Forfatterarkiv: salmebloggeren

Ånd over ånder

Publisert av
Svar

Ånd over ånder kom ned fra det høye.

Dette er en kjent pinsesalme skrevet av Johan Nordahl Brun i 1786. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 217 med tre strofer. Salmen står plassert under pinsen. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 439 og her finner vi den under “1. pinsedag” med tre strofer. Salmen ble videreført i Norsk Salmebok (2013) og her vi vi den som nummer 515 med tre strofer. Melodien er fra J. B. König (1738).

Vi siterer strofe en (NoS):

Ånd over ånder, kom ned fra det høye,
evig med Fader og Sønnen én Gud!
Kom, du som sjelene sammen kan føye,
kom og gjør rede den himmelske brud!
Kalle, forsamle og Jesus forklare,
bygge Guds kirke, opplyse hans folk,
det er din gjerning, la oss den erfare,
kom, du Guds kjærlighets mektige tolk!

Johan Nordahl Brun ble født i Trondheim 21. mars 1745. Han ble student i 1764 og kom til København i 1767 og ble en av frontfigurene i Det Norske Selskap. Johan Nordahl Brun ble cand. theol. i oktober 1767 og utnevnt til residerende kapellan i Byneset i Trondheim i 1772. Fra 1774-1804 var han sogneprest i Korskirken i Bergen før han fra 1804-1816 var biskop i Bjørgvin. Brun var en av de viktigste norske salmedikterne i sin tid og er kjent for å ha skrevet salmene «Hos Gud er evig glede», «Jesus lever, graven brast» og «Ånd over ånder, kom ned fra det høye». Han har fått flere gater kalt opp etter seg i blant annet Bergen og Oslo. I Bergen er han også kjent for å ha skrevet sangen til Bergen by. Johan Nordahl Brun døde i Bergen 26. juli 1816.

Vi siterer strofe to (NoS):

Mektigste Frelser, du hevner deg kjærlig,
sender oss Ånden, forjettelsens pant!
Nå ble forsoningen tydet oss herlig,
troen erfarer: Ditt løfte er sant.
Vitnene krones med brennende tunger,
hver av dem taler det mål som Han vil,
brenner i ånden, forløste, og sjunger
Herren til ære som tente den ild!

Johan Nordahl Brun var en stor forkynner og salmedikter. Han blir gjerne omtalt som festsangeren i Den norske kirke. Og det er ikke minst påskesalmen Jesus lever graven brast og pinsesalmen Ånd over ånder, kom ned fra det høye som har skaffet ham denne posisjonen. De hører med til våre aller beste høytidssalmer. I salmen Ånd over ånder, kom ned fra det høye kommer det i strofe en klart frem hva som er Åndens viktigste oppgave: ”Kalle, forsamle og Jesus forklare, bygge Guds kirke, opplyse hans folk”. I strofe to er dette videre utdypet: ”Mektigste Frelser, du hevner deg kjærlig / sender oss Ånden, forjettelsens pant / Nå ble forsoningen tydet oss herlig / troen erfarer: Ditt løfte er sant.” Siste strofen slutter med en bønn til den himmelske trøster om at han vil styrke oss i striden og være vår levende kraft.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Himmelske trøster, din olje la flyte
legende inn i de dypeste sår!
Styrk oss i striden og gi oss å nyte
frukten av frelsen som all ting formår!
Skap i oss, Herre, fornyede hjerter,
led oss i sannhet, og hjelp oss i nød,
gjør oss tålmodige, midt under smerter,
vær du vår levende kraft i vår død!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Johan Nordahl Brun på Wikipedia
Johan Nordahl Brun på Cyberhymnal
Johan Nordahl Brun Store norske leksikon

Om jeg eide alt men ikke Jesus

Publisert av
Svar

Om jeg eide alt men ikke Jesus.

Sangen er skrevet av Anne Ölander i 1904. Tittelen på svensk er «Om jag ägde allt men inte Jesus». Vi finner den på norsk i blant annet Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 174 med fire strofer. Sangen ble oversatt til norsk i 1910. Tonen er ved Johan Olof Lindberg fra 1921. Det er en sang om jordisk lykke som er for ingenting å regne mot rikdommen i Jesus.

