Vi siterer strofe en (LR):

Et sukk igjennom verden går,
Ei verden selv det sukk forstår
Som klager fra dens hjerte.
Hvor høyt den larmer enn og ler,
I hjertets dype grunn det er
En svar og lønnlig smerte.

Vi har ikke så mange salmer etter Theodor Wilhelm Oldenburg. Cyberhymnal oppgir fem salmer av ham, mens Aanestad nevner seks salmer. To av salmene hos Aanestad finnes både på bokmål og nynorsk. Rynning derimot har listet opp hele elleve salmer i verket Norsk Salmeleksikon. Av disse finner vi igjen samtlige hos Wexels og ni hos Hauge. I nyere norske salmebøker finner vi bare fire i Landstads reviderte salmebok og to salmer av Oldenburg i Norsk Salmebok. I Dansk Salmebog er det også publisert to salmer av ham. Den ene av dem finner vi ikke i nyere norske salmebøker. Det er salmen I Herrens hus er godt at bo.

Vi siterer strofe to (LR):

Men, kristen, du det sukk forstår
Hvori all verdens hjerte slår;
Ti det har fylt ditt eget.
Ja, du forstår den sakte røst;
Ti ved din Herres milde trøst
Ditt sukk og savn er leget.

Theodor Wilhelm Oldenburg ble født i København som sønn av den danske høyesterettsdommeren Frederik Oldenburg. Som 25- åring ble han i 1830 utnevnt til sogneprest i Sorterup- Ottestrup hvor han virket som prest i nærmere 12 år frem til sin død i 1842. Etter hans bortgang ga vennen P. Christian Kierkegaard i 1844 ut en samling med salmer og dikt i boken Mindeblade om Theodor Vilhelm Oldenburg.

Vi siterer strofe tre (LR):

Din sjel har hørt det guddoms ord
Som toner ut på viden jord,
Om livet av Guds nåde.
For livets krefter i din ånd
Er brutt og løst din tunges bånd,
Guds ord har løst din gåte.

Misjonssalmen Et sukk igjennom verden går ble i likhet med de fleste salmene til Oldenburg skrevet rundt 1840. Salmen ble første gang publisert i Dansk Missions-Blad og senere tatt med i Wexels Christelige Psalmer fra 1844 og i Wexels Psalmebog fra 1849. Vi finner også salmen i Hauges Missions-Psalmer fra 1852. Herfra vandret salmen videre til Landstads reviderte salmebok og til Nynorsk Salmebok, men vi finner ikke salmen verken i Landstads Kirkesalmebog eller i Norsk Salmebok. Originalsalmen er på seks strofer.

Vi siterer strofe fire (LR):

I verdens ørk, i golde støv
Går Adamsætten stum og døv
Og blind for livets strømme.
Fra himlen lyder Herrens ord
Om lys og liv på dunkle jord,
Mens verden går i drømme.

Salmen bygger blant annet på beretningen i Mark 7 om den døve som hadde vondt for å tale. Vi siterer fra Mark 7, 32-35: ”De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent.” Våre sukk er ofte fulle av sorg og smerte. Det fikk også Oldenburg oppleve. Han mistet sin mor som lite barn og som voksen døde også et av hans barn som liten. Men han hadde lært å sette sin lit Guds Ord. Jesu sukk kan utføre mirakler. Da kan den døve tale. ”Kun når Guds effata i sinn / Slår ned som lyn og trenger inn”, da lysner det over dale og vi kan om himlens fryd få tale.

Vi siterer strofe fem (LR):

Kun når Guds effata i sinn
Slår ned som lyn og trenger inn,
Det lysner over dale.
Da strømmer livets flod i ånd,
Og leben uten tungebånd
Om himlens fryd kan tale.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 66 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 86-87
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 91
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online
Oldenburg på Wikipedia

Aldri blir den sjel til skamme

Publisert av
Svar

Faller på deg motgangs hete.

Salmen er skrevet av Johannes Olearius eller også Johann Olearius i 1671. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 462 med tre strofer. Her er tittelen på salmen Aldri blir den sjel til skamme. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 426 med fire strofer og heter Faller på deg motgangs hete. Strofe to til fire i LR er strofe en til tre i NoS. Salmen er opprinnelig på seks strofer og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 427 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Faller på deg motgangs hete,
Nød og jammer, spe og spott,
Å, da må du flittig bede,
Bønnen er for all ting godt.
Midt igjennom korsets ve
Kan du da i ordet se
Hvordan Jesu milde hjerte
Ser og føler all din smerte.

