Forfatterarkiv: salmebloggeren

Herre Jesus du har frelst meg

Publisert av
Svar

Herre Jesus, du har frelst meg.

Sangen er skrevet av Anna Jonassen i 1907. Vi finner den blant annet i Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 257 med fem strofer og refreng. Koret er ved Elsa Borg. Sangen er plassert under temaet “Tro og tillit”. Tonen er av William Howard Doane fra 1871.

Vi siterer strofe en (SaB):

Herre Jesus, du har frelst meg,
Kjøpt meg med ditt eget blod.
Trygg på denne faste klippe
Synger jeg med freidig mot:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Anna Jonassen ble født i Stavanger i 1871. Hun arbeidet som telegrafist i Stavanger og ble tidlig grepet av misjonstanken. Hun var således hele sitt voksne liv aktivt med i foreningsarbeidet i Det Norske Misjonsselskap. Anna Jonassen er representert med en salme i Norsk Salmebok. Men hun var mye syk det siste året. Anna Jonassen ble lagt inn på Stavanger Sykehus i 1938 og følte seg trist og mismodig. Men hun fikk hjelp av en troende lege som pekte på noe som var skrevet om bønn. Og hennes siste dikt kom nettopp til å handle om bønnen. Anna Jonassen døde i 1939, 68 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Om meg synd og Satan frister
Og vil røve meg min tro,
Alle fiender må rømme
Når jeg synge kan i tro:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Anna Jonassen har skrevet en rekke kjente sanger. I Sangboken fra 1968 finner vi fire sanger av henne. Det er fortrøstningssalmen Herre Jesus, du har frest meg, bønnesangen Ta tid til å bede, misjonssangen Seirende og for å seire og kvinneforeningssangen O Gud, vår Fader kjære. Og Norsk Salmebok (1985 og 2013) har også tatt inn den kjære barnesalmen Jeg er liten, men jeg vil. Vi finner den for øvrig både på bokmål og på nynorsk i begge salmebøkene. Her ser vi hvordan hun på en glimrende måte klarer å forene både lov og evangelium også for barn.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Om mitt hjerte meg fordømmer,
Og jeg ser kun synd i meg,
Vil jeg synge gjennom tårer
Inntil stormen legger seg:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Selv om sangen Herre Jesus, du har frest meg er en lovprisning til Jesus for frelsen full og fri, ser vi tydelig at Anna Jonassen også er vel kjent med tårer og motgang. Hun har fått erfare både fristelser og syndenød, men vet at hun kan gå til Jesus med det som er tungt. Også i prøvelsens stund vil hun synge om ham inntil hun igjen finner tryggheten og hvilen hos Jesus.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ja, i livets sorg og glede,
Under kamp og under ro,
Alltid stolende på Jesus,
Synger jeg i håp og tro:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Jesus har lovet å gå med oss alle dager inntil verdens ende så sant vi holder oss til ham. Den som tar sin tilflukt til Jesus, skal så visst ikke vises bort. Både i sorgen og i gleden kan vi få lov til å gå til Jesus med alt. Det gjelder både her i livet og i dødens og avskjedens stund.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og når engang døden kommer
Med sitt alvorsfulle bud,
Også da min sang skal lyde
Mens min sjel går hjem til Gud:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 76 og 163
Tobias Salmelid (1997), s. 215 – 216
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1119 – 1120
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 119

Anna Jonassen på Wikipedia

Jeg er liten men jeg vil

Publisert av
2

Jeg er liten, men jeg vil.

Salmen er skrevet av Anne Jonassen. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 427 med tre strofer. Salmen er plassert under fanen «Lydighet og etterfølgelse». Melodien er ved Oscar Ahnfelt fra 1850. Sangen er sitert etter et menighetsblad i en noe revidert utgave.

Vi siter strofe en:

Jeg er liten men jeg vil
alltid høre Jesus til.
Tenk han hører meg og ser,
når jeg ber.

Mange kjenner kanskje best til strofe en. Det er også dette verset jeg har sunget og bedt med mine egne barn og som de har lært fra meg. Men vi finner denne sangen med hele fire vers. Salmen er også oversatt til nynorsk.

