Forfatterarkiv: salmebloggeren

Eg veit i himmerik ei borg

Publisert av

Eg veit i himmerik ei borg.

Salmen er opprinnelig tysk og ble oversatt til norsk av biskop Bernt Støylen i 1905. Den bygger delvis på en gammel norsk utgave ved H.C.Sthen, samt den tyske originalen fra 1600-tallet. Den opprinnelige tittelen er Ich weiss ein ewiges Himmelreich. Vi finner ellers salmen i den gamle salmeboken (NoS) vår som nummer 843 med ti strofer. Melodien er en norsk folketone fra Hallingdal.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg veit i himmerik ei borg,
ho skin som soli klåre,
der er kje synder eller sorg,
der er kje gråt og tåre.

Salmen er skrevet som en samtale mellom Kristus og menigheten. I de tre første strofene i salmen møter vi vandrerens stemme. Dialogen videreføres så i strofe fire til seks hvor Jesus forteller ham at han har kjøpt fri den troende med sitt eget blod en gang for alle.

Vi siterer strofe to (NoS):

Der inne bur Guds eigen Son
i herlegdom og æra,
han er mi trøyst og trygge von,
hjå honom eg skal vera.

Vandringen og forsoningen blir dermed sentrale tema i salmen. I tillegg blir det kristne håpet sterkt understreket i salmen. Den synges derfor ofte i begravelser og var også tidligere en mye benyttet salme i allehelgensgudstjenesten.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Eg er ein fattig ferdamann
må mine vegar fara
herfrå og til mitt fedreland,
Gud, meg på vegen vara!

Det er en forstrøstningsfull salme der Gud lover å beskytte vandreren fra farer han måtte møte på reisen. Livet blir beskrevet som en vandring i fremned land på vei til det egentlige fedrelandet.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Eg med mitt blod deg dyrt har løyst,
eg inn til deg vil treda,
og gjeva hjarta mod og trøyst
og venda sorg til glede.

Den troende blir oppfordret til å bruke nådemidlene. Både Guds ord og sakramentene styrker og veileder ham på vandringen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Er du meg tru og bruka vil
Guds ord og sakramente,
di synd er gløymd, di sorg vert still,
di heimferd glad du vente!

Verdens gods og gull er forgjengelige verdier. Når alt annet er borte, har den troende bare Jesus igjen. Han er den vennen som aldri svikter.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Når verdi all som drivesand
med gull og gleda viker,
då stend eg ved di høgre hand,
ein ven som aldri sviker.

De fire siste stofene kan vi lese som menighetens takk til Herren. Vi er fattige i oss selv, men rike i ham.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Eg fattig hit til verdi kom
og rann av ringe røter,
fer herifrå med handi tom,
og dødens vald meg møter.

Det ser ut som vi vandrer tomhendt fra denne verden. Men dødens natt skal en gang vendes til en evig morgen. Da skal livet seire over døden.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Men visst eg veit, ein morgon renn
då dødens natt skal enda.
Min lekam opp or gravi stend
og evig fryd får kjenna.

Jesus har vunnet over døden. Han har banet vei for oss like inn i himmelen. På grunn av Jesus død for oss, skal vi også få hjelp til å komme gjennom dødens gru.

Vi siterer strofe ni (NoS):

Så hjelp oss du, vår Herre Krist,
ditt blod for oss har runne:
Din beiske død har sant og visst
oss himmelriket vunne.

Derfor tilhører takken og prisen Gud som har skjenket oss frelsen gjennom sin Sønn, Jesus Kristus. En gang skal vi få synge hans pris med en forløst tunge.

Vi siterer strofe ti (NoS):

Me takkar deg til evig tid,
Gud Fader, alle saman,
for du er oss så mild og blid
i Jesus Kristus! Amen

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 92
Lars Aanestad (1962), bd. 2, sp. 518-519

Salmen på Wikipedia

Kom Hellig Ånd med skapermakt

Publisert av
Svar

Kom Hellig Ånd med skapermakt.

Dette er en av våre mest kjente pinsesalmer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 208 med syv strofer. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 37 mens Landstads Kirkesalmebog har den som nummer 209. Begge salmebøkene siterer salmen med syv strofer. Den ble oversatt til nynorsk av Matias Skard i 1903 og vi finner nynorakversjonen i (NoS) som nummer 209 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kom, Hellig Ånd, med skapermakt,
opprett hva synd har ødelagt,
og glede i hvert hjerte giv
som du har født til evig liv!

Salmen Kom, Hellig Ånd med skapermakt bygger på den latinske hymnen Veni creator spiritus av Hrabanus Maurus som døde i 856. Den ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1524. Tittelen på Luthers tyske salme er Kom, Gott Schöpfer, Heiliger Geist. Melodien er en luthersk forenkling av den latinske hymnemelodien.

Vi siterer strofe to (NoS):

En trøsters store navn du har,
Guds gave god og dyrebar,
for sjelen syk en salve mild,
en livets brønn, en hellig ild!

Luther forandret litt på den latinske hymnen. Opprinnelig hadde siste verselinjen i hver strofe åtte stavelser. I Luthers versjon av salmen er det bare syv stavelser. Landstads oversettelse, som bygger både på den tyske og latinske hymen, ligger nærmere den opprinnelige formen ved at han har beholdt det samme versemålet som i den originale salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du visdoms, råds og styrkes Ånd,
du kraft av Herrens høyre hånd,
du lysets bærer, Ordets tolk
for alle tungemål og folk,

Også i strofe tre gjorde Luther litt forandring i salmen. Han ville understreke at Åndens gjerning er knyttet til Guds Ord. Derfor la han til et ”des Vaters Wort” i sin tyske versjon av salmen. Og her er vel det meste sagt om den Hellige Ånd: Den er visdoms, råds og styrkes Ånd, den er kraften fra det høye, lysets bærer og Ordets tolk. Legger vi også til at den Hellige Ånd er trøsteren og skaperen av det som synden har ødelagt, får vi nesten er liten troslære i de tre første strofene av salmen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

ditt lys opptenn i vår forstand,
i hjertet kjærlighetens brann,
til vannmakt vår og usseldom
med hellig hjertestyrke, kom!

Hrabanus Maurus er kjent som abbed av Fulda og erkebiskop av Mainz. I tillegg var han en teologisk og pedagogisk forfatter. Han ble født i Mainz i år 776 eller muligens 784. Maurus ble i tidlig alder en benedictinermunk ved Fulda. Han ble innviet som diakon i 801 og reiste til Tours for å studere teologi. Etter et studieår ble han kalt tilbake til Fulda hvor han underviste ved klosterskolen. I 814 ble han ordinert som prest og fra 822 til 842 ledet han klosteret Fulda som abbed. Under abbed Hrabanus blomstret klosteret og ble et av Tyskland mest anerkjente lærested. Hrabanus gikk av som abbed i 842 da han havnet i kongelige politiske kamper. Han trakk seg så tilbake til et nærliggende sted for å leve i ensomhet. Men i år 847 ble han tatt inn i varmen igjen og utnevnt til erkebiskop av Mainz da bispestolen der ble ledig. Hrabanus Maurus døde 4. februar 856.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Vår fiende, jag ham langt på flukt,
gi fred og troens fagre frukt,
og la oss alle, store, små,
i sjeleomsorg hos deg stå!

