Folkefrelsar til oss kom.
Dette er en kjent adventsalme skrevet av den italienske biskopen og salmedikteren Ambrosius av Milano en gang på 300 tallet etter Kristus. Folkefrelsar til oss kom er en av de eldste kristne salmene vi kjenner til. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 1 med syv strofer.
Vi siterer strofe en (NoS):
Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.
Det er jomfrufødselen og inkarnasjonens mysterium som står i fokus i denne salmen. Dette var et meget viktig tema i den første kristne tiden. En måtte ta et oppgjør med dem som lærte annerledes enn Guds Ord. Mange av salmene fra oldtiden hadde jomfrufødselen som hovedtema. Det henger sammen med de store stridighetene på 300-tallet og 400-tallet om Kristi guddom. Et av resultatene av dette var den nikenske trosbekjennelsen som ble til på kirkemøtet i Nikea i 325.
Vi siterer strofe to (NoS):
Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.
Ambrosius er oldkirkens største salmedikter. Men bare noen få av hans salmer har overlevd til i dag og brukes fremdeles. Det gjelder ikke minst adventshymnen Folkefrelser til oss kom som står på hedersplassen aller først i vår salmebok. I tillegg har vi salmen O Hellige Treenighet som er oversatt til nynorsk av Arve Brunvoll i 1975. Ambrosius er kun representert med disse to salmene i Norsk Salmebok i dag. Han regnes for øvrig som den moderne kirkesangens far.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kan.
I strofe tre er det Jesu syndfrihet som blir fremhevet. Det er en forutsetning for at han kunne ta på seg verdens synd. Men det er likevel viktig å understreke alle sidene både ved Jesu guddommelige og hans menneskelige side. Jesus er sann Gud og sant menneske og han skiller seg fra oss på en rekke fundamentale måter. Han er ikke bare født av en jomfru. Jesus er også født uten synd. Reduserer vi bare Jesus til et ideal og et godt menneske, blir han ikke mer enn en filosof, eller i beste fall en helgen. Da blir julen kun en sentimental midtvintersfest og påsken redusert til en høytid med mat, krim og påskesol.
Vi siterer strofe fire (NoS):
Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
ned han fór til helheims land,
uppfór til Guds høgre hand.
Salmen ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1523 med tittelen Nun kom, der Heiden Heiland. På norsk fikk vi den oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 som Folkefrelsar, til oss kom. Magnus Brostrup Landstad hadde ellers oversatt salmen til bokmål i 1870. Den gamle utgaven av salmen var en dansk oversettelse ved Hans Thomissøn fra 1569. Tittelen på denne salmeversjonen var Kom Hedningers Fresler sand. Originaltittelen på latin er for øvrig Veni Redemptor Gentium.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Du som er Gud Fader lik,
ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddoms velde kom,
styrk oss i vår armodsdom!
De norske utgavene av salmen skiller seg en del ut fra hver andre. Landstads versjon av salmen bygger hovedsakelig på Luthers tyske oversettelse av salmen, mens Støylens utgave av salmen i det vesentligste tar utgangspunkt i den latinske originalteksten. Det er også denne versjonen som ligger til grunn den for utgaven av salmen som vi finner i Norsk Salmebok.
Vi siterer strofe seks (NoS):
Klårt di krubbe skina kan,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.
”Salmen fikk en viktig funksjon da feiring av advent ble tatt opp på 400-tallet”, skriver Store Norske Leksikon. Noe av det samme er Bjørn O. Hansen inne på i sin blogg når han skriver at salmen i seg selv kan betraktes som en trosbekjennelse. Men bekjennelsen står ikke for seg selv. Den kristne trosbekjennelsen forkynner Bibelens bilde av Kristus mot vranglæren. Det er fremdeles aktuelt i dag. Jesu fødsel er en oppfyllelse av profetiene i Det Gamle Testamentet i Bibelen. Det gir oss grunn til å bli fylt med lovsang, takksigelse og sann juleglede.
Vi siterer strofe syv (NoS):
Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
P. E. Rynning (1967), s. 167 og s. 335
Tobias Salmelid (1997), s. 16 og s. 111
Lars Aanestad (1962), b.d 1, sp. 67-74, 621-622
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 10
Aurelius Ambrosius på Wikipedia
Aurelius Ambrosius på Store Norske Leksikon
Aurelius Ambrosius på NetHymnal/Cyberhymnal