Forfatterarkiv: salmebloggeren

Jesus du er den himmelveg

Publisert av
Svar

Jesus, du er den himmelveg.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1875. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 419 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 385 med fem strofer. Salmen synges til tonen «Kirken den er et gammelt hus» eller Ludvig M. Lindeman (1840).

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, du er den himmelveg
som til Gud Fader oss leier.
Frelsa det er å finna deg,
liv og uvisnande heider.
Du er all skapnings ljos og liv,
verdi då enn i mørker sviv,
vinglande vilt mellom graver.

Dette er trolig en av de aller beste salmene Blix har skrevet og tåler å bli sammenlignet både med ”Med Jesus vil eg fara”, ”Gud signe vårt dyre fedreland” og ”No livnar det i lundar”. Blix plasserte salmen under ”3. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ljoset det inn i mørkret skin,
mørkret det ikkje vil fata.
Gud sende verdi Sonen sin,
verdi då honom må hata.
Han mellom sine eigne stend,
er då av sine ikkje kjend,
gjeng som ein framand i verdi.

Mange av salmene til Elias Blix henter sine bilder fra Johannes-evangeliet. Denne salmen er heller ikke noe unntak fra dette. Vi møter Jesus som vegen, sannheten og livet. Det er også temaet for en av evangelietekstene for denne søndagen. Vi møter ordene i Jesu avskjedstale til sine disipler. Thomas stiller spørsmålet om hvordan han kan komme til Gud: ”Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»” (Joh 14, 5-7).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men dei som honom tok imot
og ifrå mørkret seg vende,
dei som i tru med bøn og bot
honom som Frelsaren kjende,
deim gjev han all sin barnerett,
føder deim atter til Guds ætt,
etter sitt namn han deim kallar.

Blix er glad i både kontraster og bokstavrim. Han benytter kjente virkemidler for å få frem budskapet. Lyset møter vi i mange av hans salmer. Det står som motsetning til mørkeret. Vi møter det også helt i begynnelsen av Johannes-evangeliet: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” (Joh 1,1-12).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Frelsaren til sin Fader fór,
der han oss rom ville reia,
sende så Anden sin til jord,
som oss til sanning skal leia.
Han ved Guds ord i Jesu namn
viser oss veg til himmelhamn:
Jesus er vegen og livet.

I strofe tre møter vi bokstavrimet i bøn og bot. Vi finner rester av det gamle omvendelsesskjemaet som går gjennom anger og bot. Men Blix er klar på at frelsen finner vi bare i Jesus Kristus og i ham alene: ”Jesus, du er den himmelveg / som til Gud Fader oss leier / Frelsa det er å finna deg / liv og uvisnande heider.” Derfor kan vi også si at bokstavrimet Frelseren – Fader i strofe fire er med på å understreke dette. Det finnes bare en veg til Gud og den går gjennom Jesus: ”Han ved Guds ord i Jesu namn / viser oss veg til himmelhamn / Jesus er vegen og livet.” Da er Blix (og jeg/vi) trygg til han (og jeg/vi) når målet hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jesus, eg høyra vil til deim
som etter deg du kan nemna!
Lat meg ved deg til himmelheim
dagleg få styra og stemna!
Utan din arm i miss eg gjeng,
før du meg høgt på ørneveng,
til eg i himmelen hamnar!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Ivar Holsvik (1950), s. 146-150
Tobias Salmelid (1997), s. 35-38
John Stene (1933), 160-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 240-249

Elias Blix på Wikipedia
Elias Blix på NetrHymnal

Se hvor nu Jesus treder

Publisert av
Svar

Se hvor nu Jesus treder.

Dette er en av våre mest kjente påskesalmer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 134 med tolv strofer. Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689 og hadde opprinnelig fjorten strofer. Melodien er ved Anders Arrebo fra 1627 eller Kingos egen fra 1699.

Vi siterer strofe en (NoS):

Se hvor nu Jesus treder
hen til den morderstad,
enskjønt man ham bereder
så stort et blodebad,

I Norsk Salmebok står salmen plassert under «Palmesøndag». I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 285 og her er den publisert med tretten strofer under «Palmesøndag».

Vi siterer strofe to (NoS):

enskjønt med guddoms-øye
nu fengsel, kors og nød
han forut skuer nøye,
ja, ser sin visse død.

Salmen ble første gang publisert i Vinterparten. Thomas Kingo hadde fått i oppdrag å utarbeide en ny salmebok for Danmark og Norge. Første del av dette verket forelå i 1689 og det var meningen å ta den i bruk med en gang. Men så ble plutselig godkjenningen trukket tilbake og arbeidet overlatt til en komite. Ikke før i 1699 ble det innført en ny salmebok i begge rikene.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Dog vil han fri i sinne
mot sine fiender gå,
han vet han skal dem binde
og evig seier få.

Salmen er en av våre kjernesalmer. Den er trykket i de aller fleste danske og norske salmebøker både i nyere og eldre tid. Vi finner salmen bl. a. i Kingo, Guldberg, Pontoppidan, Hauge, Lammers, Harpen, Landstad og Blix.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Her er han som vil løse
hver syndebunden trell,
her er han som vil øse
sin trøst i bange sjel.

Salmen er tatt med både i Nynorsk Salmebok, Landstads reviderte salmebok og i Norsk Salmebok. Den er også videreført i den nye norske salmeboken vår fra 2013. I den danske salmeboken finner vi salmen som nummer 176 med ti strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Her er han som vil favne
deg med sin kjærlighet,
her er han som vil gavne
deg med sin blodig sved.

Mrn salmen Se nu hvor Jesus treder fikk en ganske hard medfart i Gustav Jensens første forslag til revidert salmebok. Han hadde rettet teksten i flere av strofene i salmen. Verst gikk det ut over strofe 7-9 i originalen. Feilene ble rettet opp i den endelige utgaven og salmen fikk samme ordlyden som i Landstads Kirkesalmebog.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Her er han som vil bære
en tornekrans for deg,
her er han som vil være
din drott evindelig.

I Norsk Salmebok er det igjen gjort rettinger i den siste av disse strofene. Hos Landstad lyder den slik i moderne form: «Her er han, som vil gyde / For deg sitt hjerteblod / Her en han, som vil yde / Til deg en salig flod.» Norsk Salmebok har: «Her er han som vil gyde / for deg sitt hjerteblod / som deg et vell vil byde / av nådens dype flod».

Vi siterer strofe syv (NoS):

Her er han som vil gyde
for deg sitt hjerteblod,
som deg et vell vil byde
av nådens dype flod.

