Kategoriarkiv: Julesalmer

Du være lovet, Jesus Krist

Publisert av
2

Du være lovet, Jesus Krist.

Dette er en gammel julesalme som ble skrevet av Martin Luther i 1524. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 34 med syv strofer. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Den tyske originalen er Gelobet seist du, Jesu Christ.

Vi siterer strofe en (NoS):

Du være lovet, Jesus Krist,
menneske du ble for visst
og kommer som vår broder kjær;
nå gleder seg all himlens hær.
Halleluja!

Første strofen er opprinnelig en tysk leise fra middelalderen. Den ble sunget som en vekselsang mellom to kor. Etter hvert fikk også menigheten være med i lovprisningen. På tysk ble verset avsluttet med et kyrieeleis og derav navnet leise. Hos Luther ble dette til Kyrioleis der vi i den norske oversettelsen har Halleluja, skriver Grøm. De påfølgende strofene i salmen er imidlertid forfattet av Martin Luther selv. Vi finner således salmen første gang i et særtrykk fra 1524 så salmen er trolig diktet allerede til julen 1523, skriver Aanestad. Og siden første strofen også er en gammel tysk julesang, er dette med andre ord en av de få julesangene som ble sunget på morsmålet før reformasjonen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud Faders Sønn av evighet
kommer fattig til oss ned;
og i vårt arme kjød og blod
nå kler seg Gud, vår Herre god.
Halleluja!

Vi finner tydelige spor fra middelalderens interesse for jomfrufødselen og engleskarens deltagelse i julemysteriet i denne salmen. Det følges opp i strofe to, men fokus hos Luther er nok mer at Gud ble menneske enn hvordan dette skjedde i detaljer. Første strofen går omtrent slik, oversatt etter et tidlig tysk, originalt håndskrift fra 1370: ”Lovet være du, Jesus Krist / at du i dag er født av en jomfru / det er sant / Derfor gleder alle himmelske skarer seg.” (Aanestad).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han som all verden er for trang,
ligger på sin moders fang
som en av våre kjære små,
den Gud som lar oss opphold få.
Halleluja!

Salmen er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1875, og vi finner en nyere nynorskversjon fra 1975 av salmen i Norsk Salmebok som nummer 35 med syv strofer. I denne siste versjonen er både jomfru og englehær kommet inn igjen i teksten i strofe en. Salmen er ellers også oversatt til dansk av Nikolaj Frederik Grundtvig i 1837 med tittelen Lovet være du, Jesus Krist. På engelsk finner vi salmen som All praise to thee, eternal Lord, i en oversettelse fra 1858.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Nå rinner opp med hellig glans
over verden lyset hans,
og skinner inn i natten så
at lystes barn vi blive må.
Halleluja!

Hermann Sasse har kalt Du være lovet, Jesus Krist for ”kristenhetenes mektigste julesalme” og det er denne salmen som ”innleder julehøytiden i den tyske kirken”, skriver Salmelid. Hos oss er salmen Du være lovet, Jesus Krist særlig knyttet til første juledag, og blir regnet for å være en sentral salme både innen den lutherske og den katolske kirken.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, han som var Guds hjerte nest,
kom til jord som fremmed gjest
og fører oss fra dødens dal
med seg til Gud i himlens sal.
Halleluja!

Salmen ble fort meget populær og vi finner den i en rekke danske gjendiktninger. Men de fleste tidlige versjonene av salmen var i skrevet uregelmessig form. Det var først med Landstads oversettelse at salmen ble gjendiktet i det klassiske hymneversemålet (Grøm). Salmen blir regnet med blant våre betydeligste julesalmer og er en lovprisning til Gud for julenattens mysterium. Gud steg ned til vår jord, ikledde seg vårt kjød og blod og ble født inn i tiden som et lite barn for at vi skulle få del i hans evige frelse. Derfor kan vi prise ham med englene som sang ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!” (Luk 2, 14).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Fordi han kom til jord så arm,
får du hvile ved hans barm,
og du blir både glad og rik,
hans kjære gode engler lik.
Halleluja!

