Halleluja! Jeg har min Jesus funnet.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson og utgitt i 1735. Den ble først publisert i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr. Senere ble den også tatt med i Brorsons salmebok i 1739. Tittelen på denne var Troens rare Klenodium. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 229 med seks strofer. Her står salmen plassert under «Søndag septuagesima». I Norsk Salmebok (NoS) er salmen nummer 443. Her finner vi den under temaet «Troens strid og seier» med fem strofer. Salmen åpner med en lovsang til Gud.

Vi siterer strofe en (NoS):

Halleluja! jeg har
min Jesus funnet,
hans nådes glans er klar
i meg opprunnet!
Nå ser jeg veien til
Guds frydebolig,
nå kan, nå skal, nå vil
jeg vandre trolig.

Opprinnelig har salmen tolv strofer. I Norsk Salmebok finner vi strofe 1, 2, 9, 10 og 12 etter originalen. Egil Elseth sier i sin bok om H. A. Brorson at: «Det er i disse strofene vi finner poesi og skjønnhet – og sann kristelighet».

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, frem! Min tid er knapp,
snart dagen ender.
Hvor løper de om kapp
som kronen kjenner!
All verden vil jeg først
bort fra meg kaste
/: og som en hjort i tørst :/
til himlen haste.

Det finnes en rekke av Brorson-kjennetegn i denne salmen. I denne første strofen finner vi Brorsons glede og jubel over nåden i Kristus. Og han har grunn til å juble: Halleluja! jeg har min Jesus funnet. Mens brødrene hans fant fred med Gud i den pietistiske vekkelsesbølgen som gikk over universitetene i Tyskland og Danmark, ser det ut til at H. A. Brorson var satt utenfor. Han gikk mange år i åndelig mørke før han endelig fikk fred med Gud. Gleden ble ikke desto mindre på bakgrunn av hans lange kamp.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gå frem og strid imot
de onde tanker
som seg i kjød og blod
om sjelen sanker!
Mot minste syndelyst
med kraft å krige,
/: det løfter håptes trøst :/
til himmerike.

Strofe 2, 3 og 4 omhandler den troendes kamp og seier i denne verden. Her er Brorson på hjemmebane. Han kjenner godt til anfektelsene. Men her beskriver han vandringen på jorden som en «strid». Vi finner dette ordet i alle strofene. Det er en kamp mot «verden» som vel trolig står for det syndige tidsfordriv. Men Brorson kjemper også mot «de onde tanker». Det er nok den indre strid mot kjødet og den syndige lyst han tenker på. Men selv her finner vi håp. Den som seirer skal få kronen. Og til sist: «Det løfter håpets trøst / til himmerike».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Det er en liten tid
så har jeg vunnet,
så er den ganske strid
med ett forsvunnet,
så kan jeg hvile meg
i rosendale
/: og uavlatelig :/
med Jesus tale.

Sist, men ikke minst finner vi i strofe fem og seks Brorsons skuen inn i det himmelske riket. Himmellengselen er sentral hos H. A. Brorson. Den ble nok forsterket gjennom hans vanskelige og lidelsesfulle liv, men den fantes allerede i julesalmene hans. Vi siterer fra salmen Her kommer, Jesus dine små:

Så skal det skje at vi engang
Blant alle helgners frydesang
I himlens glade paradis
Skal prise deg på englevis.

Brorson bruker ofte sansene i salmene. Han kan både lukte, smake, høre og se. I dette tilfelle er det den siste av sansene som benyttes. Brorson skuer inn i det himmelske riket:

Str. 1: Nå ser jeg veien til Guds frydebolig
Str. 5: Jeg synes at jeg ser hvor Gud seg fryder
Str. 6: Jeg ser deg nok, min krans i himmeriket!

I himmelen, da er kampen over. Men Brorson kan allerede i ånden se inn i himmelen her og nå. Han kommer ofte tilbake til dette i sine salmer. I salmen Halleluja! jeg har min Jesus funnet, blir seierskransen fremhevet. I strofe 6 beskriver Brorson videre hvordan denne kransen ser ut. Den er full av perler med en slik glans at selv solen må vike.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jeg ser deg nok, min krans,
i himmerike!
For dine perlers glans
må solen vike,
og når jeg tenker på
hvem deg fortjente,
/: så vet jeg at jeg må :/
deg visst forvente.

