Ditt barn eg no vil vera

Ditt barn eg no vil vera.

Teksten ble skrevet av Bernt Støylen i 1906 og melodien er ved Melchior Vulpius fra 1609. Vi lærte salmen utenat i skolen før i tiden. Jeg husker den fremdeles etter over 50 år. Salmen står i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 665 med en strofe.

Vi siterer strofe en, første del (NoS):

Ditt barn eg no vil vera,
min Gud og Fader god!
Din vilje vil eg gjera,
lær meg ditt ord og bod!

Salmen ble første gang publisert i Stille Stunder nummer 51, 1906. Senere kom den også med i Salmar fra 1920. Salmen har fulgt salmebøkene våre fra Landstads reviderte salmebok som nummer 675 og Nynorsk Salmebok som nummer 531. Vi finner salmen under overskriften ”Barnelærdommen”.

Vi siterer strofe to, andre del (NoS):

Ber meg på dine hender,
vis meg den rette veg,
så kvar eg foten vender,
eg alltid fylgjer deg!

Sammen med Magnus Brostrup Landstad, Elias Blix og Anders Hovden regnes Bernt Støylen som en av de fire store innenfor norsk salmediktning. Vi finner 20 originale salmer av ham i Norsk Salmebok (1985). Landstads reviderte salmebok har 10 av hans egne og 5 oversatte Støylen-salmer, mens vi i Nynorsk Salmebok finner ikke mindre enn 62 originale salmer av Bernt Støylen. Salmen Ditt barn eg no vil vera er kort, men den er sammen med Til kjærleik Gud oss skapte en av de mest kjente salmene etter Bernt Støylen. Første del av salmen handler om å gjøre Guds vilje, mens andre delen understreker tryggheten ved å være et Guds barn. Det er en salme for alle kristne selv om verset i utgangspunktet er skrevet som en bekjennelsessalme for konfirmanter (Holter).

Vi siterer hele salmen (NoS):

Ditt barn eg no vil vera,
min Gud og Fader god!
Din vilje vil eg gjera,
lær meg ditt ord og bod!
Ber meg på dine hender,
vis meg den rette veg,
så kvar eg foten vender,
eg alltid fylgjer deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Stig Wernø Holter (2011), bd 1, s. 196-197
P. E. Rynning (1967), s. 52
Tobias Salmelid (1997), s. 401

Bernt Støyen på Wikipedia
Bernt Støyen på CyberHymnal
Bernt Støyen på Den frie norske salmesiden
Bernt Støyen på Store norske leksikon

Salmen spilt på YouTube

Jeg er hos Gud i nåde

Jeg er hos Gud i nåde.

Salmen er skrevet av den norske vekkelsespredikanten og folkeopplysningsmannen Hans Nielsen Hauge i 1799. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 77 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 138 med fem strofer. Salmen ble bearbeidet av Gustav Jensen i 1909. Melodien er Nu hjertelig jeg lenges eller Melchior Teschner fra 1613. (NoS 2013).

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg er hos Gud i nåde,
hva skader verden meg
om den en stund får råde
og stenger meg min vei!
Vil den mitt legem binde
i fengslets mørke skjul,
skal ånden seier vinne
og holde glad sin jul.

Julaften 1799 satt Hans Nielsen Hauge i rådhusarresten i Trondheim og skrev salmen Jeg er hos Gud i nåde. Det var i på denne tiden forbudt for lekmenn å tale Guds Ord. Loven var laget for å forhindre at vranglæren skulle spre seg. Men den hadde uheldige sideeffekter. Folk som gikk lovlige ærender med Guds Ord, ble også rammet. For Hans Nielsen Hauge førte det til stadige konflikter med øvrigheten.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den vantro flokk ei fatter
hva Åndens virkning er,
men møter dem med latter,
som har sin Jesus kjær.
Å, visste bare alle
hva tjener oss til fred;
Gud fri oss fra å falle
i mørkets avgrunn ned.

