På Golgata mitt hvilested jeg har

På Golgata mitt hvilested jeg har.

Sangen et skrevet av Jens Marius Giverholt og vi finner den i Salmebok for den evangelisk lutherske frikirke (SeL) som nummer 258 med fem strofer. Sangen På Golgata mitt hvilested jeg har står plassert under fanen «Frelsen i Kristus». Melodien er tonen til salmen «O, Lammets blod.»

Vi siterer strofe en (SeL):

På Golgata mitt hvilested jeg har,
Der Jesu kjærlighet er åpenbar,
Jeg ser den klart i korsets dype sår,
Og derav sjelen daglig kraften får.

Vi har tidligere hevdet at det er to sentrale tema i Jens Marius Giverholts sanger. Det er forsoningen og himmelen. Trolig må vi tilføye enda et viktig tema. Det er «Vekkelsen» eller også «Innbydelse til Kristus».

Vi siterer strofe to (SeL):

Ved korsets tre, det rette livets tre,
Der er min trette sjel så trygt i le,
Jeg ser meg selv som synder hver en stund,
Og derfor være må på blodets grunn.

Jens Marius Giverholt er ellers representert med hele åtte sanger i Sangboken fra 1933. Vi finner imidlertid kun en oversatt salme av ham i Norsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Det er Wesley-salmen «Dyp av nåde er hos deg» som Giverholt har oversatt fra engelsk i 1876.

Vi siterer strofe tre (SeL):

Jeg der til Gud en daglig adgang har,
For Jesus der min syndebyrde bar,
Jeg der mitt abbarop kan stamme på,
Så glad i håp om herligheten stå.

Sangboken (1983) har seks sanger etter Jems Marius Giverholt, mens han i Ære være Gud bare har tre. Tar vi derimot også med bearbeidelsene og oversettelsene hans, er de tilsvarende tallene elleve og seks så Giverholt er en sentral bidragsyter til sangskatten vår.

Vi siterer strofe fire (SeL):

Men om jeg viker aller minste fjed
Fra dette sjelens trygge hvilested,
Da har jeg mistet all min fred og trøst
Og hører lovens dom og strenge røst.

Teksten er justert noe i nyere utgaver av sangen. Vi finner derimot ikke sangen i Frikirkens salmebok Ære være Gud fra 1984. Men den gamle salmeboken derimot, som ble utgitt i 1936 og som senere kom i en rekke opplag, har tatt inn sangen. Vi finner ellers et betydelig høyere antall sanger av Giverholt i 1955 utgaven vår enn i andre sangbøker vi har undersøkt. I en nyere versjon av sangen går strofe en slik: «På Golgata mitt hvilested jeg har / Der min forløsning er blitt åpenbar / Jeg ser den der i Jesu blod og sår / Og evig liv min sjel ved synet får.»

Vi siterer strofe fem (SeL):

Å måtte sjelen alltid hvile fast
På denne grunn hvor Jesu hjerte brast,
Og eie liv i Lammets dype sår,
Så vet jeg visst det blir et sabbatsår!

Kilder:

Salmebok for den evangelisk lutherske frikirke.
Revidert utgave. 10. opplag (1955)

Tobias Salmelid (1997), s. 125-126
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 749-750
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 84

Jens Marius Giverholt på Bricksite
Jens Marius Giverholt på Wikipedia

O Lammets blod

O Lammets blod det dyrebare blod.

Sangen er skrevet av Jens Marius Giverholt i 1874. Vi finner den i Sangboken (1962) som nummer 218 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 279 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

O Lammets blod, det dyrebare blod,
Som gav meg liv da jeg ved korset stod,
Det er min trøst i all min sorg og nød,
Min trygge ankergrunn i liv og død.

Sangen står plassert under fanen «Forsoning og rettferdiggjørelse». Det er også sangens tema. «O Lammets blod det dyrebare blod» er en sang om Jesu forsoning. Det er han som en Lammet i sangen: «Se der Guds Lam som bærer verdens synd.» (Joh 1, 12).