Men den strofen som har gjort sterkest inntrykk på meg, er nok strofe fire. Den har sin egen lille historie. Jeg var ung i Bergen på den tiden. Carl Fredrik Wisløff var kommet til byen. Han er hjemme hos Herren nå. Men Wisløff var en forkynner av rang. Med all sin kunnskap kunne han sikkert diskutere med hvem som helst. Alle ville bli svar skyldig. Men på talerstolen var det plutselig ikke professoren som sto der. Han talte så enkelt og med en slik glød at alle kunne forstå hvert ord som ble sagt.

Og ikke uten grunn var han trolig spesielt glad i Brorsons salmer. H. A. Brorson var enkelhetens geni. E. Elseth skriver at «Brorsons språklige folkelighet er en av forklaringene på hans brede kontakt med den jevne mann og kvinne.» Og litt lenger ute i boken skriver han: «Men det er ikke minst som troens og håpets salmedikter han har sunget seg inn i vår bevissthet». Det finner vi også i denne salmen.

Wisløff talte på et møte i Betlehem i Bergen. Bedehuset var helt fullt. Ånden i møtet var til å ta og føle på. Jeg var ung da og tok ikke så lett til tårer som nå. Og ikke så mye av det som ble sagt, sitter igjen i hukommelsen heller. Men sitatet fra en Brorson-salme husker jeg. Det er strofe fire i salmen.

Vi skal se litt på motivene i denne strofen først. Brorson skriver at det bare er en liten tid vi må gjennom, så er vi fremme i himmelen. Pilegrims-motivet er ofte gjentatt hos Brorson. Det er sentralt i hans salmer. Vi er på vandring til vårt himmelsk hjem. Men tiden er kort, så vi gjør vel i å holde ut i kampen.

Og så finner vi et annet kjent motiv hos Brorson. Det er «rosen». Den ble brukt som motiv allerede i julesangene til Brorson. «Rosen» står som et bilde på Jesus. Vi siterer første strofen fra Den yndigste rose er funnet:

Den yndigste rose er funnet,
Blant stiveste torner opprunnet,
Krist inn i sin ætt lot seg pode,
Blant syndere fagert han grodde.

Strofe fire i salmen Halleluja, Jeg har min Jesus funnet bruker det samme rosemotivet. Men «rosen» er satt sammen med «dal» på en meget virkningsfull måte. Brorson benytter ordet «rosendale» som vi vel enklest kan beskrive som «himmelen der hvor Jesus er».

Vi siterer strofe fire etter LR:

Det er en liten tid
Så har jeg vunnet,
Så er den hele strid
Med ett forsvunnet,
Så kan jeg hvile der
i rosendale
/: Og livets kilde nær :/
Med Jesus tale.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Paul Emil Rynning: Norsk salmeleksikon (1967)
Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1984)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmedigtning (1994)

Dristig nu, mitt bange hjerte.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735 og oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 643 med fire strofer. Her står den plassert under ”24. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Dristig nu, mitt bange hjerte,
Fatt deg et frimodig sinn,
Skynd deg kun med all din smerte
Like til din Jesus inn!
Ja jeg løper like til,
La kun spotte hvem der vil;
Slikt jeg ei kan se og høre,
Har det kun med Gud å gjøre.

Vi finner svært små forskjeller mellom den norske og danske versjonen av salmen. Det er bare små variasjoner av rent språklig art. Jeg kan ikke huske å ha støtt på en salme hvor det er så stort samsvar mellom den norske og danske utgaven og det gleder en som er glad i Brorson sine salmer.

Vi siterer strofe to (LR):

Jeg vil ikke tigge lenge
Der hvor intet er å få,
Makt og ære, gods og penge –
Si, hvor langt kan de vel nå!
Da jeg var i sjelenød,
Var den hele verden død;
Ingen kunne, ingen ville
Hjertets dype jammer stille.

Hans Adolf Brorsons salme ble første gang publisert i samlingen Nogle Psalmer om Troens Grund. Senere ble salmen tatt med i Troens rare Klenodie og posthumt i Svans-Sang etter Brosons død i en utgave fra 1765. Salmen har ellers vært publisert både i Landstads Udkast til Kirke-Salmebog fra 1861, Landstads Kirkesalmebog fra 1869 og i Landstads reviderte salmebok fra 1924 med senere utgaver. I nyere salmebøker finner vi salmen som Vær frimodig, redde hjerte.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jesus, ja min Jesus ene,
Han er den, som kan og vil;
Hva så andre enn vil mene,
Ham jeg trenger meg hen til.
Det er ham, min sjel, du må
Ene, ene lite på,
Ham jeg også fast vil holde
Inntil hendene er kolde.

