Fred, det er eit fagert ord.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 364 med fem strofer. Salmen står plassert under ”1. påskedag”. I Norsk Salmebok (NoS) er salmen nummer 447. Her står salmen med fire strofer. Nynorsk Salmebok har salmen som nummer 283 med fem strofer. Melodien er ved Kristian Lindeman fra 1923.

Vi siterer strofe en (NoS):

Fred, det er eit fagert ord,
fullt av ljos og lukka
for det hjarta som på jord
sårt i strid må sukka.
Fred frå Gud i barmen sår
fell som sol på enger,
skaper liv og von som vår,
mørkret sunder sprengjer.

Temaet i salmen er fred. Og dette er vel noe som er like aktuelt i dag som for vel hundre år siden. Vi hører om krig og uro til daglig. Men i salmen er det fred med Gud som står i fokus. “Fred med Gud i fredlaus verd,” har Elias Blix kalt det.

Vi siterer strofe to (NoS):

Fred på jord! Slik englar song
då vår frelsa dagna.
Jesus gjennom strid og trong
gav oss fred og fagnad.
Fred på jord, det er hans gjerd,
ved hans soning vunnen,
fred med Gud i fredlaus verd
er ved honom funnen.

“Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»“, leser vi i Joh 20, 19. Fred hos Elias Blix er både fred med Gud, fred fra Gud og fred på jord. Og Elias Blix kobler fredsbudskapet sammen med englesang: “Fred på jord! Slik englar song / då vår frelsa dagna.” Men han går enda lenger. Blix ser Jesu fødsel som en del av Guds frelsesplan for alle mennesker:

Fred på jord, det er hans gjerd / ved hans soning vunnen / fred med Gud i fredlaus verd / er ved honom funnen.

Salmen Fred, det er eit fagert ord synges gjerne som en påskesalme. Disiplene satt redde bak stengte dører da den oppstandne Herren Jesus åpenbarte seg for dem og hilste dem med fredens ord. I strofe tre skriver Elias Blix nettopp om stengte dører.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når i sorg me sitja må,
sturande og trengde,
Herre Jesus, til oss sjå
gjenom dører stengde!
Anda på oss, Frelsar sann!
Lat oss freden smaka,
den som verdi ikkje kan
gjeva eller taka!

Midt i sorgen kom Jesus med sin hilsen til triste og motløse disipler. De hadde ikke skjønt enda at det var til gavn for dem at Jesus skulle bli tatt bort. Han skulle sende dem den Hellige Ånd så de skulle få kraft til å vitne om Herren.

Vi siterer strofe fire (LR):

Herre Jesus, høyr, me bed
Her med sukkar såre:
Kom, og lys din sæle fred
Inn i hjarto våre!
Lat ditt ord so varmt og mildt
Ned i hugen dala,
Gjera hjarta lognt og stilt,
Våre sorger svala!

Det var en engel som påskemorgen forkynte at Jesus var stått opp av graven. Matteus forteller at Jesus ikke lenger er i graven. Vi siterer fra Matt 28, 5 – 6: “Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!” Engelen som forkynte fred julenatt, forkynte seier over døden påskemorgen.

Vi siterer strofe fem (NoS str 4):

Lat oss djupt i hjartans grunn
sælt di helsning kjenna,
og ved ordet av din munn
lat vårt hjarta brenna,
tru det auga ikkje ser,
tru og aldri tvila,
til me eingong skoda fær
mildt di åsyn smila!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Elias Blix: Fred, det er eit fagert Ord

Det folk som frægt vil vera.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1896. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 560 med syv strofer. Salmen står plassert under temaet ”Guds Ord”. Salmen står også i Landstads reviderte salmebok som nummer 233 under ”Søndag seksagesima”. Her har salmen seks strofer. Originalen har syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det folk som frægt vil vera
og vinna lukka lang,
det høgt Guds ord må bera
som ljoset på sin gang.

Ved siden av Gud signe vårt dyre fedreland er det salmen Det folk som frægt vil vera som klarest kobler nasjon og religion ved hjelp av det bibelske bildet av Edens hage, skriver Anders Ashim på sin BlixBlog.

Vi siterer strofe to (NoS):

Så høyr Guds Ord med age,
å land, høyr Herrens Ord!
Så fagert som ein hage
du lysa kan i nord.