Hrabanus er sagt å være den mest lærde mann i sin tid. Hans kjennskap til Skriften, patriarkene, kirkerett og liturgi er uten sammenligning. Hrabanus forfatterskap omfatter både sakral og profan litteratur. Han skrev kommentarer til nesten alle bøkene i Det gamle testamente, samt Matteusevangeliet og Paulusbrevene. Et av hans mest populære og store arbeider er en samling av dikt sentrert rundt korset. Verket kalles De laudibus sanctae Crucis og et sett med meget avanserte dikt. Vi har to salmer etter ham: Jesus i det høye troner (Jesus ved Guds høgre tronar) og Kom, Hellig Ånd med skapermakt.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Gjør oss med Gud, vår Fader, kjent,
med Sønnen som fra ham er sendt,
med deg som fra dem begge går,
og hjelp at vi i troen står!

Når denne latinske hymnen ble sunget, var det alltid høytid i kirken. En tente lys, brente røkelse og ringte med kirkeklokkene. Salmen ble særlig benyttet ved høytidelige anledninger som pavevalg og kongekroning og ved ordinasjoner av biskoper og prester, skriver Aanestad. ”Hos oss synges den alltid ved bispeordninasjon i samband med skriftlesningen”, forteller han videre. Etter hver gang det leses et avsnitt fra Skriften, synger menigheten to strofer av salmen. Den munner ut i en lovsang til Gud som vekket Jesus opp fra det døde og som sendte oss ”trøsteren som kom her ned / Vær lovet i all evighet!”

Vi siterer strofe syv (NoS):

Vær lovet, Gud, vår Fader god,
Guds Sønn som opp av døde stod,
og Trøsteren som kom her ned:
Vær lovet i all evighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 226
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 76-78
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 705-706
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 14

Hrabanus Maurus på katolsk.no
Hrabanus Maurus på Store norske leksikon

Det skal komme en dag

Publisert av

Det skal komme en dag.

Sangen Det skal komme en dag er en gammel sang som mange er glad i. Vi finner den på nettet og sangen er sitert på en rekke chattesider og også i mange menighetsblad. Dette er tydeligvis en sang som både griper og engasjerer mange folk rundt om i landet. Sangen er oversatt til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2016.

Vi siterer strofe en (LeH):

Det skal koma ein dag,
da all smerte vil bli gløymt.
Inga toresky meir,
inga tårer der me ser.
Alt er fred og evig vår,
i det land der gleda rår.
For ein underfull dag det vil bli.

Teksten er skrevet av den amerikanske sangforfatteren og gospelsangeren Jim Hill. Den ble oversatt til norsk av Kjell Andersen med tittelen Det skal komme en dag. Sangen med koret Hvilken underfull dag ble ellers spilt inn i Norge av Kjell og Odd i 1960 og den finnes også på en DVD av Bill Gaither fra 2003.

Vi siterer koret (LeH):

For ein dag det skal bli,
når eg min Jesus skal sjå.
Når for hans fot eg knelar ned,
som ein gong døyde i min stad.
Når han tek meg ved sin hand,
og leiar meg til løftets land.
For ein underfull dag det vil bli.

Jim Hill forteller at han skrev sangen til sin syke svigermor. På den tiden hadde han ikke vært kristen så veldig lenge. Men en dag han reiste hjem fra arbeid, spurte han Gud hvorfor dette måtte skje med hans kones mor. Og så begynte ordene å fylle tankene hans, men han hadde ikke noe å skrive de ned på. Da han kom hjem og gikk ut av bilen, fant han et gammelt stykke med papp. Han plukket det opp og skrev ned teksten til What A Day That Will Be. Den første personen som Jim Hill sang den for, var til hans hjertesyke svigermor. Siden da har hymnen vært til oppmuntring for utallige mange mennesker.

Vi siterer strofe to (LeH):

Slutt er sorg og besvær,
inga bør boren der.
Ikkje sjukdom og naud,
ingen skiljas skal ved død.
Og for evig skal me bu,
hos han som bygde frelsas bru.
For ein underfull dag det vil bli.

Også på norsk jord finner vi vitnesbyrd om hvordan sangen har vært til trøst og velsignelse for mange. En familie forteller om at de hadde mistet sønnen i en bilulykke. Senere den våren, fikk de høre sangen Det skal komme en dag. De fikk den tilsendt på en video. Familien fikk sangen til oppmuntring i en vanskelig tid. Det skulle vise seg å bli til stor velsignelse og glede for familien. De kom til å kjøpe flere videoer og DVD-er med sanger etter hvert. Og denne sangen og musikken med et kristent innhold ga familien mye og lettet sorgen og savnet i mange av de påfølgende årene. Det er ikke over med dette livet. En dag er det gamle borte. ALt er blitt nytt.

Vi siterer strofe tre (LeH):

For den heilage Gud,
knelar Lammets vakre brur.
Utan lyte og plett,
i si rettferd er ho kledd.
Djupt i gløymsla sitt hav,
deira synder fekk si grav.
Er din synd sletta ut kjære ven.

Kilder:

Hymns with a Message
Menighetsblad for Kvinesdal

Naglet til et kors på jorden

Publisert av
Svar

Naglet til et kors på jorden.

Dette er en latinsk pasjonssalme skrevet av Jacopone da Todi på 1300-tallet og gjendiktet av Benjamin Sporon i 1777. Vi finner den som nummer 158 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 315 i Landstads reviderte salmebok. Salmen står sitert med åtte strofer og er plassert under «Langfredag». I den danske salmeboken finner vi salmen med 7 strofer. Salmen finnes også på nynorsk. Den ble oversatt av Bernt Støylen i 1927. Hans versjon har 16 strofer og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 151. Salmen er en av våre mest kjente langfredagssalmer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Naglet til et kors på jorden
henger under vredens torden
himlens herre og Guds Sønn.
Selv den evig gode Fader
ham i kvalene forlater,
hører taus hans angest bønn.

Salmen er opprinnelig en gammel latinsk hymne til Jesu mor. Maria står ved korset og er vitne til dramaet som utspiller seg. Jesus er korsfestet og hennes hjerte er knust av sorg. Det er ikke noe hun kan gjøre for å hjelpe ham. Jesus må drikke lidelsens kalk alene. Mange håner ham: “Andre kan han frelse, men ikke seg selv!” Han som sa han var Guds Sønn, kan intet gjøre. Jesus er fullstendig overlatt til seg selv. Selv ikke Gud trår til i sin allmakt. Jesus lider og Maria sørger. Bernt Støylen har fått dette godt frem i sin oversettelse.

Vi siterer de tre første strofene på nynorsk:

Under krossen stod med tåra
Jesu mor, i hjarta såra,
medan Sonen pinsla bar.

Å, for angest ho laut lida,
grufull sjelekval og kvida,
sverdet gjennom hjarta skar!