Hans Adolf Brorson regnes sammen med Thomas Kingo og Nikolaj Frederik Severin Grundtvig som Danmarks fremste salmedikter. Han er kjent både som lærer, prest salmedikter og biskop. Det er umulig å si hvor mange salmer Brorson har diktet, men Rynning oppgir ca 100 salmer på norsk. Salmen Dristig nu, mitt bange hjerte har for øvrig en annen åpningslinje i originalen. Tittelen på dansk er Nu velan, mit bange Hierte.

Vi siterer strofe fire (LR):

Jesus, takk at du tilsteder
Meg å komme deg så nær!
Du har milde ord som gleder,
Sterke ord som frelser her.
Bort all synd og sorg og nød;
Se, jeg er i Jesu skjød!
Det er ære her å ligge,
Det er rikdom her å tigge.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1970)
P. E. Rynning (1967), s. 210

Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-329
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 63

Hans Adolph Brorson på Danske Salmebog Online
Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Hans Adolph Brorson på Store Norske Leksikon

Jeg går i fare hvor jeg går.

Salmen er skrevet av H A Brorson i 1734. Jeg går i fare hvor jeg går ble første gang publisert i Tønderheftet Om Troens Frugt som utkom samme år. Salmen ble senere tatt med i Troens Rare Klenodie i 1739. Vi finner ellers salmen som nummer 106 i Norsk Salmebok (NoS) med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg går i fare hvor jeg går;
min sjel skal alltid tenke
at Satan alle vegne står
i veien med sin lenke.
Hans skjulte helvedbrann
meg lett forville kan
når jeg ei på min skanse står.
Jeg går i fare hvor jeg går.

Salmen står i Dansk Salmebog som nummer 45 med seks strofer. Den er plassert under temaet “Troen på Gud Fader – Guds omsorg”. I Norsk Salmebok finner vi salmen under “Fastetiden”. Landstads reviderte salmebok hadde salmen som nummer 265. Her stod den plassert under “3. søndag i faste”.

Det er sjelden at en salme har en så klar oppbygning som denne. Salmen faller naturlig i to deler. Vi finner tre strofer i hver avdeling. Hver strofe innledes og avsluttes med samme verselinje: “ Jeg går i fare hvor jeg går – Jeg går i fare hvor jeg går” i strofe en og “Jeg går i trengsel hvor jeg går – Jeg går i trengsel hvor jeg går” i strofe to.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg går i trengsel hvor jeg går,
mot synden skal jeg stride;
om Gud med korsets ris meg slår,
skal jeg tålmodig lide.
Titt ingen vei jeg ser
hvor jeg kan vandre mer,
når motgangs tåke om meg står –
Jeg går i trengsel hvor jeg går.

Salmen er oversatt til nynorsk av Elias Blix. Tittelen på hans versjon er Eg gjeng i fåre kvar eg gjeng. Blix er svært trofast i forhold til den danske teksten. Det samme kan vi si om bokmålsutgaven. De er begge bygd over same lest og svarer godt til hverandre. Det er stor sett bare retteskrivingen som skiller dem fra hverandre, men Blix har gjendiktet enkelte partier på en meget god måte.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg går til døden hvor jeg går,
og aldri er jeg sikker,
for før jeg vet det, klokken slår
og døden bud meg skikker.
Et lite åndefang
kan ende all min gang,
så jeg i evigheten står –
Jeg går til døden hvor jeg går.

Første del av salmen skildrer menneskenes kår på jorden. Noen vil kanskje synes det er vel pessimistisk. Strofe 1-3 handler om farer, trengsel og død. Men vi får et galt bilde av Brorson hvis vi stanser ved dette. Guds rikes krefter er allerede virksomme her. Det ser vi også i en av evangelietekstene for denne søndagen hvor Jesus driver ut en uren ånd. Derfor kan Brorson skrive at “Jeg går blant engler hvor jeg går“. Den usynlige verden er allerede virksom nå. Det er dette vi møter i siste delen av salmen. Strofe 4-6 handler om englene, Jesus og himmelen. Tross farer og død vandrer vi med engler og har en himmel i vente. Midt i trengslene går Jesus med oss. Livet er ikke slutt med dette. Guds rike varer evig.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg går blant engler hvor jeg går;
de skal meg vel bevare,
slett intet Satans makt formår
mot slik en himmelskare.
Bort verdens sukk og sorg,
jeg går i engleborg,
og ingen rører meg et hår –
Jeg går blant engler hvor jeg går.