Skriftordet som salmen bygger på, handler og Jesu inntog i Jerusalem. Folket ventet på en konge som skulle befri Israel. Men Jesu rike var ikke av denne verden. Han kom ridende på en asenfole. Det var lite som minnet om pomp og prakt. Han ble likevel møtt palmegrener og Hosiannarop.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

O Jesus, gid jeg kunne
som jeg så gjerne vil,
deg ære noenlunde,
hjelp du meg selv dertil!

Vi finner teksten for Palmesøndag bl. a. i Matt 21, 1-9: «Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»

Vi siterer strofe ni (NoS):

Så vil jeg gjerne kaste
min kappe på din vei
og med i flokken haste
som villig følger deg.

Kingos egentlige kirkelige diktning innledes med utgivelsen av Aandelige Siunge-Koors første Part 1674. Her var det en morgen- og en aftensalme til hver ukedag. Diktene følger ortodoksiens faste omvendelseskjema. Men formen introduserer noe nytt. Salmen skal gjøre inntryk og fremkalle en virkning hos den som synger. Dette individuelle aspektet kommer ennå tydeligere til syne i Aandelige Siunge-koors Anden Part 1681. Salmene hadde et klart oppbyggelig sikte. Her finner vi bl. a. kjente salmer som «Sorgen og gleden de vandrer til hope» og «Far verden, far vel».

Vi siterer strofe ti (NoS):

Jeg bærer mine palmer
til ærens konge frem,
jeg synger mine salmer,
o Jesus, hør dog dem!

Vi siterer strofe elleve (NoS):

Mitt Hosianna klinger
ved din den gode Ånd,
min sjel til deg seg svinger,
oppløftet ved din hånd.

Kingos salmer var ikke bare skrevet til den personlige andakten. Salmene skulle også ha preg av å være selvstendige, danske kirkesalmer. Både språklig og poetisk beveget han seg bort fra de tyske salmene. Kingo døde i Odense i 1703. Han ligger begravet på en kirkegård utenfor byen. Men hans salmer vil bli husket. At salmen «Se hvor nu Jesus treder» også er videreført Norsk Salmebok (2013), viser hvor aktuell, felleskristelig og slitesterk den er.

Vi siterer strofe tolv (NoS):

Til lykke, ja til lykke,
min konge, gå av sted
min død å undertrykke!
Ha takk i evighet!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Cyberhymnal

Jeg ser min Herres hender

Publisert av
Svar

Jeg ser min Herres hender.

Dette er en kjent salme skrevet av den norske presten Sigvald Skavlan i 1885. Vi finner den som nummer 127 i Norsk Salmebok (NoS). Det er en vakker salme om Jesus hender, forsoningen og Jesu lidelse for våre synder. I Landstads reviderte salmebok er salmen plassert under «Langfredag», mens vi i Norsk Salmebok finner den under «Pasjonstiden». Melodien er enten Antwerpen 1540 eller en norsk folketone fra Sunnmøre. Salmen har fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg ser min Herres hender
med dype naglegap,
de som så herlig vender
til vinning alt mitt tap,
de hender som har skrevet
med blod og naglespiss
mitt hjerte frihetsbrevet,
min barneretts bevis.

Presten og salmedikteren Sigvad Skavlan ble født på Stranda på Sunnmøre 27. desember 1839. Han ble student ved Bergen Katedralskole i 1858 og avla teologisk embetseksamen i Kristiania (Oslo) i 1864. Sigvald Skavlan var så sjømannsprest i Antwerpen fra 1864-1869. Og i 1869 ble han tilsatt som lærer ved døveinstituttet i Trondheim. Han var forstander ved samme sted fra 1872. Fra 1877 var Skavlan sogneprest på Askøy. I 1888 ble han utnevnt til residerende kapellan i Vår Frue Kirke i Trondheim og i 1894 til sogneprest i samme kirke. Sigvald Skavlan var også engasjert i kristent ungdomsarbeid og han stiftet i 1874 Trondhjems ynglingeforening.

Vi siterer strofe to (NoS):

De hender som så kjærlig
har lindret sykes nød,
de som så rikt og herlig
i ørknen delte brød,
de hender som så milde
velsigner våre små –
o Frelser, at du ville
de skulle såres så!

En finner ofte Sigvald Skavlan omtalt som «de døves mann» og han regnes som en av banebryterne innen moderne døvearbeid i Norge. I tillegg til omfattende studier, skrev Skavlan også mye om døvesaken. Sigvald Skavlan har gitt ut flere salmesamlinger og har også skrevet en rekke leilighetsdikt og kantater. I året 1911 tok Sigvald Skavlan avskjed fra sitt embete som sogneprest i Trondheim. Han døde året etter i Kristiania 4. november 1912.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når jeg min hånd utrakte,
til den forbudne frukt,
du dine hender strakte,
tok mine synders tukt.
Når min med blod var stenket,
med urett og med hat,
din er til korset lenket
i blodets røde bad.

Dikteren skildrer i salmen Jesus milde og kjærlige hender. Det er Jesus som la hendene på de små barna og velsignet dem. I ørkenen mettet Jesus de sultne med brød og det var og hans hender som lindret og helbredet de syke som kom til ham med forskjellige plager. Men Jesus ble også korsfestet og hans hender ble gjennomboret med nagler. Derfor er vi merket i hans hender som et tegn på at hans blod ble utgytt til soning for våre synder.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Den frelse Gud meg sender,
er kjøpt med dine sår;
i begge dine hender
mitt navn nå tegnet står.
Din hånd Syvstjernen binder
og bærer verden all,
av den min frelse rinner
i blodets dråpefall.

Vi finner «Syvstjernen» omtalt både hos Amos og i Jobs bok. Det viser oss noe av Guds allmakt: «Kan du knytte Sjustjernens bånd eller løse Orions lenker?» (Job 38, 31) og «Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som gjør stummende mørke til morgen og dagen til svarte natt, han som kaller på havets vann og øser det ut over jorden – Herren er hans navn.» (Amos 5, 8). Samtidig lot Gud Jesus bli korsfestet på forbryterens tre. Det viser oss fornedrelsen. Men det er her min frelse ligger.

Salmen kom ikke med i Norsk Salmebok (2013). Det er synd for Skavlans salme er en flott salme om påskens under. I Norsk Salmebok (1985) er Skavlan ellers representert med tre salmer. I tillegg til denne finner vi salmene Å fikk jeg kun være den minste kvist (NoS 646) og Min Herre har kalt meg, og glad vil jeg gå (NoS 682) hvorav den første også ble videreført i den nyeste salmeboken vår. Skavlan har utgitt salmesamlingene Korsets Sange og Stav og harpe. Han har også bl. a. skrevet en kantate til kong Haakons VII’s kroning i Trondheim i 1906. Vår salme avslutter nettopp med noen verselinjer om Jesu seierrike og kongelige stilling etter oppstandelsen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

I kjærlighetens under
min sjel ser trøstig inn,
i dine dype vunder
jeg skjuler brøden min.
Nå har du nagler byttet
med septer og med spir
og er fra korset flyttet
til tronen av safir.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok

Tobias Salmelid (1997), s. 359-360
Lars Aanestad (1962), bd 2, sp. 920-921

Sigvald Skavlan på Den frie norske salmesiden

Hvor salig er den lille flokk

Publisert av
2

Hvor salig er den lille flokk.

