Kategoriarkiv: Lina Sandell

Der oppe ingen død skal være

Publisert av
Svar

Der oppe ingen død skal være.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863. Vi finner den i Herde-Rösten (1892) som nummer 53 under temaet «Barnsånger» og i Svensk söndagsskolsångbok för hem, skolor ock barngudstjänester (1929) som nummer 217 med 10 strofer under rubrikken ”Hemlandssånger». I Sions Sånger (1981) står den som 267 under overskriften «Barn». Sangen ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007.

Vi siterer strofe en (LeH):

Der oppe ingen død skal være
Og ingen tårer, ingen natt
Slik sang den lille Sara kjære
Et fattig negerbarn så glatt.

Sangen Der oppe ingen død skal være bygger delvis på Lina Sandells vise om lille sorte Sara. Den svenske tittelen på sangen er Deruppe ingen död skall vara. Sangen er også kjent som Lilla svarta Sara. Sangen handler om et lite negerbarn som en gang hørte en hvit lærer forkynne evangeliet. Sara kom til tro på Jesus og utholdt alle prøvelser og vanskeligheter i troen på sin Frelser. Himmelen og dens gleder er sterkt fremhevet i denne sangen. Det gir oss et glimt av Lina Sandells syn på andre nasjoner og folk som er annerledes enn henne.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der oppe ingen verk skal være
Og ingen smertens rop som her
Der får jeg se Guds ansikt nære
Og evig blive der han er.

En har vært litt usikker på om historien om Svarte Sara har rot i virkeligheten. Men på begynnelsen av 1860-tallet reiste det en ekspedisjon fra Kalmar i Sverige for å etablere en svensk koloni i Kapprovinsen i Sørafrika, skriver Wikipedia. Her ble det tilsatt lokale tjenestefolk. Men etter få år fikk en av de europeiske kvinnene så sterk hjemlengsel at hun og hennes mann, Alarik Forsmann, reiste tilbake til Sverige. En 17 år gammel jente med navnet Sara Magdalena Makatemele og ytterligere den 15 år gamle afrikanske jenten Dina Maria, fulgte med. Sara var da gravid og fødte senere datteren Emmelie i Sverige.

Vi siterer strofe tre (LeH):

En gang, ja kun en stakket liten stund
Den hvite sa det om igjen
At Jesu blod deg renser kun
Din Frelser, han er barnets venn.

Wikipedia skriver videre at Alarik Forsmann reiste tilbake til Sørafrika i 1862. Hans hollandske hustru ble imidlertid igjen i Sverige. Det gjorde også Sara. Hun forlot siden familien Forsmann og fikk seg arbeid som husholder hos Cecilia Fryxell. Datteren Emmelie vokste opp i hjemmet her og fikk også gå på skole. Hun ble senere musikklærer og forsøget seg ved å gi pianotimer og ved å ta arbeid med søm. Sara døde i 1903 og er begravet på Södra Kyrkogården i Kalmar under en liten stein med teksten «Kafferkvinnan Sara. Död 1903». Datteren døde før sin mor i år 1900 og ligger begravet på den samme kirkegården.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hun hørte om den nye staden
Dens murer heter salighet
Der vil og hun stå med i raden
Og love Gud i evighet.

Sara Makatemele ble født i daværende Transvaal i 1846. Det ble senere en del av Sørafrika. Hun tilhørte zulufolket og ble som ung kvinne tatt til fange og solgt som slave. Senere kom hun altså til svensken Alarik Forssman i Transvaal for å bli tjener i hans hus i fire år. Hun ble med Forssman tilbake til Kalmar i 1862 og forble i sitt nye hjemland for godt til hun døde i 1903, 57 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LeH):

På smertens leie nå hun ligger
En ussel seng av høy og strå
Men akk, det kjære blikket tigger
At hun i hjertet fred må få.