Vi siterer strofe to:

Jesus du som er så god,
gav for meg ditt liv og blod.
La meg alltid ha deg kjær,
din jeg er.

Anna Jonassen var en norsk salmedikter og telegrafist. Hun ble født i Stavanger i 1871 og arbeidet mange år som telegrafist. Men hun var også aktiv i foreninglivet innen Det Norske Misjonsselskap i Stavanger.

Vi siterer strofe tre:

Glad og lykkelig jeg er,
for min Jesus har meg kjær.
Han har gitt meg i min dåp,
salig håp.

Anna Jonassen skrev en rekke sanger.  Men den mest kjente barnesangen etter henne er trolig «Jeg er liten, men jeg vil». Anna Jonassen døde i Stavanger i 1939, 68 år gammel.

Vi siterer strofe fire:

Håp om arv i himmelen,
hos den kjære barnevenn
Hvor jeg skal blant engler små,
for ham stå.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 198 og s. 215-216

Anna Jonassen på Wikipedia

O kjærlighet som slipper ei

Publisert av
Svar

O kjærlighet som slipper ei.
.
Salmen er skrevet av den skotske presten og salmedikteren George Matheson i1 1882. Vi finner den på engelsk publisert på nettstedet CyberHymnal som O love that will not let me og med fire strofer. Salmen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

O kjærlighet som slipper ei
i deg min trette sjel får fred,
mitt liv, mitt alt jeg gir til deg,
i nådens hav det senker seg,
til himlen meg bered.

Matheson forteller selv hvordan salmen ble til: ”Min hymne ble komponert i prestegården i Argyllshire i Skottland om kvelden den 6. juni 1882, da jeg var 40 år gammel. Jeg var alene i prestegården på den tiden. Det var på kvelden for min søsters bryllup og resten av familien overnattet i Glasgow. Noe skjedde med meg, som bare er kjent av meg selv, og som forårsaket alvorlige mentale plager. Salmen er en frukt av disse lidelser. Det er det raskeste arbeid jeg noen gang har utført i mitt liv. Jeg har inntrykk av at den nesten ble diktert meg av en stemme i stedet for at jeg utarbeidet salmen selv. Jeg er helt sikker på at hele arbeidet var ferdig på fem minutter. Og jeg er like sikker på at den aldri fra min hånd har blitt retusjert eller rettet på.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Ditt lys på veien meg tilbys,
min egen fakkel slukner snart,
men strålen ifra himmellys,
som solskinn er i jordens gys,
den tenner håpet klart.

George Matheson ble født i Glasgow i Skottland 27. mars 1842. Han hadde dårlig syn fra fødselen av og det ble gradvis forverret til han var nesten helt blind. Men Matheson hadde gode evner og hans søstre lærte ham både latin, gresk og hebraisk slik at han kunne studere. George Matheson ble uteksaminert ved University of Edinburgh i 1862 og ble deretter prest i Church of Scotland. Han var pastor i Argyllshire i 18 år og fra 1886 var Matheson pastor i St. Bernard-kirken i Edinburgh hvor han gjorde tjeneste i 13 år. Han benyttet de resterende årene av livet sitt på litterær innsats. George Matheson døde i Edinburgh i Skottland 28. august 1906 og ligger begravet i Glasgow.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Jeg glede i min smerte ser,
ei hjertet lukkes for deg kan,
igjennom tåreflod jeg ber
at løftets bue slik beter
jeg skuer Kanans land.