Vi siterer strofe to (SaB):

Da jeg fikk se at jeg en synder var,
En fattig sjel som intet i seg har,
Da fikk jeg se det blod på korset rant,
Og legedom for sjelesmerten fant.

Det er gjort litt forandringer i teksten fra den ene til den andre utgaven av Sangboken vi har benyttet som kilde. Sangboken fra 1962 har «Da en ugudelig jeg blevet var» i første verselinje i strofe to. Det forteller vel kanskje at sangeren hadde levd i barnetroen, men senere var falt ut av nåden. Tilsvarene er forsoningen streket enda sterkere under i strofe tre i den eldste versjonen. De to siste verselinjene har her: «Om Lammet som er slaktet og til Gud / Har kjøpt meg med sitt blod fra døden ut.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Da i min munn ble lagt den nye sang
Som nå meg følger under all min gang,
En sang om Lammet som har kjøpt meg ut
Og åpnet veien for meg hjem til Gud.

Giverholt kjenner også til kampen. Han vet at det er ikke bare å komme til Jesus, så skal alt bli bra. Vi har en daglig kamp mot synden. Det er her nådestolen kommer inn. Uttrykket er hentet fra Det Gamle Testamentet. Nådestolen var lokket på paktens ark. Det var stedet hvor det ble gjort soning for folkets synder i den gamke pakt. Nådestolen står som et bilde på frelsen i Kristus og på Jesu stedfortredende død på korset for våre synder.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Og blir så synden mektig i meg enn,
Da flyr jeg straks til nådestolen hen.
For har jeg daglig synd, ja, lønnlig brøst,
Så gjelder blodet enn, – det er min trøst.

Vi finner fire sanger av Jens Marius Giverholt i Sangboken. De to første handler om forsoningen, mens de to siste har «Det kristne håp» som sitt tema. På mange måter kan vi vel også si at dette angir grunntonen i Giverholts forkynnelse: «Kom til Kristus og motta frelsen. Bli i ham så skal du en gang få møte Herren hjemme i himmelen».

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og går det smått, ja, stundom rent på tvers,
Jeg nynner bare på mitt kjære vers
Om Lammet som meg renser med sitt blod,
Ja, med den sang jeg møter dødens flod.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1967), s. 308

Du blir ei glad før du hos Jesus hviler

Du blir ei glad før du hos Jesus hviler.

Dette er en gammel vekkelsessang skrevet av Jens Marius Giverholt i 1878. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 693 med fire strofer. Sangboken fra 1962 har plassert sangen under «Ungdoms-sanger». Sangboken (1983) har imidlertid sangen under «Vekkelse og omvendelse». Det et også dette som er sangens tema.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du blir ei glad før du hos Jesus hviler,
Hos ham alene finner sjelen fred,
Våkn opp og se at du mot døden iler!
Men hvorfor dø når Jesus for deg led?

Sangen bygger både på hyrdemotivet og fortellingen fra Bibelen om det tapte får. Jesus er den gode hyrde. Han har onsorg for oss og vil oss vel. Også beretning om den ene sauen som forsvant, forteller oss at Gud er glad i oss alle. Bonden gikk for å lete etter det tapte fåret. Da sauebonden fant det tapte fåret, ble han så lykkelig at han la det på sine skuldre og bar det hjem til de andre nitti ni som allerede var funnet og berget. Slik er også Gud.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hvor lenge vil du mot din Herre stride
Og flykte fra den gode hyrdes hånd?
Å, se din nød og stans din flukt i tide,
Og kjemp ei lenger mot Guds Hellig Ånd!

Men det er også en sang som lett kan misforståes. Sangen må tolkes i den rette sammenhengen. Det er mange gleder i livet også utenom Gud. Men når Gud først har begynt å kalle på oss, føler vi en uro helt til vi overgir oss til Gud. Ikke alle opplever kallet og uroen like sterkt. Vi tar det kanskje for gitt at alle er store syndere som må vekkes om og omvendes fra sitt gamle liv. Men slik er det ikke.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Enn Herren venter deg med åpne armer,
Han ser din nød og deg i møte går.
Og gjerne over deg han seg forbarmer
Og bærer hjem til Gud sitt tapte får!