Martin Luther er kjent som den evangeliske salmesangs far. Han har fått æren for at menigheten kunne synge salmer i gudstjenesten på sitt eget morsmål. Aanestad forteller ellers at Martin Luther har skrevet omkring 36 salmer. Det er trolig alle salmer, på bokmål og nynorsk, oversatte så vel som originale, som finnes av ham på norsk. Andre kilder oppgir at det totale antallet salmer av Martin Luther er ca. 70 salmer. Han har i tillegg komponert ikke så ganske få salmemelodier. Martin Luther er ellers representert med 13 salmer i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Det har han gjort. Vi kan derpå
all hans kjærlighet forstå.
Hver kristen glede seg derved
og takke ham i evighet!
Halleluja!

Kilder:

Bibelen (2011)
Norsk Salmebok (1985)

Ragnar Grøm (2011)
Tobias Salmelid (1997)
Lars Aanestad (1962)

Folkefrelsar til oss kom

Publisert av
Svar

Folkefrelsar til oss kom.

Dette er en kjent adventsalme skrevet av den italienske biskopen og salmedikteren Ambrosius av Milano en gang på 300 tallet etter Kristus. Folkefrelsar til oss kom er en av de eldste kristne salmene vi kjenner til. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 1 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.

Det er jomfrufødselen og inkarnasjonens mysterium som står i fokus i denne salmen. Dette var et meget viktig tema i den første kristne tiden. En måtte ta et oppgjør med dem som lærte annerledes enn Guds Ord. Mange av salmene fra oldtiden hadde jomfrufødselen som hovedtema. Det henger sammen med de store stridighetene på 300-tallet og 400-tallet om Kristi guddom. Et av resultatene av dette var den nikenske trosbekjennelsen som ble til på kirkemøtet i Nikea i 325.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.

Ambrosius er oldkirkens største salmedikter. Men bare noen få av hans salmer har overlevd til i dag og brukes fremdeles. Det gjelder ikke minst adventshymnen Folkefrelser til oss kom som står på hedersplassen aller først i vår salmebok. I tillegg har vi salmen O Hellige Treenighet som er oversatt til nynorsk av Arve Brunvoll i 1975. Ambrosius er kun representert med disse to salmene i Norsk Salmebok i dag. Han regnes for øvrig som den moderne kirkesangens far.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kan.

I strofe tre er det Jesu syndfrihet som blir fremhevet. Det er en forutsetning for at han kunne ta på seg verdens synd. Men det er likevel viktig å understreke alle sidene både ved Jesu guddommelige og hans menneskelige side. Jesus er sann Gud og sant menneske og han skiller seg fra oss på en rekke fundamentale måter. Han er ikke bare født av en jomfru. Jesus er også født uten synd. Reduserer vi bare Jesus til et ideal og et godt menneske, blir han ikke mer enn en filosof, eller i beste fall en helgen. Da blir julen kun en sentimental midtvintersfest og påsken redusert til en høytid med mat, krim og påskesol.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
ned han fór til helheims land,
uppfór til Guds høgre hand.

Salmen ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1523 med tittelen Nun kom, der Heiden Heiland. På norsk fikk vi den oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 som Folkefrelsar, til oss kom. Magnus Brostrup Landstad hadde ellers oversatt salmen til bokmål i 1870. Den gamle utgaven av salmen var en dansk oversettelse ved Hans Thomissøn fra 1569. Tittelen på denne salmeversjonen var Kom Hedningers Fresler sand. Originaltittelen på latin er for øvrig Veni Redemptor Gentium.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Du som er Gud Fader lik,
ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddoms velde kom,
styrk oss i vår armodsdom!

De norske utgavene av salmen skiller seg en del ut fra hver andre. Landstads versjon av salmen bygger hovedsakelig på Luthers tyske oversettelse av salmen, mens Støylens utgave av salmen i det vesentligste tar utgangspunkt i den latinske originalteksten. Det er også denne versjonen som ligger til grunn den for utgaven av salmen som vi finner i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Klårt di krubbe skina kan,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.