Dette er en salme om vårt kristne håp. George Matheson skriver om Guds kjærlighets lys som skinner som solen i jordens mørke. Den løfter salmisten opp og gir ham håp på tross av tårer, smerter og trengsler. På den andre siden av død og grav skuer han Kanans land og Guds evige, nye morgen.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Du løfter hodet som falt ned,
jeg aldri bort fra deg kan fly,
all jordens glans i støvets sted,
jeg legger ned ved korsets tre,
din evig morgen ny.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 270
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 349-350
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 572-573

George Matheson på Wikipedia
George Matheson på CyberHymnal

Som krystall klar

Publisert av
Svar

Som krystall klar er livsens strøm.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren John Mason og publisert i samlingen Songs of Praise i 1683. Den ble senere noe bearbeidet og tilpasset av John Keble. Vi finner salmen på engelsk som A living stream, as crystal clear med syv vers. Strofe 1, 2, 4 og syv ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Som krystall klar er livsens strøm,
fra tronen Jesus Krist.
Fra Gud og Lammet veller ut,
som Herren har oss vist.

John Mason ble født i Irchester i Northamptonshire i 1645. Han var sønn av en dissenterprest og bestefar til den berømte presten og salmedikteren John Mason Neale som også ble kalt opp etter ham. Mason fikk sin utdannelse ved Strixton School i Northants og ved Clare Hall i Cambridge. Etter at han tok en M.A. grad, ble Mason hjelpeprest til sognepresten i Isham og i 1668 sogneprest i Stantonbury i Bucks. Vel fem år senere ble han utnevnt til sogneprest i Water-Stratford. John Mason døde i Water Stratford i Buckinghamshire i 1694, 49 år gammel.

Vi siterer strofe to (LeH):

Den strøm er vann fra Paradis,
og fulgt av englesang.
En dråpe dyr i hjertet inn,
som vårens kildevang.

Under tiden i Buckinghamshire fullførte han verket Spiritual Songs, or The Songs of Praise to Almighty God upon Several Occasions som inneholder hans parafraser over Salomos høysang og diktsyklusen Dives and Lazarus. Dette verket kom i hele 20 utgaver. Utgivelsen inneholder seks Penitential Cries av Mason. Hans salmer ble trolig brukt i offentlige gudstjenester og er i så fall blant de tidligste hymner som har vært i bruk i The Church of England.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Hva intet øye her har sett,
og intet øre hørt.
Vi venter på hva er beredt,
for snart vi hjem er ført.

HymnTime skriver at utgangen av livet til John Mason var ganske oppsiktsvekkende. En kveld, omtrent en måned før Mason døde, hadde han et syn hvor han så Jesus iført en strålende krone og med et uendelig majestetisk blikk i sitt ansikt. Ut fra denne visjonen holdt Mason en preken som ble kalt The Midnight Cry. Her proklamerte han Jesu Kristi snarlige gjenkomst. Det ble satt ut rykter om at dette ville skje på selveste Water Stratford. Store folkemengder samlet seg der også fra omkringliggende landsbyer. Møbler og stoler ble satt ut og det var fullt av folk på hvert eneste hjørne i landsbyen. Det utspant seg voldsomme scener. Mason vitnet om at han hadde sett Herren og at det var tid for nasjonen å møte ham. De kristne burde sørge for å holde sine lamper tent. Men spenningen hadde knapt nok stilnet før John Mason plutselig falt om og døde. Aanestad hevder imidlertid at prekenen ble holdt i 1690 og ikke i 1694. John Masons siste ord var: ”I am full of loving kindness of the Lord.”

Vi siterer strofe fire (LeH):

All pris til Faderen vi gir,
Guds Lam for synd ble sendt,
Ved Ånden våre hjerter blir,
mot himlen salig vendt.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 344-345

John Mason på HymnTime
Salmen hans på HymnTime

Melodien til salmen

Mi sjelesol min Frelsar kjær

Publisert av
Svar

Mi sjelesol, min Frelsar kjær.

Sangen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren John Keble i 1820. Den engelske originaltittelen er Sun of my soul, thou Savior dear. Sangen ble oversatt til norsk av biskop Karl Martinussen og vi finner den i sangboken Syng for Herren som nummer 859 med seks strofer i en eldre utgave fra 1939. Strofe en, fem og seks er fritt oversatt og delvis gjendiktet fra engelsk og bokmål til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Mi sjelesol, min Frelsar kjær,
det er ei natt, når du er nær.
Og må ei sky deg løyne få,
så her din tenar ei kan sjå.