Dette er en kjent salme skrevet av Niels Johannes Holm i 1829. Vi finner den som nummer 413 i Norsk Salmebok og som nummer 59 i Landstads reviderte salmebok. Hos Landstad stod salmen som en avslutningssalme under temaet «Til slutning». I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen plassert under «Lydighet og etterfølgelse». Salmen har tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvor salig er den lille flokk
som Jesus kjennes ved!
I ham, sin Frelser, har den nok
nå og i evighet.
I kjærlighet, i håp og tro
den vandrer her og skal få bo
med ham når håp og tro forgår,
men kjærlighet består.

Niels Johannes Holm ble født i Søndre Farup nær Ribe i Danmark 3. mars 1778. Holm var egentlig utdannet skredder som faren og arbeidet en tid i et hanskemakerverksted. Siden fikk han seg post som huslærer på Fyn og senere på Søndre Jylland. Fra 1813-1816 var han hjelpelærer på en privat lærerskole hos sogneprest Matthiesen. Holm avla også lærerskoleeksamen, men han fikk seg ikke noen post som lærer. Han flyttet i 1820 til Kristiania og kom til å virke 12 år i Norge som lærer og forstander i Brødremenigheten. Holm hadde et nært samarbeid med W. A. Wexels ved Vor Frelsers Kirke. Men da Wexels utviklet seg retning av Grundtvig, ble Holm mer og mer isolert. Og i 1834 flyttet han tilbake til Christiansfeld i Danmark hvor han virket til sin død 26. mai i 1845.

Vi siterer strofen på dansk:

Hvor salig er den lille flok,
som Jesus kendes ved!
I ham, sin frelser har den nok
nu og i evighed;
i kærlighed, i håb og tro
den vandrer her og
hist skal bo med ham,
når håb og tro forgår,
men kærlighed består.

Holm hadde en skral helse og kunne ikke reise så mye. Men han var flittig ved skrivebordet. Han vil bli spesielt husket for sitt sjelsørgeriske arbeid og som forfatter av oppbyggelseskrifter. Fra 1827 utga han Det norske Missions-blad. I bladet publiserte Holm både tradisjonelt misjonsstoff og andre oppbyggelige stykker. I tillegg til dette skrev Holm salmer. Salmeboken Harpen ble utgitt i Christiania 1829 med ikke mindre enn 366 salmer. Den består både av oversettelser, bearbeidelser og egne salmer. Og året før han døde i Danmark, startet han opp med et nytt blad. Det var Evangelisk Missions-Tidende, men astmaen tok etter hvert overhånd og Holm døde stille og fredfullt i 1845.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men Jesus, er jeg en av dem,
vil du meg kalle din?
Står jeg for deg som hine fem
med lys i lampen min?
Å, la meg ei til hvile gå
før derom jeg kan visshet få,
før du kan få det svar av meg:
Du vet jeg elsker deg?

Det har vært en del diskusjon om denne strofen. Landstad hadde gjort to rettinger i teksten. «Bluss» var byttet ut med «lys» og i første verselinje hadde han «Min Jesus, er jeg en av dem» i stedet for «Men Jesus, er jeg en av dem». Saken endte til slutt helt i departementet. Der ble det fattet en beslutning om at en skulle vurdere teksten på nytt ved neste revisjon av salmeboken. Men Landstads reviderte salmebok kom ut med samme versjon. Ikke før i Norsk Salmebok ble «min» rettet til «men» slik at den ble i overensstemmelse med Holms original. Den er riktig i dag, men salmen finnes dessverre ikke i den nyeste norske salmeboken vår fra 2013.

Vi siterer strofen på dansk:

Men Jesus, er jeg en af dem,
vil du mig kalde din?
Står jeg for dig som hine fem
med blus i lampen min?
O, lad mig ej til hvile gå,
før jeg herom kan vished få,
før du kan få det svar af mig:
Du ved, jeg elsker dig!

Salmen bygger delvis på skriftordet i Matt 25, 1-13 og avsnittet i Joh 21, 15-17. I den første teksten finner vi lignelsen om de ti brudepikene som gikk i møte med brudgommen. Fem av dem hadde olje på lampene, mens de fem andre hadde glemt å ta med olje. Det er et avsnitt som miner oss om å være våkne til Herren kommer. I Joh 21, 15-17 møter vi Jesus ved Tiberiassjøen etter oppstandelsen. Det er Peters eksamen. Han hadde tre ganger nektet for at han kjente Jesus og han hadde bannet på det. Nå får han spørsmålet fra Jesus om han elsker ham. Tre ganger blir han spurt om dette. Vi siterer: «Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær,» svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Og måtte det med gråt enn skje
at dette svar jeg gav,
så vil du nådig til meg se
og tørke tåren av.
Ja, når kun du som allting vet,
hos meg kan finne kjærlighet
og kjenne meg iblant din flokk
som din, så har jeg nok!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 172
P. E. Rynning (1967), s. 125, 345-346
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 933-936

Niels Johannes Holm på Wikipedia

Nu kommer bud fra englekor

Publisert av

Nu kommer bud fra englekor.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 279 og i Dansk Salmebog som nummer 71. Hos Landstad er salmen plassert under «Marias budskaps dag», mens den i den danske salmeboken er å finne under «Troen på Guds Søn – Tidens fylde». Salmen ble første gang publisert i Thomas Kingos salmebokforslag, Vinterparten i 1689.

Vi siterer strofe en (LR):

Nu kommer bud fra englekor,
At Gud han ned vil stige;
Guds Sønn som i det høye bor
Og eier ærens rike,
Vil nu vårt kjød seg tage på
Og manndom få;
Det nytt er uten like.

Den norske og danske versjonen er så godt som like med ett unntak. På norske heter det i verselinje seks: «Og manndom få». Her har den danske utgaven: «og blant os gå». Det er vel i sak det samme, men den norske oversettelsen er mer i overensstemmelse med den danske originalen som har: «Og Mandom faa». Også Blix følger dette i sin nynorskoversettelse fra 1891: «Og Manndom faa». Elias Blix bygger på Landstad i sin nynorskutgave av salmen.

