Min Frelser du som legedommen eier.

Denne salmen er skrevet av Kirsten Aagaard Hansen i 1877 og senere revidert i 1878. Vi finner teksten til Min Frelser, du som legedommen eier både i Sangboken og i Norsk Salmebok (NoS). Salmen har fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min Frelser, du som legedommen eier
for hvert et sår jeg fikk på kampens dag,
kan jeg ei komme til deg med min seier,
så kan jeg komme med mitt nederlag.

I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 858. Den er plassert under temaet Åndelige sanger for hjemmet. Melodien er oppgitt til Tenk når engang den tåke er forsvunnet. Denne salmen finner vi som nummer 886 hos Landstad og den er oppgitt med to alternative melodier, en tone etter A. P. Berggreen fra 1856 og en b-melodi som er en norsk folketone. Norsk Salmebok har oppgitt Berggreen’s melodi og vi finner her salmen som nummer 629. Salmen Min Frelser, du som legedommen eier er plassert under «Skriftemål» i Norsk Salmebok og under «Kamp og seier» i Sangboken. I den siste finner vi den som nummer 457. Salmen har ellers et sterkt personlig preg, men den er likevel allmenn slik at mange troende kan kjenne seg igjen i teksten.

Vi siterer strofe to (NoS):

Og kan jeg ei med lovsang i mitt hjerte
med takkesalmer deg i møte gå,
så kan jeg komme med min nød og smerte,
og med en ydmyk bønn for tronen stå.

Salmen Min Frelser, du som legedommen eier er kommentert hos Elseth, Aarvik og Salmelid. Alle har det til felles at de forteller om et liv i kamp der tvil og anfektelser var sentrale elementer. Men dette gav Hansen også en dyp grunntone som gjør at teksten har stått uforandret gjennom mange utgivelser av sang- og salmebøkene. Kirsten Dorothea Aagaard Hansen har derfor etterlatt seg et sterkt testamente til kommende generasjoner. Vi får lov til å komme til Gud selv om vi kan oppleve at livet er blitt tungt og byrdefullt.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kan jeg ei se deg åpent inn i øyet
og glede meg i all din kjærlighet,
så kan jeg dog mitt hode for deg bøye
og slå mitt blikk i anger for deg ned.

Salmen passer både til skriftemål og nattverd. Livet går i bølger. Det vitner også Guds Ord klart om. Gud forlater ikke den som har det vanskelig. Dette finner vi også i Bibelen: «Så sier han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende.» (Jes 57, 15).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Kan jeg ei med den sterke troens hele
og fulle glede ile i din favn,
så kan jeg stille for din trone knele
og under tårer kalle på ditt navn.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)
Bibelen (2005)

Tobias Salmelid (1997), s. 148-148, 275
Egil Elseth: Salmer og skjebner (1994)

Salmehjørnet av Ivar Aarvik
Kirsten Aagaard Hansen på Wikipeida

Hvor deilig det er å møte.

Sangen er skrevet av Kirsten Aagaard Hansen i 1871. Vi finner den i Sangboken Syng for Herren (SaB) som nummer 561 med fem strofer. Melodien er ved Sophie Dedekam fra 1840.

Vi siterer strofe en (SaB):

Hvor deilig det er å møte
Når ene man vandrer frem,
En broder- og søsterskare
På veien til samme hjem!
Det er som en kvegende luftning
Som Herren oss sender ned.
Det styrker den trette vandrer
På veiens besværlighet.

Kirsten Aagaard Hansen ble født i Moss 18. januar 1850 hvor hennes far på den tiden var lærer ved realskolen. Da hun var 18 år, reiste hun til England for å studere språk og senere fikk hun også et opphold i Frankrike. Kirsten Aagaard Hansen var således meget språkmektig og behersket engelsk, tysk, fransk og latin fra hun var ganske ung.

Vi siterer strofe to (SaB):

Da banker hjertet, og blodet
Så varmt gjennom årene går.
Og hva det vil si å elske,
Først da vi til fulle forstår,
For da brenner kjærligheten,
Ei smittet av jordisk glød,
Så ren og så sterk den luer
Og kjenner ei kulde og død.

Da Kirsten Aagaard Hansen kom hjem til Norge i 1871, var faren blitt prest i Vikedal i Ryfylke. Her var mange blitt omvendt til Gud gjennom forkynnelsen til vekkelsespresten Lars Oftedal. Kirsten Hansen ble raskt en del av vekkelsen og hun deltok aktivt i dette miljøet. I kjølvannet av Oftedalsvekkelsen, skriver hun en rekke dikt og sanger i en kort periode.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Og er så for fullt vårt hjerte,
Og kan vi ei tale ut,
Da bærer vi frem i bønnen
De kjære for nådens Gud.
Vi nedber velsignelsens fylde,
Det beste vårt hjerte vet,
Alt over det elskede hode
For tid og for evighet.

Da faren i 1876 ble prest i Strinda, flyttet Kirsten Aagard Hansen til Kristiania. Her ble hun engasjert i språkundervisning og oversettelsarbeid. Hennes arbeid var særlig rettet inn mot oversettelser fra tysk og engelsk. Kirsten Aagard Hansen fikk utgitt samlingen Fem Digte, Ny Kristelig Kalender og redigerte første årgang av Søndagen i hjemmet.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Det gis ikke jordisk slektskap,
Ei blodets dets sterke bånd
Som så binder hjerte til hjerte,
Forener så ånd med ånd,
Som dette å eie isammen
Én Herre, én tro, én dåp,
Som barn av den samme Fader
Og født til det samme håp.

Men mye av sitt liv viet hun til oversettelser av teologisk og biografisk litteratur. Kirsten Aagard Hansens siste leveår ble imidlertid litt av en prøvelse både for henne og for hennes nære venner. Til slutt bestemte de seg for å be til Gud om helbredelse. Gud hørte bønnen, men svaret var annerledes enn forventet. Få dager etter, i 1902, døde Kirsten Dorothea Aagaard Hansen, 52 år gammel.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og når så den siste fiende
Med ære beseiret er,
Da skal vi møte de kjære
Som frelste i himlens hær.
Der tales ei mer om å skilles,
Der sies ei mer farvel,
For evig vi vandrer sammen
Ved livsens sprudlende vell.

Kilder:

Sangboken (1983)

Den frie norske salmesiden