Bokmålstittelen er Min sjelesol, min Frelser kjær. Men salmen er også kjent som Du er min sol min Frelser kjær. Den regnes som en av de vakreste kveldssalmene som noen gang er skrevet i den engelskspråklige verden.

Vi siterer strofe en (engelsk):

Sun of my soul, Thou Savior dear,
It is not night if Thou be near;
Oh, may no earthborn cloud arise
To hide Thee from Thy servant’s eyes.

John Keble ble født i Fairford i Gloucester 25. april 1792. Han studerte ved Universitetet i Oxford og ble ordinert til prest i den anglikanske kirken i 1816. Fra 1831 til 1841 var John Keble professor i poesi ved Oxford universitet. På samme tid ble han i 1833 utnevnt til kapellan i Hursley i Hampshire og fra 1836 som sogneprest samme sted. Denne stillingen hadde John Keble livet ut. Under et opphold i Cornwall ble Keble rammet av en lammelse og han døde under et rekonvalesensopphold i Bournemouth 29. mars 1866.

Vi siterer strofe to (LeH):

Kvar sjuk og fattig du sjå til,
og signa alle som du vil.
Ver med den syrjande i kveld,
som spedbornet det slumrar lell.

John Keble blir regnet som en av Oxfordbevegelsens ledende og mest innflytelsesrike menn (Aanestad). Gjennom sin dype fromhet og edle karakter, ble Keble den første lederen for denne bevegelsen. Sammen med kollegene John Henry Newman og Edward Pusey ble han et ledende lys i Oxfordbevegelsen. Men John Keble var trofast mot den anglikanske kirken og fulgte ikke Newman inn i den romersk-katolske kirken. Keble har blant annet utgitt verkene The Christian Year, Lyra Innocentium og Life of Wilson, Bishop of Sodor and Man. Etter hans død kom også utgivelsene Letters of Spiritual Counsel og 12 volumes of Parish Sermons.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Ditt andlets ljos oss leia skal,
ved dag og natt mot himmelhall.
Ditt djupe hav av kjærleik stor,
er ævleg sæle her på jord.

Kilder:

Sangboken (1939)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 14-15

John Keble på Runeberg
John Keble på Wikipedia

Du evige klippe

Publisert av
Svar

Du evige klippe, hos deg er det ly.

Vi finner sangen i Metodistenes Salmebok som nummer 221 med tre strofer og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 302 med fire strofer og refreng. Her er sangen plassert under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit”. Den er skrevet av William Orcutt Cushing i 1876 og oversatt til norsk av Martin Hansen i 1889. Melodien er ved Ira David Sankey fra 1877.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du evige klippe, hos deg er det ly.
Til deg i min trengsel og tvil vil jeg fly.
Så fattig, uverdig, dog trøster du meg,
O, evige klippe, jeg kommer til deg!
Kommer til deg, kommer til deg.
O evige klippe, jeg kommer til deg.

Salmen er oversatt fra engelsk. Originaltittelen er O safe to the rock that is higher than I. Vi finner salmen publisert i Welcome Tidings i 1887, hvor musikken er komponert av Lowry, Doane og Sankey. Komposisjonen var laget som en melodi til teksten O Safe to the Rock That Is Higher than I. Opprinnelig var den norske teksten bare strofe 1, 2 og 4. Strofe 3 er oversatt senere fra dansk.

Vi siterer strofe to (SaB):

I gleder og sorger, i angst og i nød,
I armod og sykdom, i liv og i død,
Når ondskapens hærer vil anfalle meg,
Da, evige klippe, jeg kommer til deg.
Kommer til deg, kommer til deg.
O evige klippe, jeg kommer til deg.

