Forfatterarkiv: salmebloggeren

Gull røkelse og myrra fin

Publisert av
Svar

Gull, røkelse og myrra fin.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 165 med fire strofer. Salmen står plassert under ”Kristi åpenbarings dag” eller under ”Hellige tre kongers søndag” som dagen het fra gammelt.

Vi siterer strofe en (LR):

Gull, røkelse og myrra fin
Vi ser de vise bære
Og derved ser i hjerter inn
Som er for Herren kjære.
Bort med all verdens gods og gull
Som visdom ei regjerer!
Bort med den falske mammons muld
Som aldri Jesus ærer!

Det er bare i Landstads reviderte salmebok at salmen har tittelen Gull, røkelse og myrra fin. Salmen heter egentlig Det runde himlens stjerne telt og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 192 med ti strofer. Salmen ble første gang publisert i Vinterparten. I LK står de fire strofene som strofe syv til ti.

Vi siterer strofe to (LR):

Akk at vi av de vise må
Den rette visdom fatte
Og over verdens visdom så
Vår Jesu kunnskap skatte
At vi ved ordets stjerne kan
Oss villig til ham føye,
Med alt vårt gull, vår makt og stand
Oss for hans føtter bøye!

De tre vise menn eller hellige tre konger er etter tradisjonen de tre mennene som omtales i Bibelen i evangeliet etter Matteus. De kom for å hylle Jesus og bar frem kostelige gaver: Gull, røkelse og myrra. Selv om Bibelen advarer mot stjernedyrkelse, står de likevel som forbilder for oss. De bekreftet profetiene om at Jesus skulle bli født i Betlehem og de hadde reist langt for å finne Jesus og tilbe ham. Vi vet ikke helt sikkert når dette var, men en gang mellom Jesu fødsel og flukten til Egypt må det ha skjedd det som omtales i Matt 2, 1 -12: ”Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.» Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: Gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Kom, arme sjel, som intet har
Av verdens gull i hende,
Tenk ei, fordi din hånd er bar,
Din Gud deg ei vil kjenne!
Kom, bær ham kun ditt hjerte til,
Din tro og tårer dine.
Han dem så gjerne gjemme vil
Som var de perler fine.

Mennesket er et religiøst vesen. Det er noe i oss som søker etter mening med tilværelsen. Men ofte er det rikdom, makt og andre verdier enn det som har med Gud å gjøre som kommer først. Mye av det er sikkert godt og fornuftig. Det er ikke galt å ta seg utdannelse, skaffe seg jobb, stifte familie og få barn og hus. Men disse tingene må ikke få bli et mål i seg selv. Gud vil at han skal komme først. Vi møter det allerede i Mosebøkene. Du skal ikke ha andre guder enn meg. Gud er først. Slik er det også i den nye pakt. Søk først Guds rike og hans rettferdighet. Så skal dere få alt dette andre i tillegg til det. Rikdommen hindret ikke de vise menn i å søke Jesus. Og selv om de fant ham i fattige og ringe omgivelser, ga de ham gaver og hyllet ham. Den rette visdom er å kjenne Jesus. Denne verdens gods og gull er falske verdier. Når vi en gang skal møte Gud, så er det hjerteforholdet vårt som teller. Rikdommen kan stenge for Gud hvis den blir et mål i seg selv.

Vi siterer strofe fire (LR):

Farvel da, du Jerusalem,
Din prakt du selv må bære!
Far verden vel! Vi reiser hjem
Og vil den visdom lære
Å vandre dit hvor Gud han vil,
Og lade verden være,
Så finner vi nok veien til
Vårt fedreland med ære.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 48, 347-348
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
John Stene (1931), s. 35-40
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Cyberhymnal
Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Danske Salmebog Online