Med unntak av julesalmene og barnesangene er det ikke mange salmer i salmeboken vår som handler om engler. Unntakene er vel kanskje Jeg er i Herrens hender av Erling Tobiassen og Det er makt i de foldede hender som kom inn i salmeboken i 2013. Denne siste salmen er skrevet av Trygve Bjerkrheim. Salmen handler om bønn. I koret til salmen skriver han om englene som kommer med svar. Det er noe trygt og fortrøstningsfullt over denne salmen. Det samme kan vi si om Tobiassens salme hvor han skriver om englebeskyttelse: “Han gir meg himlens nåde / og setter englevakt / for natten han vi råde / med hellig guddomsmakt”. Også Wexels skriver om engler i salmen Nå skrider dagen under. Andre som har tatt med en verselinje om engler i salmeboken er Fanny Crosby og Sarah Fuller Adams, men Brorson er alene om å skrive en hel salmestrofe kun om englenes makt. Englene hos Brorson beskytter og bevarer den troende fra farerer og fristelser.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jeg går med Jesus hvor jeg går;
han har meg ved sin side,
han leger meg med sine sår
og hjelper meg å stride.
Hvor han sitt fotspor lot,
der setter jeg min fot,
om enn meg all ting ille spår –
Jeg går med Jesus hvor jeg går.

Ingen andre av våre salmediktere har sett så klart inn i himmelen som Brorson. Det er i denne forbindelse nok å nevne salmer som Når mitt øye, trett av møye og Hvor det er godt å lande i himlens trygge havn. Men himmelen blir aldri en fjern verdensflukt hos Brorson. Han understreker stadig at vi har en gjerning å gjøre så lenge vi er her på jorden. Slik er det også i denne salmen. Repetisjonene understreker temaet: Jeg går i fare hvor jeg går – Jeg går i trengsel hvor jeg går – Jeg går til døden hvor jeg går – Jeg går blant engler hvor jeg går – Jeg går med Jesus hvor jeg går – Jeg går til himlen hvor jeg går. Strofe 1 og 4 svarer til hverandre, strofe 2 til strofe 5 og strofe 3 til strofe 6. Salmen ble ofte sunget i denne rekkefølgen i kirkene.

Vi siterer strofe seks NoS):

Jeg går til himlen hvor jeg går;
frimodig da, mitt hjerte!
Kun dit hvor du en ende får
på all din synd og smerte!
Bort verdens lyst og prakt,
til himlen står min akt!
All verdens eie jeg forsmår –
jeg går til himlen hvor jeg går.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-32

Salmen på Den Danske Salmebog Online
Hans Adolph Brorson på Wikipedia

Opp, våk og be.

Dette er en salme skrevet av H. A. Brorson i 1735. Salmen står i Norsk Salmebok som nummer 442 under temaet “Troenes strid og seier”. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 247 og her er den plassert under “1. søndag i faste”. Landstad har sitert salmen med 10 strofer, mens den i Norsk Salmebok er gjengitt med 7 strofer. Salmen til Brorson hadde opprinnelig 14 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Opp, våk og be,
så du kan se
å møte syndens farer!
Fort du kunne trekkes ned
i den ondes snarer.

Salmen har fått en språklig fornyelse i Norsk Salmebok. Landstad fulgte stort sett den danske versjonen med litt fornorskning her og der. I den nyere versjonen er “sjelen” byttet ut og “den ondes strikker” er erstattet av “den ondes snarer”.

Vi siterer strofen etter Landstad:

Op! våk og bed,
Din sjel bered!
Du vet dig aldri sikker,
At du kunde drages ned
I den ondes strikker.

De tre versjonene følger hverandre i første verselinjen. I tema er de også like. Den troende må våkte seg så han ikke faller i fristelse. Den onde legger ut snarer for å fange vår sjel. Derfor er det viktig å være årvåken: “Opp, våk og be.”

Vi siterer strofen på dansk:

Op! våg og bed,
min sjæl! du ved
dig ellers ikke sikker,
at du jo kan drages ned
i den Ondes strikker.