Vi siterer strofe to (LR):

Maria her et budskap får
Fra Gud, som englen byder
At han med bud og ærend går
Som hele verden fryder;
I nåde til en jomfrusjel
Ved Gabriel
Nu englens hilsen lyder:

Salmen bygger på Luk 1, 26-38. Det er nok bakgrunnen for at den danske utgaven har lagt inn Nasaret i denne strofen. Byen finnes ikke i teksten hos Kingo. Derimot er «jomfrusjel» fjernet. Blix har bare «møy» for jomfru i sin versjon.

Vi siterer strofen hos Blix:

Maria her ein Bodskap fekk
Fraa Gud, som Englen sende,
So med det Gledebod han gjekk,
Som kling til Heimsens Ende.
Den Møy med Herrens Hugnad sæl
Ved Gabriel
Guds Naade-Helsing kjende.

Blix benytter «Gledebod» hvor den danske utgaven har «hilsen» og den norske «bud og ærend». Også i siste verselinje i strofe to har Blix laget et sammensatt substantiv som forsterker budskapet i strofen. Det er uttrykket «Naade-Helsing». Med dette understreker Blix hilsenen som engelen Gabriel kom med til Maria. Dem reviderte nynorskbibelen fra 1938 har: «Guds fred du som hev fenge nåde». Avvikene i salmetekstene er kanskje et eksempel på hvordan skriftordet er med på å farge «oversettelsen» når salmen skal moderniseres. Det er vel en helhetsvurdering som ligger bak. Første delen av bibelordet som salmen bygger på, ser slik ut i nyere norsk. Vi siterer fra Luk 1, 26-30: «Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.»

Vi siterer strofen i original hos Kingo:

Maria nu et Budskab faar
Fra Gud som Engle byder,
Og i sit Ærinde formaar
At de hans Bud adlyder!
Dend Gud-velyndte Jomfru-Siæl,
Ved Gabriel,
Guds Huld og Helsen nyder.

Maria budskapsdag er plassert midt i fastetiden. Men tematisk sett har den ikke noe med fasten å gjøre. Den minner mer om julen og advent enn om påsken og fasten. Likevel er det en gammel fest i kirken. Maria budskapsdag markerer at det er ni måneder til Jesus fødsel. Den feires derfor på den søndagen som kommer nærmest 25. mars. Søndagen er også kjent som «Marimesse om våren» og markeres både i den ortodokse og katolske kirken som en merkedag for at Maria skulle bli med barn. Det er derfor en gledens dag i fasten. Marimessen er underets dag hvor linjene går helt tilbake til Immanuels-tegnet i Jes 7, 14: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.»

Vi siterer strofen på dansk:

Til Nazaret det budskab går,
som Gud sin engel byder,
Maria dér en hilsen får,
vidunderlig den lyder;
som lyn indtræder Gabriel
med et hilsæl,
som skrækker, skønt det fryder.

Maria reagerer både med undring og frykt. Hun vet jo ikke av noen mann og det går klart frem av Skriftens ord at hun er en jomfru. Maria er en ung kvinne, forlovet med Josef. De har ennå ikke flyttet sammen og Josef reagerer også med undring og vantro. Vi hører om ham at han forsøkte å skille seg fra Maria i stillhet da det ble kjent at hun var gravid. Men Gud minner ham på at dette er ikke skjedd ved noen mann. Derfor skal han ikke frykte. Det som har hendt er et stort Guds under. Gud ble menneske og ikledde seg vårt menneskelige kjød. Maria bøyer seg for Guds handlemåte i frykt og glede: «som skrækker, skønt det fryder.»

Vi siterer strofe tre på dansk:

Livsaligste blandt Evas køn!
Gud så til dig i nåde,
du føde skal Guds egen Søn,
som haver alt at råde,
som strækker ud sin kongestav
fra hav til hav,
til alle slægters både.

Salmen er opprinnelig på ni strofer. Den norske utgaven har syv strofer. Strofe tre og syv er utelatt på norsk. På moderne dansk finner vi salmen med seks strofer. I Dansk Salmebog er strofe fem til syv utelatt. Men salmen hører med i en gammel dansk-norsk salmetradisjon. I tillegg til Kingo, finner salmen både i «1010 Psalmer» og hos Pontoppidan, Wexels, Lammers, Hauge, Johnsen, Blix og Landstad. De siste strofene siterer vi med Kingos nummer i parentes.

Vi siterer strofe tre (fire) på norsk (LR):

Guds kraft deg overskygge skal,
Ditt liv en sønn skal bære,
Med guddomsfylde uten tall
Og stor i makt og ære;
Og Jesus er hans dyre navn
Som i din favn
Skal født og fostret være.

Landstad ligger tett opp til originalen her, mens den danske utgaven har skrevet om teksten litt. Men de er like i henvisningen til at det Guds kraft som skal overskygge Maria. Det samme gjelder også Jesu-navnet. På norsk heter det: «Og Jesus er hans dyre navn». Dansk har: «og Jesus er hans søde navn». Hos Blix heter det: «Og Jesus er hans søte Namn», mens Kingo har: «Ja JEsus er hans søde Navn».

Vi siterer strofe fire (fem) på norsk (LR):

Han er Guds Sønn så stor og sterk,
Han skal mot Satan krige;
Guds engler i det underverk
Begjærer å innkike.
Ved ham skal Jakobs hus bestå;
Ti han skal få
Et evig kongerike.

Jesus er Guds Sønn. Det er derfor et større under enn noen kan fatte at Maria skal bli med barn og føde Jesus. Ikke en gang englene har innblikk i dette mysterium. Gud skal ikle seg menneskelig kjød og komme til vår jord.

Vi siterer strofen (fem) hos Kingo:

Hand er Guds Søn saa stoor og sterk,
Som Satan skal bekrige;
Guds Engle i det Under-Verk
Begierer ind at kige!
Ved ham skal Jacobs Huus bestaa,
Thi hand skal faa
Et ævigt Kongerige.

Kingo skriver om Guds evige kongerike ved Jesus. Men han går også lenger enn det. Gud gjester oss ikke bare som kongen. Han er også Messias og den som skal gi oss frelse. Jesus har kommet med lys i mørket. Han har gjort sorg til glede. Ved ham har vi fått frelse fra våre synder. Jesus betalte skyldbrevet vårt ved sin stedfortredende død på korset.

Vi siterer strofe fem (seks) på norsk (LR):

Så har da Gud sitt folk besøkt,
I sorgens stund oss gjestet;
Derved vår glede er forøkt
Og alt vårt håp stadfestet;
Ti han for oss betaler av
Det skyldekrav
Hvormed vi alle restet.

Strofe seks er derfor en bønn om at vi må bli i nåden. Hvis Guds Ånd får bo i våre hjerter, beholder vi også livet i Gud. At han tar plass i våre skrøplige hjerter, er mer enn vi kan fatte. Måtte vi aldri slutte å be denne bønnen: «At du deri kan bygge / Så liv fra deg jeg også må / I ånden få / Og aldri fra deg rygge!»