Sonen ser ho sundflengd, såra,
hender, føter gjennombora,
panna tornekrona ber.

Den originale latinske teksten heter Stabat mater dolorosa. Salmen var skrevet som en lovprisning til jomfru Maria. Originalen er en gripende sang om smerten som Jesu mor opplevde ved korset på langfredag. Men det som førte til at “Stabat mater” fikk plass i de danske salmebøkene på 1700-tallet, var Pergolesis berømte musikk til denne teksten. Da “Stabat mater” ble oppført på hoffteatret på Christiansborg slott i 1777, ønsket de å synge den på dansk. Kapellmesteren ba derfor Benjamin Sporon om å utarbeide en tekst som harmonerte bedre med Pergolesis musikk. Han gjendiktet den latinske salmen til dansk og den ble sunget stort sett slik som vi kjenner den i våre salmebøker i dag.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, hvor engstet og bedrøvet,
inntil døden høyt bedrøvet,
er den ømme Frelsers sjel!
Vredens fulle beger drikke
må han, skal han, ellers ikke
blir hans frelseskalk min del!

Jacopone da Todi er en italiensk religiøs poet som har skrevet mer enn 100 mystiske dikt ned stor kraft og originalitet. Han ble født av en fornem familie og utdannet seg til jurist. Jacopone arbeidet som dommer frem til sin kones plutselige død i 1268. Dette snudde opp ned på livet til Jacopone. Han ga bort alt han eide og viet seg til Gud i absolutt fattigdom. I 1278 ble han medlem av fransikanerordenen. Han var kritisk til kirken og skrev satiriske vers mot pave Boniface VIII. Dette førte til at Jacopone i 1298 ble fengslet og dømt til livstid. Etter Boniface død i 1303, ble han imidlertid satt fri av den nye paven, Benedict XI. Jacopone trakk seg tilbake i klosteret på Collazzone, der han døde tre år senere.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvem kan tenke på den smerte
uten med et såret hjerte,
om endog en synder led!
Men her led den evig høye –
smelt mitt hjerte, gråt mitt øye,
se, her lider hellighet!

Benjamin Sporon var en dansk språkforsker og amtmann. Han ble født i Køge i Danmark 3. juni 1741. Benjamin ble student i Køge i 1756 og avla sin teologiske eksamen i København i 1765. Sporon ble utnevnt til hovmester ved slottet i 1771. To år senere ble han lærer for kronprins Frederik med tittel av professor og senere utnevnt til statsråd. I forbindelse med kronprinsens konfirmasjon i 1784, ble Sporon utnevnt til kabinettsekretær. Men han fikk senere avskjed da Guldberg-ministrene kort etter ble fjernet. En god pensjon og bolig på Koldinghus tillot Sporon å vie seg til juridiske og språklige studier. I 1775 utga han bind I av den første danske synonymordboken. Bind II kom i 1792. Og i 1793 ble han utnevnt til amtmann i Koldinghus amt. Denne stillingen hadde han i tre år. Benjamin Sporon døde i Kolding på Jylland 23. mars 1796, 54 år gammel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

For all verdens syndebrøde
ville verdens Frelser bløde,
tåle spott og sår og bånd.
Og til sist all livets kilde
senket hodet mens han stille
segnet og oppgav sin ånd.

Salmen bygger på evangelienes lidelsesberetninger og opplysningene hos apostelen Johannes om at Jesu mor også var til stede ved korset: “Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.” (Joh 19, 25-27) Underlig nok får vi vite lite om hvilke følelser Jesu mor bærer på der hun står og er vitne til korsfestelsen av Jesus. Det står ikke noe om hverken gråt eller sorg. Og Jesu ord virker nesten litt harde: “Kvinne, dette er din sønn.” Det er Johannes som får i oppdrag å ta seg av Jesu mor. Men selv inn i døden tenkte Jesus på Maria. Her ser vi gudommelig omsorg: Ta deg av henne du, Johannes. Behandle henne som om hun var din egen mor: “Dette er din mor.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gode Frelser, kan jeg tåle
kraften av en guddomstråle,
å, så send den fra deg ned!
Tenn meg, at jeg må, jeg arme,
full av ånd og hellig varme,
kjenne all din kjærlighet!

Sammenlikner vi Sporons tekst med oversettelsen til dansk fra latin, ser vi at det er lite igjen av den originale Maria-hymnen. Sporon renset teksten for alt som ikke var i samsvar med luthersk kristendom. Og selv om Naglet til et kors på jorden er en ekte pasjonssalme, så inneholder den også et par strofer som like gjerne kunne vært en bønnesalme. Det gjelder særlig strofe 5 og 6. Det er trolig mange som finner trøst i disse strofene eller bruker dem i sine daglige bønnestunder.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Å, la aldri noensinne
korsets tre meg gå av minne,
som deg, frelsens fyrste, bar!
Men la kors og død og smerte
tale, rope i mitt hjerte
hva min frelse kostet har!

Salmen er kjent på engelsk som Near the cross was Mary weeping. Vi finner den på Cyberhymnal gjengitt med tre strofer. Den ble oversatt av den engelske professoren i teologi, Henry Mills. Han ble født i Morristown 12. mars 1786. Mills fikk sin utdannelse ved Princeton og avla teologisk eksamen i 1802. Etter at han hadde undervist i en rekke år, ble han ordinert til pastor i den presbyterianske kirken i Woodbridge i 1816. Og da Auburn Theological Seminary ble stiftet i 1821, ble han valgt til professor i bibelkritikk og orientalske språk. Denne stillingen hadde han til 1854. Et verk med hans oversettelser av tyske hymner ble publisert i 1845 under tittelen Horae Germanicae. Han døde 10. juni 1867.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Hjelp at jeg fra synden treder
og meg alltid varsom gleder
ved min salighet og fred!
Kjøpt jeg ble, ditt navn skje ære!
Dyrekjøpt – å, la det være
varsel for meg hvert et sted!

Den latinske salmen Stabat mater dolorosa ble sunget i de katolske kirker hver fredag før palmesøndag. Den ble fremført ved festen for Marias syv smerter og på tredje søndag i september på den gamle koraltonen, skriver Aanestad. Den latinske hymnen er oversatt til en rekke språk. Mange store musikere har også satt musikk til teksten. På evangelisk luthersk grunn er salmen i tillegg bearbeidet av Grundtvig og av Landstad. Salmen fremtrer som en klar bekjennelse til Jesus og hans soning av våre synder.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, Forsoner, la meg være
ofret deg til takk og ære,
helliget ditt velbehag!
Sonet ved den død du døde,
skal jeg deg frimodig møte
på den siste store dag.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 284-285 og s. 371-372
Johan Stene (1932), s. 8-9
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 469-470 og sp. 962-963
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 17 og s. 65

Jacopone da Todi på Wikipedia
Benjamin Sporon på Wikipedia

Andre kilder på dansk:

Stabat Mater Dolorosa
Under korset stod med smerte
Naglet til et kors på jorden

 

Nærmere deg min Gud

Publisert av
Svar

Nærmere deg, min Gud.