Brorson har 57 originale salmer med i den danske salmeboken. Norsk Salmebok (1985) har 32 salmer av ham. Men salmen Opp, våk og be er ikke tatt med i Norsk Salmebok (2013). Det er heller ikke en rekke andre salmer av Brorson. Uvalget er skåret ned med ca 1/3 og 11 av hans salmer er utelatt. Landstads reviderte salmebok hadde 59 salmer av Brorson og denne salmen hørte hjemme i fastetiden.

Vi siterer strofe to (NoS):

Bruk ordets makt,
gi nøye akt
på hjertet hvor det vanker,
lær å holde hellig vakt
over dine tanker.

En av prekentekstene for denne søndagen handler om Jesu fristelse. Jesus var nettopp blitt innviet til sin gjerning ved at Johannes døpte ham i Jordan-elven. Nå blir Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Tre ganger prøver Satan å få Jesus til å falle. Vi gjør vel i å akte på Jesu eksempel. Jesus svarer Satan ved å sitere fra Skriften. Det er stor kraft i Guds Ord: “For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.” (Heb 4, 12). Bønnen og Ordet er vårt kraftigste våpen mot den ondes fristende piler.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Et lite grann
av surdeig kan
all deigen gjennomsyre.
Kommer gnisten først i brann,
er den vond å styre.

Jesus taler flere steder i Bibelen om surdeigen: “Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»” (Matt 13, 33). Men andre steder advarer han mot surdeigen. Da er det snakk om misforstått og vrang lære: “Da de kom over til den andre siden, hadde disiplene glemt å ta med brød. Jesus sa til dem: «Pass dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne.» De snakket seg imellom og sa: «Det er fordi vi ikke har tatt med brød.» Men Jesus merket det og sa: «Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød ? dere lite troende! Begriper dere ennå ingen ting? Husker dere ikke de fem brødene til de fem tusen, og hvor mange kurver dere da fikk? Eller de sju brødene til de fire tusen, og hvor mange kurver dere da fikk? Hvordan kan dere tro at det var brød jeg snakket om? Ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.» Da forsto de at det ikke var surdeig i brød de skulle ta seg i vare for, men fariseernes og saddukeernes lære.” (Matt 16, 5-12). Også Paulus bruker surdeigen om noe som ødelegger troens liv. Strofen hos Brorson er nesten ordrett sitat fra Gal. 5, 9: “Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? Hvem har overtalt dere? Ikke han som kalte dere! Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen!” (Gal 5, 7-9). Brorson bruker surdeigen om fristelsen til det onde.

Vi siterer strofe fire (NoS):

En tanke som
i hjertet kom,
og som man litt lot råde,
har så titt gjort sjelen tom
for Guds dyre nåde.

Når Salmelid skriver at salmen Opp, våk og be er en salme om råd og formaninger, henger det trolig sammen med salmens plassering i Sangboken. Her finner vi salmen under i «Helliggjørelse». Landstads Kirkesalmebok har den imidlertid under 1. søndag i faste» som Landstads reviderte salmebok. Prekenteksten for søndagen, som vi har nevnt tidligere, er hentet fra Matteus 4. Den handler om kampen mot den onde. Overskriften på avsnittet er «Jesu blir fristet»: «Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg. Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.» Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.» (Matt 4, 1-11).

Vi siterer strofe fem (NoS):

De sjelesår,
som Satan slår,
går gjennom skjulte ganger;
de som ikke våkne står,
gjør han fort til fanger.

Hos Brorson er salmen plassert tematisk. I året 1735 forelå det 12 salmehefter av Brorson med i alt 192 salmer. Salmen Opp, våk og be ble publisert i samlingen Nogle Psalmer om Troens kamp og Sejr. Det er med andre ord ikke noe unormalt i en kristens liv at det er kamp. Også Skriften taler klart om dette: “Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.” (Ef 6, 10-13).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Alt dette vet
erfarenhet
hos alle Herrens venner;
bort med søvn og sikkerhet,
du som Jesus kjenner.

Det bør ikke komme som noen overraskelse på troens barn at kristenlivet også består av kamp. Den danske versjonen siterer Jesu egne ord: “Jesus råber: Våg og bed, om du ej vil falde!”. Vi finner ordene også mange steder i den norske Bibelen: “Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.” (Matt 26, 41). Oppfordringen om å holde seg våken gjelder så lenge vi lever eller helt til Jesus kommer tilbake.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Opp, opp på vakt!
av all din makt,
til livets dag er omme.
Våk og be, har Jesus sagt,
til du ser ham komme!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329
Tobias Salmelid (1997), s. 45-47, 314

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal

Å hvilken ære.

