Som et barn så mangen gang.

Salmen er skrevet av presten og salmedikteren Jonas Dahl og ble første gang publisert i Norsk Salmeverk i 1910. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 275 med fire strofer. Salmen står her plassert under ”Midtfastesøndag”. Melodien til salmen er koralen Frykt, mitt barn, den sanne Gud.

Vi siterer strofe en (LR):

Som et barn så mangen gang
Søker til sin faders fang,
Der er all ting godt og vel –
Nettopp sådan går jeg selv
Som et lite barn til min,
Ser ham dypt i øyet inn,
Legger til hans bryst mitt kinn.

Fredrik Wisløff har skrevet en liten andaktsbok. Den var lest og elsket av mange før i tiden. Det var korte stykker for hver dag i året. Utgangspunktet kunne være et bibelord eller et lite salmevers. Tittelen på boken var På vår Herres fang. Den forteller nettopp om det gode og trygge ved å høre Jesus til. Gud vet hva vi trenger og han har omsorg for oss i alle ting.

Vi siterer strofe to (LR):

Ord er altfor armt og smått,
Jeg vil være – være blott
Helt og holdent, Gud, hos deg,
Større gode gives ei,
Og jeg glemmer livets larm,
Og jeg hviler trygg og varm
I min Faders ømme arm.

Min far satte ofte på Herren fang. Da jeg kom ned om morgenen fant jeg ham ofte med en Bibel: Kaffekoppen, bibelordet og en skje med honning. Det var manna for sjelen. Det varmet og det næret. Vår tid er blitt så oppjaget. Vi trenger tid til å sitte på Frelserens fang. Her får vi høre han salige og livgivende ord.

Vi siterer strofe tre (LR):

Om det skymrer, så jeg ser
Ingen ting omkring meg mer,
Desto bedre føler jeg
At jeg er hos deg, hos deg.
Hva jeg trenger, vel du vet,
Det er bare kjærlighet,
Og så atter kjærlighet.

Stille Stunder er et kristelig oppbyggelsesblad. Det er det neste eldste bladet på nynorsk som fremdeles kommer ut. Stille Stunder ble grunnlagt av Volda-presten Johannes Barstad i 1889 og han redigerte det i over førti år. Bladet publiserte også salmer av blant annet Elias Blix, Anders Hovden og av Johannes Barstad og var således en viktig kulturformidler i kristen-Norge. Vi trenger slik små oaser så vi ikke tørker ut i hverdagen. Tittelen har muligens inspirert utgiverne av andaktsboken Stille stunder på veien hjem. Her deler kristenledere i Norge med oss troens sannheter for hver dag i året. Slik får også i dag sitte på Jesus fang og lytte til ordet. Jonas Dahls salme er en slik liten enkel tekst om det ene nødvendige: Lytt til Herrens Ord! Det er ”en stille stund ved Jesu føtter.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Takk for denne stille stund!
Jeg har fred til hjertebunn.
Med hva livsmot imot før
Åpner nu jeg livets dør!
Frisk og freidig går jeg ut,
Mens en avglans bærer bud
At jeg kommer fra min Gud.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

Om Stille Stunder på Allkunne

Lysets Gud, vi lover deg.

Salmen er skrevet av Jonas Dahl og ble første gang publisert i andaktsboken Stille stunder for hver dag i aaret i 1914. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 461 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Lysets Gud, vi lover deg;
Alt som ånde har deg ærer.
Om oss livets krefter gjærer,
I oss rikt det rører seg.
Under himlens kuppel spiller
Du på vårens orgelverk
Somren inn med brus og triller,
Fader mild og skaper sterk.

Jonas Dahl ble født i Stavanger 14. august 1849 av gammel presteslekt. Han ble cand teol. i 1872 og pers. kap. i Trondheim i 1873. Senere var Jonas Dahl sjømannsprest i Amsterdam fra 1876-1880 og siden kallskap. på Kongsberg. I mange år var han så prest i Stavanger, først i St. Petri, siden i Domkirkens menighet. I 1907 ble han sogneprest i Ullern menighet i Aker hvor han virket til sin død i 1919.

Vi siterer strofe to (LR):

Skridende i hellig hær
Takker folk og fyrster felles;
Flere enn at de kan telles,
Herrens miskunnheter er.
Sang fra tusen tempelsteder
Går med mange vannes røst:
Herren er i evigheter
Sines tillit, sines røst.