Vi siterer strofe seks (åtte) på norsk (LR):

O Herre Jesus, la din Ånd
Meg kraftig overskygge
Og dann mitt hjerte ved din hånd
At du deri kan bygge,
Så liv fra deg jeg også må
I ånden få
Og aldri fra deg rygge!

Siste delen av skriftordet lyder slik: «Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.» (Luk 1, 31-38).

Vi siterer strofe syv (ni) på norsk (LR):

Da skal din himmel i meg her
Ved Åndens kraft begynne,
Mitt hjerte, sjel og alt begjær
Seg opp til himlen skynde,
Inntil jeg bliver engler lik
I himmerik
Og aldri mer skal synde!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Ivar Holsvik (1950), s. 36-41
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
Johan Stene (1931), s. 35-40
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Salmen på Danske Salmebog Online

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Cyberhymnal

Hva kan oss komme til for nød

Publisert av
Svar

Hva kan oss komme til for nød.

Salmen er skrevet av Andreas Knöpken i 1527. Vi finner den i Dansk Salmebog som nummer 662 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 270. I den danske salmeboken stod salmen plassert under «Kristenlivet – Trøst og fred». Hos Landstad finner vi salmen på «Midtfastesøndag» eller «4. søndag i faste» som det kalles nå. Salmen har seks strofer begge steder. Den er en fri gjendiktning av Salme 23 i Bibelen.

Vi siterer strofe en (LR):

Hva kan oss komme til for nød
Mens Herren selv oss føder?
Han metter oss med himmelbrød
Og til sitt bord oss nøder;
Vår tørst og vederkveger han
Og lesker oss med livsens vann,
Med Helligåndens nåde.

Andreas Knöpken ble født i Küstrin i Tyskland i 1468. Han virket en tid som latinskolelærer hos Bugenhagen i Treptow i Pommern, men brøt med den katolske kirken og måtte flykte. Sammen med Bugenhagen hadde Knöpken gått til angrep på den lokale helgendyrkelsen. Andreas Knöpken kom til Riga i 1521 som den første lutherske predikant. Her ble han utnevnt til erkediakon og senere luthersk superintendent ved St. Petrikirken i Riga. Andreas Knöpken var en viktig person under innføringen av reformasjonen i Latvia. Han er ofte omtalt som Rigas apostel og reformator. Andreas Knöpken døde i Riga 18. februar 1539, rundt 70 år gammel.

Vi siterer strofe en på dansk:

Hvad kan os komme til for nød,
når Herren er vor hyrde,
bespiser os med Himmel-brød
og letter al vor byrde!
Vor sjæl og vederkvæger han
og læsker den med livets vand,
med Helligåndens nåde.

Til forskjell fra den norske utgaven har den danske versjonen også med Skriftens ord om at Herren er vår hyrde. Men begge utgavene følger hverandre i henvisningen til «himmelbrødet» og til «livsens vann». Brød er også temaet for en av evangelietekstene for denne søndagen hvor Jesus metter fem tusen i ødemarken med fem brød og to fisker. Vi finner det bl. a. i Joh 6, 1-15:

«Senere dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen. En stor folkemengde fulgte etter ham, fordi de så tegnene han gjorde da han helbredet de syke. Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine. Påsken, jødenes høytid, var nær. Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?» Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre. Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.» En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham: «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?» Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn. Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha. Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.» De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene. Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette er profeten som skal komme til verden!» Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge. Derfor trakk han seg bort igjen og gikk opp i fjellet, han alene.»

Salmen er oversatt og gjendiktet til nynorsk av Elias Blix i 1891. Hans versjon heter «Kor kann oss møta nokor Naud». Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok i en noe nyere utgave som «Kor kann oss møta nykor naud». Her står salmen som nummer 214 og den er plassert under «Midfaste-sundag» Blix siterer strofe 1-3, 5, 7-8 etter Landstads Kirkesalmebog. Det er bare små avvik i nynorskteksten som går på rettskrivning etter Blix.

Vi siterer strofe en på nynorsk:

Kor kann oss møta nokor naud
Når Herren vil oss føda?
Han mettar oss med himmelbraud
Og giv oss livsens grøda.
Han svalar og vår hjartegrunn
Med vatnet søtt av livsens brunn,
Med Andens nådekjelda.

Vi har funnet frem til en skannet utgave av baltiske kirkesalmer fra Universitetet i Tartu i Estland. Her en Andreas Knöpken representert med ikke mindre enn 10 salmer. I utvalget finner vi også vår salme. Den er gjengitt på et litt gammelt tysk, men vi kan likevel se at de danske og norske versjonene av strofen har fått med seg både «vann» (water, moderne tysk; wasser) og «himmelbrød» (hemmelbrot) fra Knöpken sin salme.

Vi siterer strofen på tysk:

Wat kau vns kamen an vor noth
so vns de here weydet,
vnde spyset vns mit hemmelbrot
vnd vp de weyde leydet,
dar tho vorqwyeket vnsen moeth
vnde kölet mit dem water soet
synes werden hylligen geystes?

Andreas Knöpken har koblet hyrdemotivet i Salmene 23 sammen med brødunderet i Det Nye Testamentet. Et sentralt motiv i hans salme er derfor «himmelbrød». Det skal vi komme tilbake til noe senere. Men en salme vil alltid være en anvendelse av Guds Ord. Forfatteren står fritt i hvordan han vil bruke Bibelen så lenge han er trofast mot den hellige skrift: «Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft», leser vi i Salme 23, 1-3a. Derfor mangler jeg heller ikke vann eller brød. Gud gir meg alt det jeg trenger.

Vi siterer strofe to (LR):

For ditt navns skyld den Hellig Ånd
På sannhets vei oss leder,
Vår tro han giver overhånd,
Midt i vår sorg oss gleder.
I ham vi har så fritt et mod,
Om døden enn for øine stod;
Thi du er med oss, Herre!

Strofen er en parafrase over salme 23, 3b-4a: «Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg». Andreas Knöpken gjengir avsnittet med egne ord og anvender teksten på våre liv. På samme måten som hyrden beskytter sauene fra farer, vil Herren også vokte og nære sine troende barn her i denne verden. Selv i døden er han deres trøst.

Vi siterer strofe tre (LR):

Vår hyrdes kjepp og stav for visst
Den trøster og den tvinger;
Med kors han demper kjødets lyst,
Så det ei skade bringer;
Men ånden over kjødet må
I striden seiervinning få,
Guds barn til fred og glede.