Dette er en kjent salme skrevet av Sarah Adams i 1840. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 468 med fem strofer. Salmen står plassert under temaet «Trengsel og trøst». På engelsk heter salmen Nearer, my God, to Thee og den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1876 og av Gustav Jensen i 1915.

Vi siterer den første strofen (NoS):

Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg,
om det et kors enn er
som løfter meg!
Synes meg veien trang,
er det dog all min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Det er en salme som trolig kan synges av alle. Dehlin kaller salmen for «bønnesalmen som forener». Det er en salme som ofte benyttes i begravelser, men den kan like godt stå som et monument og motto over vårt liv. Jeg vil høre Gud til i alle livets situasjoner: «Synes meg veien trang / er det dog all min sang / Nærmere deg, min Gud / nærmere deg!» Sangen kan løfte sinnet og gjøre vandringen lettere når jeg møter motganger i livet. Men det er kanskje lett å glemme at Herren også legger byrder på oss som vi må bære. Livet i Gud er ikke bare lovsang hele tiden. Jesus taler klart om at vi må ta vårt kors opp og følge ham. Det er bakgrunnen for første del av strofen: «Nærmere deg, min Gud / nærmere deg / om det et kors enn er / som løfter meg!»

Vi siterer strofe to (NoS):

Vandrer jeg viden om,
solen går ned,
mørkt blir det, kun en sten
å hvile ved.
I nattens dyp til meg
finner du, Gud, din vei.
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Salmen bygger på et avsnitt fra 1. Mos 28, 10-19 i Bibelen. Jakob var på flukt fra sin bror Esau. Forkledd som Esau hadde han lurt Isak og blitt velsignet av faren i stedet for Esau. Da dette gikk opp for Esau, ble han naturlig nok sint. Esau var eldst og Jakob hadde tatt førstefødselsretten fra ham. Nå måtte Jakob flykte for Esau ville drepe ham. Faren sendte Jakob til Mesopotamia for at han kunne finne seg en kone der. Isak likte ikke «de kanaaneiske kvinnene», står det. Han kom i tjeneste hos slektningen sin, Laban, som også var en luring. Hos ham måtte Jakob først gå syv år i tjeneste for Lea og så syv nye år for Rakel som han egentlig ville ha. På veien hit er det at han slår leir ved byen Lus. Hans eneste hodepute var en sten. Men det er her at Gud møter ham i en drøm.

Strofe tre går slik (NoS):

Stigen jeg skuer reist
mot himlen opp.
Englene ferdes der
til høyest topp.
Nåde er all din vei,
oppad den fører meg,
nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Vi siterer fra 1. Mos 28, 10-19:

«Jakob drog fra Be’er-Sjeba og gav seg på veien til Karan. Da solen var gått ned, kom han til et sted hvor han slo seg til for natten. Han tok en av steinene der på stedet, la den bak hodet og la seg til å sove. Da hadde Jakob en drøm. Han så en stige som var reist på jorden og nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den. Da stod Herren foran ham og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger i, vil jeg gi deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovt deg.» Da Jakob våknet av søvnen, sa han: «Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke!» Da ble han grepet av frykt og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Her er Guds hus, her er himmelens port.» Morgenen etter stod Jakob tidlig opp. Han tok den steinen han hadde hatt bak hodet, reiste den som en minnestein og helte olje over den. Han gav stedet navnet Betel. Før hette byen Lus.»

I drømmen så Jakob en stige som var reist opp mot himmelen. Englene gikk opp og ned på denne stigen. Det er en drøm om velsignelse. Og mange har også blitt velsignet av salmen som bygger på denne beretningen i Bibelen. Det er sagt at salmen Nearer, My God, to Thee er den største hymnen som noen gang er skrevet av en kvinne.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Derfor med våkent sinn,
fullt av din pris,
bygger et Betel jeg
på Jakobs vis.
Alter blir stenen meg,
pilgrimen takker deg:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Salmen er kjent som Titanic-salmen. Nearer my God, to Thee ble spilt på dekket av Titanic 15. april 1912 før skipet gikk under. Det blir fortalt at lederen for skipsbandet hadde et ønske for sin egen begravelse. Han ville at de skulle spille salmen Nærmere deg, min Gud. Wallace Hartley gikk ned med skipet i likhet med samtlige av musikerne om bord. En av dem ble funnet død med fiolinen sin i hånden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Evige Gud, til deg
lengter min sjel.
Herre, du alltid er
min lodd og del.
Tung eller lett min gang,
alltid det blir min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Dette er siste strofen i salmen skrevet av den engelske poeten og salmedikteren Sarah F. Adams. Hun ble født i Essex i England 22. februar 1805 og døde i Middelsex, England, 14. august 1848, bare 43 år gammel. Hun var datter av den engelske journalisten og politikeren Benjamin Flower. Hun giftet seg i 1834 med William Bridges Adams og hennes fulle navn er Sarah Fuller Flower Adams. Sarah drømte om å bli skuespiller, men dårlig helse satte en stopper for videre karriere. I stedet begynte hun å skrive og hennes arbeider omfatter, i tillegg til en rekke artikler i magasiner, et verk om de tidligste kristne martyrer. Det finnes i alt tretten salmer etter henne. Sarah Adams døde av tuberkulose etter å ha pleiet sin eldre søster Eliza, som døde av samme sykdom.

Vi siterer strofe seks (engelsk):

There in my Father’s home,
safe and at rest,
There in my Savior’s love,
perfectly blest;
Age after age to be,
nearer my God to Thee.
Nearer, my God, to Thee,
Nearer to Thee!

Flere har kritisert Sarah Adams for at hun ikke skriver om frelsen i Kristus. Men det er nok mange andre salmer som også vektlegger den første trosartikkelen. Det er likevel liten tvil om at dette er en salme som griper mange. Den blir på en måte både en salme om livet og om døden. Gud er uendelig fjern i sin guddommelighet. Men på grunn av Jesu soning av våre synder, er han oss nær i sin nåde og omsorg. Det har også Edvard H. Bickersteth fått frem i strofe seks som er skrevet senere og som ofte siteres på engelsk. Verset er bearbeidet og delvis fritt oversatt fra engelsk av Salmebloggeren (LeH) i 2008.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Der i min Faders favn,
trygt jeg får bo.
Der i min Frelsers navn,
kjøpt med hans blod.
Synger en evig sang,
toner med himmelsk klang.
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Harald S. Dehlin (1960), s. 77-82
Tobias Salmelid (1997), s. 9 og s. 298
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 8, 11, bd 2, sp 545-546

Sarah Fuller Flower Adams på Wikipedia
Sarah Fuller Flower Adams på Cyberhymnal

Er Gud for meg så trede

Publisert av

Er Gud for meg så trede.

Dette er en salme skrevet av Paul Gerhardt i 1652. Salmen Er Gud for meg så trede ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 324 med fem strofer. Tonen er ved tyskeren Melchior Teschner fra 1615.

Vi siterer strofe en (NoS):

Er Gud for meg, så trede
meg hva der vil imot,
jeg kan i bønnens glede
det felle under fot.
Vil Gud meg gjerne høre,
har Faderen meg kjær,
hva kan meg Satan gjøre
med all sin helvedhær?