I forkant av arrestasjonen hadde Hans Nielsen Hauge virket på Leinstranda i Meldalen i Sør-Trøndelag. ”Flere av de som var henfalne i svir og drikk i området, omvendte seg etter å ha hørt Hauges forkynnelse. De ble gode borgere. Drikkelag ble byttet ut med kristen sang, og slagsmål med fred. Lensmannen og presten kom for å undersøke hva Hauge drev med, og han ble kalt inn til avhør. Neste dag sendes han til rådhusarresten hos politiet i Trondheim, to dager før julaften i 1799”, kan vi lese på bloggen Herrens ærend har hast. Og det var altså her han skrev ned denne salmen. Det var nok en merkelig julaften det året. Salmen har sin plass på martyrenes søndag i Norsk Salmebok, 2. juledag. Den er opprinnelig på syv strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår Gud oss trofast lover
at han hver sjel vil fri
som her i livet våger
å vandre sannhets sti,
som ei lar seg forføre
av verdens falske skinn,
med faste trinn vil gjøre
helt i Guds rike inn.

Hauge er ikke kjent for å være noen rimmester. Det var derfor nødvendig å revidere salmen da den skulle tas med i salmeboken. Men bare det at den er skrevet av Hans Nielsen Hauge og den har en så spesiell bakgrunn, har likevel forsvart dens plass i salmeboken vår. Etter ordlyden i tittellinjen kunne salmen like godt ha vært skrevet av både Kingo, Brorson eller Landstad. Vi finner den for øvrig også i Norsk Salmebok fra 2013 som nummer 75 under ”Stefanusdagen”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Guds nåde oss forene
og stå oss kraftig bi,
så vi ham rett kan tjene
og følge sannhets sti,
så vi, som lysets slekter,
med samme tro og sinn,
for ham oss selv fornekter,
i himlen trenger inn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Ragnar Grøm (2012), bd 2, s. 257-261
Tobias Salmelid (1997), s. 197
Lars Aadland (1962), bd 1, sp. 1061

Herrens ærend har hast
Om H. N. Hauge på Den frie norske salmesiden
Om salmen Jeg er hos Gud i nåde på Wikipedia

Frelser mer enn liv for meg

Frelser, mer enn liv for meg

Salmen er skrevet av Fanny Crosby i 1875 og oversatt til norsk av Elevine Heede. Vi finner den i Sions Harpe II (SiH) fra 1912 som nummer 98 med tre strofer og refreng. I Metodistenes Salmebok står sangen som nummer 365. Melodien er ved William H. Doane.

Vi siterer strofe en (SiH):

Frelser, mer enn liv for meg,
Jeg forlater meg på deg;
Hold meg ved ditt dyre blod
Alltid nær ved korsets fot.

Den engelske tittelen er Savior, more than life to me. Det var i 1875 at Mr. Doane sendte melodien til Fanny Crosby, og ba henne skrive en salme med tittelen «Hver dag og time.» Salmen fylte den blinde sangforfattteren med glede. Hun følte seg sikker på at Gud ville velsigne mange hjerter gjennom denne salmen. Og hennes håp er gått i oppfyllelse for millioner av mennesker er blitt fornyet og styrket ved å ha sunget den, skriver engelske CyberHymnal.

Vi siterer koret (SiH):

Hver en dag, hver en stund,
Hjelp, at jeg av hjertens grunn
Elsker deg, o Jesus min,
La meg alltid være din!

Fanny Crosby ble ikke født blind, men hun husker trolig ikke noe fra hun kunne se. Hun ble blind før hun selv kunne snakke. Men Fanny Crosby lot aldri blindheten hindre henne i å tjene Herren. Allerede i ung alder fikk hun kjennskap til troens vei gjennom gudhengiven bestemor som oppfostret henne. Hennes far døde mens hun fortsatt var et spedbarn og moren måtte arbeide for å tjene til livets opphold for familien. Det ble hennes bestemors oppgave å ta seg av Fanny allerede fra hun var liten. Og sangen Savior, more than life to me var en spesiell sang som Fanny Crosby holdt spesielt nært til sitt hjerte i mange år.

Vi siterer strofe to (SiH):

Gjennom dette støvets land
Led meg kjærlig, Frelsermann!
Hvis jeg skal din himmel nå,
Må du aldri fra meg gå.

W. Howard Doane var en nær venn av Fanny Crosby. Han var en stor musiker og i tiden han jobbet på Woodstock Academy hjalp han til med å dirigere kor. Men hans kall var faktisk ikke musikk. Doane var president for et trebearbeidingsfirma i Cincinatti i Ohio. Men han var glad i musikk og Gud gjorde det slik at ham viet til kristne musikkindustrien. Han skrev også salmer og melodier for søndagsskolen og ledet søndagsskolegudstjenestene i kirken sin i Cincinnati i Ohio.