Gud når du til regnskap kaller

Publisert av
Svar

Gud, når du til regnskap kaller.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 634 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 628 med to strofer. Landstad har plassert salmen under ”22. søndag etter trefoldighet”, mens vi i Norsk Salmebok finner den under kapitteloverskriften ”Skriftemål”. Salmen ble videreført i Norsk Salmebok (2013) som nummer 596 med samme plassering og likt antall strofer. Teksten er uforandret. LK oppgir tonen «O du store seierherre», mens LR har ført opp «Overmåde fullt av nåde». I Norsk Salmebok står det at melodien til salmen er en norsk folketone fra Oppdal.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud, når du til regnskap kaller
meg for alt hva jeg har gjort,
finnes, akk, i hver en alder
livets tilsvar tungt og stort.
Skyld og gjeld og synd og brøde,
mange, mange tusen pund!
Herre, hvordan kan jeg møte
frem for deg i regnskapsstund?

Salmen finnes også i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 561 med to strofer. Teksten er så og si uforandret i LR og NoS og i LR har den også samme plasseringen i kirkeåret som i LK. Salmen bygger på evangelieteksten slik vi finner den i Matt 18,23-35: ”Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble harm og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.”

Vi siterer strofe to (NoS):

For din nådetrone faller
jeg med ydmyk anger ned,
ber og roper og påkaller:
Herre, ha tålmodighet!
Jesus, kom med dine summer,
og min gjeld for meg betal!
Frels min sjel fra evig kummer,
be meg inn i himlens sal!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Karen Kampmann Bothner (1963), s. 64-83
Ivar Holsvik (1950), s. 103-109
P. E. Rynning (1967), s. 348-349
Tobias Salmelid (1997), s. 243-245
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 203-218
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 75-76

Magnus Brostrup Landstad på Wikipedia
Magnus Brostrup Landstad på Cyberhymnal
Magnus Brostrup Landstad på Store Norske Leksikon

Velsignet er det hjem for visst

Publisert av
Svar

Velsignet er det hjem for visst.

Salmen er skrevet av den tyske embetsmannen og salmedikteren Christoph Carl Ludwig von Peil i 1782. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 847 med syv strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 746 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velsignet er det hjem for visst
der lyset er vår Herre Krist!
Hvor han ei er, er verden tom,
med ham hvert hus en helligdom.

Christoph Carl Ludwig von Pfeil ble født i Grünstadt, nær Worms i Tyskland, 20. januar 1712. Her var hans far, Quirin Heinrich von Pfeil i tjeneste hos greven av Leiningen. Aanestad skriver at faren var assessor eller dommer og hadde studert i Halle hvor han var blitt omvendt. Under et besøk i farens hjem, hadde Francke lagt hånden på den unge gutten og velsignet ham. Fem år senere døde faren og gutten ble sendt til sin farbror som var prest. Denne lot Ludwig von Pfeil studere jus i Halle og Tübingen og den unge studenten ble gjennom sin søster tidlig vunnet for Herren.

Vi siterer strofe to (NoS):

Velsignet er det hjem, den ætt
hvor alle er i troen ett,
hvor sammen de vil tjene Gud
og trofast følge Herrens bud.

Pfeil ble immatrikulert ved Universitetet i Halle i 1728. Etter avsluttede studier ved Universitetet i Tübingen, ble han i 1732 utnevnt til sekretær ved legasjon i Regensburg. Deretter ble von Pfeil i 1737 Justis- og Regjeringsråd i Stuttgart og i 1745 utnevnt til Tutelar-raths-Präsident. I 1755 ble von Pfeil tilsatt som Kreisdirectorialgesandter til Swabian Diet og videre i 1758 utnevnt til Geheim Legationsrath og før han endelig i 1759 ble Geheimrath (rådsherre) og diplomat i Württemberg.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Velsignet er hvert hus og rom
som gjøres til en helligdom
der bønnens ild er stadig tent,
og Faderen i ånd er kjent.