Salmen Er Gud for meg, så trede har bakgrunn i en aktuell hendelse i Paul Gerhards liv. Vennen og presten i Berlin, Johannes Beskow, falt plutselig om av slag og døde mens han var på vei hjem etter en begravelse.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det kan jeg trøstig sie,
det tror jeg fast og vet,
at Gud i himmerike
er ikke mere vred.
Hans kjærlighet meg følger
hvor jeg går ut og inn,
og demper alle bølger
som bruser mot mitt sinn.

Uken etter var Gerhardt i begravelsen og presten tok utgangspunkt i den gamle urkirkelige hymnen i Rom. 8, 31-39: «Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?» (Rom 8, 31-35). Salmen ble skrevet etter dette.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Min Jesus er min ære,
han gjør meg ren og fin;
men ville han ei være
den milde Frelser min,
da torde jeg og kunne
for himlen ei bestå,
jeg sank med ett til grunne
i vredens dype å.

Paul Gerhardt var i 1651 blitt kalt til å være prest og sjelesørger for menigheten i Mittenwalde. Byen var utsatt for voldsomme grusomheter under 30 årskrigen. Mittenwalde var plyndret og herjet av flere hærer og prosten ble skutt ned foran alteret da han forsøkte å berge kirkesølvet. I tillegg kom pest og ildspåsettelser så få familier slapp fri.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Han, han har helt utslettet
alt som imot meg stod,
min syndeskyld avtvettet
med sitt uskyldig blod.
Til ham i troen kommen
et trøstig mot jeg får
og frykter ei for dommen
som over synden går.

Byens befolkning hadde vært gjennom store lidelser og antall husstander hadde sunket fra 245 til 42 under krigen. Hvordan skulle han klare å være prest for folket her? Jo, ved å peke på Jesus. Hos Gud er det aldri skiftende skygge eller forandring. Gud er urokkelig. Alt annet omskiftes. Men Gud står fast til evig tid: «Er Gud for meg, så trede / meg hva der vil imot.»

Vi siterer strofe fem (NoS):

Den grunn hvorpå jeg bygger,
er Kristus og hans død;
i Kristi korses skygger
forsvinner all min nød.
Der har jeg funnet livet,
selv er jeg intet verd;
hva Jesus meg har givet,
gjør meg for Gud så kjær.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Salmen på Cyberhymnal

Et barn er født i Betlehem

Fremhevet

Publisert av
2

Et barn er født i Betlehem.

Dette er en julesalme oversatt fra latin av den danske presten og salmedikteren Nikolai Frederik Severin Grundtvig i 1820. Vi finner salmen som nummer 29 i Norsk Salmebok (NoS) med ni strofer. Landstads reviderte salmebok (LR) har salmen som nummer 116 med elleve strofer. Nynorskutgaven står i Norsk Salmebok som nummer 30, oversatt av Bernt Støylen i 1905.

Vi siterer strofe en (NoS):

Et barn er født i Betlehem,
i Betlehem.
Nå gleder seg Jerusalem.
Halleluja, halleluja!

Et barn er født i Betlehem er en av våre meste kjente julesalmer. Den gjenforteller juleevangeliet om Jesus-barnet som ble født og lagt i en krybbe i Betlehem julenatt. Salmen ble oversatt til dansk etter den latinske originalteksten Puer natus in Betlehem. Landstad tok den inn i sin salmebok, men beholdt en del originale strofer som Grundtvig hadde skrevet om. Det gjelder spesielt strofe fire og fem.

Vi siterer strofe to (NoS):

En fattig jomfru satt i lønn,
hun satt i lønn,
og fødte himlens kongesønn.
Halleluja, halleluja!

Den latinske teksten er fra 1300-tallet og melodien var en tysk folketone fra 1400-tallet. Men i dag benyttes som oftest Ludvig Mathias Lindemans tone fra 1871 til salmen. Et barn er født i Betlehem er barnets julesalme fremfor noen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hun la ham i et krybberom,
et krybberom.
Guds engler sang med fryd derom.
Halleluja, halleluja!

Engler, krybben og halleluja hører liksom julen til. Vi setter gjerne opp julekrybben til jul. Den minner oss om det som en gang skjedde. Det er anskuelsesundervisning. Særlig barna setter stor pris på denne skikken. Her kan vi se med egne øyne det som skjedde. Men vår krybbe er nok mer staselig enn den som Jesus ble lagt i. Vår stall er også utstyrt med elektriske lys.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men okse der og asen stod,
og asen stod,
og så den Gud og Herre god.
Halleluja, halleluja!

At det var okse og asen i stallen (str 4) og at Jesus-barnet ble hilst av de tre hellige konger (str 5), hevdes å komme fra en gammel legende fra middelalderen. Landstad imøtegår imidlertid denne kritikken og hevder det er bibelsk belegg for i dette. I tillegg skriver han at vår kirke nettopp feirer hellig tre konger fest til minne om denne hendelsen. Strofe fire finnes ikke i dagens danske utgave av salmen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fra Saba kom de konger tre,
de konger tre.
Gull, røkels, myrra ofret de.
Halleluja, halleluja!

Den danske teksten har ”Østens vise” i stedet for de tre konger av Saba som i den norske utgaven. Dette finnes i en eldre oversettelse av salmen. Landet er omtalt i GT, men ikke i NT. ”Hva skal jeg med røkelse fra Saba og det beste krydder fra fjerne land”, leser vi i Jer 6, 20. Og i Salme 72, 10 hører vi også om landets rikdommer: ”Konger fra Tarsis og fjerne kyster skal sende skatt til ham. Kongene av Saba og Seba skal komme med sine gaver”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Nå all vår nød og sorg er bøtt,
vår sorg er bøtt,
oss er i dag en frelser født!
Halleluja, halleluja!

I Det Nye Testamentet i Bibelen møter vi hyrdene på markene som kom for å tilbe Jesus-barnet: ”Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem”. (Luk 2, 15-20)

Vi siterer strofe syv (LR, NoS str 8):

Guds kjære barn vi ble på ny,
vi ble på ny,
skal holde jul i himmelby.
Halleluja, halleluja!

Strofe 8-10 finner vi ikke i Norsk Salmebok. Vi har derfor sitert strofene etter Landstads reviderte salmebok i litt fornorsket form. Salmen finnes for øvrig i Dansk Salmebog som nummer 104 med to strofer. Her står den under kapitteloverskriften ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”.

Vi siterer strofe åtte (LR):

På stjernetepper lyseblå,
de lyseblå,
skal glade vi til kirke gå.
Halleluja, halleluja!

Strofen følger den danske teksten som går slik: ”På stjernetæpper lyseblå / skal glade vi til kirke gå / Halleluja, halleluja!”. Vi legger merke til at på dansk har vi ikke gjentagelsene som på norsk.

Vi siterer strofe ni (LR):

Guds engler der oss lærer bratt,
oss lærer bratt,
å synge som de sang i natt.
Halleluja, halleluja!