Vi siterer strofe tre (SiH):

Måtte jeg alt mer og mer
Deg av hjertet have kjær,
Inntil jeg i himmerik
Bliver deg for evig lik.

Kilder:

Sions Harpe (1912)

Salmen på CyberHymnal
Fanny Crosby på CyberHymnal

O Jesus Krist jeg flyr til deg

O Jesus Krist, jeg flyr til deg.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1740. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 399 med tre strofer. Salmen ble oversatt til bokmål av Ole Petter Petersen i 1867 og til nynorsk av Bernt Støylen i 1906. Melodien er Scottish Psalter 1615. Norsk Salmebok fra 1985 har salmen som nummer 394 under temaet “Bot om omvendelse”. Salmen er trolig fritt oversatt og gjendiktet på norsk etter Jesus, to Thee I now can fly.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus Krist, jeg flyr til deg,
la meg din nåde få!
Men vender du deg bort fra meg,
hvorhen skal jeg da gå?

Charles Wesley regnes som Englands største salmedikter. Han fornyet salmesangen og innførte både nye tekster og melodier til salmene. Wesley fortsatte det arbeidet som Isaac Watts hadde påbegynt. Tidligere var det ikke vanlig med salmesang i den engelske kirken. Men det var ikke enkelt. Både Watts og Wesley var dissentere og ble motarbeidet av den etablerte kirken. Salmene deres er likevel blitt stående og er sunget og elsket langt utenfor landets grenser. De er oversatt til en rekke språk.

Vi siterer strofe to (NoS):

Foruten deg er på vår jord
ei noen frelser sann.
Du ene har det livets ord
som syndre frelse kan.

Wesley var ikke bare metodistisk predikant. Han sang også metodismen inn i folks hjerter. Wesley var prest, salmedikter og komponist. Han kan også sies å ha formet bevegelsen slik at den i dag regnes for å være en svært glad og syngende kristen menighet. Det finnes ikke noen annen vei til frelse enn gjennom Jesus Kristus og ham alene. Da blir det også jubel og lovsang.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Nå ber jeg deg, o Jesus god,
min synd du meg tilgiv.
La sjelen renses i ditt blod,
og gi meg evig liv.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 223
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 53-54

Charles Wesley på Wikipedia
Charles Wesley på CyberHymnal

Som et barn så mangen gang

Som et barn så mangen gang.

Salmen er skrevet av presten og salmedikteren Jonas Dahl og ble første gang publisert i Norsk Salmeverk i 1910. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 275 med fire strofer. Salmen står her plassert under ”Midtfastesøndag”. Melodien til salmen er koralen Frykt, mitt barn, den sanne Gud.

Vi siterer strofe en (LR):

Som et barn så mangen gang
Søker til sin faders fang,
Der er all ting godt og vel –
Nettopp sådan går jeg selv
Som et lite barn til min,
Ser ham dypt i øyet inn,
Legger til hans bryst mitt kinn.

Fredrik Wisløff har skrevet en liten andaktsbok. Den var lest og elsket av mange før i tiden. Det var korte stykker for hver dag i året. Utgangspunktet kunne være et bibelord eller et lite salmevers. Tittelen på boken var På vår Herres fang. Den forteller nettopp om det gode og trygge ved å høre Jesus til. Gud vet hva vi trenger og han har omsorg for oss i alle ting.

Vi siterer strofe to (LR):

Ord er altfor armt og smått,
Jeg vil være – være blott
Helt og holdent, Gud, hos deg,
Større gode gives ei,
Og jeg glemmer livets larm,
Og jeg hviler trygg og varm
I min Faders ømme arm.

Min far satte ofte på Herren fang. Da jeg kom ned om morgenen fant jeg ham ofte med en Bibel: Kaffekoppen, bibelordet og en skje med honning. Det var manna for sjelen. Det varmet og det næret. Vår tid er blitt så oppjaget. Vi trenger tid til å sitte på Frelserens fang. Her får vi høre han salige og livgivende ord.