Her er det mye visdom og sann kristen erfaring. En troende møter ikke bare gode dager. Det kommer også motgang og vonde dager. Den som tror på Jesus, svever ikke bare på en sky av lykke. Noen dager er tyngre enn andre. Men det finnes hjelp: “Bønnen er for all ting godt / Midt igjennom korsets ve / Kan du da i ordet se / Hvordan Jesu milde hjerte / Ser og føler all din smerte.“ Jeg kan gå til Jesus med min svakhet. Han møter med i bønnen og i Ordet (Bibelen). Og slik står det i den nyeste utgaven av salmen: “Aldri blir den sjel til skamme / som fortrøster seg til Gud.”

Vi siterer strofe en (NoS):

Aldri blir den sjel til skamme
som fortrøster seg til Gud.
La så hva som helst deg ramme,
be og tro og hold kun ut!
Synes du han ser eg ei?
Å, han kjenner all din vei!
Gå til ham med dine klager,
alt ditt mismot han forjager!

Også Støylen har grepet dette i en annen oversettelse av en tysk salme til nynorsk: “Di tyngre kross, di betre bøner / frå nedbøygt hjarta stiga kan / og Herrens nåde rikleg løner / den sjel som gjev seg i hans hand.” Vi kan klage og protestere og si at dette er ikke kristendom. Men livet sier noe annet: “Alle har sitt, stort eller litt / himlen alene for sorger er kvitt.” Selv om min helse svikter, så svikter ikke Gud. Han er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Guds nåde er ny hver dag.

Vi siterer strofe to (LR):

Aldri bliver den til skamme
Som forlater seg på Gud;
La så hva der vil, deg ramme,
Be og tro, og lyd hans bud!
Synes det han ser deg ei,
Å, han kjenner all din vei!
All din brøst du ham skal klage
Og i ingen nød forsage.

Johann Olearius ble født i Halle i Tyskland 17. september 1611. Hans far var prest og senere superintendent (biskop) i Halle, men foreldrene døde da Johann var 11 år gammel. Olearius studerte teologi ved Universitetet i Wittenberg fra 1629 og tok magistergraden i filosofi i 1632. Han ble adjunkt ved det filosofiske fakultetet i 1634 og ble utnevnt til superintendent i Querfurt i 1637. Fra 1643 var Olearius hoffpredikant hos hertug August av Sachsen-Weißenfels. Og fra 1664 var han generalsuperintendent i Halle i Weißenfels. Denne stillingen beholdt Johann Olearius frem til sin død 24. april 1684.

Vi siterer strofe tre (LR):

Lær vår Herres vise veie
Som han fører sine på:
De skal bedre nåden eie
Ved et kors de bære må.
Lever ei vår Gud ennu?
Tier han, så tal kun du!
Treng med makt til himlens volle,
Gud kan intet deg forholde.

I tillegg til en rekke vitenskapelige arbeider, skrev Olearius også bibelkommentarer og diverse andaktsbøker. I sin samtid var han ellers en betydelig teolog. Olearius fikk sin teologiske doktorgrad ved Universitetet i Wittenberg i 1643. Men for ettertiden huskes han mest for sin salmediktning. Aadland oppgir at Olearius skrev rundt 240 salmer. Cyberhymnal oppgir imidlertid at tallet er 302. Men vi har bare en salme av ham i våre nyere norske salmebøker. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1739. Den tyske originaltittelen er Wenn dich Unglück hat betreten. På svensk har vi fire salmer av ham. Johann Olearius regnes som den tyske kirkes første hymnolog.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud skje lov for all sin nåde,
Som meg giver sådan makt
At jeg skal i ingen våde
Gud bedrøvet og forsakt!
Derfor vil jeg daglig på
Herren lovsangs harpe slå
Og i både sorg og glede
Trøstig halleluja kvede!

