I paradis er fagre ord.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 234 med tittelen I paradis er fagre ord og i Landstad Kirkesalmebog som nummer 257 med tittelen I Paradis er fagre Ord. Salmen er på seks strofer. Den ble første gang publisert i Landstads utkast til ny norsk salmebok. Senere ble den tatt inn i Landstads reviderte salmebok, Landstads Kirkesalmebog og i Nynorsk Salmebok, men her stanser også den videre vandring i salmebøkene våre.

Vi siterer strofe en (LR):

I paradis er fagre ord,
Hvor alle de Guds helgner bor
Og skal hos Jesus blive.
Apostlen hen i ånden rykt,
Hva har han tenkt, hva har han tykt,
At Gud ham ville give
Det syn her alt i live!

Det et ikke så enkelt å plassere salmen i kirkeåret. Både Blix og Landstad skrev salmer som passet til søndagens prekentekst i kirken. Ut fra strofe en kunne salmen gjerne passe til allehelgensssøndag. Landstad skriver om de hensovede i Herren: «I paradis er fagre ord / Hvor alle de Guds helgner bor / Og skal hos Jesus blive.»

Vi siterer strofe to (LR):

I paradis er fagre ord
Som ingen sie kan på jord,
Den vise her er dåre.
Men salighet det var i dem;
For Paulus bar et minne hjem,
Det trøster ham så såre
Når han gråt modig tåre.

På den annen side ser vi av siste del av strofe en at apostelen blir rykket bort i ånden. Det må være Paulus han tenker på her. Landstad vender tilbake til synet i strofe to og her er Paulus nevnt ved navn. Det minner oss om synene han hadde i Johannes åpenbaring. Ordene og minnene fra disse åpenbaringene trøster ham når han er nedtrykt. Det fører også tankene våre videre til Kristi åpenbaringssøndag. Disiplene ble vitne til et syn på fjellet der Jesus ble åpenbaret for dem og de fikk se hans herlighet.

Vi siterer strofe tre (LR):

Det er et salig øyeblikk;
Men atter sky for solen gikk,
Og natten sank derover.
For paradisets fagre ord
Han atter høre må på jord
De vrede vannes vover
Som buser sjelen over.

Men P. E. Rynning oppgir 2. Kor 12, 2-9 som skriftbakgrunn for salmen. Hos Landstad står imidlertid salmen plassert under ”Søndag seksagesima”. Fra gammelt av er dette 60. dag før påske. Dagen var betegnelsen på kirkesøndagen som falt på ”8. søndag før påske”. Den heter nå såmannssøndagen. Dagens evangelium var derfor Jesu lignelse om såmannen i Luk 8. Vi går derfor ut fra at Landstad har skrevet salmen til en av episteltekstene og ikke til evangelietekstene.

Vi siterer strofe fire (LR):

Ja her er mørke, natt og nød;
Med pinefulle torn i kjød
Han under korset bøyes;
Gud hjelpe oss vi kunne gå
Tålmodig frem med korset på
Og med Guds nåde nøyes;
Vi skal vel og opphøyes.

I gamle Landstad står ikke salmen under ”Til Høimesse”, men under ”Til Aftensang”. Vi finner et episteltekst om Paulus torn i kjødet under ”De eldre Tekster” for denne søndagen. Her er temaet at Guds kraft fullendes i skrøpelighet. Vi vil derfor hevde at I paradis er fagre ord er en salme ”om livet under korset” her i denne verden.

Vi siterer strofe fem (LR):

For ordet av Guds Ånd og munn
Så saktelig til hjertets grunn
Med søte toner trenger;
Langt borte fra vi lytter til
Og gledes Gud borttage vil
Den sky som over henger
Og for Guds fylde stenger.

Vi siterer fra 2. Kor 12, 2-9; ”Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det. Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det – og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale. Dette mennesket kan jeg være stolt av. Men meg selv vil jeg ikke være stolt av, i så fall bare av mine svakheter. Og selv om jeg skulle ønske å være stolt, ville jeg ikke være fra forstanden, for det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre seg større tanker om meg enn de får når de ser og hører meg. For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.” ”Min nåde er nok for deg!”, fikk Paulus høre. Derfor skal vi ikke rose oss av noe annet enn Kristus og ham alene. Så går vi til paradis med englesang. Der er det verken død, sorg eller pine.