Vi siterer strofe tre (LR):

Om det skymrer, så jeg ser
Ingen ting omkring meg mer,
Desto bedre føler jeg
At jeg er hos deg, hos deg.
Hva jeg trenger, vel du vet,
Det er bare kjærlighet,
Og så atter kjærlighet.

Stille Stunder er et kristelig oppbyggelsesblad. Det er det neste eldste bladet på nynorsk som fremdeles kommer ut. Stille Stunder ble grunnlagt av Volda-presten Johannes Barstad i 1889 og han redigerte det i over førti år. Bladet publiserte også salmer av blant annet Elias Blix, Anders Hovden og av Johannes Barstad og var således en viktig kulturformidler i kristen-Norge. Vi trenger slik små oaser så vi ikke tørker ut i hverdagen. Tittelen har muligens inspirert utgiverne av andaktsboken Stille stunder på veien hjem. Her deler kristenledere i Norge med oss troens sannheter for hver dag i året. Slik får også i dag sitte på Jesus fang og lytte til ordet. Jonas Dahls salme er en slik liten enkel tekst om det ene nødvendige: Lytt til Herrens Ord! Det er ”en stille stund ved Jesu føtter.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Takk for denne stille stund!
Jeg har fred til hjertebunn.
Med hva livsmot imot før
Åpner nu jeg livets dør!
Frisk og freidig går jeg ut,
Mens en avglans bærer bud
At jeg kommer fra min Gud.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

Om Stille Stunder på Allkunne

Uverdig er jeg Herre

Uverdig er jeg, Herre.

Salmen er skrevet av presten og salmedikteren Wilhelm Andreas Wexels i 1840. Vi finner den Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 626 med tre strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen med samme tittel som nummer 691 med tre strofer. Melodien er Strassburg fra 1539 eller Genève 1542.

Vi siterer strofe en (NoS):

Uverdig er jeg, Herre,
til all din miskunnhet,
fortjente ei å være
som barn blant dine med.
Jeg står så langt tilbake
i barnlig lydighet
og må nå frukten smake
i sår samvittighet.

Salmelid skriver at dette er «en salme til helliggjørelse og fornyelse», mens Aadland karakteriserer salmen som «en av våre vakreste skriftesalmer». Wilhelm Andreas Wexels er ellers representert med hele åtte originale og fire oversatte salmer i Norsk Salmebok (1985). I tillegg finner vi den vakre misjonssalmen Å tenk når engang samles skal gjengitt både på bokmål og på nynorsk. Han er således en ganske betydelig bidragsyter av salmer til salmebøkene våre selv om han kanskje for ettertiden er like mye kjent for salmebokarbeidet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg er så ganske ringe,
så arm i sjel og sinn,
jeg kan deg intet bringe
til gave, Herre min;
jeg eier kun et hjerte
hvis hele håp er du,
det brast i savn og smerte,
kom du meg ei i hu.

Salmen står plassert under temaet ”Skriftemål” i begge salmebøkene. Selv om den Norske Kirke ikke har noen skriftestol som i den katolske kirken, minner likevel salmen oss om at vi er syndere som trenger å få lette våre byrder. Fra tid til annen kan det derfor være godt også for lutherske kristne å ha noen å gå til med myndighet til å si fra Gud at våre synder for Jesu skyld er tilgitt. Da kan vi få kraft til å gå ut i hverdagen igjen og tjene Herren med glede.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Min Gud, jeg gjerne ville
av hjertet elske deg;
du kjærlighetens kilde,
forny ditt liv i meg!
Jeg kan deg aldri give
den takk jeg skylder deg,
men kan jeg tro deg blive,
har lys jeg på min veg.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 411
P. E. Rynning (1967), s . 287
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1132 – 1136

Wilhelm Andreas Wexels på Den frie norske salmesiden

Hvorledes skal jeg møte

Hvorledes skal jeg møte.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1653 og oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1733 til en melodi av Johann Crüger fra 1653. Magnus Brostrup Landstad oversatte salmen til norsk og tok den med i sin salmebok fra 1871. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 7 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvorledes skal jeg møte
og favne deg, min skatt,
du skjønne morgenrøde
mot all min jammers natt?
Min Jesus, si hvorledes
mitt arme hjerte skal
rett smykkes og beredes
og bli din brudesal.