Gud har full kontroll. Uansett hva som skjer, så gjør Gud alltid det som er best for oss. Også prøvelser kan det komme noe godt ut av. Da Jesus ble født, kom de vise menn med gaver til Jesusbarnet. Det var gull, røkelse og myrra. Gavene var et vitnesbyrd om at Jesus er konge, livets konge. Men hans rike er ikke av denne verden. I himmelen ligger det skatter gjemt for oss. Men her er det han som kommer med gull: ”Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se.” (Åp 3,18). Den rikdom Gud vil gi oss, er lutret i ild. Bare den er ren og kan tåle Guds hellige åsyn. Det var budskapet til engelen for menigheten i Loadikea. Men selv om menigheten var lunken, sa den var rik, hadde overflod og manglet ingenting, var det likevel håp for den. ”Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om! Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone”. (Åp 3, 19-21).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hvor lyst er dog livet fra fjellborgen min!
Hvor salig, o Jesus, at jeg fant der inn!
Om all ting forandres, om all ting forgår,
Jeg hviler i klippen som evig består.
Hviler i deg, hviler i deg.
Du evige klippe, jeg hviler i deg.

Melodien fikk navet Hiding in Thee. Den ble komponert i Moravia i New York i 1876, skriver William O. Cushing. Men selve salmeteksten ble ikke til uten mange tårer, hjertekonflikter og sjelebekymringer, skriver engelske CyberHymnal om den. Så det ligger mye kamp og nød til grunn for denne salmen. Det ser vi også klart i strofe tre: ”I glede, i trengsel, i liv og i død / i armod og sykdom, i angst og i nød / når ondskapens hærer vil anfalle meg / o evige klippe, jeg kommer til deg.” Foranledningen til at salmen ble skrevet, var et direkte spørsmål fra sangevangelisten Ira Sankey om William O. Cushing ville skrive en sang som han kunne bruke i sine evangeliske kampanjer. Cushing så på dette som et direkte kall fra Gud og bad om at sangen måtte bli til Herrens ære. Og det er den blitt. Salmen er oversatt til blant annet norsk, dansk, tysk og russisk. Og på svensk heter salmen O Herre, min klippa, min salighets borg.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Hvor ofte i livet jeg løp til min borg
Når nøden var stor, og der gråt ut min sorg.
Når klokken kaller til oppbrudd for meg,
Da, evige klippe, jeg hviler i deg.
Hviler i deg, hviler i deg.
Du evige klippe, jeg hviler i deg.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 500
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 81

Salmen på dansk
Salmen på engelsk

William Orcutt Cushing på CyberHymnal

Du kongers konge og min Gud

Publisert av
Svar

Du kongers konge og min Gud.

Salmen er skrevet av den finske dikteren, professoren og salmeforfatteren Julius Leopold Fredrik Krohn i 1869. Vi finner salmen i den finske salmeboken som nummer 580 og i den svenskfinske salmeboken som nummer 548 med syv strofer. Den svenske tittelen er O konungarnas konung Gud, mens salmen på finsk heter Oi kuningasten kuningas. De fire første og de to siste strofene ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Du kongers konge og min Gud,
som styrer verden med ditt bud,
i nåde vend til dette land
ditt faders blikk, din allmakt hand.

Julius Leopold Fredrik Krohn ble født i Viborg 19. februar 1835. Han er ellers kjent både som litteraturviter, folklorist, oversetter, komponist og professor i finsk språk og litteratur ved Helsingfors Universitet fra 1885-1888. Krohn var en av pionerforskerne i finsk litteratur og folkediktning. Han har også oversatt en rekke litterære verker til finsk. Julius Leopold Fredrik Krohn døde i forholdsvis ung alder i en tragisk drukningsulykke i Viborgbukten 28. august 1888.

Vi siterer strofe to (LeH):

Vi er et lite folk på jord
og styrken den er ikke stor.
Hva har den største utført her,
om du hans styrke ikke er.

Julius Krohns foreldre var velstående tyskere som hadde bosatt seg i Finland, skriver Aanestad. Hans morsmål var derfor opprinnelig tysk. Krohn fikk sin første utdannelse ved Viborgs gymnas og språket var her, som i alle andre gymnas på den tiden, svensk. Her ble han grepet av den finske nasjonalismen. Julius Leopold Fredrik Krohn lærte seg finsk og ble både som student og senere som universitetslærer en foregangsmann for den finske bevegelsen, skriver Aanestad videre.