”Salmen fikk en viktig funksjon da feiring av advent ble tatt opp på 400-tallet”, skriver Store Norske Leksikon. Noe av det samme er Bjørn O. Hansen inne på i sin blogg når han skriver at salmen i seg selv kan betraktes som en trosbekjennelse. Men bekjennelsen står ikke for seg selv. Den kristne trosbekjennelsen forkynner Bibelens bilde av Kristus mot vranglæren. Det er fremdeles aktuelt i dag. Jesu fødsel er en oppfyllelse av profetiene i Det Gamle Testamentet i Bibelen. Det gir oss grunn til å bli fylt med lovsang, takksigelse og sann juleglede.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 167 og s. 335
Tobias Salmelid (1997), s. 16 og s. 111
Lars Aanestad (1962), b.d 1, sp. 67-74, 621-622
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 10

Aurelius Ambrosius på Wikipedia
Aurelius Ambrosius på Store Norske Leksikon
Aurelius Ambrosius på NetHymnal/Cyberhymnal

Folkefrelsar til oss kom på Wikipedia

Kim alle klokker

Publisert av
Svar

Kim, alle klokker.

Salmen er skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 57 med tittelen Kim, alle klokker og i Landstads reviderte salmebok som nummer 111 med tittelen Kimer, I klokker. Den finnes også i bokmålstillegget i Nynorsk Salmebok som nummer 734 under fanen ”Jul” og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 131 under overskriften ”Julaften”. Her er tittelen Kimer, I Klokker og vi finner den med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kim, alle klokker,
ja, kim nå før dag i det dunkle!
Tindre, Guds stjerner,
som englenes øyne kan funkle!
Fred kom til jord,
himmelens fred med Guds Ord!
Æren er Guds i det høye!

Salmen har gjennomgått noen mindre revisjoner i oversettelsen fra dansk. Men den største forandringen er trolig plasseringen av salmen i Landstads salmebøker (LK og LR). Dette er nemlig en juledagssalme og ikke en julaftensalme. Vi ser det klart i åpningsstrofen: ”Kim, alle klokker, ja kim nå før dag i det dunkle!” Dette bekreftes også av teksten slik vi finner den på Danske Salmebog Online: ”Kimer, I klokker! ja, kimer før dag i det dunkle!” Her finner vi for øvrig salmen som nummer 100 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Julen er kommet
med solhverv for hjertene bange,
jul, med Gudsbarnet
i svøp under englenes sange,
kommer fra Gud,
bringer oss glederikt bud.
Æren er Guds i det høye!

Grundtvig elsket juleklokkenes klang. Men aldri var de kjærere for ham enn når de ringte julemorgen og når de – som i hans barndom – med engelstemmer forkynte julens store glede”, skriver Aanestad om salmen. Det samme skriver også Salmelid: ”Dette er en julemorgensalme med jubel og fest. Hvert av de tre versene ender med Æren er Guds i det høye!” Men Landstad gjorde en forandring i strofe tre. Han skiftet ut ordene «Synger og danser» med «Synger og leger». Slik går strofen på dansk: ”Synger og danser, og klapper i eders småhænder / menneskebørnene alle til jorderigs ender / Født er i dag / barnet til Guds velbehag / Æren er Guds i det høje!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kom, la oss synge
og leke og klappe i hender,
menneskebarn til
de ytterste jorderiks ender!
Født er i dag
barnet til Guds velbehag.
Æren er Guds i det høye!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 220
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 20

Kommentar til salmen på Wikipedia
Salmen på Danske Salmebog Online

Mitt hjerte alltid vanker

Publisert av
Svar

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Salmen er opprinnelig på 11 strofer. Melodien er en svensk folketone. Mitt hjerte alltid vanker regnes med blant de mest kjente og kjære julesalmer som Brorson har skrevet.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
Jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

Landstads Kirkesalmebog (LK) har salmen som nummer 143 med ti strofer. Begge Landstads salmebøker har Mitt hjerte alltid vanker plassert under «1. juledag». I Norsk Salmebok finner vi derimot salmen under kapitteloverskriften «Jul».