Noen har levd i sin barnetro og aldri vært borte fra Gud. Bibelen forteller om en mann som hadde to sønner. Den ene reiste bort og levde et syndefult liv i sus og dus. Den andre sønnen var imidlertid igjen hjemme hos sin far og tjente ham. Vi må ikke bli så ivrige etter å forkynne omvendelsen at vi glemmer de som allerede er Guds barn. Men den som er kommet skeivt ut her i livet, og vender om til Gud, skal ikke angre på at han tar imot Jesus: «Du vinner alt om du hans kall vil lyde / Hans kjærlighet gjør sjelen glad og rik!» Gud gir oss både nye venner og nye gleder.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Du vinner alt om du hans kall vil lyde,
Hans kjærlighet gjør sjelen glad og rik!
Først her på jord du deg i Gud får fryde
Og så i himlen bli din Frelser lik.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 80

Å mitt salige hjem

Å mitt salige hjem.

Salmen er skrevet av Jens Marius Giverholt. Han var Norges første forstander for Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Kristiansand fra 1877 til 1881. Vi finner salmen i Frikirkens Salmebok (SeL) som nummer 617 med tre strofer. Sangen står oppført under temaet «Hjemlengsel og håp».

Vi siterer strofe en (SeL):

Å mitt salige hjem,
du mitt Kana’ans land,
Hvor tanken så lengtende går!
Å, hvor liflig engang
når vi står på dets strand
Med sang i den evige vår!
Mon det lysner ei snart
over himmelens rand,
Og hjertet sin salighet får!

Giverholt skriver om sitt salige hjem. Det gjør han ofte i sine sanger. Sangeren lengter hjem til Kana’ans land. Her står det som et bilde på himmelen. I GT var Kana’an det forjettede land som Israelsfolket en gang skulle innta.

Vi siterer strofe to (SeL):

Der er striden forbi,
der har hjertet fått ro,
Hos Herren det stormer ei mer.
Å, hvor salig i ly
av hans vinger å bo,
Å være hans hjerte så nær!
Hva vi ante kun før,
hva vi skimtet i tro,
Skal vi se i fullkommenhet der.

Landet beskrives som et lyst og fredfullt sted. Kampen og striden er over. Hjertet har falt til ro. Det er imidlertid en farefull reise både over vann og land. Men i himmelens havn er det ingen stormer mer. Da er målet nådd for reisen. Det er også den evige havn på andre siden av død og grav. I himmelen er det hverken savn eller sorg. Der er hvile og fred i Guds kjærlige favn.

Vi siterer strofe tre (SeL):

Der hvert sukk er forglemt,
der er stillet hvert savn,
Hos Jesus er sorgen forbi.
Der er hvile og fred
i hans kjærlige favn,
Ja, trøst etter møyefull sti.
Å hvor salig engang
i den evige havn
Vårt møte med Herren skal bli!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 342
Tobias Salmelid (1997), s. 125-126
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 749-750
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 84

Jens Marius Giverholt på Bricksite
Jens Marius Giverholt på Wikipedia

Herren kommer Herren kommer

Herren kommer, Herren kommer.

Salmen er skrevet av Jens Marius Giverholt. Vi finner den i Frivkirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 645 med tre strofer og et kor. Salmen er plassert under «Kristi gjenkomst» og det er også salmens tema.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Herren kommer, Herren kommer.
Er du rede nu?
Har du olje, brenner lampen,
Sjel, o venter du?

Temaet i salmen blir undestreket ved at bgynnelsen av salmen blir gjentattt i første verselinje i hver strofe, med unntak av refrenget, gjennom hele salmen: «Herren kommer, Herren kommer.» I koret blir evighetsperspektivet vektlagt ved verselinjene: «Herren er nu nær / Snart du hjemme er.»