Vi siterer strofe en (SaB):

Om jeg eide alt, men ikke Jesus,
Tror du det var nok å stole på?
Kunne dette hjertet tilfredstilles
Med de ting som skal så snart forgå?
Om jeg hadde alt, men ikke Jesus,
Å hva vinning var det for mitt vel?
Hva er hele verden mot å eie
Fred med Gud og frelse for min sjel!

Anna Ölander har skrevet en rekke sanger på svensk. Wikipedia navngir over 30 sanger etter henne. Flere av dem er oversatt til norsk. Hun er også kjent for å ha skrevet rundt 50 romaner og fortellinger, bl. a. «I storm og stille» og «Drømmen om lykke». Tre av bøkene hennes et diktsamlinger.

Vi siterer strofe to (SaB):

Om jeg eide rikdom makt og ære
Og blant mennesker et æret navn,
Men ei noe håp for evigheten,
For seilasen ingen sikker havn, –
Om jeg eide alt, men ikke Jesus
Og hans kjærlighet til korsets død,
Å hvorhen i hele vide verden
Skulle jeg da fly i dødens nød?

Anna Helena Ölander er en svensk forfatter og oversetter. Hun ble født i Linköping 15. desember 1861. Faren var lærer i den høyere skolen og hun var 10 år da familen flyttet til Svanshals. Flere kilder oppgir at faren var blitt utnevnt til kyrkoherde (sogneprest). Anna Ölander begynte imidlertid tidlig å skrive, blant annet for avisene Svenska Posten og Förbundstidningen. Senere har hun også levert bidrag til KFUM’s sangsamling Uppåt. Her finner vi bl. a. en rekke oversettelser fra tysk og engelsk. Etter farens død flyttet Ölander tilbake til hjembyen, Linköping, hvor hun døde 23. oktober 1939, nær 78 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Å, hvor tomt er alt i denne verden –
Uten Jesus bare synd og nød.
Uten Jesus blir og evigheten
Bare mørke, gråt og evig død.
Om jeg kunne leve uten Jesus,
Hvordan skulle jeg vel dø engang –
Uten Jesus i den mørke dalen,
Uten ham i evigheten lang?

Oscar Lövgren finner en viss likhet mellom Ölander og Fanny Crosby i hennes betoning av omvendelsen og helliggjørelsens betydning. Sangene er i tillegg enkle og lette å forstå. De legger vekt på oppbyggelsen og ikke så mye komposisjon og person- og miljøskildringer, skriver han videre.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Men nå har jeg alt, ja, alt i Jesus –
Legedom for alle hjertesår,
Ingen synd som ikke han forlater,
Ingen nød som ikke han forstår!
Om jeg eier Jesus, bare Jesus,
Og i hele verden intet mer,
Å, så eier jeg dog alt i Jesus,
Han som liv og overflod meg gir.

Kilder:

Sangboken (1968)

Lars Aanestad (1965), bd II, sp. 1184
Tobias Salmelid (1997), s. 313 og 441

Anna Ölander på Wikipedia
Anna Ölander på HymnTime

I døden bratt forsvinner

Publisert av
Svar

I døden bratt forsvinner.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 603 med tre strofer. Salmen står plassert under «Hjemlengsel og håp» og det er nettopp det som også er salmens tema. Gud vil lede og trøste sin jordiske vandrer til han står frelst og glad hjemme i himmelens land.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

I døden bratt forsvinner
All verdens prakt og lyst,
I himlen kun vi finner
All trøst for sorgfult bryst.
O Gud, jeg priser deg,
Det håp jeg alltid eier
På livets dunkle veier;
Det vennlig trøster meg.

Vi kjenner igjen Brorsons milde og kjærlige røst allerede fra strofe en i denne salmen. Vi eier et evig håp på den andre siden av livet her. Det trøster salmistens sorgfulle bryst. All verdens prakt og lyst blekner mot den evige rikdom vi eier hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Min sjel vil Jesus lede
Til Gud, sin Faders skjød,
Hvor evig kun er glede,
Og ingen synd og nød.
Engang på løftets ord,
Mitt støv, av Gud bevaret,
Fornyet og forklaret,
Til liv står opp av jord.