Rynning oppgir Jer 22, 29 som bibelsk referanse til salmen: ”Land, land, land, hør Herrens ord!” Vi finner det igjen i strofe to. Men som vi ser, så kobler Blix dette sammen med hagemotivet i slutten av strofen: ”So høyr Guds Ord med age / å land, høyr Herrens Ord / So fagert som ein hage / du lysa kan i nord”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, lat Guds ord få bera
si grøde i kvar grend,
så du eit land må vera
som høgt i dygder stend,

Elias Blix plasserte salmen under ”Søndag seksagesima” eller også ”Såmannssøndagen” som vi kaller den i dag. Til overskrift på salmen sin satte han ”Guds Ord gjer Lands Lukka.” Nå er det vi ikke slik å forstå at den som tror på Gud, automatisk også oppnår lykke og velstand i livet. Men vi har likevel klare skriftsteder som peker på sammenhengen mellom lykke og Guds ord: ”Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.” (Salme 37, 5). Det samme finner vi hos profeten Jeremia: ” Velsignet er den mann som stoler på Herren og setter sin lit til ham. (Jer 17 ,7).

Vi siterer strofe fire (NoS):

eit land som Gud velsignar,
der Andens grøde gror,
ein hage der det dignar
kvar grein med frukt til jord,

Hagemotivet kommer igjen i strofe fire. Bildet går tilbake til Edens hage i Paradis. Når Guds Ord får settes høgt i et folk, skal det også bære rike frukter. Det blir nærmest som en hage hvor grenene er fulle av frukt. Hos Elias Blix er det dette som er lykke.

Vi siterer strofe fem (NoS):

der folk med kristne dygder,
med god og gudleg sed
bur sælt i sine bygder
i lukke, ljos og fred!

Bibelen er ikke fremmed for kobling mellom lykke og Guds bud. Da Gud ga Israelsfolket de ti bud, var det for å beskytte dem mot det onde. Guds bud er gode for et folk. Vi finner det også klart uttrykt i 5. Mos 15, 15-16: ”Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det vonde. Gjør du som jeg byr deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i det landet du går inn i og legger under deg.”

Vi sitere strofe seks (NoS):

Som sol på grøne vangar
så lyser der Guds ord:
Det gyller tind og tangar
og glitrar over fjord.

En av tekstene for denne søndagen finner vi i Luk 8: ”Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se og høre, men ikke forstå. Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.» (Luk 8, 4-15). Når Guds Ord faller i god jord, bærer det rikelig med frukt.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Gud, lat ditt ord då fylla
kvar heim frå fjell til strand
og med sitt ljos få gylla
vårt fagre fedreland!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmen i original
Dagens Blix for 02.02.05

Av berre det brød som gror på jord.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1890 og vi finner den i Nokre Salmar, 4. Utgaave, (NoS IV) fra 1891, som nummer 47. Den opprinnelige melodien som Blix skrev salmen til, er Den signede dag, som vi nu ser. Vi finner ellers salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 558 med tre strofer under temaet «Guds Ord». Her er det oppgitt melodien til Jakob Sletten fra 1923. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 248 under «1. søndag i faste» med fem strofer. Landstad har tonen Jeg vet meg en søvn i Jesus navn til denne salmen. Av berre det brød som gror på jord er publisert på Ivar Aasen tunet med seks strofer. Strofe 3, 5 og 6 er meget svakt fornorsket (um – om, so – så osv) av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (NoS):

Av berre det brød som gror på jord,
kan mennesket ikkje leva.
Det levande brød er Herrens ord,
som livet i Gud kan gjeva.
Som manna det fell i hungrig hug,
så hjarta av lyst må beva.

Av berre det brød som gror på jord bygger på flere sentrale evangelietekster. Den viktigste er vel kanskje hentet fra Jesu fristelse i Matt 4, 1-11: «Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Da tok djevelen ham med til den hellige by, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg. Og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.» Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham». Temaet i første del av teksten er at «mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Var heile Guds jord eit åkerland,
ein hage kvar haug og sletta,
om korn kunne gro som havsens sand
og frukter på fjelltind spretta,
om steinen i øydemark var brød,
så vart ikkje hjarta metta.