Vi sitere strofe seks (LR):

O Herre Gud, rykk syn og sinn
Engang til deg i himlen inn
Å høre ord som hine!
Og løft oss opp fra dødens tvang
Til paradis med englesang!
Da glemmes tidens pine,
Da slukkes sorger mine.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1880)

P. E. Rynning (1967), s. 140

Den frie norske salmesiden

Give Gud på hvem vi stole.

Salmen er skrevet av M. B. Landstad i 1848. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) fra 1869 som nummer 446 og i Psalmer til Brug ved Missionsmøder fra 1874 som nummer 23 med tre strofer. Melodien er oppgitt som Vær nu glad og vel tilmode.

Vi siterer strofe en (LK):

Give Gud, på hvem vi stole,
Synden drukne må og dø,
Og den kristne planteskole
Sprede vidt og bredt sitt frø!
Ånden vekke mild og god
Hver en sjel til bønn og bod,
Nytt på jorden vorde livet,
Gud i evighet hengivet!

Salmen ble første gang publisert i Christiania-Posten som et lengre dikt med tittelen Pindsedagen Straaler lue. Landstad har gjort et utdrag av dette og tatt med strofe 6 og 7, pluss halvparten av strofe 1 og 5 i sin salme. Vi finner salmen plassert under “2. pinsedag“. Salmen ble også tatt inn i Landstads utkast til kirkesalmebok fra 1861, men vi finner den ikke i Landstads reviderte salmebok eller i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (LK):

Give Gud, på hvem vi håpe,
Alle bange sjelefred,
Gyde himlens balsamdråpe
Sødt i knuste hjerter ned!
Slukke Gud i Jesu navn
Alle tunge hjertesavn
Ved sin ånd, og salig styrke
Troeslivet i vår kirke!

Salmen Give Gud, på hvem vi stole hører ikke med til Landstad mest kjente salmer. Den er likevel interessant ikke minst på grunn av det originale plantemotivet vi finner i den første strofen. Det er trolig bare her at Landstad bruker ”den kristne planteskole”. Plante, frø og vekst finner vi omtalt mange steder i Bibelen, men selve planteskolen finner vi bare hos Grundtvig og hos Landstad. Men mens Grundtvig bruker bildet om skolen som en ”planteskole for livet”, benytter Landstad planteskolen om troen som vokser og gror og gir ringvirkninger både i den enkelte kristne og utover den ganske jord. “Planteskolemetaforen knyttes til livet, og hovedtanken er at når Guds ord blir spredt, vil det bringe nytt liv“, skriver Astri Bjørnå i avhandlingen Magnus B. Landstad – Kirkelig salmedikter i romantikkens tid.

Vi siterer strofe tre (LK):

Nådens stråler venlig lue
Over land og over stad,
Kom, min sjel, fra Gud å stue
Bud med fredens oljeblad!
Så gå vi med glede ud,
Bygge alter, takke Gud;
Paktens bue står derover,
Gud sin miskunnhet oss lover!

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Psalmer til Brug ved Missionsmøder (1874)

Astri Bjørnå (2011), s. 49
P. E. Rynning (1967), s. 79

Herre, bevar og velsigne din aker.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 536 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 676 med to strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre, bevar og velsigne din aker,
der du har plantet den himmelsk sæd!
La ikke stormen som over den  jager,
bryte den spire som ennå er sped!
Vi kan vel plante og vanne og streve,
veksten gir du ved din skapende Ånd.
Rens den for ugress, la spirene leve,
vern du din aker med nåderik hånd!

Magnus Brostrup Landstad har skrevet en rekke misjonssalmer. Blant hans mest kjente av disse regnes Oppløft ditt syn du kristensjel, Vi kaster atter garnet, O Herre på ditt bud og Herre bevar og velsigne din aker. Noen regner også Når synderen rett ser sin våde for å være en misjonssalme, men de nyeste salmebøkene har plassert salmen under ”Advent”. I salmen Herre, bevar og velsigne din aker bruker Landstad motiver knyttet til jordbruket for å illustrere Guds rikes vokster i denne verden. Åkeren er et bilde på den kristne kirke, mens Guds Ord er det himmelske såkorn. Mennsket sår og planter, mens det er Gud som gir vokster. Vi finner klare paralleller til Jesu lignelse om såmannen. Salmen er blant annet oversatt til færøysk som Gud, tú tín akur.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gi oss da lykke med plantingens møye,
vis oss de sanneste veier å gå!
Sign du oss alle som står for ditt øye
her i din menighet, store og små!
Gi oss å gledes, vår Herre, du milde,
over din sæd og dens vekst i vår jord!
Livets den rike velsignelses kilde
gyte du over din kirke i nord!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 161