Dette er en kjent salme skrevet av den danske presten, biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson. Vi finner den første gang publisert i Troens rare Klenodie i 1739 med elleve strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 146 med seks strofer. Her en den plassert under ”Søndag etter jul”. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 365 med fire strofer under temaet ”Takk og tilbedelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å hvilken ære,
for tanken altfor stor,
hans barn å være
som i det høye bor!
Når jeg er blevet
til Herren rett omvendt,
fra verden revet,
med Jesus rett bekjent,
i himlen skrevet
med Lammets røde prent!

Det er bare tegnsetting som skiller strofen hos Landstad fra den versjonen vi finner i Norsk Salmebok. Her har Landstad vært trofast mot originalen da han tok salmen med i sin salmebok. Slik går den opprinnelige teksten når vi fjerner skilletegn: “O! hvilken ære / Og al begrib for stor / Hans børn at være / Som i det høye boer / Naar man er bleven / Til HErren ret omvendt / Fra verden reven / Med JEsu ret bekiendt / I himlen skreven / Med lammets røde prent”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å hvilket smykke
jeg da fra himlen får,
å hvilken lykke
er dette barnekår!
Hva enn oss skader,
vi kan for tronen gå
og sige: Fader,
ditt barn du hjelpe må!
Min Gud, hvor lader
det deilig der å stå!

Siste delen av strofen følger den danske originalen, mens første delen av strofen er skrevet om. På dansk finner vi første delen slik: “O hvilke smykker / Fra himlene er det / O alle lykker / O alle ting i eet.” Norsk Salmebok følger her Landstads reviderte salmebok som har smykker og lykker i entall, samt skrevet om teksten med barnekår for å rime på får.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvem kan utsige
hva Kristi kraft formår,
når himlens rike
i sjelen rett oppgår!
Når i meg brenner
min Jesu kjærlighet
og meg omspenner
som himlen selv så bred,
hvor jeg meg vender
og tenker opp og ned!

Det er uforståelig hvorfor Landstad har fjernet brudemotivet i strofen. På dansk går siste delen av strofen slik: ”Naar bruden svarer / Til hendes brudgoms røst / Naar hand forklarer / Sig selv i hendes bryst / Naar sindet farer / Fra verden op med lyst.” I stedet har vi i den norske utgaven fått inn en omskrevet versjon av siste del av strofe åtte som går slik på dansk: ”Saaledes brander / Min JEsu kierlighed / Hvor jeg mig vender / Og tænker op og ned / Og mig omspender / Som himlen selv saa breed.” Strofe tre står opprinnelig som strofe seks hos Brorson.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, jeg har funnet
lykksalighetens stand
og overvunnet
min første fødsels bann.
Å, hvor fornøyet
er nå min arme sjel!
Før dypt nedbøyet
til jorden som en trell,
nå høyt opphøyet
med sin Immanuel.

Strofen er trofast mot originalen. Det er meget små avvik i teksten. Og dette er virkelig høyverdig og flott poesi. I tillegg er det ekte og genuin lovsang og tilbedelse til Gud for frelsen i Kristus. Den kuede og arme syndetrellen er blitt frigjort og glad. Nå kan han glede seg i sin nye lykksaligs stand. Vi finner strofen som strofe ni hos Brorson.

Vi siterer strofe fem (LR):

Å dyrt fortjente
Mitt hjertes frydestund!
Å dyre rente
Av Jesu smertes pund!
Er førstegrøden
Så meget rik og kjær,
Hva engleføden
Jeg har i vente der,
Når etter døden
Jeg riktig hjemme er!

John Stene skriver blant annet at Brorson i denne salmen «synger herlig om gleden i nådesamfunnet med Gud». Og det ser vi da også i de fire første strofene gjengitt i Norsk Salmebok. Første del av salmen har mye av lovsangstonen og jubelen over barnekåret hos Gud i seg. De siste to strofene hos Landstad bærer derimot litt mer av dødens preg over seg. Men også her skriver Brorson både om engleføden og hjertets frydestund. Visst møter han døden. Men selv om støvet på jorden faller ned, så skal det i himmelen tindre i evig lys og fred.