Han fant seg imidlertid til slutt ikke lenger i stand til å samarbeide i gjennomføringen av eneveldet i Württemberg hos statsminister grev Montmartin. Han leverte inn sin avskjedssøknad 13. april 1763 og flyttet til godset Deufstetten, i nærheten av Crailsheim, som han hadde kjøpt i 1761. Men i september 1763 ble han utnevnt av Fredrik den store til rådsherre og akkreditert prøyssisk minister. Han ble også slått til baron av keiser Josef II. Og i 1765 mottok han Røde Øgle-korset av Fredrik den store. Men en tilbakevendende feber lenket ham til sengs hvor han ble til sin død 14. februar 1784.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Velsignet folk, velsignet land
hvor troen hjemstavn finne kan,
hvor Herrens fred og varetekt
er hellig arv fra slekt til slekt.

Salmen er oversatt til norsk i 1915 av Gustav Jensen etter den tyske salmen Wohl einem Haus da Jesus Christ allen das All in allem ist. Originalen er på åtte strofer og ble skrevet etter at von Peil i 1746 hadde hørt en preken over evangeliet på «1. søndag etter trefoldighet» om Jesus som barn i tempelet, skriver Aanestad. På svensk heter salmen Välsignat är det hem förvisst og den ble oversatt av Johan Alfred Eklund i 1911.

Vi siterer strofe fem (NoS):

O Herre Jesus, hjelp du meg,
så jeg og mine tjener deg,
i troskap lever som du vil
og hører deg for evig til.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 669-670 og sp. 1116

Christoph Carl Ludwig von Pfeil på Wikipedia

I dine hender Fader blid

Publisert av
Svar

I dine hender, Fader blid.

Salmen er skrevet av av den tyske teologen og salmedikteren Nikolaus Selnecher i 1578. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 596 og i Sangboken som nummer 873 med fire strofer. Salmen ble oversatt til norsk av M. B. Landstad i 1861.

Vi siterer strofe en (NoS):

I dine hender, Fader blid,
jeg legger nå til evig tid
min sjel og hva jeg er og har,
ta du det alt i ditt forvar!

Den tyske originaltittelen er muligens Ach, bleib bei uns, Herr Jesu Christ, men salmen er trolig ellers satt sammen av flere salmetekster. Vi finner også en rekke bearbeidelser av salmen. Salmen synges i Norge til en nyere melodi av Trond Kverno fra 1975.

Vi siterer strofe to (NoS):

Se, sjel og liv ditt eie er,
det er min trøst, o Herre kjær.
Hva ditt er, hegner du omkring.
Så frykter jeg for ingen ting.

I Norsk Salmebok fra 1985 er Nikolaus Selnecker representert med tre salmer, men bare to av dem ble videreført i Norsk Salmebok (2013). Det er «I dine hender, Fader blid» og «La meg for alltid være». Salmen «I dine hender, Fader blid» står elles oppført under temaet «Hengivelse og etterfølgelse» i Norsk Salmebok (2013) og under «Til slutning» i Norsk Salmebok (1985). I våre dager er det også flere som benytter salmen under vielser. Nikolaus Selnecher er rangert som en av de betydeligste salmediktere i sin samtid.

Vi siterer strofe tre (NoS):

I deg jeg har den gode del.
Ditt ord er føde for min sjel.
Til hjelp i all min fattigdom
du kommer som du alltid kom.

Salmelid skriver at Selnecker alltid var mer opptatt av hva som var Guds lære enn hva de store teologene lærte. Han var en fredens mann som holdt fast ved troen inntil døden. Ved gravferden ble det sagt at han var tro mot den sannhet han engang hadde erkjent og bekjent. (Aanestad).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Det er min tro, o Fader blid,
i den jeg lever all min tid.
Ifra ditt barn du aldri vik,
så jeg kan arve himmerik!

Amen, amen, amen.

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Lars Aanestad (1965), bd. 2. sp. 885-887
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 1015-1016
Tobias Salmelid (1997), s. 189 og s. 353
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 26

Nikolaus Selnecker på norske Wikipedia
Nikolaus Selnecker på engelske CyberHymnal

Salmen på Den Danske Salmebog Online

Kom brødre og søstre

Publisert av
Svar

Kom brødre og søstre.