Kilder:

Norsk Salmebok (1984)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Oscar Lövgren (1964), sp. 502-503
P.E. Rynning (1967), s. 69 og 352
Tonbias Salmelid (1997), s. 12 og 311
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 588-589
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 41

Johannes Olearius på Wikipedia
Johann Gottfried Olearius på CyberHymnal
Johann Olearius på Dansk Salmebog Online

Der mange skal komme fra øst og fra vest

Publisert av
Svar

Der mange skal komme fra øst og fra vest.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 241 med syv strofer. Her står salmen plassert under ”Bots- og bededag”, mens Landstads reviderte salmebok har den under ”3. søndag etter treenighet”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Der mange skal komme fra øst og fra vest
og sitte til bords i Guds rike,
med Abraham, Isak og Jakob til gjest
hos ham som bød inn oss å stige!
Miskunne deg over oss, Jesus!

Salmen bygger bl. a. på ordet i Matt. 8, 11. Vi siterer fra Matt 8, 5-13: ”Da Jesus var på vei inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og bad om hjelp. «Herre,» sa han, «tjeneren min ligger lam hjemme og har store smerter.» Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk. For jeg står selv under kommando, men har også soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.» Jesus undret seg da han hørte dette, og sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner.» Til offiseren sa Jesus: «Gå hjem! Det skal bli som du trodde.» Og tjeneren ble frisk i samme stund.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Men de som hovmodig i tro på seg selv
vil bort fra Guds nåde seg vende,
fordømmes og taper sitt liv og sin sjel.
De kan ei Guds kjærlighet kjenne.
Miskunne deg over oss, Jesus!

Det kan også være naturlig å knytte salmen til 3. søndag etter pinse. Her handler tekstene om bl. a. Det store gjestebudet. Denne prekenteksten finner vi i Luk 14, 16-24: ”Jesus sa: Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: «Kom, nå er alt ferdig!» Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: «Jeg har kjøpt et jordstykke og må ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.» En annen sa: «Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.» Og en tredje sa: «Jeg har nettopp giftet meg, så jeg kan ikke komme.» Tjeneren kom tilbake og fortalte dette. Da ble hans herre harm og sa til ham: «Gå straks ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.» Snart kunne tjeneren melde: «Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass.» Da sa herren til tjeneren: «Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få være med i mitt gjestebud.»”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud, hjelp oss å høre med kjærlighets brann
vår hyrde som lokker så blide,
så vi kunne skynde oss, kvinne og mann,
og samle oss hos ham i tide.
Miskunne deg over oss, Jesus!

Det var vanlig på Jesu tid at når det skulle inviteres til gjestebud, så ble dagen kunngjort i god tid på forhånd. Jesus var selv bedt i selskap denne dagen hos en fariseer. Det var sabbat og vedkommende var også medlem av Rådet. Siden Jesus skulle spise hos fariseeren, var naturlig nok alles øyne festet på ham. De fulgte nøye med. Ikke alle likte Jesu holdning. Han brøt datidens takt og tone ved at også var sammen med tollere og syndere. Det holdt fariseerne seg for gode til. Trolig var det flere skriftlærde også i selskapet. En av gjestene sier nemlig til Jesus: ”Salig er den som får sitte til bords i Guds rike”. (Luk 14, 15). Men han blir irettesatt av Jesus som forteller lignelsen om ”Det store gjestebudet”. I parallellteksten hos Matteus heter avsnittet til og med ”Lignelsen om kongesønnens bryllup”. Er det dette Landstad har i tankene, så har han til og med knyttet sammen hyrdemotivet og brudemotivet i salmen sin. I strofe tre omtales Gud som vår ”hyrde som lokker så blide”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gid jeg måtte finnes, og alle med meg
i Herrens beseglede skare.
Gud føre oss nådig til himlen hos seg
og fri oss fra helvedes fare!
Miskunne deg over oss, Jesus!