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord,
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Originalen heter Mit Hierte altid vancker. Den ble første gang trykt i 1732 i heftet Nogle Jule-Psalmer, og deretter i Troens rare Klenodie fra 1739. Senere ble salmen tatt inn i Lammers, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen ble også videreført i begge utgavene av Norsk Salmebok fra 1985 og 2013.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Salmen viser at Brorson allerede tidlig hadde kunstneriske ambisjoner. Teksten i Mitt hjerte alltid vanker er ellers sterkt påvirket både av pietismen og av senbarokken. Vi ser også likheter med salmer i Kingos Salmebok. Flere hevder ellers at salmen er påvirket av Elias Naurs salme Jeg raaber af det Dybe fra samlingen Aandelig Jule-Stue (1699).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

Vi kan dele inn den norske teksten i tre. I strofe 1-2 lenges dikteren til stallen og barnet i krybben. Neste avdeling er strofe 3-6. Her er Brorson mer spesifikk. Han undrer seg over mysteriet julenatt. Hvorfor lot Gud seg føde i en fattig stall. Strofe 7-8 er til slutt kronen på verket. Det er den troendes gjensvar på julemysteriet: «Akk, kom, jeg opp vil lukke / mitt hjerte og mitt sinn / og full av lengsel sukke / Kom, Jesus, dog herinn!» Rose- og brudemotivet fra Salomos Høysang er imidlertid fjernet fra den siste strofen i Landstads gjendikning. Vi finner det ikke i nyere danske utgaver av salmen heller. Også her er strofen omskrevet. Salmen fremstår likevel som en harmonisk dikterisk helhet. Den regnes som en av de dypeste og vakreste julesalme vi har.

Vi siterer strofe seks (NoS):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Det er i dette tidsrommet at Brorson publiserte  Nogle Jule-Psalmer. De kom i flere opplag. Totalt bestod samlingen av 10 salmer. Her finner vi kjente salmer som I denne glade juletid, Mitt hjerte alltid vanker, Den yndigste rose er funnet og Her kommer Jesus dine små, alle utgitt samme år. Det er grunn til å tro at disse salmene også er skrevet i 1732 fordi samlingen hadde en undertittel hvor det bl. a. var skrevet «I hast sammenskrevne av H. A. B.»

Vi siterer strofe syv (NoS):

Akk, kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

At Brorson debuterte med julesalmer, er i og for seg ikke så underlig. Går vi helt tilbake til mystikerne i middelalderen, finner vi samme interesse for Jesu fødsel og sentrering rundt det som er kalt for Kristus-mysteriet. Ikke uten grunn er derfor også Brorson blitt kalt for julens dikter fremfor noen annen. Og i denne salmen har Brorson festet på papiret inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forståes med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Kilder:

P. E. Rynning (1967), s. 196
Tobias Salmelid (1997), s. 276-277
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 409-410

H. A. Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia

En frelser er oss født i dag

Publisert av
Svar

En frelser er oss født i dag.

Denne julesalmen er skrevet av den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye i 1778. Den ble skrevet til Guldbergs Salmebog som kom ut samme år. Hos oss finner vi salmen som nummer 47 i Norsk Salmebok (NoS). Salmen er på kun en strofe.

Vi siterer hennes julesalme (NoS):

En frelser er oss født i dag,
i mennesker Guds velbehag,
Gud være pris og ære!
Nå er han født i Davids stad;
den sønn som englene tilbad,
velsignet evig være!
Min sjel, kjenn vel
denne nåde
fri fra våde,
mett ditt øye
nå med lyset fra det høye!

Denne julesalmen tilhører trilogien om høytidene og regnes som de tre beste salmene etter Birgitte Cathrine Boye. De to andre er Han er oppstanden! Store Bud! og O lue fra Guds kjærlighet, begge skrevet i 1778. Alle salmene er på kun en strofe. Salmen bygger på teksten i juleevangeliet slik vi finner den i Luk 2,11:

«I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.»