Vi siterer koret (ÆvG):

Løft nu motet, Jesu venner,
Herren er nu nær!
Se på blodet, tenk på kronen,
Snart du hjemne er!

Temaet i salmen er Jesu gjenkomst. Det er lite på vår jord som minner om dette. På mange måter var de mer forberedt da Jesus ble født. Vismennene fulgte en stjerne og kom og tilba Jesusbarnet i Betlehem. Det er neppe noen som ville gjort det i dag. På samme måte kjente de lærde i Israel til profetiene. De visste om Jesu fødsel. Til og med Herodes hadde fått kunnskap om dette.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Herren kommer, Herren kommer,
Vil han kjenne deg?
Intet uten blodet frelser,
Sjel, å glem det ei!

Hva med oss i dag da? Vi vet nesten ikke forskjell på jul og påske. Og hvorfor vi feirer pinse er det vel bare et fåtall som kjenner til. Jesu gjennkomst kommer nok som en overraskelse og nærmest som et sjokk på de fleste. Men den kommer nok på nyhetene. Og kanskje er det bilder også. Jeg håper ikke jeg får oppleve det. Da kommer jeg for sent til Lammets bryllup. Det skjer så mye i tiden og det går fort. Dagen 7. desember 2017 er en historisk dag. USA har som verdens første land, nettopp annerkjent Jerusalem som Israels hovedstad. Verdens statsledere protesterer. De ville neppe gjort det om vi flyttet hovedstaden fra Oslo til Bergen. Men bergenserne ville ha jublet. Vi kaller det politikk. I Bibelen er det ikke slik. Byen Jerusalmen skal ligge nedtråkket av fremmede inntil hedningenes tid er omme: «Og Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende. » (Luk 21, 24). Herren kommer. Ja, han kommer snart. Kom, Herre Jesus. Jeg vil bli med. Men så lenge det er tid, er det fremdeles plass. Ennå er det rom hos Herren.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Herren kommer, Herren kommer,
Sjel, o lever du?
Enn han kaller, enn han beder,
Rom der er ennu!

Kilder:

Bibelen (2005)
Frikirkens Salmebok (1955)

Jens Marius Giverholt på Bricksite
Jens Marius Giverholt på Wikipedia

 

Ja du har sagt at du kommer

Ja, du har sagt at du kommer.

Sangen er skrevet av Jens Marius Giverholt i 1878. Vi finner den i Sangboken som nummer 873 og i Ære være Gud (ÆvG) som nummer 717 med fem strofer. Den første sangboken har plassert sangen under temaet «Det kristne håp» mens Ære være Gud har den under «Det kristne livet. Foran døden, Jesu gjenkomst og det kristne håp». Melodien er ved Theodora Cormontan fra 1877.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Ja, du har sagt at du kommer,
ja, du har sagt du er nær.
Herre, jeg venter din sommer,
oppad mot hjemmet jeg ser!

Giverholt er også kjent for blant annet å ha skrevet sangene O Lammets blod, det dyrebare blod, Du blir ei glad før du hos Jesus hviler og Sku mot himlen løft ditt øye. I tillegg finner vi en rekke bearbeidelser og oversettelser av sanger etter ham.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Fremmed på jorden jeg iler,
her er ei blivende stad.
Hjertet i Jesus dog hviler,
ser til hans sår og er glad.

Sangene til Jens Marius Giverholt er enkle og forståelige med et klart evangelisk preg. Av sangene som vi har i sangbøkene, er det foruten vekkertonen, særlig forsoningen og himmelen som er tema i Giverholts sanger.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Nåden all motgang oppveier,
kort er min trengselstid her,
når bare Jesus jeg eier,
sørger mitt hjerte ei mer.