Første delen av strofen svarer til Salme 23, 4b: «Din kjepp og din stav, de trøster meg«. Hyrden i Det Gamle Testamentet var utrustet med en stav, en kjepp og en slynge. Det var hans våpen mot de ville dyr som kunne angripe hjorden. Farene var mange. Ulv var av de dyrene som hyrdene hadde størst problem med. Og det var rikelig med ulv i landet. De var raske og modige og kunne gjøre stor skade. Løver finnes det ikke lenger her. Men i tidligere tider fantes de løver som holdt til ved Jordanelven. Her kunne de ligge skjult i den tette vegetasjonen. Hyrdene måtte være forberedt på å forsvare saueflokken sin mot overfall fra løver. Også selve naturen kunne by på overraskelser og angrep fra røvere var heller ikke uvanlig. I salmen har Knöpken overført denne kampen på vårt åndelige liv. Vi har en strid å utkjempe mot den syndige natur. Ånden står mot kjødet i denne kampen. Den er ikke over før vi står hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du har og dekket oss et bord
Som oss må vel behage,
Din nattverd og ditt sanne ord,
Guds kraft i alle dage.
Når hårdt oss engster Satans list,
Da er ditt ord vår trøst for visst
Alt med din Ånd og nåde.

Strofe fire bygger på Salme 23, 4: «Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender«. Den norske salmeversjonen anvender dette på nattverden. Fienden er den onde, Satan selv. Sakramentet og Guds eget sanne ord er våpen i denne kampen. Her er trøsten og styrken på veien å finne. Bibelen taler klart om å utruste seg i kampen med Guds Ord: «Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.» (Ef 6, 10-13).

Vi siterer strofe fem (LR):

Du salver med din nådehånd
Vårt hoved og vårt hjerte,
Den gledens olje er din Ånd
Som læger syndens smerte;
Du skjenker oss så søtt i bryst
Full hjertens trøst og åndens lyst,
Dermed vi døden tvinger.

Midtfastesøndagen kommer til oss som en gledens dag i fastetiden. I tidligere tider skulle de få lov til å glede seg over at halve fasten var over. Fasten har ellers et preg av kamp og konsentrasjon om det ene nødvendige. Den troende skulle fordype seg i den åndelige føde som næring til fortsatt kamp. Strofe fem utrykker mye av denne gleden: «Du salver med din nådehånd / Vårt hode og vårt hjerte / Den gledens olje er din Ånd / Som leger syndens smerte». Også Salme 23,5 b taler om glede og et liv i overflod: «Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over».

Vi siterer strofen på dansk:

Du sender os i sorg og nød
den salve, som os kvæger,
din Ånd har trøst mod synd og død,
vort banesår du læger;
du salver ej til dødens dal,
men kongelig til Himlens sal
med glædens oliestrømme.

Temaet for 4. søndag i faste er «brødunderet» og «mamma fra himmelen». Men også 8. søndag etter pinse har en tekst om brødunderet. Her er det 4000 mennesker som blir mettet. Men til forskjell fra teksten for 4. søndag i faste, advarer Jesus her mot fariseernes surdeig. Gud viser omsorg for folket ved å gi folkemengden mat. Men han vil nok si noe mer enn dette. Midtfastesøndagen forteller oss også at Jesus er himmelbrødet. Han er «livets brød». Jesus tolker selv brødunderet i Joh 6, 32-35: «Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste»«.

Vi siterer strofe seks på dansk:

Så Gud og Frelser, mild og blid
du holder os i live;
fra nu og indtil evig tid
vi i dit samfund blive,
her i din kirkes lys og fred,
og efter dødens bitterhed
i Himmerig med ære.

Salme 23 er en salme som troende til alle tider har funnet stor trøst i. For mange er det en kjernesalme som de stadig vender tilbake til både i sorg og i glede. Og avslutningen bærer i seg et løfte om at Gud skal bevare oss helt til livets slutt: «Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider«. (Salme 23, 6). Hvis Jesus får være vårt himmelbrød, har vi nok til å leve og salig få dø.

Vi siterer strofe seks (LR):

Din godhet og din miskunn blid
Oss følger her i live;
Fra nu og inntil evig tid
Vi i ditt hus skal blive,
Her i din kristne menighet
Og efter dødens bitterhet
I himmerik med ære.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 70

Salmen og Andreas Knöpken på Danske Salmebog Online

Det finst ingen grunn til mismot

Publisert av
Svar

Det finst ingen grunn til mismod.

Dette er en kjent sang skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1965. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 300. Sangen er plassert under ”Guds omsorg, tro og tillit” og den har fem strofer. Sangen er oversatt til flere språk.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
For deg som på Kristus trur.
Når han fylgjer med på ferda,
Kvi då ganga trist og stur?

Bakgrunnen for sangen er noen ord som misjonær Alfred Lien hadde sagt på et sekretærmøte i NLM rett før jul i 1964: ”Det finst ingen grunn til mismot.” Ordene dukket opp i dikterens sinn igjen mens han satt på misjonens kontor i Grensen 19 i Oslo. Her ble strofene til sangen skrevet ned. Egil Haugen på Drottningborg handelsskole satte senere melodi til sangen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Når Gud er din gode Far.
Han alt til det beste vender,
Sjølv lagnaden beisk og hard.

Selv om det ikke er noen direkte kobling, kan vi faktisk følge linjene direkte tilbake til en tidiligere generalsekretær i NLM. Navnet er Ludvig Hope. Det var rett etter krigen at ordene ble sagt, men de er trolig gyldige også i dag: «Eg synest å merke eit sterkt drag av mismod hos Guds folk i landet vårt.»

Vi siterer strofe to (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Når Gud er din gode Far.
Han alt til det beste vender,
Sjølv lagnaden beisk og hard.

Vi lever i en usikker tid med katastrofer, vold, krig og terror rundt oss på alle kanter. Men som troende må vi ikke gi opp. «Løft eders hoder», sier Herren. Dette som skjer i tiden må komme. Men Jesus sitter fremdeles på tronen. Vi må ikke gi opp. Det er også understreket i sangen. Alle de fem strofene i sangen blir innledet med ordene: «Det finst ingen grunn til mismod.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod.
So ver då frimodig, du!
Og la ikkje hjarta ottast!
På Gud og på Kristus tru!

En dag skal Jesus komme tilbake og hente sine barn til seg: «Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.». (Luk 21, 25-28). Den gamle Bibelen hadde: «Eders forløsning stunder til.»

Vi sitrer strofe fire (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod
Om båror mot båten slær.
Når dei vil i kav deg draga,
Er Jesus med hjelpa nær.

Sangen har trolig vært til trøst og oppmuntring til mang enn trett himmelvandrer. Salmebloggeren har selv funnet hjelp i ordene i denne sangen. Livet er ikke lett og noen ganger er det vanskelig å finne mål og mening i det som skjer. Men det nytter ikke å vende Gud ryggen. Hjelpen kan mange ganger ligge nærmere enn en tror: «Det finst ingen grunn til mismod / Om båror mot båten slær / Når dei vil i kav deg draga / Er Jesus med hjelpa nær.» Gud er fremdeles vår gode Far som har omsorg for oss. Da har vi også grunn for takk og lovsang.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Det finst ingen grunn til mismod.
So syng då eit takkekavd!
Det lysnar av dag der framme.
Ver hugheil, mi sjel, ver glad!