Men hvem var så Birgitte Cathrine Boye. Hun ble født i Gentofte i Danmark 7. mars 1742 som datter av jaktbetjent Jens Johannessen. Hennes mor var Dorthea Henriksdatter og Birgitte ble født som den eldste av syv søsken. Det var enkle forhold i hjemmet, men hennes foreldre var gudfryktige og datteren fikk en god, religiøs oppdragelse. Allerede som 13-åring ble hun forlovet med jaktbetjent Herman Michelsen Hertz. Da hun var 21-år, ble hun gift med ham. Hennes mann hadde da blitt utnevnt til skogforvalter med embete nær Vordingborg.

Vi siterer salmen på dansk:

Os er idag en Frelser fød,
Guds Salvede i vores Kjød,
En Herre til Guds Ære.
Nu er han fød i Davids Stad,
Den Søn, som Englene tilbad,
Velsignet evig være!
Min Sjæl,
Kjend vel
Denne Naade,
Fri fra Vaade,
Mæt dit Øie
Ved Opgangen til det Høie!

Birgitte Cathrine Boye fikk fire barn med Hertz. De fikk alle en god oppdragelse og bra utdannelse. Hun var en dyktig husmor. Men det som kanskje er enda mer interessant, er at Birgitte Boye ved siden av arbeidet i hjemmet også lærte seg både tysk og engelsk. Hun var derfor en kvinne som kjente godt til utenlandsk litteratur og dette var ganske uvanlig på denne tiden. Men i 1774 fikk Birgitte Boye vite at stillingen til hennes mann skulle legges ned. Hun reiste derfor til København og bad for ham. Arveprinsen lovte å støtte familien økonomisk. Året etter, i 1775, døde hennes mann av tæring. Men da hadde hun allerede fått hjelp til det daglige brød og hun klarte også å sende alle sine barn på skole slik at de fikk en skikkelig utdannelse. Det er trolig på grunn av hennes diktning at prinsen var så velvillig til å hjelpe henne. Hun ble derfor også trukket med i arbeidet med den nye salmeboken og ikke mindre enn en tredjedel av salmene i Guldbergs Salmebog er signert henne.

Julesalmen hennes er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1902. Vi siterer strofen (NoS 48):

I dag er fødd ein frelsar stor,
Guds Son er komen som vår bror,
Gud vere pris og ære!
No er han fødd i Davids stad;
den son som englane tilbad,
velsigna evig vere!
Mi sjel, kjenn vel
denne nåde
fri frå våde,
lat ditt auga
i hans morgonljos seg lauga!

I 1778 giftet Birgitte Cathrine Boye seg på nytt med kontrollør ved maltmøllen Hans Boye. Han ble senere tilsatt først som tollskriver og siden som justisråd. Etter dette endret livet hennes karakter. Birgitte Boye kunne helt og fullt konsentrere seg om sitt forfatterskap. Hun gjendiktet Salmenes Bok på dansk og hun skrev også en del dramatisk diktning i tillegg til leilighetsdikt og festdikt. Men hennes kristne poesi var pompøs og for en stor del «fromme tanker kledd i datidens religiøse språkdrakt» (H. Nilsen). Mye av hennes produksjon er derfor forsvunnet ut av nyere tiders salmebøker. Hennes høytidsvers vil imidlertid trolig leve lenge enda og har fått en sentral plass i kirkens jule-, påske- og pinsegudstjenester.

Vi siterer salmen på engelsk:

Rejoice, rejoice this happy morn,
A Savior unto us is born,
The Christ the Lord of Glory.
His lowly birth in Bethlehem
The angels from on high proclaim
And sing redemption’s story.
My soul, extol God’s great favor,
Bless Him ever for salvation.
Give Him praise and adoration.