Sangen er skrevet av læreren og salmedikteren Hans Utbø og ble første gang publisert i diktsamlingen Storm og Stille (SoS) fra 1880 med fem strofer. Vi finner sangen under kapittelet «Kamp og seier».

Vi siterer strofe en (SoS):

Kom brødre og søstre, kom store og små!
Nu vil vi i ånden til himmelen gå.
Kom la oss nu glemme vår jammer og nød,
og engang imellom så hjertet i glød!

Hans Utbø benyttet overskriften «Oppmuntring» som tittel og oppgir melodien Gå stille med sorgen som tone for sangen. «Kom brødre og søstre» er ellers svakt modernisert av Salmebloggeren i 2012.

Vi siterer strofe to (SoS):

Hva øret og øyet ei hørte og så,
Det skal vi i himmerik visselig få.
Hva stort er og herlig vi savner ei der,
Men herlighets-kronen vår Jesus dog er.

Vi finner tre sanger av Hans Utbø i Sangboken fra 1962. Han er også representert i nyere sangbøker, men han kom ikke med i noen norsk salmebok. En salme av ham finnes imidlertid på dansk. Det er Dejligt det er at tjene Gud.

Vi siterer strofe tre (SoS):

O, søsken, kom se nu den glimrende drakt,
Som Jesus for oss foran tronen har lagt.
O, salige stund, når vi iføres den
Og jublende ile til Frelseren hen!

Metodistenes Salmebok har flere sanger av Hans Utbø. Vi kan for eksempel nevne Pinse så blid, du oppvekkelsens tid (552) og Herlig det er å tjene Gud (387). En av sangene til Utbø er med sikkerhet oversatt til engelsk. Det er Follow and serve the Harvest Lord.

Vi siterer strofe fire (SoS):

O, søsken, kom se nu den deilige krans,
Som stråler i livssolens evige glans.
O, se nu den harpe, som alt henger stemt
O, søsken kjær, dette for oss er bestemt!

Vi finner flere kjente bibelske bilder i sangen «Kom brødre og søstre». For det første så omtales ofte de troende i brevene til Paulus som søsken i Herren. For det andre så skriver sangeren om «kransen» og «drakten» som begge fører tankene våre videre til himmelen. Og for det tredje, så toner også ordene både fra brevene og fra Johannes åpnenbaring med i sangen: «Hva øret og øyet ei hørte og så / Det skal vi i himmerik visselig få.» Paulus beskriver det slik: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.«(1 Kor 2,9).
Og Johannes beskriver en ny himmel og en ny jord: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.  Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.» Joh åp 21, 1-3).

Vi siterer strofe fem (SoS):

Så la oss nu ile, om veien er trang,
Til himlen, til himlen med bønner og sang.
Vi håper med glede, når løpet er endt,
Har nøden og sorgen til glede seg vendt.

Kilder:

Bibelen (2005)
Storm og Stille (1880)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)

Jesus står og rekker hender

Publisert av
Svar

Jesus står og rekker hender.

Salmen er skrevet av den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye i 1778. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 384 med to strofer. Men det er ikke oppført hvem som oversatte salmen «Jesus står og rekker hender» til norsk.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus står og rekker hender
Til de arme sjeler ut.
Tvilen ser, og troen kjenner,
Sier Herre min og Gud!
Full av himlens kjærlighet
Byder ham dem Ånd og fred
Som en frukt av all sin pine
Herren kjenner alle sine

Hender er ofte brukt i salmene. Våre hender er avmektige. De er ofte kalde og ukjærlige. Vår bønn er at de må kunne brukes til vår Herres pris eller foldes i bønn og takk til ham. Herrens hender er derimot alltid sterke. De beskytter og velsigner. Jesus rekker sine hender mot oss. Han vil så gjerne få gi alle av sin uendelig store kjærlighet. Da finner vi vei i mørket.