Vi siterer strofe seks (LR):

Når jeg skal tage
Mot dødens siste bud,
Da kan jeg drage
Med glede til min Gud.
Hans hånd skal lindre
Meg dødens kamp og sved,
Hva kan det hindre
At støvet faller ned?
Hist skal det tindre
I evig lys og fred.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

H. Blom Svendsen (1959), s. 50-55, 82-85 og s. 166
Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
John Stene (1933), s. 53-60
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-328
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 63

Hans Adolph Brorson på Wikipedia

Den tro som Jesus favner.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Den ble første gang publisert i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr som kom samme år. Salmen står i Nynorsk Salmebok som nummer 206 og den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920. Hans versjon heter ”Den tru som Jesus femner”. I Nynorsk Salmebok står salmen sitert med fire strofer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 107 med 8 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Den tro som Jesus favner
og hjertet rense kan,
den tro hvormed vi havner
i himlens frydeland,
den tro er sterk og må
til offer være rede,
i sorger og i glede
sin prøve kunne stå.

Vi finner salmen i Dansk Salmebok som nummer 578. Her står den plassert under ”Kristenlivet – Tro”. I den norske salmeboken finner vi den under ”Fastetiden”. Salmen følger stort sett den danske versjonen, men sjette verselinje er annerledes på dansk. Her står det ”al verden undertræde” hvor den norske utgaven har ”til offer være rede” og det er vel i sak nesten det samme. ” Med kraft og dyp innlevelse skildrer Brorson troens kamp og seier”, skriver Salmelid om salmen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men gjør deg ingen tanker
om troen i ditt sinn
hvis du med vilje vanker
i verdens lyster inn!
Vil du ha fred og ro
og vil du ikke stride
mot synden, må du vite:
Du har slett ingen tro!

Brorson understreker i salmen hva det vil si å ha en tro. For det første så er den levende troen en kjempende tro. Dette finner vi igjen også andre steder. Den klassiske fastesalmen til Lars Linderot understreker dette veldig sterkt: ”Ingen vinner frem til den evige ro / som seg ei veldig fremtrenger / Sjelen den må utstå en kamp for den tro / hvorav vår salighet henger / Porten kalles trang og veien heter smal / Dog kan Herrens nåde åpne himlens sal / Kjemp da alvorlig, treng fremad med makt / om du vil himmerik vinne.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Den tro som vil med lempe
og uten møye frem,
den tro som ei vil kjempe
seg gjennom verden hjem,
den tro er død og kold,
ei verd en tro å nevne,
har ingen kraft å evne
mot Satans pil og skjold.

Det andre kjennetegnet på en levende tro, er at den er preget av handling. En død tro kan gjerne være en bekjennelse med munnen. Men hjertet henger ikke med. Det er bare en tom tro. Både hjerteforholdet og bekjennelsen hører med til en levende tro. Dette blir klart understreket i strofe to i den danske teksten: ”Var det en tro, med munden / at sige kun: Jeg tror! / når hjertet ej i grunden / er renset ved Guds ord / da var der fromme nok / og troende i tiden / da var den ej så liden / den rette troens flok.” Den levende troen vender synden ryggen og vender seg mot Gud. Det er en sann omvendelse. En sann kristen kan falle i synd, men han kan ikke ble værende der.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vår tro, om den er liten,
så er den dog av Gud.
Stå derfor sterkt i striden
mot alle Satans skudd!
Vår tro er dog den seir
som verden overvinner,
som alle lyster binder
og spotter Satans leir.

For det tredje så er det ikke bevis på vantro, om troen er liten og svak. Det avgjørende er ikke styrken på troen, men hvem den retter seg mot. En av prekentekstene for 2. søndag i faste finner vi hos Luk 7, 36-50. Bibelavsnittet handler om synderinnen i fariseerens hus. Fariseeren Simon hadde bedt Jesus hjem til seg for å spise. Dette fikk synderinnen også vite om. Hadde det vært hos oss, hadde vel alle dører vært lukket. Men slik var det ikke her. Kvinnen hadde tatt med seg en krukke med kostbar alabaster-salve. Hun sto og gråt og Jesu føtter ble våte av tårer. Med sitt eget hår tørket hun av Jesus føtter, kysset dem og salvet dem med alabaster. Fariseeren ble irritert og Jesus merket det. Han forteller lignelsen om de to skyldnerne og Simon svarer riktig på Jesus spørsmål. Men hjertet er ikke med og det blir bare en bekjennelse med munnen. Han har ikke skjønt at den levende tro, er en tro på Jesus. Fariseerens gudsdyrkelse er en død gudsdyrkelse. Og han blir refset av Jesus: ”Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du ga meg ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår; du ga meg ikke noe kyss, men hun holdt ikke opp med å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn; du salvet ikke mitt hode med olje, men hun slavet mine føtter med salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite. Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Den kan vel også slukkes
i hjertet ganske ut,
når viljen den forrykkes
og viker fra sin Gud.
Men vil det svake sinn
sin Jesus ikke slippe,
så står den som en klippe
mot opprørt hav og vind.