Vi siterer strofe tre (LeH):

All jordens storhet, styrke, makt
er kun som støv deg underlagt,
Det som er høyt seg bøye må,
det svakeste sin ære få.

Krohn vakte stor beundring med sin diktning. Hans forbilder var Runeberg, Topelius, H.C. Andersen og de tyske romantikerne. Krohn har således oversatt mange av Johan Ludvig Runberges arbeider til finsk. Men ofte skrev han under pseudonym. Både oversettelsen av Sir Walter Scott’s noveller fra engelsk til finsk og verket Mansikoita ja mustikoita ble publisert under forfatternavnet Suonio. Flere forskere er også av den mening at det egentlig er Julius Leopold Fredrik Krohn som har skrevet teksten til den finske nasjonalsangen.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Ja, ofte velger du jo så
til dine redskap kun de små,
og la det vises hva du har
så all din makt blir åpenbar.

Nest etter Elias Lønnrot regnes Julius Leopold Fredrik Krohn som den fremste finsktalende salmebokbearbeider og salmedikter i det 19. århundret. Og Krohn kom også, etter det første finske kirkemøtet i 1876, til å få en sentral rolle i revisjonen av den gamle finske salmeboken. Resultatet av arbeidet ble en ny salmebok som var i bruk i Finland helt frem til 1938.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Å Herre, hør oss når vi ber
at du i nåde til oss ser.
Ei storhet søker vi og prakt
og heller ikke rikdom, makt.

I likhet med Lønnrot har Krohn skrevet flere gode salmer. Men det er Oi kuningasten kuningas som regnes som hans beste. Denne vakre salmen med den ydmyke forbønnen for land og folk ble snart kjent og kjær og sunget viden omkring i landet. Vi har ellers 8 originale salmer, 48 oversettelser og 100 bearbeidelser av salmer etter Julius Leopold Fredrik Krohn. En eldre norsk oversettelse av salmen vår er O Kongers Konge, store Gud.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Men la vårt folk få tjene deg,
på dine verk bestrebe seg,
og hjelp oss, Herre, så vi får
av deg bli ledet hvor vi går.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 166-167

Svensk-finsk salmebok
Julius Leopold Fredrik Krohn på Wikipedia

Der er en underfull kilde

Publisert av
Svar

Der er en underfull kilde.

Sangen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Herman Richardt Steffensen. Den ble publisert i De unges sangbog og vi finner den ellers i danske Hjemlandstoner (HjT) som nummer 198 med fem strofer. Melodien er av Sophie Dedekam fra før 1845. Vi har tatt med de to første og den siste strofen.

Vi siterer strofe en (HjT):

Der er en underfull kilde
for Herrens venner opplatt,
den rinner årle og silde
og stanser ei dag eller natt.
På Golgatas høy den frembryter
og farves av Jesu blod;
igjennom Jerusalem flyter
den rene, hellige flod.

Herman Richard Steffensen ble født i Sarau i Holsten 22. desember 1853. Han var student ved Haderslev Lærerskole og ble teologisk kandidat i 1877. Fra 1878-1880 var Steffensen lærer ved Fredericia Latinskole og fra 1880 tilsatt som personlig kapellan i Smidstrup. Han ble så utnevnt til sogneprest i Nidløse i 1887. Herman Richardt Steffensen var ellers sogneprest i Munkebo fra 1892-1899. Og etter dette ble Steffensen forflyttet til Ørsted, nord for Århus på Jylland, hvor han var prest frem til sin død. Herman Richard Steffensen døde i Ørsted 2. februar 1907, vel 53 år gammel.

Vi siterer strofe to (HjT):

Og overalt, hvor den kommer,
omskiftes jorden derved,
så vinter bliver til sommer,
og strid forvandles til fred.
Imellom synkende grave
og midt i ørkenens sand
oppvokser en paradishave,
som er de levendes land.

