Der er en underfull kilde.
Sangen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Herman Richardt Steffensen. Den ble publisert i De unges sangbog og vi finner den ellers i danske Hjemlandstoner (HjT) som nummer 198 med fem strofer. Melodien er av Sophie Dedekam fra før 1845. Vi har tatt med de to første og den siste strofen.
Vi siterer strofe en (HjT):
Der er en underfull kilde
for Herrens venner opplatt,
den rinner årle og silde
og stanser ei dag eller natt.
På Golgatas høy den frembryter
og farves av Jesu blod;
igjennom Jerusalem flyter
den rene, hellige flod.
Herman Richard Steffensen ble født i Sarau i Holsten 22. desember 1853. Han var student ved Haderslev Lærerskole og ble teologisk kandidat i 1877. Fra 1878-1880 var Steffensen lærer ved Fredericia Latinskole og fra 1880 tilsatt som personlig kapellan i Smidstrup. Han ble så utnevnt til sogneprest i Nidløse i 1887. Herman Richardt Steffensen var ellers sogneprest i Munkebo fra 1892-1899. Og etter dette ble Steffensen forflyttet til Ørsted, nord for Århus på Jylland, hvor han var prest frem til sin død. Herman Richard Steffensen døde i Ørsted 2. februar 1907, vel 53 år gammel.
Vi siterer strofe to (HjT):
Og overalt, hvor den kommer,
omskiftes jorden derved,
så vinter bliver til sommer,
og strid forvandles til fred.
Imellom synkende grave
og midt i ørkenens sand
oppvokser en paradishave,
som er de levendes land.
Han er ellers kjent for sitt arbeid for søndagskolen og for indremisjonen. Herman Richardt Steffensen redigerte en tid, sammen med stiftsprost Henry Ussing, bladet Indre Missions Børneblad. Han har i tillegg til sangen Der er en underfuld kilde også diktet Se marken er alt hvid. Herman Richardt Steffensen døde etter få dagers sykdom, skriver Aanestad. På hans gravsten står inskripsjonen: ”Salige ere de Döde som dö i Herrren.” (Aab. 14.13).
Vi siterer strofe tre (HjT str 5):
Så takker vi deg, du kjære,
høylovede frelsermann!
Deg skje evinnelig ære
for livets salige vann!
For kilden, som gleder mitt hjerte,
fra dine vunder utrant;
og det som deg voldte smerte,
i det jeg legedom fant.
Kilder:
Hjemlandstoner (1989)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 968