Lina Sandell har uten tvil hørt historien om Svarte Sara. I Kalmar kom Sara nemlig i tjeneste hos familier som var misjonsvenner. Hun fikk delta i kristendomsundervisning, men hennes dåp ble utsatt fordi Sara fødte en datter i januar 1863. Først ble datteren innskrevet i kirkeboken som ”uekte barn”, men da Sara opplyste at hun var gift etter sitt hjemlands skikk, ble hun døpt. Etter at Sara ble døpt og konfirmert, flyttet hun så til Cecilia Fryxell. Hun ble uatskillelig fra sin åndlige mor så lenge Fryxell levde.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Selv uten noen venn ved siden
Selv sengen er så hard og kald
Hun vet at snart så kommer tiden
Sin Frelser her hun møte skal.

Dåpen fikk stor oppmerksomhet i Sverige og utpå høsten samme år skrev Lina Sandell sangen Där uppe ingen död skall vara, eller mere kjent som Lilla Svarta Sara, Sangen er trolig inspirert nettopp av denne dåpen. Datteren Emelie Boy, ofte kalt Millan, fikk utdannelse på Rostad til musikklærer. Etter at Cecilia Fryxell døde i 1883, ble Sara tatt hånd om av gode venner, bl.a. tobakksfabrikkanten Per Engström. Datteren døde av nyrebetennelse tre år før sin mor.

Vi siterer strofe syv (LeH):

Hun tenker på de dyrebare ord
Hun en gang hørte av læreren
Hun tenker på den nye jord
Og på den nye himmelen.

Sangen om Svarta Sara handler altså om en afrikansk jente som ligger på sin dødsseng. Hun hadde en gang hørt en misjonær, eller ”den hvite læreren”, fortelle om Jesus og himlen. Troen på dette gir henne trøst og hjelp inn i døden. Slike sanger var ganske vanlige i Sverige utover 1860-tallet. De ble kalt for ”berättelsesånger” og var den tids åndelige skillingsviser. Fortellingene var ofte sørgmodige og litt sentimentale, men sangene inneholdt en viktig porsjon moral. Sanger som Drinkarflickans död, I en sal på lasarettet og Svarta Sara har satt sina spor og det var mange som kunne tekstene og nynnet til melodiene. 1865 utkom første heftet av Lina Sandells Missionssånger. Det kunne kjøpes for 15 øre. Blant de tolv sangene var det Svarta Sara som skulle bli den som ble sunget mest.

Vi siterer strofe åtte (LeH):

Der oppe ingen død er mere
Hun synger, men nå så matt
Og ingen rop og ingen fare
Og ingen gråt og ingen natt.

Hymnologen Oskar Lövgren har skrevet om bakgrunnen til flere av Lina Sandells sanger og påvist at det er virkelige opplevelser og hendelser som ofte inspirerte henne til å skrive. I et brev forteller hun selv om sitt forfatterskap og skriver at ”nästan varje sång har en egen historia”. Og Herman Schlyter som har skrevet og forsket mye om misjonen, har spesielt interessert seg for sangen Svarta Sara. Han mener at det er den virkelige personen, Sara Makatemele, som har vært forbildet for Lina Sandell. Sara kom i tjeneste hos nære venner av Lina Sandell i Kalmar. Etter at Sara hadde avsluttet sin kristendomsundervisning, ble hun døpt i Kalmar Domkyrka 1. juli 1864. I Kalmar fikk hun tilnavnet «Svarta Sara». Lina Sandell var i tillegg sterkt engasjert i datidens misjonsbevegelser. Et viktig motiv for sangen om Svarta Sara var trolig også å oppfordre til evangelisering av fremmede folkeslag.

Vi siterer strofe ni (LeH)::

Og svakere enn nå blir røsten
En gyllen stad. En gyllen stad
Og ingen død. Og med den trøsten
Til slutt hun sovner inn så glad.

Men selv om sangens lille svarte Sara døde som et lite barn ”på smertens leie” og Sara Makatemele levde til hun ble nærmere seksti år, trenger det ikke å være noe misforhold mellom historiene. Lina Sandell har tatt fortellingen og gjort den til sin egen. Og det finnes flere lignende historier både i engelske og svenske søndagsskoleblad. Kanskje kombinerte Lina Sandell en slik fortelling med biter fra Sara Makatemeles merkelige livsskjebne, skrev svenske Dagen i et artikkel i 2002. Men teksten krever en del forståelse for datidens fromhet. Siste strofen, som på svensk lyder slik: ”Ty se, den lilla svarta Sara är vit och skär i Lammets blod” handler naturlig nok ikke om hudfarge. Den henviser til Bibelens ord om frelse, forlatelse og renselse (vit) av hjertet.