Vi har over 20 bøker, religiøse skrifter, salme- og diktsamlinger, samt romaner etter Jonas Dahl. Hans mest kjente profane bok er Cargadør Sahl. Men Jonas Dahl har også skrevet andaktsbøker og prekenesamlinger. Mest kjent er hans Husandaktsbok. Jonas Dahl har ellers utgitt flere samlinger med salmer og Orgeltoner inneholder rundt 200 salmer og sanger.

Vi siterer strofe tre (LR):

Lov og takk, og takk og lov!
Yndig hør for Herren kvede
Vårens fugler fra sitt rede
Under kirkens søyleskov.
Engler slår på strålestrenger,
Fører jordens jubel an;
Salighetens blomsterenger
Øynes på den annen strand.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1970)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Hvor deilig når tårnhøye bølgene går.

Salmen er skrevet av Jonas Dahl i 1904. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 263 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 332 under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit” med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Hvor deilig når tårnhøye bølgene går
at alltid jeg trygt tør forlate meg på
den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Typisk for Jonas Dahl er hans lyse og optimistiske kristendomsforståelse. Vel kjenner han til kampen og striden, men han vet også hvor hjelpen er å finne.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hvor deilig når angeren kveler mitt mot,
at Jesus har sonet for meg med sitt blod,
den salve på såret som syndet har slått.
Jeg vet ikke noe som gjør emg så godt.

Salmene til Jonas Dahl er kjennetegnet ved hans folkelige og tilforlatelige stil, skriver Stene om ham. Vi finner en barnlig enfoldighet i hans tro, men også en lovprisning av av hverdagslivets kamp og seier. Og denne salmen bærer også tydelig preg av at Jonas Dahl har vært sjømannsprest og kjenner både sjølivets farer og språk.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hvor deilig å have det godt med sin Gud,
og vite det varer en evighet ut,
av himmelens havn å ha landkjenning fått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Teksten til salmen ble første gang publisert i samlingen Religiøse Digte fra 1904. Til overskrift på salmen hadde Jonas Dahl satt følgende: «En ting vet jeg». Og dette blir også gjentatt i siste verselinen i hver av de fire strofene. Mange har trolig funnet spesielt trøst og hjelp nettopp i siste strofen av denne salmen.

Vi siterer strofe fire (SaB):

La verden kun tvile så meget den vil,
forsøke å nekte at solen er til,
jeg vet at den varmer og lyser for meg,
jeg vet hvem som hjalp meg, og salig er jeg.

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Jonas Dahl på Wikipedia
Jonas Dahl på Store norske leksikon

Gud Sønn steg ned å tjene.

Salmen er skrevet av presten og salmedikteren Jonas Anton Dahl i 1910. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 703 og i Lov Herren som nummer 462 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud Sønn steg ned å tjene
Og gav for oss seg hen.
Da falt et frø i jorden
Til evig liv igjen.

Jonas Dahl innehar en særstilling blant den norske kirkes prester, skriver Aanestad. Og «selv om prestegjerningen alltid ble den største og viktigste for ham, var han også en betydelig forfatter, forteller Aanestad videre. Når det gjeldet salmen Gud Sønn steg ned å tjene er den for øvrig oversatt til engelsk av Gracia Grindal som God’s Son come here to serve us og publisert i Hymns and Spiritual Songs from the North i 2012.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det største her i verden
er ikke kløkt og makt,
men Herren glad å tjene
i kjærlighetens drakt.

Av våre salmeforfattere på bokmål har Jonas Dahl nest etter Landstad fått en meget sentral plass. I Landstads reviderte salmebok var han representert med hele 23 salmer, alle originale. Det var 10 salmer av ham i Nynorsk Salmebok, mens Jonas Dahl i Norsk Salmebok bare har tre salmer. Men totalt har Jonas Dahl har skrevet omkring 250 salmer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det høyeste i verden
er ikke ørneflukt,
men med sitt hjertes vinge
å dekke andre smukt.

Jonas Dahl fikk sin naturlige plass i Landstads reviderte salmebok. Hans «lyrikk er frisk, lett og lys i tonen», forteller Ivar Holsvik. Og Jonas Dahl «har en egen evne til å gi uttrykk for det jevnt menneskelige, for hverdagskristendommen med troskapen i de daglige plikter», skriver han videre.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og der er livets lykke,
Guds himmel i det små.
Å miste er å finne,
å gi det er å få!