Salmen finnes også i gamle Landstad. I Landstads Kirkesalmebog (LK) står salmen som nummer 138 med ti strofer. Men ordlyden og rekkefølgen på strofene er annerledes enn i Norsk Salmebok som med unntak av to strofer stort sett følger Grundtvigs versjon av salmen.

Vi siterer strofe ti (LR):

Da bliver engler vi som de,
ja vi som de.
Guds milde åsyn skal vi se.
Halleluja, halleluja!

Salmen ble publisert under tittelen ”Julesang for kristne Børn” og sunget i Vartov kirke første gang juledag 1845. (Førsteutgaven er fra 1820 [Kristen Skriver Frandsen]).  NoS (str 7) har med en strofe som ikke står i LR. Den går slik: «Han selv som er Guds eget Ord / Guds eget Ord / han kom i kjød og ble vår bror / Halleluja, hallelluja». Den finnes også i LK som delvis som str 6, 7 og 8: «Vort Kjød og Blod han paa sig tog». Det er bakgrunnen for lovsangen i den siste strofen i salmen.

Vi siterer strofe elleve (NoS str 9):

Lov, takk og pris i evighet,
i evighet,
den hellige Treenighet.
Halleluja, halleluja!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 66, 343
Tobias Salmelid (1997), s. 105, 131-133
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 572, 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Salmen på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

Her kommer dine arme små

Fremhevet

Publisert av
1

Her kommer dine arme små.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 36 med åtte strofer. Den står plassert under «Jul». Salmen står både på nynorsk og bokmål i salmeboken vår. Melodien er ved J. A. P. Schulz fra 1786. Salmen er opprinnelig på ti strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her kommer dine arme små,
o Jesus, i din stall å gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
å finne veien til deg inn.

Vi siterer salmen etter den nyeste salmeboken vår fra 2013. I denne har salmen igjen fått tilbake sin opprinnelige tekst. I den gamle offisielle norske og danske salmeboken var teksten forandret til Her kommer, Jesus, dine små. Til sammenligning kan vi se den opprinnelige teksten på dansk etter følgende sitat:

HEr kommer dine Arme Smaa,
O JEsu, i din Stald at gaae,
Oplys enhver i Siæl og Sind,
At finde Veyen til dig ind.

Noen mente at teksten kunne misforståes. Det skulle være vanskelig å skjønne første verselinjen. Men i denne sammenhengen betyr arm «fattig» eller «hjelpeløs». Det er disse som prises salige av Jesus: «Salige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres». Matt 5, 3. Mange kjenner sitatet som: «Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres». Og i min fars Bibel het det: «Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.»

Salmen har også tatt sitt utgangspunkt i Jesu ord til de små i Luk 18, 16: «Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.» Vi har sitert verset etter den norske 1930-oversettelsen. Men selv om Brorson har tilføyet «En liden Psalme for Børnene» under tittelen på salmen, har han neppe bare tenkt på barna da salmen ble skrevet (Den danske salmebog online).

Det er et noe mystisk drag over Brorson sine salmer. Vi har tidligere pekt på likheter og paralleller med fromhetstyper som Bernhard fra Clairvaux, Frans av Assisi og Thomas á Kempis. De var på en måte pietismens forløpere ved at de vektla det personlige i Guds-forholdet. Men Brorson har også mye til felles med herrnhuterne eller Brødremenigheten. I en av sine store kriser var det nettopp en sjelesørger fra disse kretsene som kom ham til hjelp. Og «pietismens far», Filip Jacob Spener, var nettopp en nær venn av Zinzendorf-familien.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vi løper deg med sang imot
og kysser støvet for din fot,
å salig stund, å søte natt
da du ble født, vår sjeleskatt!

Brorson bruker et uttrykk som benyttes om en fyrste eller konge. Det var vanlig å bøye seg dypt i støvet, falle på kne foran kongen og ligge der til kongen befalte reis deg opp. Men verselinjen ”og kysser støvet for din fot” uttrykker så vel ærefrykt for en fyrste som tilbedelse av en guddom. Så langt kunne nok salmen ha vært diktet av Kingo, men heller ikke lenger. ”Å salige stund, å søte natt / da du ble født, vår sjeleskatt” viser en inderlighet i tilbedelsen som vi ellers bare finner hos mystikerne. Og hos Brorson ble dette utviklet videre i brudemotivet, hjertemotivet og rose-motivet. Han bygger det dels på Høysangen og dels på Johannes åpenbaring. Salmene Hvorledes skal jeg møte og favne deg min skatt, Mitt hjerte alltid vanker i Jesus føderom og Den yndigste rose er funnen er alle klare eksempler på dette.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,
hvor man deg intet annet bød
enn stall og krybbe, kors og død!

Foreningen med Gud var det mystiske målet for alt kristenliv. Ekte kristen mystikk dreier seg om fordypelse i Guds åpenbaring og Kristi mysterier slik at jeg blir mottakelig for Guds forløsende nåde. Her kommer nok mange i vår lutherske kirke til kort. Men både i Østkirken og i den vestlige, romersk katolske kirken er dette sentralt i kristendomsforståelsen. I tillegg møter vi dualismen i ordparene himmelsal/tåredal.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men, Jesus, hvordan går det til
at dog så få betenke vil
den store, store kjærlighet
som drog deg til vår jammer ned.

Her møter vi undringen over at Jesus steg ned i våre kår og ble en av oss. Likevel er det to strofer fra salmen Her kommer dine arme små som har vakt atskillig hodebry opp gjennom salmehistorien. Det er de opprinnelige strofene fire og syv. De forsvant ut av salmebøkene på 1800-tallet.

Vi siterer strofe fire i original:

Ald Verden stod i Sathans Pagt,
Da brød vor JEsus frem med Magt,
Og rev os ud med blodig Haand
Af alle vore Fienders Baand

En julesalme av Brorson vil alltid ha med dette perspektivet. Julen er ikke sentimental romantikk. Den er et ledd i Guds frelsesplan. Derfor kan også Brorson skrive som han gjør: All verden sto i Satans pakt. Jesu fødsel, hans liv, død og oppstandelse er en kamp mot djevelen og all hans åndehær. Det kostet blod å rive det fortapte menneske løs fra den onde og det som binder her i denne verden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Å, drag oss ganske til deg hen,
du store, milde sjelevenn,
så vi i troen favner deg
og følger på din himmelvei!

Med den strofen som nok var tyngst å fordøye, var strofe syv i den opprinnelige salmen på ti strofer. Det er litt synd for her møter vi mange av de motivene som går igjen hos Brorson. Strofen er bygget over både brudemotivet, rosemotivet og hjertemotivet. Det er gjort forsøk på å bortforklare dette litt erotiske billedspråket. En har ment at det er barn som står rundt krybben i Betlehem og hyller Jesusbarnet med sukk, bønn og kyss.

Vi siterer strofen:

Vi kysser Dig med Suck og Bøn,
Du Himmel-søde Jomfru-Søn;
Din søde Mund og Rosen-Kind
Har taget Siæl og Hierte ind.