Vi siterer strofe to (SaB):

Herre Jesus, når jeg leter
Etter deg i tvilens natt,
Når mitt sukk avmektig beder,
La min sjel da få deg fatt!
Tal ditt store: Det er jeg!
Så skal mørkets makter ei
Meg den minste skade gjøre,
For min Jesu makt er større.

Kilder:

Sangboken (1968)

Birgitte Cathrine Boye på Hymnary.org
Birgitte Cathrine Boye på Wikipedia

Led meg hen til frelsens klippe

Publisert av
Svar

Led meg hen til frelsens klippe.

Sangen er skrevet av den amerikanske metodistpresten Lewis Hartsough i 1873. Den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1878. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 289 med fire strofer og et refreng.

Vi siterer strofe en (SaB):

Led meg hen til frelsens klippe,
på meg selv jeg stoler ei!
I dens kløfter kan jeg hvile,
der er sikker ly for meg.

Lewis Hartsough ble født i Ithaca i New York 31. august 1828. Etter endt utdannelse ved Cazenovia Seminary, ble han året etterpå, i 1853, ordinert som prest i metodistkirken. Han fikk en 15 års tjeneste ved Oneida Conference of Upstate i New York. Omkring 1868 flyttet han av helsehensyn vestover og ble biskop for Utah-misjonen. Ettet dette var Hartsough presiderende eldste i Wyoming District.

Vi siterer koret (SaB):

På den klippe vil jeg bygge,
glad, frimodig, frelst og fri.
Her jeg finner ly og skygge,
her går stormen meg forbi.

Han virket i mange år både som metodist evangelist og som gospel sang skriver. I tillegg utøvde Lewis Hartsough en utstrakt reisevirksomhet. Han pensjonerte seg i 1895 og døde 1. januar 1919, vel 90 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Denne gamle frelsesklippe
er et sikkert tilfluktssted.
Utenfor er mulm og mørke,
her er stillhet, lys og fred.

Vi har en rekke sanger etter Lewis Hartsough. Men det er usikkert hvor mange av dem som er kjent på norsk. Av hans mest brukte salmer på engelsk finner vi titler som «I hear Thy welcome voice», «In the rifted Rock I’m resting», «Lead me to the Rock that’s higher» og «O who’ll stand up for Jesus».

Vi siterer strofe tre (SaB):

Denne klippe er min frelse,
Nådens strømmer fra den rant. 
Der jeg drakk av livets kilde,
der jeg fred med Herren fant.

I følge hymnologen William Jensen Reynolds så tjenestegjorde Hartsough ikke mindre enn i 15 menigheter og i fem metodistdistrikter under sin prestetjeneste. Han reiste rundt 400.000 miles under sin karriere. Det er beregnet at han utførte hele 9.000 visitater og at han deltok i rundt 7.000 bønnemøter og andre kirkesamlinger. Hartsough prekte i rundt 1.500 gudstjenester. Sine siste år tilbrakte Lewis Hartsough i Mount Vernon i Iowa.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jesus, du min frelses klippe,
jeg vil synge til din pris,
Til jeg engang i din himmel
lover deg på bedre vis.

Kilder:

Sangboken (1968)

Lewis Hartsough på Wikipedia
Lewis Hartsough på HymnTime

Solrenning sæle

Publisert av
Svar

Salmen er skrevet av Matias Skard i 1915. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 271 med tre strofer. Den står plassert under avsnittet «Allehelgensdag» i salmeboken. Melodien er en norsk folketone fra Ryfylke i Rogaland.

Vi siterer strofe en (NoS):

Solrenning sæle, som stiller all lengsel
når vi Guds einborne ser som han er!
Sælt når forløyste frå naud og frå trengsel
innseglet hans på vår panne vi ber!
Når ifrå tallause ætter og grender
yrjande mengder som stjerner å sjå
står omkring Lammet med palmar i hender,
reine som snø og med solklednad på!