Temaet i strofe en blir videre utdypet i strofe to og tre. Den som dør i Herren, skal en dag vekkes opp til nytt liv i Gud: «Engang på løftets ord / Mitt støv, av Gud bevaret / Fornyet og forklaret / Til liv står opp av jord.» Men før den tid må den troende gjennom både lidelser, trengsler, nød og savn. Det er alle menneskers kår her på denne jorden. Ingen opplever bare lyse dager og alle som en møter også en dag dødens kalde virkelighet. Men selv om vi møter trengsler, vil Gud aldri gå fra oss: «Igjennom trengsel går / Min vei til himmerike / Gud vil ei fra meg vike / Til salig dit jeg når.»

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Om enn jeg her skal lide
All trengsel, nød og savn,
Jeg vil dog trøstig stride
Hver strid i Jesu navn.
Igjennom trengsel går
Min vei til himmerike,
Gud vil ei fra meg vike
Til salig dit jeg når.

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

Jerusalem du fagre

Publisert av
Svar

Jerusalem, du fagre.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Det er ikke kjent når, men vi finner salmen i Paul Nedergaards bok (PaN) om Johannes Levinsen fra 1925. Den er også publisert på en færøysk side som siterer den fra en sangbok der vi finner den som nummer 354 med 4 strofer. Tittelen er Jerúsalem, Guds staður, so fagur ljómandi man stá. Den danske tittelen er Jerusalem du fagre, du gyldne Stad, saa hvid som Sne. Salmen er svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2011.

Vi siterer strofe en (PaN):

Jerusalem, du fagre,
du gyldne stad, så hvit som sne,
når skal jeg til deg komme
og dine tårn få se?
Jerusalem, du fagre.

Johannes Levisen har skrevet flere salmer der han dveler ved det nye Jerusalem. I tillegg til denne salmen, finner vi også den vakre salmen Hvad er dog det, der bryder frem. Til overskrift på denne har han satt ”Det ny Jerusalem”. Men den kanskje aller mest kjente av Johannes Levinsen sine hjemlandssanger er den gripende Jeg gaar til Himlen, der er mit hjem. Salmen ble sunget i hans egen begravelse i Sankt Jacobs Kirke i København 12. oktober 1884.

Vi siterer strofe to (PaN):

Jeg vet det i mitt hjerte,
en gang jeg til din mur skal nå,
skal stå i dine porte
og lovsangsharpen slå.
Jeg vet det i mitt hjerte.

Vi finner gjenklang både fra de hebraiske salmene i Bibelen og fra den danske salmedikteren Adolph Brorson i salmene til Johannes Levinsen. Salmen har paralleller både til Brorson-salmene Her vil ties, her vil bies og til O Helligaand, mit Hjerte den Stad saa hardt attrår. ”Reisen hjem til det ny Jerusalem er nok besværlig og tung. Men han ved saa sikkert, at den Rejse skal ende med, at han naar sit fagre Maal”, skriver Nedergaard om ham videre. Etter hans død publiserte ”Kristelig Forening for Mænd og Kvinder” 11 sanger av ham. Flere av dem hadde vært trykt opp tidligere , men det er særlig gjennom den danske sangboken Hjemlandstoner at han ble kjent for det danske folk. I Norge har vi to av hans sanger derfra.

Vi siterer strofe tre (PaN):

Men akk, de reisetider,
den tunge vei i ørkensand,
de kolde mørke netter
og solens hete brann!
Men akk, de reisetider.

Johannes Levinsen ble bare 31 år gammel. Beretningen om hans korte, men smertefulle dødsleie er gripende lesning. Dagen før han døde kalte han inn sin bror. Johannes Levinsen ville så gjerne få bringe en siste hilsen til sin menighet. Med hviskende stemme, og trolig i store smerter, dikterte han: ”Kære venner, at staa fast i den funde Naade og derudaf stride Troens gode Strid, derom er det, det gælder, saa skal vi nok komme hjem til Herren.”

