Nå fryde seg hver kristen mann.

Dette er en salme skrevet av Martin Luther i 1523. Den er oversatt til dansk av Claus Mortensen i 1528 og vi finner den som nummer 487 i Dansk Salmebog (DaS). Salmen står sitert med syv strofer og den er plassert under temaet ”Syndernes forlatelse – Guds kærlighed”. Tittelen på tysk er «Nun freut euch, lieben Christen g’mein.» Hos Landstad finner vi salmen som nummer 9 med tolv strofer. Her er tittelen «Nu kjære menige Kristenhed». Salmen siteres etter dansk svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (DaS):

Nå fryde seg hver kristen mann
og springe høyt av glede!
Ja, la oss alle trindt om land
med liv og lyst nå kvede!
For Gud, så god som han er sterk,
har gjort et herlig underverk,
betalt i dyre dommer.

Dette er egentlig en av de viktigste salmene fra reformasjonen som vi har. Hos oss er det kanskje «Vår Gud han er så fast en borg» som kommer på hedersplassen som reformasjonssalmen fremfor noen andre. Men historisk sett er det neppe slik. «Nu fryde sig hver kristen mand» ble fort populær og spredte seg som ild i tørt gress til stor forargelse for den katolske kirken.

Vi siterer strofe to (DaS):

I djevlens fengsel var jeg satt,
jeg var fordømt til døde,
min synd meg knuget dag og natt
med megen angst og møde;
jeg alltid dypere sank ned,
det var ei vei til salighet,
i synden var jeg fangen.

Salmen er blitt kjent som en salme som mer enn noen annen, satte ord på Luthers begrunnelse for reformasjonen. Skal vi dømme den etter datidens forhold, og katolikkenes reaksjon på salmen, forteller også dette ganske mye om sprengkraften i denne salmen. Det viser oss at oppgjøret var nødvendig. Men fra den katolske kirken ble det uttalt svært harde og uforsonlige ord. Det ble hevdet at salmen var en «fryktelig, skurkaktig, gudløs og djevelsk salme».

Vi siterer strofe tre (DaS):

Min dyd og gjerning hjalp meg ei
den død å overvinne;
den sterke djevel sagde nei,
han lot seg ikke binde;
jeg givet var i fiendens vold,
han truet meg med syndens sold
og dom til evig pine.

«Nu fryde sig hver kristen mand» ble tatt inn i de førreformatoriske salmehefter allerede i 1529. At teksten er skrevet av Luther, ble også oppfattet som en garanti på at dens innhold var i pakt med den rette lære. Samtidig var det en av de salmer, som mange, og da spesielt i Danmark, også lærte seg utenat.

Vi siterer strofe fire (DaS):

Da ynket Gud i evighet
min jammer og elende,
han tenkte på barmhjertighet
og ville hjelp meg sende;
sitt hjerte vendte han til meg
og kostet derpå faderlig
det kjæreste, han hadde.

I den tyske sangtradisjonen står salmen som reformasjonens hovedsalme. Den understreker at forholdet mellom Gud og mennesket ikke er bestemt av menneskets religiøse anstrengelser eller gode gjerninger. Frelsen er Guds eget verk og tas imot i tro på Jesu forsoning. Salmen tolkes også ofte delvis selvbiografisk som en beskrivelse av Luthers egen vei ut av katolisismen.

Vi siterer strofe fem (DaS):

Han talte til sin kjære Sønn:
Nå vil jeg meg forbarme;
dra ut, mitt hjertes krone skjønn,
vær frelser for den arme;
gå, hjelp ham ut av syndens nød,
og drep for ham den bitre død,
og la med deg ham leve!

