Nå er jeg glad og lykkelig.

Sangen er skrevet av den svenske læreren, predikanten og sangforfatteren Nils Frykman i 1881. Vi finner den i Sangboken fra 1968 som nummer 294 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 366 med fem strofer. Sangen står plassert under temaet “Guds omsorg, tro og tillit”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Nå er jeg glad og lykk’lig,
Min trelldom er forbi,
Nå bor jeg hos min Fader,
Min sjel ble frelst og fri
Da han meg lærte kjenne
Sin frie nådepakt,
Den grunn han har i Ordet lagt.

Sangene til Nils Frykman beskrives som enkle og folkelige. Mange av melodiene har tilknytning til kjente populærtoner. Vi finner ellers en spontan og naturlig glede i sangene som folk likte og som har beholdt popularitet helt til våre dager. De er blant annet oversatt både til dansk, norsk og engelsk. Frykman har skrevet omkring 300 åndelige sanger. Av hans mest kjente på norsk kan vi nevne Min fremtidsdag er lys og lang, Jeg skulle ei sørge jeg har jo en venn, Hvem som helst kan bli frelst, Vår store Gud gjør store under og Å glede stor som Herren gir. Ikke uten grunn har Nils Frykman fått tilnavnet ”gledens sanger”.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg ofte gikk og tenkte
På bedring, bønn og tro,
Men det ei hjertet skjenkte
Den sanne fred og ro.
Nå tenker jeg på Jesus,
Hvor ømt han elsker me,
Av kjærlighet ofret han seg.

Den svenske tittelen er Nu är jag nöjd och glader. Sangen ble publisert i Svensk söndagsskolsångbok fra 1908 som nummer 264. Den er opprinnelig på syv strofer. Både tekst og melodi er ved Nils Frykman. Sangen ble oversatt til norsk i 1888. Vi finner for øvrig også sangen på engelsk som I sing with joy and gladness, my soul has found release i en oversettelse utført av E. Gustav Johnson for salmeboken The Covenant Hymnal i 1950.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Om hjertet meg fordømmer
Og kjødet gjør besvær,
Den trøst jeg ikke glemmer
At Gud dog større er,
At nåden veier mer
Enn all min synd og skam, –
All pris være Jesus, Guds Lam!

Det går flere historier om denne sangen. Noen hevder at den ble skrevet av Nils Frykman etter at han ble oppsagt fra sin lærerstilling på grunn av sitt trosstandpunkt. I følge denne versjonen satt han ute i det fri og skrev den på en stol. Men det er nok ikke riktig. Nils Frykman ble aldri oppsagt. Han sa selv opp sin stilling.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Nå la kun Satan rase,
Og verden hjelpe til,
Jeg vil dem ikke frykte,
Det går som Herren vil!
Vår Frelser han har seiret,
Og seieren blir vår
Når fremad med Jesus vil går.

Nils Frykman har selv fortalt litt om bakgrunnen for sangen sin. Vi lar ham selv berette: “Den hurtiga sången «Nu är jag nöjd och glader” o.s.v. skrefts under striden med skolrådet, som hade anklagat mig, och tvo andra skollärare för villfarelse i läran och separation från kyrkan. Jag kände mig särskildt lyklig en dag under det jag satt i min gungstol ock tänkte på Guds godhet mot mig. Och då kom denne sången till, ord och melodi på samma gång.”

Vi siterer strofe fem (SaB):

Så glad jeg da vil ile
Mot Jesu åpne favn,
Og snart jeg skal få hvile
I himlens trygge havn.
Men under pilgrimsferden
Jeg her på barnevis
Vi synge til Frelserens pris.

Kilder:

Sangboken (1968)
Sangboken (1983)

Oscar Lövgren (1964), sp. 213-218
Tobias Salmelid (1997), s. 119-120
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 686-689

Nils Fykman: Mina sångers historia (1912), s. 15

Nils Frykman på Wikipedia
Nils Frykman på HymnTime

Min framtids dag er lys og lang.

Sangen er skrevet av Nils Frykman i 1863 og oversatt til norsk i 1890. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 880 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Min framtids dag er lys og lang,
Den rekker bakom tidens tvang,
Der Gud og Lammet selv jeg ser,
Og ingen nød skal være mer.

Jesus kom til jorden for å frelse deg og meg. Den samme Frelseren skal også gå med meg alle dager så lenge verden står. Det er det Nils Frykman synger om i Min fremtidsdag er lys og lang. Det er en sang om det kristne fremtidshåpet.

Vi siterer strofe to (SaB):

En evig arv hos Gud jeg har,
I himlen er den i forvar,
Og under prøvetiden her
Jeg får av Gud hva nyttig er.

Her i denne verden er det prøvelser. Livet er ikke alltid enkelt. Men det hjelper å se fremover. Det er lys i den andre enden av tunellen, sier vi ofte. Gud står og venter på oss med åpne armer. Og der har vi en evig arv i vente.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Pris være Gud som styrer så
At jeg urolig ei skal gå!
For meg han alltid sørge vil,
Og da bør jeg ei hjelp til.