Vi siterer strofe fire (PaN):

Så vis deg for mitt øye,
høyt over ørknens sol og sand,
at meg i vandringstiden
ditt billed drive kan.
O vis meg for ditt øye.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 243-244
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925), s. 60-91

Jerúsalem, Guds staður, so fagur ljómandi man stá

Nu bort med alt som engster

Publisert av
Svar

Nu bort med alt som engster.

Salmen er skrevet av Lina Sandell. Vi finner den i Frikirkens Salmebok som nummer 559 med tre strofer. Salmen er plassert under fanen «Hvile og tillit». Originalen er trolig Nu bort med allt som ängslar og salmen ble første gang publisert i Ahnfelt’s Sånger i 1855. Melodien, som er oppgitt, er Forløsning er forhvervet. Salmen handler om frelsen i Jesus Kristus og om Guds kjærlige omsorg og beskyttelse.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Nu bort med alt som engster
Og alt som trykker meg,
I Jesu nærhet er ei rom for sorgen!
Og Jesus er jo nær meg,
Om enn han dølger seg,
Og jeg så trygg og sikker er i borgen,
Hvor hårdt enn vinden blåser,
Og stormen støter på,
Om flom og skyllregn kommer,
Jeg ikke frykte må,
For se, min klippe kan jo ikke falle!

Vi møter igjen naturlyrikken som Lina Sandell er så kjent for i sine sanger og salmer. Omskiftinger i kristenlivet blir sammenlignet med vind, storm, flom og skyllregn. Men naturkreftene må gi tapt for Guds faderlige omsorg og beskyttelse. Lina Sandell er trygg i borgen for hun har tatt sin tilflukt i klippen Jesus Kristus. Her smelter naturbildene sammen med bibelske ord og bilder som borg og klippe.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Min klippe kan ei falle,
Nei, den står evig fast,
Skal sol og stjerner enn fra himlen falle!
Kun en gang, en gang bare
Den sterke klippe brast,
Da tungt på den lå verdens synder alle,
Men nu jeg trygt kan hvile
I liv og død på den,
Behøver ei å reddes
Om Satan raser enn,
For trygg og salig er jeg i min Jesus!

Klippemotivet bygges videre ut i strofe to. Klippen står evig fast. Om enn sol og stjerner måtte falle ned fra himmelen, så rokkes ikke klippen. Den er Jesus selv som gikk i døden for våre synder. Her møter vi et annet svært sentralt tema hos Lina Sandell. Det er frelsen i Kristus. I Jesus er vi trygge både her i dette livet og like inn i evigheten hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Ja trygg og glad og salig
Hva enn der kommer på,
Om enn det veksle kan i hjertet inne.
Jeg har begynt en smule
Å fatte og forstå
At ei jeg skal i meg min trygghet finne.
Nei, utenfor, i Kristus,
Er all min salighet,
Mitt liv, min fred, min trygghet
I tid og evighet,
Og derfor Gud skje evig lov og ære!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på Cyberhymnal

Dauden gjennom verdi gjeng

Publisert av
Svar

Dauden gjennom verdi gjeng.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1870. Vi finner den i Nokre Salmar, 4. utgave fra 1891, som nummer 122 med ni strofer. I 1891-utgaven står salmen Dauden gjennom verdi gjeng under ”16. søndag etter trefoldighet”. Den finnes også i Nokre Salmar fra 1883 som nummer 67 og i Nokre Salmar, hefte II fra 1870. Salmen Dauden gjennom verdi gjeng er ellers nummer 829 i Norsk Salmebok (NoS) og her finner vi den med seks strofer. Denne salmeboken har plassert salmen under ”Livets forgjengelighet”. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 578 og i Nynorsk Salmebok står den som nummer 444.

Vi siterer strofe en (NoS):

Dauden gjennom verdi gjeng,
han vil rydja liv or lande,
Mannsens barn som blom i eng
bleiknar for hans kalde ande.
Under denne mørke makt
er alt liv på jordi lagt.