Salmen er Martin Luthers første egentlig salme. ”Nu fryde sig hver kristen mand” er opprinnelig på 10 strofer. De tre siste strofene er ikke tatt med i den danske salmeboken. I tillegg er flere av Luthers uttrykk forsvunnet i oversettelsen. Også et par af Luthers kjente vendinger er bitt borte. ”Menighed” er byttet ut med ”hver kristen mand” i strofe 1 og strofen om arvesynden er svekket ved at ”undfanget” er forsvunnet. Den trellbundne vilje er strøket i strofe tre. De tre siste strofene får heller ikke tone med om Den Hellige Ånds gjerning som troens hjelper og veileder. Dessuten er misjonsaspektet i strofe 10 borte da disse siste strofene er strøket i den danske oversettelsen.

Vi siterer strofe seks (DaS):

Guds Sønn sin Fader lydig var,
han kom til oss på jorden,
født av en jomfru ren og klar,
han er min broder vorden;
så lønnlig førte han sin makt,
bar alskens nød og liten prakt
for djevelen å fange.

Dette er selvfølgelig, på tross av disse forandringene, fremdeles en god og fin salme. Vi møter Luthers kraftige og dristige uttrykk for det nyoppdagede evangelium. Frelsen skildres som en kamp mot djevelen. Initiativet til frelsen tas av Gud. Prisen for vår frelse er Guds Sønn og resultatet av denne kampen er det himmelske bryllup mellom Kristus og synderen. Ved troen skjer det et salig bytte. Kristus tar all vår synd på seg og skjenker oss i stedet all sin rikdom og frelse.

Vi siterer strofe syv (DaS):

Nå sier han: Kom hit til meg,
ta evig liv til gave!
Jeg led den bitre død for deg,
så du den arv skal have;
nå er jeg din, og du er min,
min bolig skal og være din,
oss skal ei fienden skille.

Kilder:

Dansk Salmebog (2003)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 205-206
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 295-307

Om salmen på Videncenter for sang
Om salmen på Giraffen.dk
Om salmen på lutherdansk.dk

Martin Luther på Wikipedia
Martin Luther på Cyberhymnal

Av dypest nød jeg rope må.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1524 og er en gjendiktning av salme 130 i Bibelen. Luther har også skrevet melodien til salmen samme år. På tysk heter salmen Aus tiefer Noth schrei ich zu dir. Salmen Av dypest nød jeg rope må er oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Til Danmark kom salmen allerede i 1528, men den nyeste danske utgaven bygger på Peder Hjort’s oversettelse fra 1843. Den danske tittelen på salmen er Af dybsens nød, o Gud, til dig. På svensk heter salmen Ur djupen ropar jag till dig og den første svenske oversettelsen av salmen ble gjort av Olaus Petri i 1536. Salmen har fem strofer. Vi finner den som nummer 237 i Norsk Salmebok (NoS).

Vi siterer strofe en (NoS):

Av dypest nød jeg rope må,
o Herre, du meg høre!
Ditt nådens øre akte på
den bønn jeg frem vil føre!
Om ei i nåde du ser bort
fra all den synd som her er gjort,
hvem kan da frelsen finne?

Salmen er også oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1891. Det er grunn til å tro at han kjente til både Kingos og Landstads gjendiktninger, skriver Anders Aschim på Blix-bloggen sin 20. februar 2005. Hos Blix ble salmen plassert på 2. søndag i faste. Kjerneordet i salmen er Salme 130, 1: «Fra dypet roper jeg til deg, Herre.» (2005, 1978, 1930 utg). Nynorskbibelen har her: «Frå djupet ropar eg til deg, Herre.» (2005, 1978 utg) eller Or djupet ropar eg på deg, Herre (1938-utg).

Vi siterer strofen på nynorsk (Blix):

Or Djupsens Naud eg ropa maa,
Aa Herre, du maa høyra!
Mi Bøn so mildt du merke paa
Med Miskunns opne Øyra!
For um du Synder agta vil
Og Misgjerd leggja Merke til,
Kven kann fyr deg daa standa?