Han er ellers kjent for sitt arbeid for søndagskolen og for indremisjonen. Herman Richardt Steffensen redigerte en tid, sammen med stiftsprost Henry Ussing, bladet Indre Missions Børneblad. Han har i tillegg til sangen Der er en underfuld kilde også diktet Se marken er alt hvid. Herman Richardt Steffensen døde etter få dagers sykdom, skriver Aanestad. På hans gravsten står inskripsjonen: ”Salige ere de Döde som dö i Herrren.” (Aab. 14.13).

Vi siterer strofe tre (HjT str 5):

Så takker vi deg, du kjære,
høylovede frelsermann!
Deg skje evinnelig ære
for livets salige vann!
For kilden, som gleder mitt hjerte,
fra dine vunder utrant;
og det som deg voldte smerte,
i det jeg legedom fant.

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 968

Prester i Munkebo Kirke

Lys her inn milde skinn

Publisert av
Svar

Lys her inn, milde skinn.

Salmen er skrevet av den tyske prestekonen og salmedikteren Marie Schmalenbach Holtrup. Originaltittelen er Brich herein, süsser Schein og salmen er oversatt til engelsk som Rend Our Night Holy Light. Den norske utgaven er ved Anders Hovden fra 1940. Vi finner blant annet salmen i Sangboken fra 1962 som nummer 39 med fire strofer. Tittelen på nynorsk er Lys herinn milde skinn. En eldre utgave gjengir salmen som Lys her inn ljuve skin. Salmen er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2013 og bygger delvis på originalen og den gamle norske versjonen av salmen.

Vi siterer strofe en (LeH):

Lys her inn
milde skinn
salig evighet!
Å gi oss lys i våre liv
og våre ben du kraften giv
sjelens salighet!

Marie Holtrup ble født i Vlotho 23. juni 1835. Faren hennes var prest og Marie ble i 1858 selv gift med presten Theodor Schmalenbach. Han var en av Tysklands største vekkelsespredikanter og virket i en årrekke som prest i Minden før han ble kalt til superintendent i Mennighüffen.

Vi siterer strofe to (LeH):

Daglig strid
all vår tid
helt til kvelden er.
Angsten ser vi klart i øye
knuste hjerter kan ei føye
kald er vinden her.

Marie Schmalenbach Holtrup snakket meget bra engelsk og hadde god kjennskap både til fransk og latin. Etter at hun ble ferdig med sine studier, bodde hun våren 1853 noen måneder i Hamburg hos sin tante og onkel på morssiden. Familien var ganske velstående og leide en engelsklærer til niesen hennes og Marie Holtrup fikk også på denne tiden en innføring i det kulturelle livet i byen. I 1854 ble Marie sendt til Lübbecke for å lære ledelse av en borgerlig husholdning. Hun ble gift med Theodor Schmalenbach i 1857. De kom til å bo i Minden fra 1863 og i Mennighüffen frem til Theodors død i 1901. Marie Schmalenbach Holtrup var enke i 23 år og døde 10. mars 1924, nær 89 år gammel.

Vi siterer strrofe tre (LeH):

Jesus Krist
det er visst
du er liv og lys.
Å løft vårt blikk så vi kan be
og dine grønne enger se
i nåde tilbys.

Marie var syk og svakelig i mange år. I hele 25 år led hun av en nervesykdom som i perioder gjorde livet hennes svært vanskelig. Enda vanskeligere ble det for henne da hennes mann fikk en uhelbredelig hjernesykdom. Han døde av denne etter store lidelser. Sammen hadde de fem barn. Evighetssalmen Lys her inn milde skinn ble trykt opp i Tropfen aus dem Wüsstenquell og bærer tydelige preg av de tunge opplevelsene etter mannens død. Maries gravstein bærer inskripsjonen fra tredje strofen av salmen hennes: ”Jesus Christ / du nur bist / unsrer Hoffnung Licht / Stell uns vor und laß uns schauen / jene immer grünen Auen / die dein Wort verspricht.”

Vi siterer strofe fire (LeH):

Evighet
lys av lys
du er kjærlighet!
La det lille tykkes mindre
og de store større tindre
salig evighet!