Jonas Dahl har utgitt flere samlinger med salmer. Fra hans hånd har vi både «Orgeltoner» og «Norsk Salmeverk». Dahls «salmer gir bilde av et lyst sinn og et varmt hjerte, en glad og frimodig kristen appell preger dem alle», skriver Aanestad om ham.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Å tjene er å herske,
å tjene er å så
den aker som skal gulne
mot evighetens blå.

Jonas Dahl har skrevet salmene Nå vandrer fra hver en verdens krok, Om salighet vi synger, Guds Sønn steg ned å tjene som vi alle finner i Norsk Salmebok. Sangboken fra 1962 har også Hvor deilig når tårnhøye bølgene går, Det er godt å nynne, Det blåner vide om Norges kyst, Hold fast hva du har, Hvor er den kraft å finne, Vi samles glad Guds unge folk og Takk for denne stille stund.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Når verdens underverker
må smuldre hen og dø,
da skal vi se at livet
lå gjemt i dette frø.

Salmen Guds Sønn steg ned å tjene ”skildrer den kristne tjeneste og nestekjærlighet med Kristus som forbilde”, skriver Salmelid. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 290 med syv strofer under ”Palmesøndag”. Norsk Salmebok har imidlertid plassert salmen under temaet ”Kjærlighet og tjeneste”.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Ti kjærlighet forbliver,
og kjærlighet er Gud,
så strø mens våren driver,
ditt liv for andre ut!

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Jonas Dahl på Wikipedia
Jonas Dahl på Store norske leksikon

Min Gud og min Frelser.

Salmen er skrevet av Jonas Dahl og vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 876 og i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 908 med fire strofer. I den siste salmeboken står den plassert under ”Åndelege songar”.

Vi siterer strofe en (NyS):

Min Gud og min Frelser, du være meg god,
Det er ikke stort med et menneskes mod,
Og særlig når alderen bøyer min rygg,
Om andre blir store, la meg blive trygg!

Det er i grunnen en litt merkelig salme som nærmest er utformet som en åndelig vise. Siste verselinjen gir kanskje en pekepinn på hva som er temaet i salmen. Det er utformet som en bønn: ”Om andre blir store, la meg blive trygg”. Om andre blir store, gjentas på slutten i alle de fire strofene i salmen.

Vi siterer strofe to (NyS):

Men mer enn alderen engster mitt kjød,
Begjærlighet jager meg inntil min død,
Og derfor til døden min bønn den er en,
Om andre blir store, la meg blive ren!

Salmen handler om at det er en som er sterk når vi selv er svake og kommer til kort. Det er Jesus Kristus selv som vi møter allerede i den første verselinjen: ”Min Gud og min Frelser, du være meg god”. Og i strofe tre omtales han som Menneskesønnen: ”Du sterke og ydmyke menneskesønn”. Her er kraften å finne.

Vi siterer strofe tre (NyS):

Du sterke og ydmyke menneskesønn,
Å gi meg å leve og gagne i lønn,
For dertil skal mere enn krigerens mod,
Om andre blir store, la meg blive god!

Kanskje det er lett å angripe Jonas Dahl for at han moraliserer. Men det er nok ikke med vilje. Temaet er vår syndige og vonde natur og salmen er en bønn til Jesus om ikke å bli hovmodig, men leve i ydmykhet og få alt fra Gud. Da kan vi gå ut i hverdagen som glade og takknemlige kristne.

Vi siterer strofe fire (NyS):

Du førte meg nådig til Nasarets by,
Der ånder jeg lett i din kjærlighets ly,
Til engelen atter vil vare meg ad,
Om andre blir store, la meg blive glad!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Lars Aanestad (1962), sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Jonas Dahl på Wikipedia
Jonas Dahl på Den frie norske salmesiden

Om salighet vi synger.

Salmen er skrevet av Jonas Dahl i 1904. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 248 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 621 med syv strofer. Begge salmebøkene har salmen plassert under ”Allehelgensdag”. Dessverre er salmen ikke tatt med i forslag til ny norsk salmebok.

Vi siterer strofe en (NoS):

Om salighet vi synger
og kan i ånden se
hvor livets elv seg slynger
inn under livets tre.