Luther kaller salmen Av dypest nød jeg rope må for en paulinsk salme. Det har trolig sammenheng med hans søken etter å finne en nådig Gud og hans «nyoppdagelse» av Romerbrevet og kapittel 1,17. Vi siterer fra Rom 1, 16 – 17: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker; for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve«. Luther har lagt inn nådebegrepet i sin salme på en slik måte at det ikke skal være noen tvil. Ingen blir frelst ved lovgjerninger. Det er bare i troen på Kristus at vi blir erklært rettferdig.

Vi siterer strofe to (NoS):

For deg kun nåden gjelde kan
til synden å forlate.
Min gjerning hjelper ei et grann
og bøter ei min skade.
For deg er ingen funnet ren;
deg må vi frykte, hver og en,
og hente trøst av nåden.

I de første hundreårene etter reformasjonen skulle alle gudstjenester i Danmark starte med Luthers salme Af dybsens nød, o Gud, til dig mit bange råb jeg vender. Det viser klart hvilken betydning nettopp denne salmen fikk. Jeg kan tro mine synders forlatelse av Jesu nåde alene. Selvrettferdighet og all verdens botsgjerninger eller religiøse ritualer hjelper ikke. Min eneste trøst er Guds Ord og frelsen i Kristus.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Til Gud jeg derfor holder meg
i mine synders våde,
mitt hjerte ene trøster seg
til Jesu dyre nåde,
som er meg i hans ord tilsagt,
det står til evig tid ved makt,
på nåden, Gud, jeg venter.

Luther gjendiktet flere av salmene i Bibelen som han brukte i sin gudstjeneste. Dette ser vi tydelig i salmene Av dypest nød jeg rope må som er diktet over Salme 130, og Vår Gud han er så fast en borg som er en gjendiktning av Salme 46. Luther var spesielt glad i Salme 130. Han gjorde seg ekstra flid med denne salmen og den er regnet som den lutherske reformasjonens eksempelsalme. Salmen ble første gang sunget ved Fredrik den Vise’s begravelse, 9. mai 1525.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og varer det til langt på kveld,
ja, helt til nattens ende,
skal aldri jeg allikevel
fortvilet bort meg vende.
Så gjør Guds sanne Israel
når det får tukt av Herren selv:
det venter på Guds time.

Martin Luther ble født 10. november 1483 i Eisleben i Tyskland. Han gikk på skole i Mansfeld, Magdeburg og Eisenach, hvor han ble student 1501. På universitetet i Erfurt studerte Luther humanistiske fag, samt musikk. Han tok den filosofiske doktorgraden i 1505 og begynte deretter å studere jus etter farens ønske. Men et tordenvær med lynnedslag i nærheten av ham, skremte ham til å avlegge klosterløftet. Han ble opptatt som augustinermunk i Erfurt i 1505. Han studerte teologi i klosteret og ble viet til prest i 1507. I 1508 ble han utnevnt til professor ved universitetet i Wittenberg. En reise til Roma fra 1510-1511 vakte hans skepsis overfor Romerkirkens praksis, og førte til nye teologiske studier. I 1512 avla han den teologiske doktorgraden. Men stadige anfektelser førte til nye studier av Romerbrevet og det er her han oppdager at frelsen ikke avhenger av ham, men av Jesu gjerning for oss. Martin Luther døde i Eisleben 18. februar 1546, 63 år gammel. Salmen Av dypest nød jeg rope må ble sunget i hans begravelse.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Om enn vår synd er tung og stor,
langt større er Guds nåde.
Den hjelp han gir oss i sitt ord,
er uten mål og måte.
Tross all den synd som her er til,
han hyrden er som frelse vil
og fri sitt folk av nøden.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Bjarne Stoveland: Min sjel, min sjel, lov Herren (1992)

Martin Luther på Wikipedia
Martin Luther på Cyberhymnal
Ur djupet ropar jag till dig
Af dybsens nød, o Gud, til dig
Or Djupsens Naud eg ropa maa
Aus tiefer Not schrei’ ich zu dir
From depths of woe I raise to Thee

Out of the depths I cry to Thee (YouTubbe)

Var Gud ei med oss denne tid.