Men det er mer naturlig å synge strofen som en hyllest til Jesus ut fra det som står i Salomos Høysang. Da blir verselinjene Du himmelsøte jomfrusønn og Din søte munn og rosekinn poetiske uttrykk for forholdet mellom Jesus og den troende. Kjærligheten og det intime forhold mellom mann og kvinne blir et bilde på Guds-forholdet. Det er også slik at Høysangen har vært tolket opp gjennom kirkens historie. Det er Kristus som er brudgommen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La verden ei med all sin makt
oss vende bort fra dåpens pakt,
men gi at all vår lengsel må
til deg, til deg alene stå!

Målet for vandringen er himmelen. Selv i en julesalme er dette perspektivet med. For Brorson var det nok opp gjennom årene atskillig trøst å hente fra Bibelens ord om livet bak død og grav. Han fikk det ikke så enkelt i livet sitt. Brorson slet i perioder med harde depresjoner som gjorde ham så syk at han ble sengeliggende i lengre tid. I sin samtid ble han ofte misforstått. Presten Kristoffer Olesen-Larsen skrev i et brev til en annen prest at hvis han tror Brorsons salmer er kristendom, da går han til helvete. Det er sterke ord.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så skal det skje at vi engang
blant alle helgners frydesang
i himlens glade paradis
skal prise deg på englevis.

Da er det godt å tenke på at i denne jordens jammerdal er vi bare på gjennomreise. Vi skal videre frem. Som så ofte i Brorsons diktning vendes blikket oppover og fremover, mot den himmelske lykksalighet. Brorson skulle få oppleve mange dødsfall i familien. Men salmen viser at han var godt forberedt.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Her står vi nå i flokk og rad
om deg, vårt skjønne hjerteblad.
Å, hjelp at vi og alle må
i himlen for din trone stå!

Kilder:

Bibelen (1930)
Bibelen (1978)
Bibelen (2011)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Kommentarer til salmen på norske Wikipedia

H. A. Brorson: Her kommer dine arme små
Brorson på Den Danske Salmebog Online
Jacob Thomsen: Hans Adolf Brorson – en mystiker?

Opp alle ting som Gud har gjort

Publisert av

Opp alle ting som Gud har gjort.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1734. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 283 med ni strofer. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 457 under tittelen Opp all den ting som Gud har gjort. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 451 med tittelen Op al den Ting, som Gud har gjort. Her finner vi salmen sitert med samtlige femten strofer. Hos Elias Blix heter salmen Upp, alle Ting, som Gud hev gjort og i hans Nokre Salmar, gamle og nye fra 1869 tar han med alle de femten strofene fra originalen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Opp, alle ting som Gud har gjort,
hans herlighet å prise!
Det minste han har skapt, er stort
og kan hans allmakt vise.

Vi finner salmen på dansk med tittelen Op, al den ting, som Gud har gjort. I den danske salmeboken står salmen under temaet «Troen på Gud Fader – Skabelsen og forsynet» og her finner vi salmen som nummer 15 med ti strofer. Norsk Salmebok har plassert salmen under «Guds skaperverk», mens Landstads reviderte salmebok hadde den under «Trefoldighets søndag».

Vi siterer strofe to (NoS):

Gikk alle konger frem på rad
i all sin makt og velde,
de maktet ei det minste blad
å sette på en nelde.

Originalen på dansk heter Op! ald den Ting, som Gud har gjort og salmen var opprinnelig på femten strofer. Den ble første gang publisert i samlingen Nogle Psalme om Troens Grund og senere tatt med i salmeboken Troens rare Klenodie i 1739. Salmen kom inn i de fleste danske og norske salmebøker som Pontoppidans Psalmebog, Guldbergs Psalmebog, Evangelisk-christelig Psalmebog og Harpen, samt i Lammers, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det minste gress jeg undres på
i skoger og i daler;
hvor skulle jeg vel visdom få
så rett om det jeg taler?

I Danmark brukes salmen både til bryllup og begravelse og det er en salme som alle konfirmanter må lære seg. Den hører med blant de aller mest kjente salmene etter Hans Adolph Brorson. Salmen ble også benyttet under den kongelige barnedåp da prins Felix ble døpt 4. oktober 2002 i Ribe i Danmark. Den ble også sunget i barnedåpen til prinsesse Isabella i Fredensborg Slotskirke i København 1. juli 2007. Og salmesangen er faktisk på vei tilbake til den danske folkeskolen. «Op, al den ting, som Gud har gjort og andre salmer synges stadig oftere i danske klasserom. Salmesangen er et uttrykk for en interesse for de kulturelle verdier som salmene uttrykker», skriver Kristeligt Dagblad i en artikkel om salmene.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva skal jeg sie når jeg går
blant blomstene i enger,
når fuglesangen sammen slår
som tusen harpestrenger!

Da Hans Adolph Brorson i 1734 diktet salmen Opp alle ting som Gud har gjort, var han trolig ikke klar over at hans salme skulle bli en klassiker. Salmen har vært elsket og sunget av generasjoner i flere hundre år etter hans egen tid. Mange har lært salmen utenat i skolen. At salmen ble så populær har trolig sammenheng med at Brorson setter allmennmenneskelige erfaringer inn i et større perspektiv. De fleste av oss har vel erfart både den vakre sommerdag ute i naturen så vel som de voldsomme krefter når stormen og uværet slippes løs. Hos Brorson vitner det alt om den samme Gud. Salmen handler om å prise Gud gjennom hans allmakt for det han har skapt like fra det minste gresstrå på jorden til de største himmellegemer som sol og stjerner.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hva skal jeg sie når mitt sinn
i havets dype grunner
kan kun så lite skue inn,
og ser så mange munner.

Det er ikke så store forskjeller i teksten i den nyeste norske og danske utgaven av salmen. På dansk er det gjengitt en strofe mer. Den danske salmeboken siterer strofe 1-4, 7-8, 10-12 og 15 etter originalen, mens den norske teksten har utelatt strofe fire om fuglesangen i skogen: «Hvad skal jeg sige, når jeg ser / at alle skove vrimle / de mange fuglesving, der sker / op under Herrens himle?» Salmen merker seg ellers ut ved at midtpartiet innledes med ordene «Hva skal jeg sie?» Det gir salmen et preg av å være skrevet på dialog som i form minner litt om flere av salmene i Svane-Sang.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Hva skal jeg sie når jeg ser
hvor stjernehæren blinker,
hvor mildt enhver imot meg ler
Og meg til himlen vinker!

Teksten i midtpartiet av salmen har klare paralleller både til Bergprekenen og til flere av salmene i Salmenes Bok i Bibelen. I Matt 6 sammenligner Jesus mennesket med markens liljer og himmelens fugler: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller ‘Hva skal vi drikke?’ eller ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» (Matt 6, 25-34). Gud som har skapt alt, har også omsorg for sitt skaperverk.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Hva skal jeg sie når jeg opp
til Gud i ånden farer
og ser den store kjempetropp
av blide engleskarer!

Også Salme 8 taler om det samme, men her munner skildringen av skaperverket ut i en lovprisning til Gud slik som i siste del av Brorson sin salme: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også de ville dyr i marken, fuglen i luften og fisken i sjøen, alt som ferdes på havets stier. Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden!» (Salme 8, 4-10).