Det synges om så mye for tiden. Ikke alt er like oppbyggelig. Noe er direkte nedbrytelig og kristendomsfiendtlig. Annet er platt og intetsigende. Men noe er lyrisk og vakkert. Kristelig sett kan vi også finne variert innhold. Noe lodder dypt, annet er overfaldisk. Jonas Dahl derimot er kjennetegnet ved at han skriver både enkelt og dypsindig. Han synger om det salige livet i Gud. I ånden ser han inn i Guds evige himmel med livets tre og livets elv. Hans salme er en lovsang og pris til Gud på allehelgensdagen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det hvitner over vanger
av frelste folkeslag.
Frem går de under sanger
til Allehelgensdag.

”Jonas Dahl er kjent som forfatter og salmedikter. I ettertiden huskes han nok mest for sine salmer”, skriver Wikipedia. Vi har en rekke salmer etter Jonas Dahl som blant annet Nå vandrer fra hver en verdens krok, Om salighet vi synger, Guds Sønn steg ned å tjene og Hvor deilig når tårnhøye bølgene går.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Årtusener må svinne
som drøm for sinn og sans.
Nå er hos Gud de inne,
nå er de evig hans.

Mens Jonas Dahl i strofe en skuer inn i himmelen og i ånden ser både livets tre og livets elv, er fokuset i strofe to og tre de som er hensovet i Herren. De er hos Gud og for evig hans. Men merkelig nok er det ikke kampen og striden som fremheves. De synger, men ikke hva som helst. Nei, det er himmelsanger: «Det hvitner over vanger / av frelste folkeslag / Frem går de under sanger / til Allehelgensdag.» Kanskje vi har noe å lære her.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vi tenker hver på våre
og stille signer dem.
Vi tørrer savnets tåre
og ser mot gjensyn frem.

Først i strofe fire syngerJonas Dahl om våre egne som har vandret bort. Vi savner våre kjære og vi feller tårer i savnet. Men gjensynets håp og troen på at vi en dag skal få møte dem igjen, mildner savnet. Først i siste strofen møter vi trengselen. Men det er typisk for Jonas Dahl at han også gjennom den, kan se håpet på den andre siden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Vi løfter tro og lengsel,
vi løfter våre sinn,
vi håper gjennom trengsel
til vi er kommet inn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Jonas Dahl på Wikipedia
Jonas Dahl på Den frie norske salmesiden

Velkommen, du julens velsignede fest.

Julesangen er skrevet av skrevet av Stavangerpresten og salmedikteren Jonas Anton Dahl. Den er ikke av hans mest kjente salmer og heller ikke hans mest brukte julesalmer. Likevel er dette en salme vi gjerne kan synge både til adventsamlingen og til julefesten.

Vi siterer strofe en:

Velkommen, du julens velsignede fest!
Velkommen til små og til store.
Og du, Herre Jesus, velkommen er mest.
En evig velgjerning du gjorde.
Nu lytter en jord og takker og tror
mens engelen tager til orde.

Jonas Anton Dahl er vel kanskje mer kjent for å ha skrevet en annen julesang. Det er salmen Nå vandrer fra hver en verdens krok. Men det mangler ikke på symboler og bilder fra julen i Velkommen du julens velsignede fest heller. Her finner vi både englene og krybben, og kirkeklokkene som ringer til fest. Det er julehøytid.

Vi siterer strofe to:

Vi trenger så sårt denne lysning fra Gud
i dagene triste og trange;
vi trenger så vel dette kjærlighets bud
som samler oss søtt under sange.
Vi trenger så på med barnene små
enfoldig til krybben at gange.

For mange er julen en familiefest. Og det er barnas høytid frenfor noen. Men vi må likevel ikke glemme at det også er noen som sliter med ensomhet nettopp. Det er nesten litt selvmotsigende. Jesus kom til vår jord for å ønske oss velkommen inn i hans samfunn. Derfor avslutter også Dahl med en bønn om gledelig jul til alle.

Vi siterer strofe tre:

Gud give oss alle en gledelig jul
hvor klokkene kimer og kaller
og rundt i hvert hjem til det ringeste skjul,
så engelens budskap må falle
som sol over sinn til syndere inn.
En gledelig jul til oss alle!

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 405-408

Den frie norske salmesiden
Artikkel i bladet Biblesk tro