Da tiden for gjestebudet var der, ble tjeneren sendt av sted for fortelle de innbudte når de kunne komme. Alt var ferdig og nå fikk de også vite klokkeslettet. Men mange sa nei selv om de tidligere hadde akseptert invitasjonen. Derfor ble det iverksatt både en plan b og en plan c. Selskapet ble ikke avlyst. De opprinnelige gjestene ville ikke komme. Nå gikk i stedet invitasjonen ut til de andre som fra først av ikke var invitert til selskapet. Augustin skal en gang ha uttalt at «Gud ønsker bestandig å gi gode ting til oss, men våre hender er for fulle til å motta det.» Er det slik at vi er så opptatt med alt annet så Guds rike kommer i andre rekke? Hver strofe i salmen avsluttes for øvrig med: «Miskunne deg over oss, Jesus!» Det understreker både alvoret i bots- og bededagen, samt fortvilelsen over at så mange ikke vil ta imot Jesu invitasjon til det store gjestebudet hjemme i himmelen hos Gud.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gud, gi meg å være den salige gjest
som sitter hos kongen for borde,
å være hos ham i den evige fest
når her de meg gjemmer i jorde!
Miskunne deg over oss, Jesus!

Det er nesten noe naturstridig i dette at så mange ikke ville komme i gjestebudet. Mange hadde unnskyldninger. En hadde kjøpt seg en åker. En annen hadde nettopp giftet seg. Og en tredje hadde kjøpt seg fem par okser og skulle ut å prøve dem. Ingen av dem kunne komme. Det er litt merkelig. Slik står det i Skriften: ”Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: «Kom, nå er alt ferdig!» Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Da glemmes det kors som på jorden jeg bar,
da slukner så mildelig sorgen,
da skal det bli klart, det som gåtefullt var,
da rinner den lyse dags morgen.
Miskunne deg over oss, Jesus!

Men det finnes egentlig ingen unnskyldning for ikke å ta imot invitasjonen fra Jesus. For det første: Alt er ferdig. Det er ikke noe vi skal gjøre. Vi er bedt om å komme som vi er. For det andre: Det er plass nok til alle. Ingen er uteglemt. Alle blir regnet med. Også de som ikke ville trodd at de skulle bli invitert, ble ønsket velkommen. Tjeneren ble sendt ut en gang til for å be inn folk: ”«Gå straks ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.» Snart kunne tjeneren melde: «Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass.» Da sa herren til tjeneren: «Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.” Og for det tredje: Det er ennå tid. Så lenge det er tid, er det plass. Men en dag blir det fullt. Dørene blir lukket og festen kan begynne. Den tar aldri slutt. Hos Gud er evig fryd og glede.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Da toner det gjennom den himmelske hall
en lovsang med fryd uten like.
For tronen og Lammet de salige skal
få juble i himlenes rike.
Miskunne deg over oss, Jesus!

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1984)

Salmen på CyberHymnal
Den frie norske salmesiden

Magnus Brostrup Landstad på Wikipedia
Magnus Brostrup Landstad på CyberHymnal

Det koster ei for megen strid

Publisert av
Svar

Det koster ei for megen strid.

Dette er en salme skrevet av den tyske legen og salmedikteren Christian Friedrich Richter i 1698. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 557 med syv strofer. Her står salmen plassert under ”14. søndag etter trefoldighet”. Salmen siteres ellers i forsiktig normalisert form av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (LR):

Det koster ei for megen strid
En himmelsinnet kristensjel å blive;
Er vår natur enn ikke mild og blid
Når den i Kristi død seg hen skal give,
Så giver Gud den gudhengivne ånd
Dog overhånd.

Strofen følger den danske oversettelsen. Det er kun enkelte partier i strofen som er fornorsket. Det gjelder også Brorsons opprinnelige tekst. Men antall strofer og plasseringen av salmen i salmeboken er forskjellig fra norsk. På dansk står salmen plassert under temaet ”Kristenlivet – Trøst og fred”. Den danske salmeboken har sitert salmen med seks strofer. Opprinnelig er samen på åtte strofer. Første og siste strofe er like på norsk og på dansk.

Vi siterer strofe to (LR):

Gjør som et barn og legg deg ned
I Jesu favn og i hans sterke armer,
Han skal deg som et barn med kjærlighet
Da ved sitt frelserhjerte gjennomvarme.
Mon det er svart når man er ham så nær,
Å få ham kjær?