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Hva skal jeg sie? Mine ord
kun fattig bud kan bære:
O Gud, hvor er din visdom stor,
din godhet, kraft og ære!

Siste strofen i salmen er ikke helt original, men den er svært virkningsfull ved at lovsangen fra strofe en blir gjentatt. Det gjelder til dels også innledningsordene. «Opp, alle ting som Gud har gjort.» Men hvor den norske versjonen avslutter med «Opp, alle folk på denne jord / syng frydetoner sammen», så har den danske utgaven «Op, stemmer alle folk på jord / med frydetone sammen». Originalteksten har her: «Slaaer alle folk paa denne jord / Med fryde-tone sammen». Dette danner en meget fin avrunding av salmen ved at himlen svarer amen til folkenes lovprisning: «Halleluja! vor GUd er stor / Og himlen svare amen!»

Vi siterer strofe ni (NoS):

Opp, alle folk på denne jord,
syng frydetoner sammen:
Halleluja, vår Gud er stor!
Og himlen svarer: Amen!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Salmen på Danske Salmebog Online
Om Op, al den ting, som Gud har gjort på Wikipedia

Hvilken venn vi har i Jesus

Publisert av

Hvilken venn vi har i Jesus.

Salmen, som på engelsk heter What A Friend We Have In Jesus, ble skrevet av Joseph Scriven rundt 1855. Den er en av våre mest kjente og sungne sanger og er for øvrig oversatt til norsk av Elevine Heede i 1877 med tittelen Hvilken venn vi har i Jesus. Melodien er ved Charles Crozat Converse fra 1868. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 333 med tre strofer. I Norsk Salmebok (2013) står den som nummer 343. Salmen siteres både på engelsk og norsk.

Vi siterer strofe en:

What a friend we have in Jesus,
All our sins and griefs to bear!
What a privilege to carry
Everything to God in prayer!
Oh, what peace we often forfeit,
Oh, what needless pain we bear,
All because we do not carry
Everything to God in prayer!

Joseph Scriven ble født i Irland og levde fra 1819-1886. Etter at han var uteksaminert ved Trinity College i Dublin, så han ut til å ha en strålende fremtid foran seg. Han var forlovet og skulle gifte seg. Men kvelden før vielsen, ble hans kommende brud kastet av hesten idet hun skulle krysse broen over River Bann. Hans kjære druknet i denne ulykken. Joseph fikk erfare sin virkelig første store sorg her i livet. Men Gud kalte ham og han la sitt liv i Jesu hender. Ulykken førte til at han ble en kristen.

Vi siterer strofe to:

Have we trials and temptations?
Is there trouble anywhere?
We should never be discouraged –
Take it to the Lord in prayer.
Can we find a friend so faithful,
Who will all our sorrows share?
Jesus knows our every weakness;
Take it to the Lord in prayer.

Så reiste Scriven i 1845 til Canada for å begynne et nytt liv der. Han ville legge sorgen bak seg. Men han ble forfulgt av dårlig helse og måtte vende tilbake til Irland etter bare to måneder. To år seinere satte han likevel igjen kursen til Canada for å bli lærer. Han ble forelsket i en kanadisk jente som het Eliza Roche og forlovet seg med henne. Men ulykken rammet igjen. Eliza ble alvorlig syk og døde av lungebetennelse før de fikk giftet seg.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

Are we weak and heavy laden,
cumbered with a load of care?
Precious Savior, still our refuge;
take it to the Lord in prayer.
Do thy friends despise, forsake thee?
Take it to the Lord in prayer!
In his arms he’ll take and shield thee.
Thou wilt find a solace there.

Gjennom disse lidelsene og prøvelsene hadde Joseph Scriven fått et veldig personlig møte med Herren. Men i stedet for å bli bitter, fikk han kraft til å komme seg gjennom alle vanskelighetene. Herren ble ikke bare Frelseren, men også vennen fremfor noen andre. Joseph skrev et dikt og hadde lyst til å sende det som en oppmuntring til sin aldrende mor i Irland. Det var nettopp denne sangen det var snakk om. Moren var blitt syk og Scriven hadde ikke sett henne på ti år. Joseph Scriven ville minne henne om den aldri sviktende vennen, Jesus Kristus. Selv hadde han ikke penger til å reise til Irland for å besøke henne. Men en venn besøkte Scriven i 1855 mens han lå til sengs og var syk. Han tok med seg versene som altså opprinnelig var skrevet som et dikt til moren i Irland.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvilken venn vi har i Jesus!
Alt han vet og alt formår.
Tyngste byrde han oss letter
når i bønn til ham vi går.
Akk, men titt vår fred forstyrres,
sorg og uro blir vår lønn,
alt fordi vi ikke bringer
alle ting til ham i bønn.

Det var egentlig ikke menigen at sangen skulle publiseres. What A Friend We Have In Jesus var tenkt som trøst til Scriven selv og til hans kjære mor. Men en venn hadde fått tak i strofene og spurte Joseph hvem som hadde skrevet sangen. Joseph Scriven svarte beskjedent: ”Jeg og Herren har gjort det”. Videre leser vi at Joseph Scriven i 1857 flyttet nær Port Hope i Ontario. Det var altså her han ble forelsket igjen og skulle gifte seg. Men i august i 1860 døde hans unge tilkommende brud fra ham. Etter dette viet så Scriven resten av sitt liv til veiledning og forkynnelse og til sosialt arbeid for å hjelpe andre mennesker på forskjellige måter. Han publiserte også en samling med 115 salmer i 1869. Men tragisk nok fikk hans liv en dramisk slutt. Joseph Scriven døde i en drukningsulykke i 1886. På monumentet som ble reist i Port Hope i Canada, er det risset inn disse verselinjene fra Joseph Scrivens velkjente sang: ”In his arms he’ll take and shield thee. Thou wilt find a solace there.” Guds armer vil beskytte deg. Du vil finne trøst hos ham.

Vi siterer strofe to (NoS):

Blir du fristet eller prøvet,
synes livets kamp deg hård?
Aldri skal du miste motet
når i bønn til Gud du går.
Selv om kjærest venn deg svikter,
aldri svikter deg Guds Sønn.
Han kan hjelp, han kan trøste,
tal til ham om alt i bønn!

Sangen What A Friend We Have In Jesus benyttes i mange sammenhenger og brukes både til fest og i sorg. Sangen ble sunget av amerikanske soldater på slagmarken under den første verdenskrig. Og hjemme hos oss synges den ofte i begravelser. I Japan er hymnen den mest populære åpningssalmen for vestlige bryllup. Sangen har ellers vært til trøst og oppmuntring for millioner av mennesker.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Er ditt hjerte fullt av uro?
Tror du trengsler forestår?
Jesus er den beste tilflukt
når til ham i bønn du går.
Bedre venn kan ingen finne
som Guds egen kjære Sønn
Bær i gleden som i sorgen,
alle ting til ham i bønn!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Joseph Scriven: «What a Friend We Have in Jesus»
Joseph Medlicott Scriven på Wikipedia
Joseph Medlicott Scriven på Cyberhymnal