Salmen Dauden gjennom verdi gjeng bygger på dødsmotivet. Livet blir skildret som noe forgjengelig. Det visner og dør som graset og blomsten. Vi finner stoffet igjen i Bibelen flere steder. Mest kjent er kanskje 1. Pet 1, 24-24: «For hvert menneske er som gress og all dets prakt som blomsten i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av, men Herrens ord varer til evig tid. Dette er det ordet som er forkynt for dere«. Vi ser at Elias Blix har ført det bibelske bildet enda lengre. Han knytter det til våren og oppstandelsen: ”Mannen døyr, men neste vår / blomen gull på gravi strår”. Strofen er noe forandret i Norsk Salmebok. Slik går originalen: ”Ja vaart Liv er veikt som Høy / Og som Graset all vaar Søma / Graset visnar, Blomar døy / Og fyr alle Vindar røma / Mannen døyr, men næste Vaar / Blomen Gull paa Gravi straar”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, vårt liv er veikt som høy,
og som graset all vår fagnad.
Graset visnar, blomar døy.
Hausten ber så beisk ein lagnad.
Mannen døyr, men neste vår
blomen gull på gravi strår.

Dødsmotivet blir bygget videre ut. Men i strofe tre er det ikke døden som dominerer. Mens strofe en begynner med ordene «Dauden gjennom verdi gjeng», har strofe tre en helt annen klang med «Jesus gjennom verdi gjeng». Det er motpolen til alle vonde krefter. Vi får lyset mot mørket og livet mot døden. Jesus har overvunnet døden da han seiret på korset og ga sitt liv til en løsepenge for våre synder. Gjennom hans oppstandelse har også vi fått seier. Døden er ikke det siste: «Livet han til løysepeng / gav for oss som bort var selde / Difor livet på hans ord / fagert fram or graver gror.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus gjennom verdi gjeng,
han kan dauden slå med velde!
Livet han til løysepeng
gav for oss som bort var selde.
Difor livet på hans ord
fagert fram or graver gror.

Merkelig nok er de strofene som knytter salmen til evangelieteksten fjernet i Norsk Salmebok. Elias Blix skrev salmen ut fra beretningen om enken i Nain. Slik finner vi strofe fire i originalutgaven: ”Jesus ut til Nain fer / Paa sin Veg han Dauden møter / Sjaa, ein Mann til Jord dei ber / Og det Syn hans Hjarta grøter / Enkja fylger ut sin Son / Ber til Grav si sidste Von.” Vi skjønner nok at evangelierimet faller noen tungt for brystet, men det er litt synd at bakgrunnen for salmen ikke får være med.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus, når min time slær,
når eg hardast striden kjenner,
stå meg då i nåde nær,
lyft til verje dine hender!
Sei eit ord og dauden driv!
Svæv meg inn til evig liv!

Mye av stoffet til salmen Dauden gjennom verdi gjeng bygger på fortellingen om enken i Nain og hennes sønn slik vi finner det hos Luk 7, 11-17: «Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss,» sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring«. Deler av dette finner vi også igjen i Blix sin salme. Andre strofen som Norsk Salmebok har kuttet ut, går slik i original: ”Vonlaus Veg er tung og lang / Moderhjartat maa vel grata / Der ho gjeng den tunge Gang / Grundar paa den myrke Gaata / Kvi det unge Livet brest / Som det stend i Bløming best”. Men dirkete gjengivelse av teksten er det vel ikke?

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fylg meg, Frelsar, i den stund
når eg vandrar her or stova!
Fylg meg til den stille lund
der eg til din dag skal sova!
På mi grav det merke skriv:
«Eg oppreisning er og liv!»