Om Landstads salmer i Kirke og kultur, nummer 2, 2002
Astri Bjørnå: Kirkelig salmedikter i romantikkens tid (2011)

Jeg takker Gud min kristen tro.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad og publisert første gang i hans utkast til ny salmebok fra 1861. Vi finner ellers salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 83 og i Landstad reviderte salmebok (LR) som nummer 33 med fem strofer. Salmen er svakt normalisert av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LR):

Jeg takker Gud, min kristen tro
Den så kjært et stykke,
All tid jeg skal i verden bo,
Er den mitt hjertes smykke
Og gjemt som arvegull i skrin,
Til selv han kommer, Herren min,
Da lyser opp min lykke.

Landstads Kirkesalmebog har plassert salmen under kapitlet ”Til Slutning”, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner den under ”Almendelige evangeliesalmer”. Salmen er med andre ord ikke skrevet til noen bestemt evangelietekst og Landstad sto på en måte noe friere i utformingen av denne salmen enn av mange andre. Den hører nok ikke til Landstad mest kjente salmer, men fortjener likevel å trekkes frem i lyset.

Vi siterer strofe to (LR):

For den som på Gud Fader tror,
Han frykter ingen fare.
Han vet han får sitt brød på bord,
Gud vil ham vel bevare.
Han eier trøst i all sin nød
Og hjelp i usseldom og død;
De tider rinner snare.

Salmen Jeg takker Gud min kristen tro har kanskje en litt merkelig tittel hvor Landstad takker Gud for troen. For oss ville det kanskje være mer naturlig å lovprise Gud for at vi får være hans barn. Men salmen er neppe tenkt å skulle være noen fremheving av egne krefter eller presentasjoner. Det er en salme som priser Gud for hans faderlige omsorg og for frelsen han har gitt oss i Jesus Kristus.

Vi siterer strofe tre (LR):

Og den som rett på Kristus tror,
Han er Guds barn det kjære.
Har syndsforlatelse og bor
Med fred hvor det skal bære;
Mot sine brødre er han mild
Og vil for dem som farer vill,
En hjelper gjerne være.

Mens Landstad i strofe en henvender seg til Gud med takk for troen, går han i de tre påfølgende strofene gjennom de tre personene i guddommen, strofe 1: Gud, strofe 2: Jesus og strofe 3: Den Hellige Ånd. Det er med andre ord en salme som fremhever det fortrøstningsfulle i det å være Guds barn.

Vi siterer strofe fire (LR):

Og troen på den Hellig Ånd
Har trøst for den som strider,
Han vet at Satans makt og bånd
Skal brytes dog omsider,
Og at i oss Guds velbehag
Fullkommes skal til Kristi dag,
Så frem med Gud det skrider.

Guds barn er omtalt både i strofe to og fem: ”Og den som rett på Kristus tror / han er Guds barn det kjære.” (str 2). I siste strofen heter det: ”Så går Guds barn til paradis / det er en vei så vakker”. (str 5). Også i salmen Jeg takker Gud, min kristen tro benytter Landstad seg av det kjente pilegrims-motivet som er så typisk for ham. Her er det glade toner som avrunder salmen: ”Der synger himlens hær Guds pris / og lover ham og takker / Med dem vil vi av hjertens grunn  / på reisen takke all den stund / og helst nu mot aften lakker.” Landstad vet hva som er målet for vandringen her på denne jorden. Derfor avslutter han også salmen sin med takk.

Vi siterer strofe fem (LR):

Så går Guds barn til paradis,
Det er en vei så vakker.
Der synger himlens hær Guds pris
Og lover ham og takker.
Med dem vil vi av hjertens grunn
På reisen takke hver en stund,
Helst nu mot aften lakker.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Jeg står for Gud som allting vet.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 627 med tre strofer. Melodien er Vater UnserGeistliche Lieder fra 1539 etter harmonisering av Johann Sebastian Bach i 1726. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 53, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner salmen som nummer 693.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg står for Gud som allting vet,
og slår mitt øye skamfull ned,
jeg ser min synd at den er stor
i tanker, gjerninger og ord.
Det meg igjennom hjertet skjær.
O Gud, meg synder nådig vær!

Salmen bygger delvis på syndsbekjennelsen som vi sier frem i den Norske Kirke hvor det heter: ”Hellige Gud, Himmelske Far. Se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene.” Det er en botssalme som i ordlyd også minner om Salmens Bok i Bibelen, f. eks Salme 51,6: ”Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet” og Salme 51, 6: ”Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.”