Vi siterer strofe ti (LeH):

De klare toner snart vil spille
Fra harpen der ved livsens flod
Og se at svarte Sara lille
Var hvit og skjær i Lammets blod.

Kilder:

Där uppe ingen död skall vara på Wikisource
Om Där uppe ingen död skall vara på Wikipedia
Finns Svarta Sara i verkligheten?

Blott en dag

Publisert av
2

Blott en dag.

Denne Lina Sandell-salmen ble skrevet i 1865. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 490 med tre strofer. Her står den oppført i svensk originaltekst, mens den i Sangboken (SaB) er oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim. Sammen med Ingen er så trygg i fare og Bred dina vida vingar utgjør den de mest kjente og kjære av Lina Sandell sine salmer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Blott en dag, et øyeblikk om gangen,
hvilken trøst for min forsakte ånd!
Skulle da bekymring ta meg fangen?
Allting hviler i min faders hånd.
Han som har for meg et faderhjerte,
av sitt rike forråd vil han gi.
Hver en dag dens del av fryd og smerte,
hva jeg trenger all min tid.

Blott en dag ble publisert i kalenderen Korsblomman. Første utgaven av dette bladet var i 1865. Lina Sandell redigerte Korsblomman i hele 37 år av sitt liv og hun nedla en betydelig innsats i dette arbeidet. Bladet var på ca 70 sider og hver årgang bestod av velskrevne biografiske skisser og nyskrevne sanger fra Lina Sandells hånd. Hun var redaktør av Korsblomman helt frem til julen 1902. Lina Sandell døde sommeren 1903. Oscar Lövgren regner Korsblomman som Lina Sandells mest betydningsfulle litterære verk sammen med salmene hennes.

Vi siterer strofe to (SaB):

Selv han alle dager nær vil være,
for hver særskilt dag med særskilt trøst.
Hver en dags bekymring vil han bære,
stille stormen med sin allmakts røst.
Og sin dyre eiendom bevare,
denne omsorg har han tatt på seg.
Til din dag skal og din styrke svare,
dette løftet gav han meg.

Blott en dag har en bestemt forhistorie. Salmen var Lina Sandells sluttkommentar til en fortelling om et gammelt veggur som plutselig stoppet. Uret finnes i dag utstilt i Sandell-museet ved Fröderyd prestegård hvor Lina Sandell vokste opp. Urskiven i fortellingen, foretok en grundig undersøkelse av hva som feilet klokken, og kom frem til at det var pendelen sin skyld. Pendelen streiket, men forsvarte seg med at den ikke orket mer. Den hadde regnet ut at den i løpet av et døgn måtte svinge frem og tilbake hele 86.400 ganger og det ble for slitsomt.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hjelp meg da å hvile trygt og stille
blott i dine løfter, Herre kjær,
og ei troens rike trøst forspille,
som i livets ord meg lovet er!
Hjelp meg, Gud, å nynne på den sangen
så mitt hjerte mer og mer den kan:
Blott en dag, et øyeblikk om gangen,
til jeg når ditt gode land!

Urskiven foreslo at pendelen skulle prøve å svinge frem og tilbake 6 ganger. Men etter dette forsøket forklarte pendelen at det ikke var seks eller seksti ganger den gruet seg for, men seks millioner ganger. Urskiven kom da frem til den konklusjonen at det ikke var arbeidet i seg selv som forårsaket denne uroen, men snarere bekymringen for arbeidet. Klok som den var, foreslo den at pendelen ikke skulle tenke så mye på de millioner av ganger den måtte pendle. Vi siterer:

«Det kreves ikke mer av deg enn at du tar en sving om gangen. Og hvor ofte du enn må gå samme vei frem og tilbake, vil du alltid få et øyeblikk hver gang.»

Pendelen lyttet oppmerksom på urskivens resonnement og etter en stund tok den så på nytt fatt med sitt tålmodige arbeid igjen. Vi siterer de to første verselinjene i salmen slik de forelå i 1865:

«En dag, ett ögonblick i sänder,
Vad tröst evad som kommer på!»