Den siste strofen som vi ikke finner i Norsk Salmebok, går slik i original: ”Jesus segjer: «Ikkje graat!» / Med eit Ord han stiller Taara / Vender Graat til Gledelaat / Sjaa, der skrid han fram til Baara / Segjer: «Upp du Daude statt!» / Og til Liv han vaknar att”. Men mens de tre første strofene i Norsk Salmebok taler om livets forgjengelighet og forløsningen fra synd i Kristus, er de tre siste mer individuelt preget. Elias Blix skriver om den siste store kampen og om hvilen i Gud. Både uttrykket «den stille lund» (str 5) og «den vigde hagen» (str 6) bygger opp under det sentrale hagemotivet i Elias Blix sine salmer.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så skal eg i heilag ro
kvila til den store dagen
då di grøde opp skal gro
herleg i den vigde hagen,
brydda så med dine born
som eit livsens sædekorn.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim sin BlixBlog
Hele salmen i originalversjonen

Å kjære sjel ei bange vær

Publisert av
Svar

Å kjære sjel ei bange vær.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 510 med fem strofer. Den står plassert under kapittelet «Trøst og oppmuntring». Salmen er også kjent på norsk som O, kjære sjel frygt aldrig mer. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 558 med tittelen O kjære Sjæl, frygt aldrig meer. Originalen er på elleve strofer.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Å, kjære sjel, ei bange vær
Om allting mørkt i verden er.
Når Herrens tunge domme
For syndens skyld vil bryte inn,
Vær dog frimodig i ditt sinn,
La hva som helst kun komme,
Gud kjenner dog de fromme!

Rimmøsteret her er: a-a-b-c-c-b-b. Jeg ser at noen kaller det Byron’s Sonnet eller nærmere bestemt Byron’s Sestet etter den engelske dikteren Lord Byron. Han levde imidlertid nesten 100 år etter Kingo i tid så det blir litt feil å kalle rimet opp etter en som ble født etter Kingos død. Vi vet ikke hva sonetten het på Kingos tid, men ser at mange andre salmediktere bruker lignende rimmønstre. Rimet er ganske avansert og er gjennomført i hele salmen.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Jeg er ved Jesu Kristi ånd
Beseglet, og i Herrens hånd
Jeg tegnet er av nåde.
Han aldri meg forglemme kan,
Og all min smerte kjenner han,
Vil salig for meg råde
I all min nød og våde.

Vi må ærlig innrømme at vi har noen vansker med å bestemme hvorfor dette er en salme av Kingo og ikke av Brorson. Da vi skrev kommentaren, måtte vi flere ganger rette opp i teksten og erstatte Brorson med Kingo. Her er mye hjerte og smerte. Det finner vi også hos Brorson. Men billedspråket er kanskje noe rikere hos Brorson enn hos Kingo. Det er ingen rosendale her. Men det er forsoning og Jesu blod og vunder. Da beveger vi oss litt fra julens dikter og over til påskens dikter. Det et mer dramatikk i Kingos salmer. Her er triumf, seierspalmer og seierstegn. Og dette trekker også mer i retning av barokk diktning. Og det er mer av kontraster mellom liv og død, himmel og helvete og lys og mørke i den barokke diktningen enn hos pietistene som vektlegger det personlige aspektet ved troen og livet i Gud.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Og mens jeg er en vandringsmann
På jorden, og til himlens land
Med hu og hjerte stunder,
Jeg en av Guds utvalgte er,
Som under stridens bølger her
På Jesu blod og vunder
Min tro og frelse grunner.

Men igjen er vi tilbake i Brorsons verden. Jeg er en pilgrim på vandring. Men forsoningen er brettet mer ut: «På Jesu blod og vunder / Min tro og frelse grunner.» Det ville ikke Brorson ha sagt. Han er liksom mer mykere i tonen: «Mitt hjerte alltid vanker / I Jesu føderum / Der samles alle tanker / Som i sin hovedsum.»

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Min kjortel tvetter Jesus her
I nådens tid så ren og skjær;
Han vil meg også klede
Den lange hvite kjortel på
Hvormed jeg skal for tronen stå,
Og der med engler kvede
I evig fryd og glede.

Kjortler tvettet i Lammets blod. Kledt i lange hvite kjortler. Står for tronen og kveder. I evig fryd og glede. Her er Brorson og Kingo samstemte. Men i neste strofe skiller de nok lag. Kingo har seierspalmer. Brorson ville nok ha foretrukket en krone på hodet fremfor en palme i hånden. Men for all del. Vi må ikke glemme Kingo. Vi skal seire i Kristus. Da betyr det ikke så mye om vi får en seirskrans, en krone eller en palme. Det viktigste er at vi når hjem dit Herren er.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Da skal jeg få i hende fatt
Den seierspalme som er satt
Til stor triumf og ære,
For seiren som min Frelser god
Meg vunnet har ved død og blod,
Det skal min glede være
Det seierstegn å bære!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 238
Tobias Salmelid (1997), s. 298
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 532-533

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på HymnTime

Jesus eg deg trur på ordet

Publisert av
Svar

Jesus, eg deg trur på Ordet.