Denne strofen, samt strofe tre, finnes ikke i den danske salmeboken. Den danske utgaven har imidlertid en strofe som vi ikke har på norsk. Rekkefølgen på de andre strofene avviker noe fra den danske oversettelsen av salmen. Noen halve strofer har byttet plass. I denne strofen har Brorson ”Jesu skjød” i stedet for ”Jesu favn”. Vi siterer strofen: ”Giør som et barn, og leg dig ned / I JEsu skiød og hiertens hulde arme / Hand skal dig som et barn med kierlighed / I sine vunders lye snart giennemvarme / Mon det er svart, naar man er ham saa nær / At faae ham kier?”

Vi siterer strofe tre (LR):

Gud intet ondt deg gjøre vil,
Men all din ve, den gjør din egen vilje;
Byd Gud ditt arme, bange hjerte til,
Han skal det snart med trøst og glede stille.
Gi Gud din vilje, all din vilje snart,
Så er det klart!

I Dansk Salmebok er salmen nummer 669 og her står den oppført med seks strofer. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735. Det står oppført fem salmer av Richter i den danske salmeboken.

Vi siterer strofe fire (LR):

Vær stille i tålmodighet
Når du din Faders hjelp ei straks kan finne;
Forser deg ei, så gå den vei du vet,
Og la deg straks ved Jesu kors forbinde,
Så er hva du har feilet, evig glemt,
I havet gjemt.

Verset gjenfinnes som strofe tre i dagens danske salmebok: ”Vær stille i tålmodighed, når du din Faders hjælp ej straks kan finde / Forsér du dig, så gå den vej, du ved / og lad dig straks i Jesu blod forbinde / Så er din fejl, og hvad du har forsøt / som aldrig sket”. Vi har sløyfet skilletegnene for lesbarhetens skyld i sitatet. Første delen av den norske strofen følger den danske versjonen, men avslutningen er, som vi ser, annerledes. Men i sak er strofene identiske. Gud tilgir oss våre synder for Jesus skyld. Han kaster dem i glemselens hav. Fordi Gud har sendt Jesus i vårt sted, blir vi tilregnet hans rettferdighet. Gud ser ikke våre synder. Han ser bare Jesu rettferdighet. Vi kommer til kort i alt. Men det regnes ikke med. Det er som om det aldri har skjedd.

Vi siterer strofe fem (LR):

I troen ha en hjertens ro
Når trengsels natt og mørke vil deg dekke;
Din Fader kan du alltid sikkert tro,
La deg kun ingen storm og fare skrekke!
Si: Fader ta mitt hjertes trengsel bort!
Så er det gjort.

Strofen bygger på første del av strofe fire og andre del av strofe to i den danske utgaven av salmen. Det er spesielt i denne strofen at avvikene fra dansk er store. Slik finer vi strofen hos Brorson: ”I troen lad dit hierte roe / Naar trængsels nat og mørkhed dig vil dække / Din fader kand du altid sikker troe / Lad dig kun ingen vind og fare skrekke / Ja seer det suurt og mørkt i hver en krog / Saa troe kun dog.” Christian Friedrich Richter er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe seks (LR):

Så skal ditt lys igjen oppgå
Og solen skinne efter nattens skygge;
Hva du har trodd, skal synlig for deg stå,
På Gud du kan frimodig alltid bygge,
En kristen i en salig tilstand står
Hvordan det går.

Som Richter’s mestersalme regnes Es glänzet der Christen inweges Leben”, skriver Aanestad. Men den salmen som er best kjent hos oss er Vår sjel er dertil født og båret (LR 509), forteller han videre. Vi finner fire salmer av Christian Friedrich Richter i Landstads reviderte salmebok. Men salmen Det koster ei for megen strid ”er hos Brorson i højere grad end hos Richter bleven en Jesus-salme”, leser vi Arkiv for Dansk Litteratur. Det er bibelsk og rett. ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile”, sier Jesus (Matt 11,28). Og slik uttrykker Brorson det: ”Med al din nød dig i hans arme kast / Hand holder fast”.

Vi siterer strofe syv (LR):

Opp, opp, min sjel, i håp og tro,
Så god en Gud deg fullt å overgive!
Gå inn, min sjel, og nyt den søte ro,
For Jesus all din trang skal lett fordrive.
Med all din nød deg i hans armer kast,
Han holder fast!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 47 og 354
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 743-745

Christian Friedrich Richter på Wikipedia
Christian Richter på Danske Salmebog Online