Dette er en kjent gammel salme skrevet av den tyske teologen, reformatoren og salmedikteren Martin Luther i 1524. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 629 og i Norsk Salmebok som nummer 455 med tre strofer. Salmen ble første gang oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855 og senere delvis fornorsket og dels nyoversatt av Arve Brunvoll i 1978. Melodien er en gammel tone fra 1400-tallet.

Vi siterer strofe en (LR):

Var Gud ei med oss denne tid,
Så sier alle munne.
Var Gud ei med oss denne tid,
Vi helt var gått til grunne;
Ti vi er fattig folk og få,
Men mange hårdt vil mot oss stå,
Ja, støte ned og storme.

Bakgrunnen for teksten er blant annet Salme 124 i Bibelen: ”En sang ved festreisene. Av David. Hadde ikke Herren vært med oss, skal Israel si, hadde ikke Herren vært med da mennesker reiste seg mot oss, så hadde de slukt oss levende da vreden deres flammet opp, så hadde vannet skylt over oss, flommen strømmet over oss, så hadde det veldige vannet strømmet over oss. Velsignet er Herren som ikke ga oss til rov for deres tenner! Vi slapp fri som fuglen fra jegerens snare. Snaren røk, og vi slapp fri. Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.”

Vi siterer strofe to (LR):

De er på oss i hu så vred
At hadde Gud ei været,
De hadde trådt med hæl oss ned,
Som ulver oss fortæret.
Vår sjel gikk gjennom store vann,
Vi var omkommet alle mann –
Men Gud er sterkest støtte.

Salmen var forbudt av tyskerne i Norge de siste krigsårene under den 2. verdenskrig. Det er trolig særlig teksten i den andre strofen som falt nazistene hardt for brystet: ”De er på oss i hu så vred / At hadde Gud ei været / De hadde trådt med hæl oss ned / Som ulver oss fortæret.” På tysk heter salmen Wär Gott nicht mit uns diese Zeit. Originalen har for øvrig også tre strofer og er ganske trofast mot innholdet i den bibelske salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gud være lovet at det glapp,
De fikk oss ikke fanget!
Som fuglen ut av snaren slapp,
Så er vi frelst utganget.
Se snaren brast, og vi er fri,
I Herrens navn så frelses vi,
Gud råder jorderike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Tobias Salmelid (1997), s. 411
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1100

Den Herre Krist i dødens bånd.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1524 og oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 342 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 336 med syv strofer. Salmen er plassert under “1. påskedag”.

Vi siterer strofe en (LR):

Den Herre Krist i dødens bånd
Lå for vår synd hengivet,
Han er oppstanden ved Guds hånd,
Har nådig brakt oss livet.
Og derfor kom, I kristne, la
Oss takke Gud og være glad
Og synge: Halleluja!
Halleluja!

Norsk Salmebok har salmen på nynorsk som nummer 166. Den er oversatt av Anders Hovden i 1918. På bokmål finner vi den som nummer 167, oversatt av Svein Ellingsen i 1983. Salmen står under overskriften “Påsketiden”.

Vi siterer strofe to (LR):

På jorderik var ei den mann
Som kunne døden binde,
For alt var her i syndig stand,
En ren var ei å finne.
Og derfor døden kom med makt,
I lenker har han verden lagt
Og holdt oss alle fanget.
Halleluja!

Kunstnerisk sett må dette regnes som en mestersalme. Den inneholder syv strofer, hver på syv verselinjer, skriver Aanestad. I originalen består i tillegg hver verselinje av syv stavelser. Det gjør at salmen har en meget strengt gjennomført komposisjon. Hver strofe ender med et halleluja.