For det fjerde så er den levende tro rettet mot Jesus. En sann kristen kan ikke slippe Jesus. Det ser vi også hos synderinnen. Hun kunne ikke forlate Jesus. Kvinnen skjønte at her er det en som visste alt om henne. Jeg er en synder, men han viser meg ikke bort. Salvingen av Jesu føtter er en symbolsk handling som har med rensing å gjøre. Men det er samtidig en kjærlighetshandling. Troen var omsatt i praksis. Kvinnen kunne ikke la være å tjene Jesus. På samme måte som hun vasket Jesu føtter med sine tårer, renset han hennes hjerte for synd. Det er bare Jesus som kan tilgi synd. Der ved Jesu føtter fikk kvinnen et nytt liv. Hennes hjerte ble fylt av kjærlighet til Jesus. Salvingen av Jesu føtter var hennes måte å takke ham på. Hun gråt over sitt liv, men fikk også der ved Jesu føtter et møte med Guds kjærlighet til synderen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Frisk opp, du svake hjerte,
og fatt et freidig mot!
La det kun koste smerte,
ja, ære, liv og blod!
Hold du deg alltid nær
til Kristi kors og vunder,
så ligger Satan under
med hele mørkets hær!

Det femte kjennetegnet på en levende tro, er forsakelsen. Å følge Jesus kan koste dyrt. Det er martyrer som har vandret før oss. De kunne ikke fornekte Jesus selv om det kostet dem livet. Mange misjonærer har også opplevd forsakelsen, savnet og smerten på veien i Herrens tjeneste. Noen måtte begrave sine kjære i fremmed jord. Sykdom og død fulgte med i kallet. Likevel holdt de ut. Han er trofast han som en gang ga dem kallet. Gud svikter ikke sine løfter. I Herren er vi sterke: «Hold du deg alltid nær / til Kristi kors og vunder / så ligger Satan under / med hele mørkets hær!»

Vi siterer strofe syv (NoS):

Det er en sak og merke
til trøst i kampens tid,
de svake, de blir sterke
i aller største strid.
Jo verre det går til,
jo mere skal du vinne
og større styrke finne,
når du kun stride vil.

Dansk Salmebog Online never 1 Joh 5, 5 som bakgrunn for salmen. Vi siterer hele avsnittet fra vers 1-5: «Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham. Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud. Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge. For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro. Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?» Troen kan med andre ord ikke komme av seg selv. Det må en åndelig fødsel til. Vi må bli født på nytt ved Guds Ånd for å tro at Jesus er Kristus. Det er bare denne tro som kan seire over verden. Derfor kan vi være frimodige og trøste hverandre med disse ord: «Det er en sak og merke / til trøst i kampens tid / de svake, de blir sterke / i aller største strid.»

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Å, du min lyst og ære,
min Gud og Frelser god,
jeg vil din evig være,
det gjelde liv og blod!
La komme hva som vil!
Jeg vil på Jesus lite
og intet annet vite
enn høre Jesus til.

Salmen hører med blant Brorsons kjernesalmer, men den er ikke tatt inn i vår nye salmebok som kom ut i 2013. Det synes vi er trist. Få salmer i salmeboken vår skildrer klarere og bedre for oss hva en levende og kjempende tro er for noe. Og avslutningen kan stå som et motto og overskrift over en kristens vandring med Herren her i denne verden: «La komme hva som vil! / Jeg vil på Jesus lite / og intet annet vite / enn høre Jesus til.»

Vi siterer strofen på dansk:

Nej, nej, min lyst og ære,
du er mig alt for sød,
nej, din jeg vist vil være,
det gælde liv og død!
Lad komme, hvad der vil,
jeg vil det alt bestride
og intet andet vide
end høre Jesus til!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 69
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 466

Den Danske Salmebog Online