Noen vil kanskje legge merke til at disse verselinjene har en mindre stavelse i hver linje enn slik vi synger salmen i dag. Lina Sandell har selv en kommentar til fortellingen om pendelen og urskiven: «Det er dåraktig å la det nåværende øyeblikket tynges av det fremtidige. Vi behøve ikke gå gjennom mer enn en dag, en time om gangen, og for hver dag får vi ny nåde, ny kraft og ny hjelp.»

Oscar Ahnfelt ville sette melodi til salmen og han mente den ble lettere å synge med en stavelse til i hver linje. Lina Sandell aksepterte dette og 1872-versjonen ble da slik som vi har den i dag.

Vi siterer strofe en (NoS):

Blott en dag, ett ögonblick i sänder,
vilken tröst vad än som kommer på!
Allt ju vilar i min Faders händer,
skulle jag, som barn, väl ängslas då?
Han som bär för mig en faders hjärta,
giver ju åt varje nyfödd dag
dess beskärda del av fröjd och smärta,
möda, vila och behag.

Oscar Lövgren hevder i sin bok om Lina Sandell at fortellingen om veggklokken er oversatt til svensk fra engelsk. Han mener at bibelstitatet: «Som din dag, så skall din kraft ock vara» er oversatt fra den engelske Bibelen hvor det i 5. Mos 33, 25 står: «As thy days, so shall thy strength be.» Men Per Harling skriver i sin bok om Lina Sandell at dette kan være feil. Det forelå to alternative bibeloversettelser fra 1863: «Din ålder, vare som din ungdom» og «Ock efter dina dagar, skull din makt vara.» Denne siste oversettelsen er så godt som identisk med vår norske 1978-oversettelse: «Som dine dager er, skal din styrke være.» 5. Mos 33, 25.

Vi siterer strofe to (NoS):

Själv han är mig alla dagar nära,
för var särskild tid med särskild nåd.
Varje dags bekymmer vill han bära,
han som heter både Kraft och Råd.
Att sin dyra egendom bevara,
denna omsorg har han lagt på sig.
«Som din dag, så skall din kraft ock vara,»
detta löfte gav han mig.

Lina Sandell var også språkmektig. Hun snakket tysk og engelsk og hun hadde også studert fransk, og litt gresk, hebraisk og latin slik at det var mulig for henne å sammenligne flere oversettelser av Bibelen. Her var hun langt forut for sin tid.

Det var ikke vanlig at en kvinne på denne tiden hadde et eget arbeid utenfor hjemmet. Lina Sandell ble Sveriges første kvinnelige forlagsdirektør. Hun publiserte en rekke artikler og skrifter for Evangeliska Fosterlands-Stiftelsen (EFS) i tillegg til alle sangene hun skrev. Og hun giftet seg med en kristen foretningsmann. Det skulle ikke en embetsdatter gjøre. Hun skulle gifte seg med en prest slik som hennes tre søstrer.

Også på et annet felt er Lina Sandell i utakt med sin samtid. Hun bruker morsbilder for å beskrive Guds vesen. Det var det mange som ikke likte. I Oscar Ahnfelts «Andlige Sånger» fra 1872, er «modershjärta» forsvunnet og erstattet med «faders hjärta.» Opprinnelig het det: «Han, som har mer än modershjärta.» I 1872 er dett byttet ut til: «Han, som bär för mig en faders hjärta.» «Modershjärta» ble «sensurert». Men i herrnhutisk kristendomsforståelse, var bruk av morsbegrepet helt vanlig. Og vi finner det også i Bibelen i sangene om herrens lidende tjener:

«Kan en kvinne glemme sitt diende barn
og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?
Og selv om en mor kan glemme,
så vil jeg aldri glemme deg.»

Lina Sandell var på trygg bibelsk grunn. Men Per Harling sier i sin bok at Lina Sandell selv trolig har byttet ut «modershjärta» med «faders hjärta.» Hun har kanskje sine grunner for å gjøre det og det kan være at Oscar Ahnfelt også hadde sagt at folk flest helst assosierer Gud med en far og ikke en mor.