Vi siterer strofe tre (LR):

Men Jesus Krist, Gud Sønn, vårt skjold,
Med sterkest makt er funnet;
Av ham betalt er syndens sold
Og døden overvunnet.
Hans hele makt og all hans rett
Er blott et sukk, en søvn så lett,
Sin brodd den har han mistet.
Halleluja!

Tittelen på den tyske originalen er Christ lag in Todesbanden, mens den nyeste norske oversettelsen heter Se Krist, som lå i dødens bånd. Det finnes en rekke oversettelser av denne salmen både på svensk og på dansk. Eldste oversettelse går trolig tilbake til Mortensøn med tittelen Christ laa ij dødzens bond.

Vi siterer strofe fire (LR):

Den krig det var en farlig lek
Da liv og død de droges,
Men livet vant, og døden vek,
Oppsluktes og nedsloges.
Ti vidner derom Skritens ord
At Kristi død var dødens mord,
Til spott er døden blevet.
Halleluja!

Vi finner salmen i en rekke gamle salmebøker så som Mortensøn fra 1529, Pedersøn fra 1533, Tausen fra 1544, Thomissøn fra 1569 og Benedict fra 1580. Også flere salmebøker fra 1600-tallet gjengir denne salmen. Og både salmebøkene til Kingo og Pontoppidan tok med denne salmen i sine utgaver på 1700-tallet.

Vi siterer strofe fem (LR):

Her er det rette påskelam,
Som Gud i nåde sender,
Guds kjærlighet har ofret ham,
Og troen glad ham kjenner.
Med blodet strøket på vår dør –
Den morderengel ikke tør
Der komme innenfor.
Halleluja!

På norsk jord har Wexels salmen etter Grundtvig som I Dødens Baand vor Frelser laa, mens Hauge tok inn salmen med tittelen I Dødens Baand den Herre Krist. Landstad publiserte salmen i Martin Luthers aandelige sange i 1855 som Den Herre Krist i Dødsens Baand. Dette er også tittelen på salmen hans i Landstads Kirkesamebog.

Vi siterer strofe seks (LR):

Så holder vi den høye fest
Med hjertes fryd og glede
Og byder Herren selv til gjest,
Med livsens lys inntrede.
Ti han er nådens sol og skinn,
Nu dagen lyser til oss inn,
Og syndens natt er svunnet.
Halleluja!

Aanestad skriver ellers at salmen opprinnelig delvis bygger på en gammel påskeleise fra 12. århundret, samt den latinske sekvensen Victimae paschali laudes av Vipo fra omkring år 1040. De samme opplysningene finner vi også hos Rynning.

Vi siterer strofe syv (LR):

Nu er det godt, nu lever vi
Guds brøds de gode dage,
Den gamle surdeig er forbi,
All synd vi vil forsage.
Vår Kristus er det sanne brød,
Som gleder oss i liv og død,
Av ham kun troen lever.
Halleluja!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), side 32
Tobias Salmelid (1997), side 424
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 452-453

Den Herre Krist i dødens bånd
Se Krist, som lå i dødens bånd
I dödens band låg Herren Krist

Oppstandelsen og livet visst.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1542. Salmen er oversatt av M.B. Landstad i 1855. Vi finner salmen Oppstandelsen og livet visst under «Det kristne håp» i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 841 med en strofe. Melodien er ved Valentin Schumann fra 1539. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen Opstandelsen og livet visst som nummer 747, også her med en strofe. Salmen er plassert under ”Sykeleie, død og jordeferd”.

Vi siterer strofe en (LR):

Oppstandelsen og livet visst,
Det er den Herre Jesus Krist;
Hvo på ham tror, han livet får,
Om enn hans legems liv forgår,
Og hvo som lever og som tror,
Skal aldri dø, det er Guds ord.