Dette er en salme som henter mange bilder fra Bibelens blader om de siste ting. Det er ikke beskrevet i detalj hva som venter oss på den andre siden av død og grav. Ofte møter vi derfor heller bilder på det som skal være. Bibelen bruker også av og til motsetninger. Vi får høre om det som ikke skal være der. Her på jorden møter vi alle døden. I himmelen er den borte. Livet har for alltid seiret over døden.

Vi siterer strofe to (NoS):

Livsæle lagnad! Hjå Herren å tjelde
der ikkje hunger og torste oss når,
der som det aldri kjem kveld eller elde,
dagen og året er morgon og vår.
Lammet er hyrding, og nygroren angar,
vârt han oss vaktar og føre oss vil
fram til Guds kjelder og ljuvlege vangar;
tåra er turka i sol og i smil.

Allehelgensdagen er også en minnedag om de som har vandret før oss. Salmen bruker både sterke, friske og nyskapende bilder for å få frem hva som venter oss når alle troende skal forenes i Guds himmel. Skillet mellom dag og natt er visket ut. Det skal heller ikke være noen sorg eller tåre. Alt er nytt. Hos Gud er det aldri noe som blir gammelt. I salmen finner vi uttrykk som «solrenning sæle», «solklednad» og «livsæle lagnad». Alt i alt møter vi ofte salmer hos Skard som er preget av glede og lovsang. Denne salmen er på ingen som helst måte noe unntak. Her er glad kristendom kledd i vakker nynorsk poesi som gjør videre kommentarer nærmest overflødige.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Herlegdoms-herren er sola som gyller
nyfødde himmel og nyfødde jord.
Sæle dei frelste og englane fyller
høgkvelven all med sin takkesongs kor:
«Lova og prisa for frelsa skal vere
Herren og Lammet som førte vår strid!
Herren tilhøyrer all visdom og ære,
makta og prisen til æveleg tid!»

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Gud la ditt ord i nåde lykkes

Publisert av
Svar

Gud la ditt ord i nåde lykkes.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 554 under temaet ”Guds ord” og i Landstads reviderte salmebok under overskriften ”8. søndag etter trefoldighet” som nummer 520 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud, la ditt ord i nåde lykkes
og vokse både dag og natt,
men kveles og med rot opprykkes
hver vekst du ikke selv har satt!
All Satans løgn og lærdom knus!
Med Ånd og sannhet fyll ditt hus!

Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 496. Også her er den plassert under ”8. søndag etter trefoldighet” og vi finner salmen sitert med fem strofer. Tittelen hos gamle Landstad er Gud, lad dit Ord i Naade lykkes og salmen er en bønn til Gud om at vi må finne trøst i Guds Ord og vernes fra falske profeter og vrang lære.

Vi siterer strofe to (NoS):

La ingen falsk profet forville
oss bort i nattens bitre nød!
La ingen lærdom vrang forspille
vår trøst av Jesu dyre død!
Jag bort hver ulv i saueham!
Å hyrde god, vokt dine lam!

Den gamle prekenteksten for denne søndagen slik vi finner den i Landstads Kirkesalmebog er hentet fra Matt7, 15- 21: ”Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene. Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Løs opp de tåkeslør som spinnes
av uforstand og mannevidd!
Slå ned alt hovmod som her finnes,
gjør vantro stum, som volder strid!
Driv hykleri til helved bort!
Alt sant og godt la vokse stort!

Rynning oppgir Matt 15, 13: ”Han svarte: «Enhver plante som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med rot” og Matt 13, 45-46: ”Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den” som bakgrunn for denne salmen. Det er sikkert mange paralleller til flere skriftsteder. Landstad nevner både skatten og perlen i sin salme selv om utgangspunket er Gud la ditt ord i nåde lykkes.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ditt ord så dyrt for oss er vunnet
ved dine sterke vitners blod.
Det var som tapt, men er gjenfunnet,
vi har den skatt og perle god.
For denne gav de allting hen,
Gud, hjelp oss å bevare den!