Birgitte Cathrine Boyes andre mann døde i 1815. Etter dette var hun ikke litterært aktiv. Men hun overlevde Hans Boye med ni år og døde i København 17. oktober 1824, 83 år gammel. Hun forsvarer fremdeles en plass i salmeboken vår. Landstad uttrykte det slik: «Hun har plantet mang en vakker liten blomst inn i kirkehaven.»

Vi siterer strofen etter Landstads reviderte salmebok:

En Frelser er oss født idag,
I mennesker Guds velbehag,
Gud være pris og ære!
Nu er han født i Davids stad;
Den Sønn som englene tilbad,
Velsignet evig være!
Min sjel, kjenn vel
Denne nåde
Fri fra våde,
Mett ditt øie
Nu med lyset fra det høie!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (red): Lundes sang- og salmeleksikon (1997)
Lars Aanestad (red): Kristen sang og musikk (1962)
Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)
Halkild Nilsen: Birgitte Cathrine Boye og hennes salmediktning (1949)

Birgitte Cathrine Boye på Cyberhymnal
Birgitte Cathrine Boye på Wikipedia

Av høyheten opprunnet er

Publisert av
Svar

Av høyheten opprunnet er.

Salmen er skrevet av Philipp Nicolai i 1599 og oversatt til dansk av H. C. Stehn rundt år 1600 og videre bearbeidet på norsk av Magnus Brostrup Landstad og tatt inn i hans salmebok i 1871. Vi finner ellers salmen på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 119 med fem strofer og i Norsk Salmebok på nynorsk som nummer 89 med fire strofer. Salmen ble oversatt til nynorsk av Elis Blix i 1870 med tittelen Ei morgonstjerne klår og fin. Vi siterer salmen i en meget svakt modernisert utgave.

Vi siterer strofe en (LR):

Av høyheten opprunnet er
En morgenstjerne klar og skjær
Av sannhet og av nåde:
Du Isais skudd og Davids kvist,
Mitt hjertes brudgom, Jesus Krist,
Meg fryder overmåde.
Liflig, Vennlig,
Mild og kjærlig, Stor og herlig,
Nåderike,
For ditt lys all natt skal vike!

Originalen heter Wie schön leuchtet der Morgenstern. Og morgenstjernen brukes ofte som et bilde på Jesus slik som i Åp 22, 16: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vidne dette for eder om menighetene; jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Salmen har ellers vært sunget lenge både i den danske og i den svenske kirken. På dansk finner vi blant annet salmen i Dansk Salmebog som nummer 106 med fem strofer. Tittelen på dansk er Af højheden oprunden er.

Vi siterer strofe to (LR):

Du klare edelstenen min,
La skinne i mitt hjerte inn
Din ild, din rene flamme!
Gud glede meg og give visst
Jeg være må en livsens kvist
Alt på ditt legems stamme!
Til deg Sårt jeg
Lenges komme, Himlens blomme!
Sukkk jeg sender,
Rekker mot deg begge hender!

På svensk finner vi salmen i flere utgaver. 1937 års psalmebok hadde salmen som nummer 32 med tittelen Hell morgonstjärna, mild och ren, mens den i 1986 års psalmbok heter Ljus av ljus, o morgonstjärna. Her står salmen som nummer 488. Fra gammelt av var salmen kjent som Du morgonstjärna mild och ren og mange i Sverige syntes de ikke hadde fått feiret riktig jul hvis de ikke hadde sunget nettopp denne salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Min sjel i Gud da fryder seg
Når mildelig du ser til meg
Med miskunnhetens øye.
O Herre Krist, hvor du er god,
Ditt ord, din Ånd, ditt kjød og blod
Meg salighet tilføye!
Dra meg, Ta meg,
Gi meg arme, Nådens varme!
Jeg er bruden,
På ditt ord jeg kommer buden.