Martin Luther ble født i Eisleben i Tyskland 10. november 1483 og ble døpt dagen etter på festen for St. Martin av Tours som han ble kalt opp etter. Han var en kristen teolog og augustinermunk som inspirerte til den protestantiske reformasjonen. Luthers læresetninger fikk stor betydning både for protestantiske og andre kristne kirkesamfunn. Luthers oppfordret kirken til å gå tilbake til Bibelens lære og dette resulterte i dannelsen av nye tradisjoner innenfor kristendommen og til motreformasjonen i den romersk katolske kirken. Stor betydning fikk også Luthers oversettelse av Bibelen til tysk. Den har bidratt til å utvikle en standard versjon av det tyske språk og lagt grunnlaget for flere nyere oversettelser. Luthers salmer førte til en fornyelse av den kristne menighetssangen. Og hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora la grunnen for en tradisjon der også geistlige kunne gifte seg. Martin Luther døde 18. februar 1546.

Vi siterer strofe en (NoS):

Oppstandelsen og livet visst
det er den Herre Jesus Krist;
ved tro på ham vi livet får
om enn vårt legems liv forgår,
og den som lever og som tror,
skal aldri dø, det er Guds ord.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 274
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 292-293

Martin Luther på Wikipedia
Martin Luther på Cyberhymnal

Midt i livet finnes vi.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1524. Strofe en bygger på en latinsk sekvens oversatt til tysk, mens strofe to til tre helt og holdent er hans egne. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 824 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 204 med tre strofer. I Landstads Kirkesalmebog står salmen som nummer 223 med tittelen Midt i Livet ere vi. Vi finner ellers salmen i den danske salmeboken som nummer 495 med tittelen Midt i livet er vi stedt.

Vi siterer strofe en (NoS):

Midt i livet finnes vi
stedt i dødens våde,
hvem er den som kan oss fri,
hvem kan gi oss nåde?
Du , Herre Krist, alene!
Med anger vi bekjenne må
all den synd vi bærer på.
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss ei gå under
i den hårde dødens nød,
Gud, miskunne deg!

Kirkesangen i middelalderen besto gjerne av en antifon eller vekselsang mellom to kor. Slike vekselsanger ble ofte sunget om døden. Også i livets vanskeligste situasjoner eller under krig ble antifonen benyttet. En skulle helst innhente biskopens tillatelse for å synge den. Noen ganger ble den nok også tillagt magisk kraft slik at en trodde selve sangen kunne utfri en fra overhengende fare. Det er knyttet en rekke legender til antifonen. Luther løftet på en måte vekselsangen opp fra overtroen og gjorde den legitim innefor den kristne kirken. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Melodien er ved Johann Walter fra 1524.

Vi siterer strofe to (NoS):

Midt i denne hårde død
helveds avgrunn truer.
Hvem kan da i slik en nød
dempe angstens luer?
Du, Herre Krist, alene!
Så full av medynk ned du kom
til vår synd og usseldom.
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud,
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss ei fortvile
for den dype helveds ild!
Gud, miskunne deg!

Nelle kaller denne salmen ved siden av litaniet for en av de ”mest gripende bots- og dødssalmer som kristenheten kjenner til.” Og Aanestad skriver at dens oppbygning følger et klart mønster. Mens vi i strofe en finner middelalderens syndserkjennelse, er strofe to og tre en understreking av reformasjonenes syndbekjennelse og dens syndstilgivelse. Hos Luther handler tilgivelse av synden også om utfrielse fra døden. Norsk Salmebok har da også plassert salmen under kapitteloverskriften ”Livets forgjengelighet”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Midt i denne redsels-port
syndene oss jager,
hvem er den som kan ta bort
angstens bitre plager?
Du, Herre Krist, alene!
Ditt dyre blod det gir oss bud:
All vår synd er glemt av Gud!
Hellige Herre Gud,
hellige, sterke Gud,
hellige, barmhjertige Frelser,
evige Gud!
La oss aldri falle
fra den rette troens trøst!
Gud, miskunne deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 274
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 292-293

Salmen i den katolske salmeboken Lov Herren
Salmen på Den Danske Salmebog Online
Notker Balbubus på Wikipedia