Kilder:

Sangboken (1962)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 311 og sp. 859-860

Marie Schmalenbach på Wikipeida
Marie Schmalenbach i Westfälisches Lexikon

Om hele jorden her jeg kunne eie

Publisert av
Svar

Om hele jorden her jeg kunne eie.

Sangen er skrevet av den norske lekpredikanten og bygningsmannen Nils Tjøstelsen Breiungen i 1890. Vi finner den blant annet i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 173 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Om hele jorden her jeg kunne eie
Og land og riker sette bort til leie,
Det var dog intet mot den hederstand
Å herske evig med min Frelsarmann.

Nils Tjøstelsen Breiungen ble født i Telemark i 1866. Han tilhørte Guds menighet på Vegårshei. Breiungen reiste flere år som forkynner av Guds Ord, men han fikk tuberkulose og døde i forholdsvis ung alder. Sangen ble skrevet på en forkynnerreise til Telemark.

Vi siterer strofe to (SaB):

Når sol og måne fra sitt sete svimler,
Og himlens stjerner mot hverandre stimler,
Da Kristi venner uforferdet står,
Mens verdens barn av frykt og angst forgår.

Guds menighet på Vegårshei er en norsk frikirke som ble stiftet på Vegårshei i 1889. Det var det året at 280 mennesker under ledelse av bonden Knut Aas meldte seg ut av statskirken. Vegårshei er i dag en av de kommunene i landet med flest folk utenfor den norske kirken og Guds Menighet i Vegårshei omfatter i dag omkring 1.000 medlemmer. Menigheten eier flere bedehus og den driver også misjon i andre land.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Signal skal lyde klart i høye toner,
Enhver skal skjønne hvem det er som troner.
Når jord og himmel settes skal i brann,
Da går det galt med verdens store stand.

Bakgrunnen for utmeldelsene i 1889 var en konflikt med den lokale presten og et kritisk syn på statskirkeordningen. Menigheten er preget av en konservativ, pietistisk lekmannskristendom med metodistiske synspunkter på dåpen. Guds menighet på Vegårshei har i dag et godt forhold til kirken og har blant annet felles bønnesamlinger med både Normisjon og den norske kirken.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg har et hjem, et rom i himlens saler,
Jeg reiser dit fra disse tåredaler.
Og hurtigtoget ruller nå av sted,
Og snart jeg hjemme er i himlens fred.

Nils Tjøstelsen Breiungen kom fra Vegårshei i Aust-Agder. Han ble omvendt til Gud i ganske ung alder i den store vekkelsen som gikk over bygden rundt 1885. Kort tid etter dette begynte han å reise med Guds Ord og det var mens han var på en gård med utsikt over den vakre bygda Tørdal i øvre del av Drangedal i Telemark at denne sangen ble til.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Billett jeg har til herlighetens rike,
Og snart så får jeg ut av toget stige.
Jeg har kun tur, for retur gives ei.
Nei, pris skje Gud, tilbake går jeg ei!

Det så lyst ut for den unge gutten og folk hadde store forhåpninger til ham. Men Gud ville det annerledes. Under et opphold i Fyresdal ble han smittet med tuberkulose. Dette førte til at han ikke orket å delta i møtevirksomhet så veldig lenge. Det gikk stadig nedover med helsen hans. Og det siste samværet han deltok i var på Myra på Vegårshei. Her hadde han diktet en sang som han selv fremførte med svak stemme: ”Jeg sunget har så mangen gang / om frelsens store sak / Jeg synge vil i dag min sang / om røsten enn er svak.” Mange ble sterkt grepet av denne sangen. Nils Tjøstelsen Breiungen døde i 1911 kort tid etter dette, rundt 45 år gammel.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Visst er jeg ringe her i reisedrakten.
Hva gjør vel det? Der hjemme får jeg prakten.
La verden se på det som synes smått,
Er Jesus min, jeg har det evig godt.

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 47
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 310-311

Om Guds menighet på Vegårdshei på snl.no
Om Nils Tjøstelsen Breiungen på Riksarkivet