Paul Gerhardts salme Hvorledes skal jeg møte og favne deg min skatt har en uttrykksmåte som kanskje ikke er så vanlig er vårt språk i dag, men ikke desto mindre er salmen et vakkert uttrykk for hvordan vi kan forberede oss til å ta imot Jesus i våre hjerter: ”Min Jesus, si hvorledes / mitt arme hjerte skal / rett smykkes og beredes / deg til en brudesal!” Vi finner for øvrig denne flotte salmen også i Landstads Kirkesalmebog som nummer 98 og Landstads reviderte salmebok som nummer 73. Tittelen på den tyske originalen er Wie soll ich dich empfangen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ditt Sion palmer svinger
til evig seiers tegn,
og frydens tone klinger
i nådens blide egn.
Mitt hjerte deg til ære
skal stå som skog i vår,
mitt liv en lovsang være
til jeg av verden går.

Salmen bygger blant annet på ordene i Matt 21, 1-9 som var en av de gamle prekentekstene for denne søndagen: ”Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor har du, milde hjerte,
dog ingen møye spart!
Du dempet all den smerte
som klemte meg så hardt.
Jeg satt i mørket nede,
i dødens skyggers stad,
da kom du selv, min glede,
og gjorde meg så glad.

Salmen fikk tidlig er en sterk posisjon som en av de beste adventssangene i Tyskland, skriver Aanestad. Mange salmebøker beholdt alle ti versene. På norsk er det imidlertid bare Landstads Kirkesalmebog og Nynorsk Salmebok som siterer samtlige vers av salmen. Landstads reviderte salmebok har forkortet salmen til åtte strofer, mens Norsk Salmebok utelater strofe fem, syv og ni.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg lå i bånd og fengsel,
du kom med frihets bud,
jeg stod i spott og trengsel,
da tok du meg til brud.
For meg å få opphøyet
du tok min skyld på deg,
så blir hva tungt du pløyet,
en evig høst for meg.

Brorsons oversettelse av salmen er egentlig et mesterverk i seg selv. I Brorson bearbeidelse av salmen brukes metaforen brudgommen som et symbol for Jesus. Bildene med brud og brudesal er imidlertid Brorsons egne og finnes ikke i originalen. Han tok med alle ti strofene i sin utgave. Salmen er for øvrig oversatt til nynorsk av vår egen Elias Blix. Etter ham fikk salmen tittelen Korleis skal eg møta og fagna deg Guds Son. Vi finner den i Nokre Salmar, gjengitt i Landstads Kirkesalmebog som nummer 636 med ti strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Min sjel, nå kan du skrive
det dypt i hjertet inn!
La denne glede drive
igjennom sjel og sinn:
At hjelpen er til stede,
at Jesus selv er her.
Han gir deg trøst og glede!
Han har deg alltid kjær!

Den lutherske kirke har fostret en rekke fremragende sangere etter reformasjonen. Blant disse tilhører Paul Gerhardt uten tvil mestersangeren. ”Her er høyhet, majestet og kraft i uttrykket, forenet med en fattelig og folkelig tone, kristendommens hovedsannheter uttalte med overbevisnings varme og inderlighet, forenet med den dypeste og inderligste følelse. Derfor hører hans salmer til de yndigste duftende blomster i våre salmebøker, og deres kraft er ikke avtatt, deres glans ikke falmet” selv om de i mer enn 350 år ”har vært brukte i kirke og hus, av menighet og den enkelte”, skriver Olafsen i boken Livsbilleder fra Sion.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La aldri deg forskrekke
av dine synders tall!
Nei, Jesus vil dem dekke,
de deg forlates skal.
Han kommer selv, han kommer
og demper all din ve,
han gjør en liflig sommer
av all din trengsels sne.

Salmen munner ut i forventning og håp til Jesu endelige gjenkomst hvor den frelste skare blir hentet hjem til himlens brudesal. Dette danner en harmonisk avrundning av hele salmen med sjelens brudesal i strofe en og Guds evige brudesal i strofe syv. Også uttrykkene du skjønne morgenrøde og vår sol, du klare er kjente og velprøvede motiver som ofte benyttes som et bilde på Jesus.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Til sist når tiden ender,
han feller dom på jord.
De vantro bort han sender,
men frelst blir den som tror.
Ja, kom, vår sol, du klare,
og hent fra støvets dal
ditt folk, din frelste skare,
til himlens brudesal!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 716-724 og 975-976

Salmen på Dansk Salmebog Online
Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur
O. Olafsen: Livsbilleder fra Sion. Molde (1886)

Navnet over alle navn er Jesus

Si kjenner du det skjønne Jesunavnet.