Guds tanker er ikke alltid våre tanker, men vi er alltid i Guds tanker. Og hans tanker er fremtid og håp. Derfor kan vi være frimodige selv om vi i perioder kan være mismodige: ”Pris være Gud som styrer så / At jeg urolig ei skal gå / For meg han alltid sørge vil / I alt som her kan støte til.”

Vi siterer strofe fire (SaB):

Så har jeg fred i sinn og sjel
Og synger glad: Nå alt er vel!
Jeg vandrer ved min Faders hand,
Han leder meg til livets land.

Nils Frykman er kjent både som lærer, predikant, sangforfatter og komponist. Han har laget både teksten og melodien til sangen som på svensk heter Min framtidsdag är ljus och lång. Hymnologen Oscar Lövgren har skrevet en bok om ham hvor han kaller Frykman for ”den kristne glädjens sångare”.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Men, Herre Jesus, lær du meg
Å leve mere helt for deg
Den korte tid jeg har igjen,
Til jeg når hjem til himmelen!

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 275
Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 396

Nils Frykman på Wikipedia

Jeg skulle ei sørge jeg har jo en venn.

Sangen er skrevet av den svenske sangforfatteren og vekkelsesforkynneren Nils Frykman i 1879. Den ble oversatt til norsk i 1906 og revidert i 1981. Vi finner den i Sangboken fra 1962 med tittelen Hvi skulle jeg sørge og i Sangboken (SaB) fra 1984 med teksten Jeg skulle ei sørge. Den gamle sangboken har sangen som nummer 261, mens den i den nyeste står som nummer 350 med fem strofer under temaet «Tro og tillit». Det er også Nils Frykman som har laget melodien til sangen. Den norske tonen er ellers fra 1879. Strofe tre synges ofte som refreng.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg skulle ei sørge, jeg har jo en venn
Som bær på sitt hjerte min nød.
Den vennen er Jesus, han elsker meg enn,
Han elsker i liv og i død.

Nils Frykman blir ofte kalt for «gledens sanger«. Imidlertid kom han ikke frem til denne erkjennelse uten kamp og anfektelser. Både Aanestad og Lövgren gjengir hva han selv har fortalt om bakgrunnen for sangen som på svensk heter Ack, varföre sörja? jag har ju en vän. Det var lørdagskveld og Frykman skulle tale i et lokalt skolehus. På vegen dit ble han dypt bedrøvet over egne og andres synder. Frykman kastet seg ned på marken og gråt. Etter at han hadde grått ut og bedt til Gud, fortsatte han sin veg med lettet hjerte, forteller Lövgren. Sangen ble født ut fra denne aktuelle hendelsen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Han har meg utkåret så ussel jeg var,
Av nåde jeg er nå hans brud.
Han vil meg ei slippe, det løftet jeg har,
Før hjemme jeg er hos min Gud.

Nils Frykman ble født i Sunne i Värmland 20. oktober 1842. Hans egentlige fødselsnavn er Nils Larsson, men Frykman tok senere navnet etter området der han vokste opp, nemlig Fryksdalen. Han utvandret til Amerika i 1888 og virket som pastor både i Illinois og senere også i Minnesota. Nils Frykman døde i Minneapolis i  Minnesota 30. mars 1911. Han ligger begravet i Lakewood Cemetery i Minneapolis i  Minnesota.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Han går ved min side, han leder min gang,
Han blir ikke trett han som jeg.
Og nådig han vokter meg livsdagen lang,
han sviker ei, svikter meg ei.

Frykman tok lærerskoleeksamen i Karlstad i 1868 og arbeidet etter det som lærer i Grums, Norrköping og Sunne. Ved siden av skolearbeidet reiste han med Guds Ord på fritiden. Han forkynte også i kirken i Sunne og det var på den tiden at han begynte å skrive sanger. Etter hvert ble hans tekster trykt i Sanningsvittnet. Nils Frykman beskriver det selv som «en ljuflig tid».  Han holdt skole på dagen og var med på bønnemøter om kveldene. Om søndagene holdt han preken 2 til 3 ganger og ellers skrev han sanger, ofte om natten.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg frykter ei mere for helvetes makt,
Min borg det er Israels Gud.
Han skal meg bevare, for det har han sagt,
Han kan ikke glemme sin brud.

Uenighet med myndighetene om feiring av nattverden, uten at en prest var til stede, og dels på grunn av sin tilslutning til P. Waldenströms forsoningslære, førte til at Nils Fykman i 1883 fratrådte sin stilling som lærer i Sverige og reiste til USA. I 1888 ble han kalt til å tjene som pastor i Tabernaklet kirke i Chicago, Illinois, og senere i Salem, Minnesota. Etter 18 år, trakk Frykman seg tilbake og bosatte seg i 1907 i Minneapolis. Han hadde ellers en rekke styreverv og var blant annet leder av komiteen som publiserte den første svensk-amerikanske salmeboken for den uavhengige kirken i USA.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Så reiser jeg trygt til mitt herlige land
Tross bølgene skyhøye går.
Om Frelseren sover i båten iblant,
Han er dog i båten om bord.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Oscar Lövgren (1964), sp. 213-218
Tobias Salmelid (1997), s. 119-120 og s. 201
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 686-689 og sp. 970

Nils Fykman: Mina sångers historia (1912), s. 19-21

Nils Frykman på Wikipedia
Nils Frykman på HymnTime