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Asbjørn Kvalbein (2008), s. 87
Tobias Salmelid (1997), s. 30-33
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 231-233
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 129

Trygve Bjerkrheim på Wikipedia
Trygve Bjerkrheim på Cyberhymnal

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag

Herlighetens Gud

Publisert av
Svar

Herlighetens Gud ble et sendebud.

Dette er en salme skrevet av den tyske presten, salmedikteren og komponisten Johann Anastasius Freylinghausen i 1704. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734 og finnes i Dansk Salmebog som nummer 601. Den er sitert med 6 strofer.

Vi siterer strofe en:

Herlighetens Gud
ble et sendebud,
ville i vårt kjød seg klede,
oss å trøste og å glede,
fri av nøden ut,
herlighetens Gud.

Johann Anastasius Freylinghausen ble født i Gandersheim i Tyskland 2. desember 1670. Han skulle bli en av de mest innflytelsesrike teologer i den pietistiske Halle-skolen. Han var August Hermann Franckes elev og etterfølger. Freylinghausen ble den andre direktøren for Francke-stiftelsen. I Halle ble han vunnet for pietismen gjennom August Hermann Francke som også kom til å bli hans svigerfar. Fra 1695 var han vikar og hjelpeprest for August Hermann Francke og ikke før i 1715 fikk han seg en offentlig stilling. Da Francke døde i 1727, ble Freylinghausen hans etterfølger som direktør for Pedagogiet og Waisenhuset. Samme år ble han tilsatt som sogneprest i St. Ulrich-kirken i Halle. Johann Anastasius Freylinghausen døde i Halle 12. februar 1739.

Vi siterer strofe to:

Store seiershelt!
Du slo opp ditt telt
her blant oss på jorderige,
synd og Satan å bekrige,
du dro selv i felt,
store seiershelt!

Freylinghausens betydning ligger, ved siden av den rent administrative kapasitet, spesielt på området hymnologi. Han skrev 44 åndelige sanger, men ga ut flere store samlinger. Hans Geistreiches Gesangbuch med 1500 eldre og nyere åndelige sanger ble viden om kjent som Freylinghausensche Gesangbuch. Siden den første utgivelsen i 1704, kom det flere utgaver med korte mellomrom. De ble svært innflytelsesrike for en hel generasjon av sangbøker. I denne sangboken ble fire åndelige sanger av Breithaupt publisert. Hans Grundlegung der Theologie er mye lest og er siden 1744 kommet ut i fjorten opplag. Johann Anastasius Freylinghausen er begravet i familiegraven etter August Hermann Francke.

Vi siterer strofer tre:

Ta meg ganske inn,
at min sjel og sinn
i din kjærlighet må smelte,
all min trengsel på deg velte,
sjelen til deg bind,
ta meg ganske inn!

Johann Anastasius Freylinghausen var ikke bare prest og en av pietismens betydeligste salmediktere. Han er også kjent som komponist. Freylinghausen utga koralboken ”De hallenske melodier” som ble svært populær. Flere av hans melodier finnes i Norsk Koralbok. I Norsk Salmebok har han skrevet melodien til ”Jesus, styr du mine tanker” (NoS 601) og til ”Evighetens morgenglans” (NoS 776). Den danske salmeboken har 24 melodier etter Johann Anastasius Freylinghausen.

Vi siterer strofe fire:

Styr mitt onde sinn,
som av verdens vind
lader seg så lett omdrive,
la det alltid hos deg blive!
Jeg er selv så blind,
styr mitt onde sinn.

Freylinghausen ”var en overmåte stillfarende, beskjeden og ydmyk kristen, men eide også mot til å si fra når det trengtes. Også som predikant var han fremragende”, skriver Aanestad om ham. Det samme skriver en tysk kilde om Freylinghausen. Han hadde en ”uselvisk og ydmyk personlighet”. Han var trofast i den gjerning han ble ført inn i. Da August Hermann Francke kalte ham til Halle som sin ”høyre hånd” i 1695, virket han ulønnet i denne stillingen i hele 20 år. Han minner mye om Bibelens Rut. Hennes svigermor, No’omi, er fra Betlehem i Juda og stammer fra patriarken Jakob. På grunn av hungersnød, utvandrer No’omi sammen med sin mann til Moab. Mannen dør etter kort tid. Hennes to sønner gifter seg med moabittiske kvinner, men de dør barnløse. No’omi begir seg til sine hjemtrakter og ber sin svigerdatter om å være igjen. Men Rut ber henne pent om å få følge med: «Men Rut svarte: «Du skal ikke overtale meg til å skille lag med deg og dra hjem igjen. For dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.  Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden om noe annet enn døden skiller meg fra deg!» Da No’omi så at hun var fast bestemt på å følge henne, sa hun ikke mer til henne.» (Rut 1, 16-18).  

Vi siterer strofe fem:

Hold meg ved din hånd,
før meg ved din Ånd,
la ham lære meg å bede,
meg på sannhets veie lede
uti nådens bånd,
hold meg ved din hånd!

I Dansk Salmebog er salmen ”Herlighetens Gud” plassert under ”Kristenlivet – Kristi etterfølgelse”. Det er en salme om vandringen som en kristen på denne jorden. Her er det en kamp både mot den vonde, syndige naturen og mot den vonde selv, fristeren Satan. Men Kristus har vunnet over djevelen og alt hans vesen. Han ble født inn i denne verden og ble den store seierherre som: ”Ville i vårt kjød seg klede / oss å trøste og å glede / fri av nøden ut / herlighetens Gud.” Også gjennom døden vil han gå med meg til jeg står frelst hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe seks:

Når jeg reise skal
gjennom dødens dal,
la ditt blod min strid forsøte,
og bered meg selv å møte
i din himmel sal,
når jeg reise skal!

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 118
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 678
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 56

Danske Salmebog Online
Johann Anastasius Freylinghausen på Wikipedia
Johann Anastasius Freylinghausen på Cyberhymnal

Lov Jesu namn og herredom

Publisert av
4

Lov Jesu namn og herredom.

Salmen Lov Jesu namn og herredom er skrevet av den engelske forkynneren og salmeforfatteren Edward Perronet i 1780. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 202. Salmen er opprinnelig på åtte strofer og de fire første ble oversatt til norsk av Arne Garborg i 1898. Den femte strofen er diktet av Arne Garborg selv. På engelsk heter salmen All hail the power of Jesus name og den er en av de mest kjente og sungne salmene i den engelskspråklige verden.