Sangen er skrevet av den svenske evangelisten, sangforfatteren og komponisten Allan Törnberg i 1935. Den ble oversatt til norsk av Yngve Johansen i 1936 med tittelen Navnet over alle navn er Jesus og vi finner den i Sangboken som nummer 217 med tre strofer under temaet ”Vekkelse og omvendelse”. På grunn av copyright er sangen oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011 (strofe en og refreng) og i 2013 (strofe to til fire).

Vi siterer strofe en (LeH):

Si kjenner du det underbare navnet
som til frelse Gud oss gav.
Dets pris blir sjunget ut i hele verden,
over hvert et land og hav.

Allan Erik Hubert Törnberg er representert i 1986 års psalmbok med salmene Gud är trofast! Så ljöd sången og Säg, känner du det underbara namnet som vi finner i salmeboken som henholdsvis nummer 30 og 47. Sangen står ellers i Frelsesarmeens sangbok som nummer 129 med tre strofer. Det er liten forskjell på de tre norske oversettelsene med unntak av den siste strofen som nærmest er ord for ord.

Vi siterer koret (LeH):

Navnet over alle navn er Jesus,
ei skjønnere på jorden fans.
For intet annen navn kan gi oss frelse,
intet annet navn er hans.

Teksten i sangen Säg, känner du det underbara namnet bygger på et kjent vers fra Bibelen: ”Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.” (Ap. gj. kap 4, 12).

Vi siterer strofe to (LeH):

Det navnet stråler som en morgenstjerne
over jordens nød og natt.
Det skjenker mot og tenner håpets lue
der den flammer svakt og matt.

Vi har mange sanger som handler om navnet Jesus. Sangen til Allan Törnberg må imdlertid ikke forvekles med teksten til David Welander fra 1923. Denne sangen har tittelen Navnet Jesus blekner aldri. Sangen er nå tatt inn i både Norsk Salmebok (1985) og i Norsk Salmebok (2013) og er en av våre aller mest kjære og sungne sanger i vårt land. Vi finner den i salmebøkene som nummer 86 med tre strofer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Det bringer himmelsk fred til bange hjerter
skjenker oss i sorgen trøst.
Det byder vind og bølger være stille
når det stormer i mitt brøst.

Det er imdlertid også likheter mellom de to sangene. Begge henter inspiasjon fra Skriften selv. Welander sin sang er oppgitt å bygge på Salme 72, 17 og begge forfattere benytter bilder fra naturen. Mens Welander skriver om at Jesunavnet blinker som et fyrlys i den mørke natten, sammenligner Törnberg det slik: «Det navnet stråler som en morgenstjerne / over jordens nød og natt.» Jesu navn 0er solen og lyset i våre liv: «Dets purpurglans skal gjennom evigheten / skinne som en sol igjen.»

Vi siterer strofe fire (LeH):

Når alle andre navn en gang er bleknet,
Jesunavnet stråler enn.
Dets purpurglans skal gjennom evigheten
skinne som en sol igjen.

Kilder:

Sangboken (1983)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 355 og 407
Lars Aanestad (1995), bd 2, sp. 1077-1078

Allan Törnberg på Wikipedia

Å du store kjærleiks under

Å du stor kjærleiks under.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1898. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 342 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 302 med fire strofer. Tonen er en melodi fra 1400-tallet eller ved Louis Bourgeois fra 1551. Salmen står under ”Kristus, vår Frelser” i Norsk Salmebok og under ”Jesu lidelse” i Landstads reviderte salmebok, mens Nynorsk Salmebok har plassert den under ”Langfredag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å du store kjærleiks under:
Gud ein syndar elska kan!
Våre synder reiv i sunder
bandet mellom Gud og mann,
me frå Gud fôr alle vilt,
difor gjekk det alle ilt.
Då frå Gud, vårt liv, me rømde,
alle vart til dauden dømde.