Salmen er skrevet av Elias Blix og publisert i Salmar og Songar (1900). Jesus, eg deg trur på Ordet er opprinnelig de fire siste strofene av nattverdsalmen Jesus, her ditt bord du sette. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 145 med fire strofer. Salmen har opprinnelig syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, eg deg trur på Ordet,
at du her ved altarbordet
gjev i brødet lekam din.
Og ditt blod, på krossen runne,
som mi frelse dyrt har vunne,
gjev du meg i denne vin.

Blix-salmen Jesus, eg deg trur på Ordet er ført opp under «Skjærtorsdag» i Norsk Salmebok. I Salmar og Songar står den under rubrikken «Nattverd». Vi finner for øvrig den opprinnelige salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 297 med seks strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 235 med syv strofer. Tonen er «Naglet til et kors på jorden».

Vi siterer strofe to (NoS):

Ved ditt altar du sameinar
deg med dine læresveinar
i eit heilagt kjærleiks-band.
Her i desse sæle stunder
hjarta kjenner det Guds under:
Eining mellom Gud og mann.

Vi kan ikke helt skjønne med hvilken grunn de andre strofene er utelatt fra Norsk Salmebok. Spesielt gjelder det strofe en som i originalen går slik: “Jesus, her ditt Bord du sette / Der du giv vaart Hjarta Mette / Himmelbrød og Livsens Skaal / Her du naadig gjennom Ordet / Kallar oss til Altarbordet / Til ditt sæle Nattverdsmaal”. Vi forstår heller ikke hvorfor denne salmen er ute av ny Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe tre (NoS):

No ditt liv meg gjennomstrøymer.
Mine synder Gud no gløymer,
i ditt blod du tvær dei av.
No du sjølv i meg vil leva,
vil eit evig liv meg gjeva
og meg reisa opp or grav.

En av tekstene for Skjærtorsdag er hentet fra Luk 22, 14-20: “Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det har fått sin fullendelse i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. Det gir oss grunn til takk og tilbedelse.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Takk, min Jesus, at du ville
av din store hjartans milde
beda meg til dette bord!
Lær meg rett i tru å taka
Maten din og livet smaka,
det som ikkje døyr i jord!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim sin BlixBlog
Hele salmen i originalutgaven

Har du i Kristus funnet

Publisert av
Svar

Har du i Kristus funnet.

Salmen er skrevet av den danske salmedikteren og menighetsforstanderen Niels Johannes Holm. Den ble første gang publisert i Harpen i 1829. Originalen heter Har du i Christo fundet. Vi finner salmen i Salmebok for Den Evangelisk-Lutherske Frikirke (SeL) som nummer 535 med fire strofer. Salmen står plassert under «Hvile og tiilit».

Vi siterer strofe en (SeL):

Har du i Kristus funnet
Forløsning så du vet
At lyset er opprunnet
For din samvittighet,
Så kan du trøstig tenke:
Det større Gud har gitt;
Det mindre vil han skjenke
I Kristus like fritt.

Holm skriver enkelt og forståelig om frelsen og troen på Jesus. Hans penn flyter lett og strofene følger kjente mønstre for rim og rytme. Skjemaet a-b-a-b-c-d-c-d er første del av en såkalt engelsk eller Shakespeare sonett. Dette er gjennomført i hele salmen og gjør den lett og gjenkjennelig å synge.

Vi siterer strofe to (SeL):

Så bør du stille være,
Er enn din bane trang,
Din Gud ved tillit ære,
Om ei ved frydesang.
Din trengsel skal han vende
Til lykke, fred og hell.
Til sist du skal bekjenne:
«Han allting gjorde vel.»