Det er en liten revisjon av siste strofen i Norsk Salmebok i forhold til Landstads reviderte salmebok og Landstads Kirkesalmebog. Tidligere ble Landstads bønnesalme Gud la ditt ord i nåde lykkes avsluttet med ordene: ”Og hjelpe alle inn til Gud / Så har det ført sin gjerning ut!”. Her har den nyeste utgaven ”og lede alle inn til Gud / så har det ført sin gjerning ut!” Forandringen er med på å svekke erkjennelsen av at vi mennesker er hjelpeløse syndere som ikke bare trenger ledelse til å finne veien, skriver Guttorm Raen. Det er neppe tilsiktet, men vi er enige i at vi kan ikke hjelpe oss selv til Gud. ”Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.” (Jes 53, 6).

Vi siterer strofe fem (NoS):

La Ordet gå i arv og eie
til våre barn i tusen ledd,
og vise oss de rette veier
til liv i nåde, trøst og fred,
og lede alle inn til Gud,
så har det ført sin gjerning ut!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 88
Tobias Salmelid (1997), s. 136

Kom heilag Ande himmeltrøyst

Publisert av
Svar

Kom, heilag Ande, himmeltrøyst.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i to versjoner. Første utgivelse kom i 1883 med Nokre Salmar, 2. utgava. Den andre versjonen av salmen ble publisert i Nokre Salmar, 4. utgava. Vi finner ellers salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 331 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 446 med det samme antall strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Kom, heilag Ande, himmeltrøyst,
Du hjartans von og vinning!
Kom ned og leid oss med di røyst,
Med ljos og råd og minning!
Kom til din kyrkjelyd,
Og Kristus for oss tyd!
Lat livet i ditt ljos,
Som elvi til sin os,
Til himmerike renna!

Dette er en av tre pinsesalmer som vi finner i salmeboken etter Elias Blix. Norsk Salmebok har salmen som nummer 225 med tre strofer. Denne siste salmeboken har bare tatt med to av pinsesalmene til Blix. Salmen «Kom, heilag Ande, himmeltrøyst» er for øvrig også videreført i Norsk Salmebok (2013). Her står salmen som nummer 516 med tre strofer. Melodien er ved Jakob Sletten fra 1923.

Vi siterer strofe to (LR):

Kom ned som ljos i myrke stad,
Som vårdag yver vangar,
Som sumar utan solarglad,
Som vind med søte angar!
Kom ned og fyll ditt hus
Med heilag lovsongs sus!
Lat i ditt tempeltjeld
Ein stendig altar-eld
I takk og bøner brenna!

Mange av salmene til Elias Blix henter bilder fra Johannes-evangeliet som han bl. a. oversatte fra gresk til nynorsk. Blix skriver om Jesus som veien, sannheten og livet. Og han tar i flere salmer utgangspunkt i hyrdemotivet. Lyset og våren står sentralt i salmen «Kom, heilag Ande, himmeltrøyst».

Vi siterer strofe tre (LR):

Kom ned som solskin yver mold,
So natt og kulde røma!
Lat ordet bera hundrad foll,
Og Herrens hage bløma!
Kom ned med livsens gror,
Gjer hausten rik og stor!
Kom ned og kyrkja bygg,
So ho kann standa trygg
Når alt på jord skal falla!

Mange av Blix-salmene henter også motiver fra norsk natur. Vi møter ham både i morgen- og kveldssalmene, i fedrelandssalmene og i sangen om våren fremfor noen andre: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li». Lyset og solen er og sterke Blix-motiver i tillegg til livet på sjøen slik han opplevde det som barn i Nordland. Elias Blix er en av våre aller største salmediktere. Han satte dype spor etter seg både innen norsk kristenliv og i samfunnet for øvrig.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gjer kyrkja til den faste borg
Som mot alt vondt er verna,
Som stend mot Satans heile horg
Og staggar all hans hernad!
Når vantru stormar fram,
Og lygn i lærdoms ham
Vil syna du er daud
Og kyrkja snarleg aud,
So syn deim at du lever!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Den frie norske salmesiden