Jens Marius Giverholt var flink til å tale til barna og hadde også en vakker sangstemme, skriver Aanestad om ham. Men de siste årene av sitt liv bodde Giverholt i Kristiania. Han var syk og kunne ikke tale mer. Men Giverholt forsatte med å skrive så lenge han klarte det og hans tanke var klar. Jens Marius Giverholt døde i 1916, 68 år gammel.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Aldri jeg korset kan slippe,
blodet har reddet min sak.
Kristus har vært meg en klippe,
og den har holdt til i dag.

Sangen Ja, du har sagt at du kommer er en enkel sang om det kristne håp. Jorden er ikke noe blivende sted. Sangeren iler frem mot det evige hjem og den salige sommer bakom død og grav og trengslene han møter på jorden. Han trenger ikke å sørge, så lenge han har Jesus.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Så er det salig du kommer,
så er det godt du er nær.
Herre, jeg venter din sommer,
oppad mot hjemmet jeg ser!

Kilder:

Sangboken (1983)
Ære være Gud (1984)

P. E. Rynning (1967), s. 58, 342 og 419
Tobias Salmelid (1997), s. 125-126 og s. 194
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 749-750
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 84

Jens Marius Giverholt på Bricksite
Jens Marius Giverholt på Wikipedia

Sku mot himlen

Sku mot himlen, løft ditt øye.

Salmen er skrevet av Jens Marius Giverholt i 1879. Vi finner den i Sangboken Syng for Herren (SaB) som nummer 890 med tre strofer. Melodien er ved Hampus Wetterling fra ca 1860.

Vi siterer strofe en (SaB):

Sku mot himlen, løft ditt øye
Over jordens dunkle stier!
Glem ei kronen du har fått,
Se, hos Gud blir all ting godt!
Må enn sjelen her seg bøye
Under sorgen mens du bier,
Aller deiligst hjemmet er
Når du gjennom tårer ser.

Sangforfatteren og sangbokutgiveren Jens Marius Giverholt ble født i Bergen i 1848. Familien flyttet til Stavanger i 1860-årene og Marius kom til å gå på latinskolen der. Her kom han blant annet til å gå i samme klasse som dikteren Alexander Kielland. Jens Marius Giverholt ble student i 1864 og avla teologisk embetseksamen i Kristiania i 1873. Men i stedet for å gå inn i en prestegjerning, ble Giverholt samme år kalt som forkynner i Kristiansands Indremisjonsforening. Han meldte seg imidlertid ut av Statskirken i 1877 og stiftet en frimenighet i Kristiansand. Jens Marius Giverholt var den første forstanderen for Den Evangeliske Lutherske Frikirken i Kristiansand og han virket i byen i 4 år før han flyttet til Trondheim. Her fikk han en rik virksomhet som forkynner og var blant annet aktivt med i arbeidet da misjonshuset Betania ble bygd i byen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Sku mot himlen, for hva eier
Du vel her i støvets hytter?
All ting visner jo så fort,
Deiligst drøm vi svinne bort.
Men når striden blir til seier,
Og du kors med krone bytter,
Da skal du i evig fred
Mettes av hans kjærlighet.

I 1876 utga Giverholt sangboken Lammets Pris. Sange for Søndagsskolen etc. Sangboken inneholdt vel 200 sanger og mange av disse var forfattet av ham selv. Flere av sangene herfra kom også med i Frikirkens første sangbok. Giverholt er ellers representert med en oversatt salme i Norsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Det er Wesley-salmen Dyp av nåde er hos deg som Giverholt har oversatt fra engelsk i 1876. Jens Marius Giverholt regnes ellers som en av pionerene for søndagsskolebevegelsen i Norge. Han startet arbeidet i Kristiansand og forstatte med virksomheten i Trondheim.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Sku mot himlen, se, han kommer!
Alt det våres nå der oppe!
Var enn vinternatten lang,
Deilig blir din himmelsang.
Da slår ut i lyse sommer
Alle hjertets visne knopper.
Hva du lengtet, hva du led,
Glemmes i hans salighet.

Kilder:

Sangboken (1983)

P. E. Rynning (1967), s. 58 og 342
Tobias Salmelid (1997), s. 125-126
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 749-750
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 84