Hva har så salmen å si oss i dag?

Den er først og fremst en fortrøstningssalme. Salmen forteller om Guds omsorg for oss mennesker. Men det er en meget smertefull erfaring for Lina Sandell. Hun har lært det gjennom mye lidelse. Fire i hennes nærmeste familie er allerede døde. Faren hennes omkom i en tragisk drukningsulykke og to år etter det dør også moren.

Lina var spesielt knyttet til faren og han hadde vært både hennes lærer, rådgiver og sjelesørger. Nå er han borte og savnet kjennes ekstra sterkt i og med at han forsvinner rett foran øynene på henne. Faren stod på dekk og bad Lina komme opp til ham. Idet han skal ta hennes hånd, kommer en kraftig sjø og faren forsvinner i bølgene.

Men også de to eldste søstrene er borte. Charlotte døde i 1859, bare 36 år gammel. Og Christina døde i 1863, 44 år gammel. Begge døde av tuberkulose, eller tærings som de kalte det på denne tiden. Lina Sandell hadde sittet ved tre dødsleier og hadde vært sterkt involvert i pleie og omsorg. Likevel ble ikke Lina Sandell bitter. Hun hadde funnet trøst i Guds Ord. Og Lina Sandell kjente sin Bibel. Hun siterte ofte fra den i sine sanger. Vi siterer fra Matt 6,34: «Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.»

Vi får bare en dag om gangen. Det hadde Lina Sandell lært. Hun hadde vært syk fra hun var et lite barn og få trodde hun kom til å leve opp. Tidlig fikk hun diagnosen «nervefeber» som gav henne lange sykeleier. Hun var plaget med smerter i brystet, feber, kramper og kraftløshet. Og det var i perioder veldig tungt å puste. Dette slet hun med hele sitt liv.

P.O. Nissen antyder at Lina Sandell også hadde tuberkulose som sine søstrer. Det er mulig at salmen «Blott en dag» også er skrevet på bakgrunn av hennes egen sykdomshistorie. Lina Sandell visste ikke hva morgendagen ville bringe, om hun fikk leve eller om Herren ville hente henne hjem til seg. Tid og tider var i Guds hånd. Lina Sandell har selv sagt det slik: «Vi sørger for morgendagen før morgendagen har kommet. Og likevel har Herren sagt: Det er nok at hver dag har sin egen plage.» I Lina Sandells dagbok har hun skrevet et sted at det Gud ikke hjelper oss ut av, det hjelper han oss igjennom. Det er nesten blitt en talemåte her hos oss: «Vi får ta en dag om gangen.»

«Blott en dag» er blitt tittelen på Per Harlings bok om Lina Sandell i norsk oversettelse. På svensk er originaltittelen «Ett ögonblick i sänder.» Det hadde Lina Sandell fått erfart i sitt liv: «Som din dag, så skal din styrke være.» Verset stod ikke i 1930-utgaven av den norske Bibelen. Der het det: «Og din hvile så lang som dine dager!» Verset er ikke streket under i min fars Bibel. Men han kunne sangen til Lina Sandell: «Som din dag, så skal din styrke være.» Derimot var 5. Mos 33, 27 streket under: «En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer.» «Som folkets teologi, er dets sanger», heter det. Dette gjelder i høyeste grad Lina Sandell. Salmene hennes har vært med å prege mange generasjoner av kristne. Salmen Blott en dag er også en av våre mest benyttede begravelsessanger.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hjälp mig då att vila tryggt och stilla
blott vid dina löften, Herre kär,
ej min tro och ej den tröst förspilla,
som i ordet mig förvarad är.
Hjälp mig, Herre, att vad helst mig händer,
taga ur din trogna fadershand
blott en dag, ett ögonblick i sänder,
tills jag nått det goda land.

Både bønnen og det himmelske hjemland er sentrale tema i Lina Sandells sanger. Blott en dag er heller ikke noe unntak fra dette.

Kilder:

Bibelen (1930)
Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)

Nils Sundgren og Gerd Grønvold Saue: Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Lina Sandell på Wikipedia
Blott en dag på Cyberhymnal
Blott en dag på Wikipedia

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.