Vi siterer strofe to (NoS):

O Herre Gud, hva jeg har gjort!
Kast meg ei fra ditt åsyn bort,
ta ei din Hellig Ånd fra meg,
men la ham lede meg til deg!
Den rette angers vei meg lær!
O Gud, meg synder nådig vær!

Også prekenteksten for 12. søndag etter pinse taler om dette: ”Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» (Luk 18,9-14). Temaet i salmen blir understreket i siste verselinjen i hver strofe: ”O Gud, meg synder nådig vær!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

O Jesus, la ditt blod, din død
meg redde ut av syndens nød!
Forkast meg ei, hjelp at jeg må
rettferdiggjort ved deg få gå
ned til mitt hus og gledes der!
O Gud, meg synder nådig vær!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Her er Guds hus og himlens port.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 573 med tre strofer. Salmen står i Landstads reviderte salmebok som nummer 16, mens Landstads Kirkesalmebog har den som nummer 6 med tittelen Der er Guds Hus og Himlens Port.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her er Guds hus og himlens port,
herfra det går en stige,
av ord og sakramenter gjort,
helt opp til himmerike.
På den Guds engler stiger inn,
Gud Fader selv på høyest trinn
gir freden uten like.

Salmen bygger på Jakobs drøm i 1. Mos. 28, 12-17: ”Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og se, Guds engler gikk opp og gikk ned på den. Da sto Herren foran ham. Han sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.» Da våknet Jakob av søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» Han ble redd og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Dette må være Guds hus, her er himmelens port.»”

Vi siterer strofe to (NoS):

Her er Guds hus og himlens port,
og jeg det visste ikke.
Jeg sovet har de timer bort
da han meg bud lot skikke.
Å, vekk meg fra min sløve ro,
og vend med Jakobs sterke tro
til himlen mine blikke!

Salmelid omtaler Her er Guds hus og himlens port som en salme om kirkegang, mens Stene kaller den for en inngangssalme. Det er en salme om å feste blikket bort fra jorden og opp mot Guds evige himmel. I tillegg til nevnte bilde fra Bibelen med Jakobstigen, ser vi at Landstad i denne salmen benytter seg av pilegrimsmotivet: ”Jeg er en fattig vandringsmann / så lov at til mitt fedreland / du selv vil frelst meg føre!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud, send da dine engler ned,
la meg din røst få høre!
Lys over meg en hellig fred,
la fienden meg ei røre!
Jeg er en fattig vandringsmann,
så lov at til mitt fedreland
du selv vil frelst meg føre!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 159
John Stene (1933), s. 117
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 203-218

Gud, når du til regnskap kaller.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 634 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 628 med to strofer. Landstad har plassert salmen under ”22. søndag etter trefoldighet”, mens vi i Norsk Salmebok finner den under kapitteloverskriften ”Skriftemål”. Salmen ble videreført i Norsk Salmebok (2013) som nummer 596 med samme plassering og likt antall strofer. Teksten er uforandret. LK oppgir tonen «O du store seierherre», mens LR har ført opp «Overmåde fullt av nåde». I Norsk Salmebok står det at melodien til salmen er en norsk folketone fra Oppdal.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud, når du til regnskap kaller
meg for alt hva jeg har gjort,
finnes, akk, i hver en alder
livets tilsvar tungt og stort.
Skyld og gjeld og synd og brøde,
mange, mange tusen pund!
Herre, hvordan kan jeg møte
frem for deg i regnskapsstund?

Salmen finnes også i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 561 med to strofer. Teksten er så og si uforandret i LR og NoS og i LR har den også samme plasseringen i kirkeåret som i LK. Salmen bygger på evangelieteksten slik vi finner den i Matt 18,23-35: ”Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble harm og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.”

Vi siterer strofe to (NoS):

For din nådetrone faller
jeg med ydmyk anger ned,
ber og roper og påkaller:
Herre, ha tålmodighet!
Jesus, kom med dine summer,
og min gjeld for meg betal!
Frels min sjel fra evig kummer,
be meg inn i himlens sal!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Karen Kampmann Bothner (1963), s. 64-83
Ivar Holsvik (1950), s. 103-109
P. E. Rynning (1967), s. 348-349
Tobias Salmelid (1997), s. 243-245
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 203-218
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 75-76

Magnus Brostrup Landstad på Wikipedia
Magnus Brostrup Landstad på Cyberhymnal
Magnus Brostrup Landstad på Store Norske Leksikon