Elias Blix bruker stoff fra flere steder i Bibelen som bakgrunn for sine salmer. Det gjør han også i Av berre det brød som gror på jord. Her knyttes avsnittet fra Matteusevangeliet sammen med manna-underet i 2. Mosebok: «Hele Israels-folket brøt opp fra Elim, og den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, kom de til Sin-ørkenen, som ligger mellom Elim og Sinai. Ute i ørkenen begynte hele folket å murre mot Moses og Aron og sa: «Å, om vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt omkring kjøttgrytene og spiste oss mette! Men nå har dere ført oss ut i ørkenen, for at hele denne folkemengden skal dø av sult.» Da sa Herren til Moses: «Jeg vil la det regne mat ned til dere fra himmelen. Hver dag skal folket gå ut og sanke det de trenger. Slik vil jeg prøve dem og se om de følger min lov eller ikke. Når de lager til det de har kommet hjem med den sjette dagen, skal det være dobbelt så mye som det de ellers sanker om dagen«, (2. Mos 16, 1-5), og videre lengre nede i det samme kapittelet: «Israelittene kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø og smakte som honningkake«. (2. Mos 16, 31).

Vi siterer strofe tre (LR):

Det hjarta som sårt om brødet bed,
I verdi fær stein for føda.
Det hjarta som hungrar etter fred,
Men mettast med strid og møda,
Det fær berre nøgje i Guds ord:
Der eine gror livsens grøda.

Versjonen i Norsk Salmebok har bare tre strofer. Det er litt synd. Strofe tre, fem og seks er kuttet ut. En del sentrale avsnitt i salmen er dermed gått tapt. Verst er det kanskje med den siste strofen der Blix knytter «Det levande brød er Herrens ord» i strofe en sammen med «livets brød» i strofe seks: «Du, Jesus, som sjølv er livsens brød». Anders Achim kommenterer det slik: «Men her har ein gjort det kunststykket å fjerne alle spor av evangelieteksten som i si tid var utgangspunktet for salmen. Dette er ikkje den salmen Blix skreiv, og det gjeld sjølv om kvart ord i Norsk Salmebok nr. 558 er skrive av Elias Blix!»

Vi siterer strofe fire (NoS, str 3):

Det ord som går ut or Herrens munn,
det heitaste hunger svalar.
Det gjer oss så godt i hjartegrunn
og kveikjer som dogg i dalar.
Det vekkjer dei døde opp til liv
når Gud over graver talar.

Blix har skrevet flere salmer med «livsens brød» som motiv. I tillegg til denne salmen, har han også skrevet I øydemark forutan braud. Vi finner salmen i Nokre Salmar fra 1881 som nummer 53. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 515 med seks strofer under «7. søndag etter trefoldighet». Og i salmen Guds ord det er eit heilagt sverd finner vi en strofe der Elias Blix skriver at Guds Ord det er mitt himmelbrød: «Guds ord det er mitt Siloam / Der livsens kjelda sildrar fram / Som Herrens hage vatnar / Guds ord det er mitt himmelbraud / Um sjeli var av hungarer daud / Ved det til ho batnar / Gud giv / Meg liv / Av det manna / Lat meg sanna / At den kjelda / Svarar søtt i yngd og elda». Her finner vi også andre kjente Blix-motiver som «livsens kjelda» og «Herrens hage».

Vi siterer strofe fem (LR):

Så lenge me leva i Guds ord,
Kan syndi oss inkje saka.
Når freistaren lurer løynt på mord,
Med ordet til skjold me vaka
Og leva som ved det ord av Gud
Som fienden slær tilbaka.

Bibeltekstene for Brød-søndagen handler GT’s «manna fra himmelen» og NT’s «brødet fra himmelen». Elias Blix bruker begge disse avsnittene fra Bibelen i sin salme. Men i strofe seks skriver han også om Jesus som livsens brød. Dette finner vi gjengitt i blant annet Matt 6, 35 hvor Jesus forklarer for disiplene meningen med brødunderet i ødemarken hvor han metter 5000 mennesker på en gang: «Jesus svarte: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste«.

Vi siterer strofe seks (NoS IV):

Du, Jesus, som sjølv er livsens brød,
Ditt ord det er liv og Ande!
Det løyser oss ut or djupsens naud
og lyser i daudens vande:
Så fara i fred me på ditt ord
Og vakna i livsens lande.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Anders Ashim sin BlixBlog