Denne langfredagssalmen ble først publisert i nummer 7 av Norsk Barneblad, utgitt 5. april 1898 og i Salmar og Songar fra år 1900 skriver P. E. Rynning i Norsk Salmeleksikon. Melodien som er oppgitt til salmen er Jesus, dine dype vunder.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men Guds faderhjarta grundar
ut for oss ein frelseveg.
For så sårt hans hjarta stundar
til å få oss heim til seg.
Difor må Guds Son for oss
som ein syndar på sin kross
smaka daudens stride stunder.
Å, du store kjærleiks under!

At Gud er kjærlighet understrekes ved at uttrykket «det store kjærleiks under» gjentas i tre av salmens fire strofer. Det er Jesus som er «det store kjærleiks under». Slik forkynner også Bibelen: ”Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” (1. Joh 4, 10).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Lov og takk, vår Gud, som ville,
oss til sæle, liv og von,
semja dei som syndi skilde,
Gud og mann i Krist, din Son!
Så han no vår broder er
og vår synd til soning ber,
at me skal hans sæle smaka,
syskenarv med honom taka.

Salmen Å du store kjærleiks under, Gud ein syndar elska kan forteller om hvordan Gud tar imot synderen som vender om til ham. Her finner vi grunnen til innbydelsen. Gud elsker syndere. Han kaller oss til omvendelse. Der finner vi også bakgrunnen for lovsangen: ”Lov og takk, vår Gud, som ville / Oss til sæle, liv og von / Semja dei som synda skilde / Gud og mann uti din Son.” Salmelid skriver ellers at salmen er en takkesang for soningsverket, mens salmen ikke er kommentert hos Aanestad.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Takk, Guds Son, som ville sona
Det som dine sysken braut,
lær meg på din kjærleik vona,
som til dauden aldri traut!
Fylgja deg på livsens veg
og så sæl i tru på deg
sovna inn i siste stunder,
du, det store kjærleiks under!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

Ivar Holsvik (1950), s. 146-150
P. E. Rynning (1967), s. 308
Tobias Salmelid (1997), s. 35-38
John Stene (1933), 160-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 240-249

Salmen på Qumran
Salmen på BlixBlog

Et stille barnehjerte

Et stille barnehjerte.

Sangen er skrevet av Emil Gustafson og vi finner den blant annet i Herde-Rösten fra 1892 som nummer 398 under rubrikken Helgelse og i Hjärtesånger fra 1895 under overskriften Stilla undergifvenhet och förtröstan. I den siste sangboken står sangen som nummer 142 med fem strofer. Originaltittelen er Ett stilla barnahjärta. Strofe en, tre og fem er fritt gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Et stille barnehjerte
vi får ei hvor som helst.
Det skjer ei uten smerte
å bli så gjennomfrelst.
Det koster tårestrømmer
å helliggjøres slik,
at alle mine drømmer
på Jesus mer blir lik.

Ett stilla barnahjärta er en sang om helliggjørelse av Emil Gustafson. Han bruker en rekke bilder fra det gamle testamentet med fortellinger fra Abrahams, Isak og Jakobs liv. De ble alle på forskjellige måter satt på prøve av Gud. I den siste strofen benytter Gustafson regnbuens tegn som et bevis på at Gud for alltid vil ta seg av oss og føre oss frelst hjem.

Vi siterer strofe to (LeH):

Men vil enn hjertet briste,
når tanken rettes på
å ofre alt og miste
sitt eget liv også,
jo dypere er gleden
å følge Herrens bud,
når vi i sorg og beven
får vitnesbyrd av Gud.

Hymnologen Oscar Lövgren sier at sangen er inspirert av et dikt av Otto Funcke i boken Kristi bild i Kristi efterföljelse, oversatt til svensk i 1891. Både tåreströmmer, drömmer, sorgevågen og segerbågen forekommer i dette diktet. Melodien er en gammel svensk folkmelodi av ukjent opphav.

Vi sitererer strofe tre (LeH):

Igjennom sorgens bølger
et herlig syn jeg så,
Guds bue, seier følger
jeg vil til Herren gå.
Igjennom sky av nåde
du ingen feiltrinn gjør
og sorgeflodens våde
meg hjem til Jesus før.

Kilder:

I den store pottemakerens hender
Emil Gustafson på svenske Wikipedia

Om sangen på Wikipedia
Originalteksten på Wikisource