Vi siterer strofe en (NoS):

Lov Jesu namn og herredom,
høgenglar i hans slott!
Ber krona fram med hyllings ljom,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!

Edward Perronet ble født i Sundridge i Kent i 1726 som sønn av en anglikansk prest. Han var etterkommer av en fransk hugenottisk familie som hadde flyktet fra religiøs forfølgelse i hjemlandet. I mange år var han metodistisk reisepredikant og nær medarbeider av John Wesley, men han kom etter hvert på kant med ham på grunn sitt kirkesyn og meddeling av nattverden av lekfolk. Edward Perronet var pastor i en frimenighet i Canterbury de siste årene han levde. Han døde 2. januar 1792 og ligger begravet i Canterbury Cathedral i Kent i England.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du vitneflokk i himmelkor
som tolmods krans har nått,
kved kongskvad for den Herre stor,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!

Det var lenge en godt bevart hemmelighet hvem som hadde skrevet salmen «Lov Jesu namn og herredom». Strofe en ble første gang publisert anonymt i novemberutgaven av The Gospel Magazine i 1779. I aprilnummeret for 1780, av det samme magasinet, sto alle åtte strofene under tittelen «On the Resurrection, the Lord is King.» Men heller ikke her var det angitt noe forfatternavn. Aanestad skriver at det skulle ta ikke mindre enn 126 år etter at salmen første gang ble publisert, før en med sikkerhet kunne si at det var Edward Perronet som hadde skrevet den. Han publiserte mange hymner, men denne salmen er den mest berømte vi har etter ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du frelste hær av Adams ætt,
løyst ut av naud og nott,
pris han som nåde gav for rett,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!

Salmen til Edward Perronet er blitt kalt National Anthem of Christianity. Den har vært mye brukt som stridssang for misjonerende studenter i den engelske verden, men har sikkert inspirert både unge og eldre mennesker til tjeneste for sin Herre og Mester. Men en av de mest dramatiske omstendighetene den ble sunget under, er fortalt av misjonæren Scott i India. Vennene hans hadde oppfordret ham til ikke å besøke en viss stamme inne i landet som han ønsket å evangelisere. Men gikk videre i det han så på som sin plikt. Scott satte sin lit til Gud og stolte på at han ville beskytte ham. Da han kom frem, ble han møtt av en gruppe menn som omringet ham og rettet truende sine spyd mot ham. Han hadde ikke noe i hånden annet enn sin fiolin. Scott lukket sine øyne og begynte å spille og synge salmen «All hail the power of Jesus name.» Da han åpnet sine øyne, forventet han å bli drept umiddelbart. Men hans liv ble spart gjennom sangen av salmen. Spydene var falt til jorden og plutselig var mennene interessert i å høre hva han hadde å si. Scott fikk forkynt evangeliet og deres hjerter ble vunnet for Jesus Kristus.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Kvart folk i kvar ei heimsens bygd
her under soltjeld blått,
gjev han åleine herrehøgd,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!

Vinteren 1895-96 hadde Arne Garborg og familien bodd i Italia. Familien hadde en hytte langt oppe i Østerdalen og vintrene var kalde. Garborg frøs og det var lang reise til doktor. Da de kom hjem, så familien seg om etter en ny bolig. Det endte med at de fant noe som var ledig i Stokke i Østfold. Hit kom de høsten 1896. Men samtidig gjennomlever Garborg en av sitt livs verste religiøse kriser. Han ville frem til de dypeste tankene i Jesu lære og kom på kant med den norske kirke. Det var her han skrev romanen Læraren som utkom høsten 1896. Boken vakte stor oppsikt. Hvor dypt den religiøse krisen gikk, har vi et vitnesbyrd om i salmen han skrev her i Stokke, nemlig «Lov Jesu namn og herredom». Salmen må ha blitt til i en god stund. Siste strofen er hans egen. Den finnes ikke hos Perronet. Og det er ikke minst denne avslutningen som gjør salmen til et mektig kunstverk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, gjev me med Guds kvite hær
av all vår hug og hått
syng songen ny for Herren kjær
for Jesus, Jesus,
Jesus, Jesus allheims drott!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 256, 319
Lars Aanestad (1962), bd 2, sp. 281-283, 654-656
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 70 

Edward Perronet på Wikipedia
Edward Perronet på Cyberhymnal

Meg til frelse jeg intet vet

Publisert av
2

Meg til frelse jeg intet vet.

Dette er en kjent sang skrevet av Jonas Severin Pettersen i 1893. Vi finner den som nummer 273 i Sangboken (SaB) fra 1983. Sangen Meg til frelse jeg intet vet står sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Meg til frelse jeg intet vet
Uten deg, Guds Lam.
Ene i din rettferdighet
Skjules all min skam.

Det er et enkelt, men sterkt og klart budskap om forsoningen vi får presentert her. Bibelen sier det samme: «For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsefestet.» (1. Kor 2, 2).

Vi siterer strofe to (SaB):

Helt tildekket i dine sår
Hvorfra blodet fløt,
Frelst av nåde jeg salig står
Midt i all min nød.

Det er Jesus som er vår rettferdighet. Vi blir frelst ved troen alene, uten gjerninger. «For vi hevder at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten gjerninger.» (Rom. 3, 28). Jonas Pettersen er på trygg bibelsk grunn: «Ene i din rettferdighet / Skjules all min skam.»

Vi siterer storofe tre (SaB):

Jeg med alt hva jeg er og har,
Hører deg kun til,
Dann du meg til et ærens kar,
Døp meg med din ild!

Pettersen reiste i mange år som handelsreisende og tok med seg kristelige traktater og delte ut over alt hvor han kom. Sangen går derfor også under navnet Gideonsangen. Den er kjenningsmlodien for den norske grenen av denne kristne orginasjonen som i en årrekke har lagt ut gratis nytestamenter på mange hoteller og overnattingssteder rundt om i landet vårt.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Bruk meg der hvor jeg vandrer frem,
Som ditt lys, ditt salt!
La meg vise forkomne hjem,
Tro mot deg i alt!

Jonas Severin Pettersen vitnet om Jesus over alt hvor han kom, som lys og salt i denne verden. Livet hans var nok fullt både av sorg og skuffelser, spesielt i de siste år av hans liv. Både hans kjære hustru og to av barna hans døde fra han mens han var ute på reise. Likevel var Jonas Pettersen trofast i sitt kall og sin gjerning: «La meg vise forkomne hjem / Sannhet tro i alt», som det het i en eldre utgave av sangen.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Når jeg engang skal gå herfra
Over dødens flod,
La da lyset fra Golgata
Stråle meg imot!

Kilder:

Bibelen (2013)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 272 og s. 320
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 663-665