Det er ikke alltid vi ser klart Guds vei. Noen ganger må vi famle i mørke og det møter oss både vanskeligheter og trengsler her i livet. Men Gud vil vi skal stole på ham. Om vi ikke alltid kan synge frydesanger, vil vi likevel en dag kunne si at Gud gjorde allting vel.

Vi siterer strofe tre (SeL):

Vil du med klage frykte,
Når Gud din nød har sendt,
Da gir du ham et rykte
Han aldri har fortjent.
Ditt stille sinn skal vise
At rik du er i ham,
Og derved skal du prise
Guds dyre offerlam.

I Guds rike måles ikke lykke etter smil og lykkelige dager. Det møter oss også motgang. Men vi skal ikke alltid flykte unna det tunge og triste. Det kan være at Gud også har gjemt rikdommer for oss i mørket. Vi opplever at vi kommer styrket ut av trengslene vi møter. Jesus svikter oss ikke. «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jes 41,10).

Vi siterer strofe fire (SeL):

Man vet om Kristi rike
I verden intet visst,
Man helst vil unna vike,
Som tungt det var og trist.
Du vitnesbyrd skal bære
At Kristus holder ord,
At salig man kan være
I ham på denne jord.

Kilder:

Bibelen (rev 1930/1965)
Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 98 og 345

Dyraste Jesus

Publisert av
Svar

Dyraste Jesus, deg vil eg elska.

Salmen er skrevet av den svenske predikanten og salmeforfatteren Joël Blomqvist i 1879 og oversatt til nynorsk av Trygve Bjerkrheim i 1982. Den norske teksten er Dyraste Jesus, deg vil eg elska, mens vi på svensk finner den som Dyraste Jesus, dig vill jag älska. Originalen er på tre strofer. På norsk finner vi den i Salmer 1997 (S97) som nummer 59, mens vi på svensk blant annet finner den i 1986 års psalmbok som nummer 280.

Vi siterer strofe en:

Dyraste Jesus, dig vill jag älska,
Dig, som i döden älskade mig,
|:Dig vill jag lyda, dig vill jag tjäna,
Giva mig villigt, Herre, åt dig.:|

Joël Blomqvist er kanske mest kjent for å ha skrevet salmen «O hur saligt at få vandra». Denne er også oversatt til norsk og ble videreført i Norsk Salmebok (2013). Det samme gjelder «Dyraste Jesus, dig vill jag älska» som første gang kom med i en norsk salmebok i 2013. Vi finner den på nynorsk som nummer 347 med tre strofer. I Sangboken (1983) står den som nummer 490. I tillegg finner vi også sangen «Bøygd under korset» etter Blomqvist på norsk. Sangboken (1962) hadde for øvrig en sang av ham, mens Sangboken (1983) har tre, to sanger på nynorsk og en på bokmål.

Vi siterer strofe to:

Giv mig, o Jesus, mer av ditt sinne,
Gör mig saktmodig, ödmjuk och mild!
|:Giv du mig kärlek, mod att försaka,
intryck hos mig din heliga bild!:|

Salmen er plassert under temaet «Jesus, vår Frelser» i Norsk Salmebok (2013). Sangboken (1983) har den under fanen «Helliggjørelse». Det er en og vakker og velskrevet sang om få tjene Jesus og om å bli mer lik ham. Den er holdt i en personlig tone og Trygve Bjerkrheim er trofast mot den svenske teksten: «Dyraste Jesus, deg vil eg elska / Like til døden elska du meg / Deg vil eg lyda, deg vil eg tena / Gjeva meg villig, Herre, til deg.» Jesus elsker meg og gikk i døden for meg. Derfor er det også han som skal få eie mitt hjerte.

Vi siterer strofe tre:

Tag mina händer, tag mina fötter,
Öga och öra tag, Herre kär!
|:Hela mitt hjärta vill jag dig giva,
Dyraste Jesus, din blott jag är!:|

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Joël Blomqvist på Wikipedia
Joël Blomqvist på Cyberhymnal

Dyraste Jesus, dig vill jag älska på Wikipedia
Den svenske sangteksten på Wikisource