Salmen skiller seg ut som en av kristenhetens aller størte salmer. Det gjelder både dens innhold, form og melodi. Det er vel kanskje ikke så lett å se det i den norske versjonen av salmen, men det hører til sjeldenhetene at hele salmen er gjennomtrengd av bibelske bilder og lignelser.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud Fader, ære være deg!
Før verden var, du elsket meg
I ham, din Sønn, den kjære,
Og han har sendt meg salig bud,
At han er brudgom, jeg er brud –
O Herre Gud, for ære!
Oppad! Hjemad!
Himlens gleder Jeg tiltreder,
Snart han fører
Bruden hjem som ham tilhører!

Bakgrunnen for at salmen ble skrevet, er dødsfallet til en kjær elev av Philipp Nicolai. Forbokstavene i hvert begynnerord i de syv strofene danner et akrostikon eller skjult navn på den unge grev Wilhelm Ernst Graf Und Herr Zu Waldeck som døde under pesten i 1598, bare 14 år gammel. Også selve melodien er meget godt kjent og er blitt brukt i en rekke salmer og verdslige viser. Så populær var salmen og melodien at den ble benyttet til jul, så vel som til bryllup og til begravelser. Hos oss synges den i kirken mest i åpenbaringstiden, men Landstads reviderte salmebok har salmen plassert under «1. juledag».

Vi siterer strofe fem (LR):

Hvor hjerteglad er jeg da nu!
Mitt ett og alt er, Jesus, du,
Begynnelse og ende:
Meg vil du til din nådes pris
Opptage i ditt paradis,
Dit vil min gang jeg vende.
Amen! Amen!
Kom, min glede, Jeg er rede,
Dryg ei lenge!
All min hu ved deg la henge!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1997), s. 307 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 288-289 og s. 357
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 492-495 og sp. 911-912
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 27

Hele salmen i original på tysk
Salmen på Danske Salmebog Online
Philipp Nicolai på CyberHymnal
Philipp Nicolai på Wikipedia

Nå vandrer fra hver en verdens krok

Publisert av
1

Nå vandrer fra hver en verdens krok.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Jonas Dahl i 1895. Vi finner den som nummer 68 i Norsk Salmebok (NoS). Salmen er på fire strofer og er trolig sunget av en skare med barn som har benyttet den under juleopptrinn både i skole og barnehage.

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem,
et uoverskuelig pilgrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem.

Jonas Dahl var både prest og salmedikter. Han kom fra en gammel presteslekt i Stavanger. Etter at han avla sin teologiske embetseksamen i 1872, virket Jonas Dahl som prest både i Trondheim, Amsterdam, Kongsberg, Stavanger og i Ullern menighet i Aker. På det siste stedet arbeidet han for øvrig som sogneprest frem til sin død i 1919. Dahls salmer er enkle og forståelige og vitner om en tro som er prøvet både i medgang og motgang.

Vi siterer strofe to (NoS):

Se barna går foran glad i flokk,
så kvinner og menn, så kvinner og menn.
Selv skjelvende gamle tar sin stokk:
Til krybben hen, til krybben hen.

Jonas Dahl er nok dessverre en dalende stjerne på den norske salmehimmelen. Men han hadde en sentral plass i Landstads reviderte salmebok. Her var Jonas Dahl representert med hele 23 originale salmer. I Norsk Salmebok (1985) derimot, ble det bare tatt inn tre salmer av ham. Og Norsk Salmebok (2013) har kun to salmer av Joans Dahl. Det er salmene Nå vandrer fra hver en verdens krok og Guds Sønn steg ned å tjene.

Vi siterer strofe tre (NoS):

For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred.
Guds kirke i Norge ved våg og vang,
følg med, følg med! Følg med, følg med.

Det er to prisverdige ting som særlig preger Jonas Dahls salmer, skriver John Stene om ham. Og han nevner i den forbindelse «den barnlige fromhet» og «trangen til å synge hverdagskristendommens pris». Noe av dette finner vi for såvidt også igjen i vår salme. Barna går foran glad i flokk. Men salmen når likevel videre enn så. Det er høytid over hans salme. Pilegrimstoget når like inn i himmelen. Finner du Jesus i krybben, da finner du alt: «Da eier du nok til freidig å dø / og leve på, og leve på».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så,
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131